fredag 27. januar 2012

Orkdalinger jakter på millioner som forsvant

I 2007 kom en ambisiøs forretningsmann seilende inn i kommunestyret. Han skulle gjenreise Orkdal Høyre. Etter kort tid var politikeren borte fra politikken. Borte var også noen millioner kroner som folk i Orkdal hadde overlatt til Geir Inge Singstad.

Siden har investorene i praksis drevet etterforskning. De har spurt seg hvordan millioner plassert i eiendom kunne forsvinne så fort. Hvor pengene ble av. Og om de ble lurt.

Noe av det bemerkelsesverdige med denne historien, er at du aldri har lest om den i avisa. 

Nettverk er viktig. Nettverk er lovlig. Nettverk er makt. Nettverk bygger på tillit, felles interesser og gjenytelser. Men nettverk er alltid problematiske hvis de er lukket, noe potente nettverk ofte er.

Skikkelig kraftfulle nettverk forener politikk og næringsliv. Geir Inge Singstad gjorde nettopp det. Han plasserte ett bein i begge leire.

Denne bloggen tar selvsagt ikke stilling til om det har skjedd lovbrudd eller brudd på god forretningsmoral  - eller om fadesen utelukkende skyldes grenseløs uflaks og udugelighet. Faktum er imidlertid at svære beløp gikk tapt for en rekke orkdalinger i et marked som skulle være trygt og godt. 

Geir Inge Singstad etablerte sitt forretningsmessige hovedkvarter i andre etasje i Hjørnet-gården. Firmanavnet Syncron frontet virksomheten. Samtidig stilte Singstad til valg for Høyre. Partiet gjorde et svakt valg, men Høyre fikk i hvert fall sin særs næringslivsvennlige toppkandidat inn i kommunestyret.

Flertallsgruppen plasserte Geir Inge Singstad i det mektigste underutvalget; hovedutvalg for forvaltning. Dette utvalget behandler stadig plan- og byggesaker som angår investorer, eiendomsutviklere og andre næringslivsfolk.

Her sto Singstad blant annet bak forslaget om å slippe baderomsbutikken Comfort inn på Grønøra industriområde, til stor glede for eierne av bygget. I begrunnelsen het det at man skulle unngå forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling i forhold til hvem, forklarte Geir Inge Singstad eller utvalgsleder Rasmus Skålholt aldri.

Vedtaket vakte en viss frustrasjon i den administrative ledelsen i Orkdal kommune. Det skyldtes at daværende rådmann i Orkdal (Nils Kvernmo) på samme tid startet arbeidet med Orkdal 2040. Orkdal 2040 skulle blant annet samle forretninger i sentrum og styre dem vekk fra Grønøra. Comfort-saken framsto som en provokasjon mot selve ideen. Men det politiske flertallet sa ja til butikk på industriområdet, trass i risikoen for smitte.

Geir Inge Singstad investerte selv i næringseiendom av samme type som det aktuelle bygget. Hva slags virksomhet politikerne tillater i et slikt lokale, har stor betydning for leieinntekter og salgsverdi.

Singstad etablerte fond der investorene skulle tjene penger på verdistigning ved den slags eiendommer. Ett av fondene het Brekke Eiendomsinvest AS, stiftet i valgåret 2007.

Folk investerte 13 245 000 kroner i aksjekapital i selskapet. Mange av de 13 millionene kom fra sentrale personer i næringslivet i Orkdal. Ikke rart, siden initiativtakeren satt i Hjørnet-gården på Orkanger og i kommunestyret for Orkdal Høyre. Nettverk er bra.

Årsoppgjøret for 2010 viser at knapt 3 millioner var igjen av aksjekapitalen på drøyt 13 millioner. Over 10 millioner hadde gått tapt på tre år.

Ifølge de samme regnskapene satt Brekke Eiendomsinvest AS med verdier i form av tomter og bygg tilsvarende hele 37 millioner kroner i 2007. De har krympet år for år i takt med aksjekapitalen. I 2010 var verdiene 7,7 millioner. Eiendomsverdiene er redusert med nesten 30 millioner kroner siden starten.

Investorene ville ikke gjort det stort verre om de hadde fyrt opp i ovnen med pengene sine. 

I STs arkiv på nett finnes bare en eneste artikkel med søkeordene ”Singstad” og ”Brekke”.  Nyheten røpet at selskapet Brekke Eiendomsinvest kjøpte det gamle samvirkelagsbygget i Eggkleiva for knapt 2,6 millioner kroner. Selgerne hadde betalt 850 000 kroner fem år tidligere, og solgte altså videre for det tredobbelte.

Geir Inge Singstad etablerte og ledet både Syncron Totaløkonomi og Brekke Eiendomsinvest, kunne ST fortelle.

Singstad var valgt som politiker for deg og meg for hele perioden 2007 til 2011. Men etter 2008 møtte han aldri mer i kommunestyret eller i hovedutvalg for forvaltning. Avskjeden med politikken gikk stille for seg. Nesten like lydløst falt det finansielle korthuset sammen.

Bak lukkede dører var nok lydnivået høyere. I 2009 tok investorene affære. Generalforsamlingen kastet Høyre-toppen som daglig leder i Brekke Eiendomsinvest AS. Singstads kunder og partnere startet opprydding og gransking. De senere årsberetningene er interessant lesestoff.

2009: ”Nytt styre og ny ledelse har brukt vesentlig tid og ressurser på å rydde opp i og skaffe oversikt over selskapets tidligere drift. Man vil ettergå og granske transaksjoner.”
 
2010: ”Flere disposisjoner og transaksjoner er under gransking, og man vil fortsette denne prosessen.”
 
Ny daglig leder er Kjell Holden, privat investor og til daglig leder ved OTI-sentret. Holdens hovedoppgave har vært å redde stumpene og å komme til bunns i hva som skjedde med egne og andres investeringer.

Det hører med til historien at Geir Inge Singstad ansatte en respektert politikerkollega. KrFs toppkandidat Ivar K. Gangås kom inn som selger i Syncron-systemet – med påfølgende positiv omtale i ST. (NB! Ingen hevder at Gangås har gjort noe som helst kritikkverdig.) 

Berøringspunktene mellom politikk og næringsliv er flere. Det finnes minst en ledende politiker blant investorene som har tapt store penger. En del av dem som ble med på Høyre-topp Singstads eventyr har råd til å tape noen hundre tusen. For andre er tapene smertefulle.

Uansett; med disse ordene er litt av historien om Geir Inge Singstads brå avskjed med Orkdalspolitikken fortalt offentlig. Men helt ute av styre og stell er han ikke.

Geir Inge Singstad representerer fortsatt deg og meg i et selskap som omsetter for over 100 millioner kroner i året. Singstad er styremedlem i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn – med bakgrunn i Orkdal kommunestyre, ifølge havnas hjemmeside.


Og der går det godt.


Mvh
Hans





tirsdag 24. januar 2012

Eliten spiller hasard med sentrum i Orkdal

Daværende ordfører Kåre Gjønnes startet arbeidet med å ødelegge Orkanger sentrum for 30 år siden. Gunnar H. Lysholm og Oddbjørn Bang ser nå ut til å fullføre prosjektet.

De spiller hasard med Orkangers kvaliteter, stedets framtid og kommunens attraktivitet. Det skjer uten nevneverdig oppstyr. Innen arealplanlegging kan politikere trygt gi blanke av to grunner:

1.    Virkningen av skjebnesvangre vedtak vises først etter mange år.
2.    Det er vanskelig å se hva vedtakene betyr for den enkelte. Vi er oss selv nærmest.

Nettopp derfor må et åpent demokrati ha nøytrale fagfolk som forklarer mulige samfunnsmessige følger av vedtak om arealbruk. I Orkdal kommune er Steinar Gaustad den øverste ansvarlige på området. Han skal fortelle politikere og folk flest hva som kan bli resultatet hvis du for eksempel opphever kravet om forretning i første etasje på store deler av Rømme Øvre (Sæther/Rømme).

Vil det være forenlig med den vedtatte visjonen om å skape en kompakt og levende bykjerne med gangavstand mellom tilbudene?

Hvor mye dybde må egentlig til før vi har en bykjerne i stedet for en lang tarm med forretningslokaler?

Hva er den sannsynlige effekten for handlegata på Orkanger – styrking eller svekkelse?

Steinar Gaustad drøfter ingen slike spørsmål i saksframlegget om Rømme Øvre. Det kan skyldes at Gaustad har mistet interessen. Det kan også være at han har fått politiske instrukser på bakrommet. 

For å ta spørsmålet om effekter for handlegata:
 
Optimistene vil si at boligblokker på Sæther/Rømme er bra for gata. Mer folk betyr flere kunder.

Dessverre finnes det også en risiko for det motsatte; at gata dør ved at dagens virksomheter siger videre sørover langs Orkdalsveien – nå til Rømme Øvre.  Tarmen flytter seg litt uten å vokse. Veksten skjer ved kjøpesentrene, som trekker til seg kjedebutikker. 

Mekanismen ligger i fordelingen mellom boligareal og forretningsareal i hvert enkelt bygg. Selv ut mot hovedgata åpner nå Lysholm & co for at bare en liten del av bygningsarealet skal være forbeholdt forretning.

La oss si at en utbygger får bygge fem etasjer. Politikerne mener det er nok med forretning i halve første etasje (ut mot gata). Da er boligarealet 90 prosent og forretningsarealet nede i ti prosent. Utbyggeren får råd til å la forretningslokalet stå tomt, eller sette husleia så lavt at det lønner seg å flytte fra dagens handlegate og inn på Rømme Øvre.

Jeg kan ikke påstå at det blir slik, men risikoen er der. Og dette dramatiske grepet gjennomfører det politiske flertallet som om det var en fillesak, uten at plansjef Steinar Gaustad eller ordføreren inviterer til en åpen drøfting av mulige konsekvenser.

Senterpartiets Rasmus Skålholt opptrer nå som byplanlegger siden Steinar Gaustad ser ut til å ha trådt tilbake. Sp-politikeren har alltid stemt mot tiltak som kan styrke sentrum. Å la Skålholt forme sentrum er som å ansette en brannmann med pyromane trekk.

Skålholt vil ha gågate og park på Sæther-eiendommen. ST sluker agnet. Fokus er dreid bort fra de avgjørende vedtakene og over på detaljer. Prat om park og gågate nå er like meningsfylt som å velge kjøkkengardiner før du bygger hus. 


Skålholt sier i ST at det er lite realistisk å bygge ut Rømme med absolutt krav om næring på gateplan:

”Vi må huske på at vi står overfor massive utbygginger av kjøpesentrene, og vi må erkjenne at Orkanger ikke er noen by, men en middels stor kommune som ligger en halvtime fra Trondheim(…) Det er jo i handlegatas umiddelbare nærhet. Jeg ser for meg at den (Rømme Øvre) vil bli et slags supplement.”

Skålholt og vennene hans har selv skapt en tvangssituasjon: De stemte mot midlertidig byggestopp ved kjøpesentrene. Nå høres sentrenes planer om vekst plutselig ut som et problem.

Skålholt har rett i at Orkanger ikke er noen by. Nettopp derfor er det trolig smart først å styrke dagens sentrum framfor å gi frislipp på Rømme Øvre. Men Skålholt & co er også mot at Orkdal kommune skal investere så mye som ei krone for eksempel i ST-kvartalet. Disse politikerne er i praksis mot all aktiv sentrumsutvikling.

Andre kommuner slår til når sentrumstomter ligger ute for salg. De vil styre. Ørland er et ferskt eksempel. Orkdal er et unntak. Kommunen pøser ut millioner på planlegging for deretter å gjøre ingenting.

Bonde og nyslått byplanlegger Rasmus Skålholt ”ser for seg at Rømme Øvre vil bli et slags supplement til handlegata.” Mest trolig blir Skålholts Rømme Øvre et alternativ, ikke et supplement.

Orkdal 2040 framstår som en bisarr øvelse. Eliten av folkevalgte har undergravd respekten for prosjektet fra første stund.

På et folkemøte i korpshuset kastet ordfører Gunnar H. Lysholm fram ideen om å bruke ti millioner kroner på et monument i sentrum. Folk holdt kjeft av høflighet. Senere søkte ordføreren dispensasjon fra byggeforbudet han selv vedtok.

Lysholm, som har økonomiske interesser på Bårdshaug, sørget til slutt for å utvide sentrumsområdet i stedet for å avgrense det. Bang og Grønset foreslo ny bilbru fra Moan/Grønøra til Bårdshaug. Da hadde kommunens godt betalte eksperter frarådet dette som den verst tenkelige løsningen for sentrum og miljø.

Initiativet til Orkdal 2040 kom fra daværende fylkesmann Kåre Gjønnes. Gjønnes innså at noe måtte gjøres med regionsentret. Fint, for han er selv skyld i at det gikk i oppløsning. Uten Gjønnes fra Gangåsen som ordfører tidlig på 1980-tallet ville vi hatt et veletablert kjøpesenter på Sæther-jordet i dag. Kåre Gjønnes tvang i stedet gjennom en omregulering fra industri til butikk ved OTI.

Gjønnes var en mann med politiske ambisjoner. Han ramset opp nye arbeidsplasser på OTI som om vi hadde gått glipp av dem ellers. KrFs Kåre Gjønnes markedsførte seg som handlekraftig i ei tid med økende ledighet. Han bygde sin egen karriere på å spre Orkanger sentrum. Gjønnes kom inn på Stortinget. Landbruksminister ble han også.

Gunnar H. Lysholm og Oddbjørn Bang/Rasmus Skålholt fullfører det Gjønnes startet på. For tanken om å skape et attraktivt sentrum utgjør de tre en dypt tragisk koalisjon. 

Lysholms politikk går ut på å la kompisene i næringslivet gjøre som de vil. Orkdal Senterparti representerer et miljø som forveksler sentrumsutvikling med sentralisering.

Senterpartiet er et bondeparti for økt lønnsomhet i landbruket: Flere hyttetomter. Større tilskudd til private veger. Mer til grendene.

Helt OK, om det ikke var for at denne interesseorganisasjonen behandler sentrum som en konkurrent til resten av  bygda.

Det er fryktelig synd. Orkdal kommer til å tape både arbeidsplasser og arbeidskraft på at vi er kjent som et av de styggeste og kjedeligste stedene i Trøndelag. Hyttefolk på gjennomkjøring fra Trondheim er rystet over hva de ser på Bårdshaug.

Men – rene boligblokker på Rømme Øvre kan ha enda en virkning som Steinar Gaustad unnlot å drøfte i saksframlegget sitt. Blir utbygginga en suksess, er skolene på Orkanger sprengt i løpet av få år. Da får vi en ny og spennende sak:

Skal vi bygge skole i Idrettsparken? Eller være smarte og samlokalisere med flerbrukshus og bibliotek i ST-kvartalet for å skape en bykjerne?

Eller vil de som styrer sende også Orkanger ungdomsskole ut av sentrum og opp til Follo? Følg med!

Mvh
Hans

PS: Fredag skriver Orkdalsmakta om Høyre-politikeren som rotet vekk pengene til folk i Orkdal.





torsdag 19. januar 2012

Tøff kamp om fotballspillende barn på Evjen

Nyttårsaften satte noen feststemte, unge herrer fyr på ei gul OIF-skjorte. De har hjertet i Orkla FK. Festen fant sted i hjemmet til en stortingsrepresentant på Fannremsmoen (Obs! Politikeren var ikke med).  Deretter dokumenterte et par av deltakerne hendelsen på Facebook.

Lederen i Orkla FK tar avstand fra provokasjonen. Men i kraft av egen posisjon har Orkla-leder Fredrik Evjen selv opptrådt langt mer provoserende mot Orkanger på nettet. Det skjedde riktignok ikke utenfor huset til Jorodd Asphjell, men på den virtuelle veggen hans på Facebook. Jeg skal ikke gjenta det som sto der.

Viktigere ting enn skjortebrenning skjer i spenningsfeltet mellom OIF og Orkla FK/Orkdal IL. Sistnevnte har involvert både idrettsrådet, idrettskretsen og idrettsforbundet (!) i en tvist om barna ved Evjen skole.

Enkelt sagt:
Orkdal IL vil opprettholde en avtale med OIF som i praksis betyr at elevene ved Evjen skole spiller fotball gjennom Orkdal IL. OIF vil ikke ha noen slik avtale lenger. OIFs syn er at ungene spiller fotball der de og foreldrene vil at det skal skje – og selvsagt helst i OIF.

Jorodd Asphjell framforhandlet i sin tid avtalen om Evjen-barna med OIF. Det er vel noe sannhet i at hensikten var barnas beste. Men selvsagt dreide det seg også om ressurser; spillere, treningsavgift og dugnadshender. Alle idrettslag ser verdien av å knytte til seg flest mulig aktive så tidlig som mulig.

Nå hevder OILs våpendragere på Evjen at skoleungene står under kontrakt som fotballspillere.

Orkdal IL allierte seg med daværende rektor og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Evjen skole for å hindre opphør av ordningen. Skolen møtte OIF med påstander om at det vil oppstå mobbing og splid blant elevene hvis barna skal spille fotball i to forskjellige klubber.

Argumentet virker mildt sagt søkt. På Orkanger hadde vi lenge grendelag i fotball. De konkurrerende grendelagene skapte entusiasme, ikke terror og blodsutgytelser i skolegården.

Det må være et nederlag for en skole og en rektor hvis det er umulig å få barn med ulike fotballdrakter til å være venner. Da bør vel rektor finne seg noe annet å gjøre, noe hun også har gjort. Guri Hovdenak er nå personalsjef i Orkdal kommune.

Jeg har selv vært både menig medlem og leder i FAU. Valg av idrettslag for elevene er noe av det siste jeg ville ha satt på saklista. Slike beslutninger må foreldre og barn ta selv, ikke overlate til et arbeidsutvalg med foreldrerepresentanter fra hver klasse.

Foreldrenes Arbeidsutvalg er ikke foreldrenes stedfortredere. 

Men på Evjen har visst noen har misforstått, eller valgt å misforstå. I sommer skrev FAU-leder Hege Kvam brev til mannen Orkdal IL og Orkla FK sørget for å kuppe inn som leder i idrettsrådet – Knyken-general Thor Arne Johnsen. Her er et utdrag:

Orkdal idrettsråd
v/ Thor Arne Johnsen
Kjønligjerdet
7320 FANNREM

KONTRAKTSBRUDD
Jeg vil med dette informere Orkdal idrettsråd om et kontraktsbrudd ved Evjen skole, ”klasselaget Evjen skole G11”. De har inngått en avtale med OIF der laget spiller med hvite trøyer og bruker navnet Orkanger/Evjen. Dette er i strid med avtalen som er gjort mellom FAU – Evjen skole og OIL.
Jeg ønsker med dette å få oppklart hvem som står ansvarlig for denne nye avtalen i OIF, og hvem i OIF som sendte varsling til kretsen for påmelding av lag. Jeg regner med at OIF er kjent med avtalen FAU – Evjen skole har med OIL.
Jeg vil at Orkdal idrettsråd skal vurdere om sanksjoner må tas i bruk for å hindre avtalebrudd i fremtiden.

Barna på Evjen er altså under kontrakt. Og ”sanksjoner” betyr ”straff”. Det hadde vært interessant å vite hva slags straffereaksjoner FAU-lederen og eventuelt lederen av Orkdal idrettsråd synes er passende i et tilfelle som dette.

Både før og etter har korrespondanse gått på kryss og tvers til idrettsrådet, fotballkretsen, idrettskretsen og Norges Idrettsforbund. Spørsmålet er i bunn og grunn om det kan være forsvarlig å la unger på en og samme skole spille fotball i to forskjellige klubber.

Følgende er åpenbart uten betydning:
* Barnas rett til å velge.
* Foreldrenes rett til å bestemme.
* Hvilken klubb som har det beste tilbudet, i form av trenere, miljø, anlegg osv.
* Hvor det er kortest å dra hjemmefra til trening og kamp.

Dessuten bør man tenke på at unger som er ”kontraktfestet” til ikke å spille fotball på Orkanger faktisk må gå på skole på Orkanger når de forlater barnetrinnet på Evjen. Får de juling ved ankomst? Nei.

I gjesteboka til Orkanger Vel ble det for noen dager siden hevdet at Orkla FK er dalførets mest lukkede klubb. Fra Orkla-hold kom følgende reaksjon tvert: ”Nok en gang skittkasting mot OFK offentlig(…)hva har OFK gjort dere denne gangen da?”

Å påstå at Orkla er en lukket klubb er ikke skittkasting. Det er heller ikke skittkasting når OIF følger regelverket for å høre om juniorspillere eller damespillere i Orkla FK vil skifte klubb, selv om henvendelsene sikkert oppleves provoserende i Orkla FK. 

Derimot er det reelle provokasjoner når Orkla FK fisker en av OIFs beste spillere i strid med regelverket midt i sesongen, eller når personer iført Orkla-antrekk drar til Buvika for å håne OIF idet klubben taper kampen om opprykk på målstreken.

Hvorfor skjer slikt?

Fordi dette er virkeligheten:
* OIF forsøker å bygge opp egne junior- og damelag etter å ha gått ut av Orkla. Orkla FK ønsker ikke at det skal lykkes.
* OIF ønsker å bygge et godt herrelag. Orkla FK ønsker heller ikke at det skal skje.

Å påstå noe annet er løgn. De to klubbene konkurrerer om et marked med for få fotballspillere og for lite sponsorpenger. Et sterkt OIF betyr et svakere OFK, og omvendt. Sånn er det.

Klubbene er rivaler. I tillegg deler de på plassen i Idrettsparken. Situasjonen innbyr til konflikt. Den krever smidighet og diplomatiske evner.

2012 blir garantert et utfordrende år, og det startet altså dårlig med symbolsk brenning av ei OIF-skjorte. Men episoden er ubetydelig. Den fant sted i et miljø som er avgrenset, lite representativt, og som tidligere har markert seg med sjikane mot familier på Orkanger, avisoppslag og politietterforskning.
 

Evjen-avtalen er langt mer alvorlig enn en brennende drakt. Kanskje er det på tide å innse at avtalen virker mot sin hensikt.

”Kontrakten” om ungene på Evjen hindrer ikke bråk. Den er tvert imot en kilde til konflikt. 

mvh
Hans
PS: Ny blogg allerede tirsdag.

fredag 13. januar 2012

Om dem som ikke liker denne bloggen

To gode nyheter fra Orkanger:

1. OIF fotball starter damelag.

2. Hud- og Velværeklinikken på OTI flytter snart inn i Hjørnet-gården. Et tomt lokale i sentrumsgata får innhold.

Og deretter en nyhet som ikke alle liker: Denne bloggen hadde litt over 3 000 sidevisninger den første uka.

Slett ikke alle leserne er enige i innholdet, og det er faktisk litt av hensikten. Uenighet kan gi grunnlag for refleksjon og nye tanker.

Mer betenkelig er det at noen synes bloggen er for lett tilgjengelig, dvs. at Orkanger Vels hjemmeside har en lenke til ”Orkdalsmakta”. Meninger man misliker skal visst helst ikke synes.

Fremskrittspartiets Torstein Larsen er en av klagerne. Larsen fortjener ros for at han er en av få politikere i Orkdal som av og til bruker avisa Sør-Trøndelags debattside til å fortelle hva han selv mener. Men i møte med andre meninger pleier mannen som ble kjent for å spise skinnhuva si å opptre usaklig, overbærende eller forurettet.

På Facebook skrev Torstein Larsen følgende da ”Orkdalsmakta” kom på nett:

Trodde den (bloggen) skulle være helt uavhengig av Orkanger Vel, men nei: Startsiden til OV er utstyrt med hurtiglenke til denne side.(…) Vår lokalavis Sør-Trøndelag får passet påskrevet. (…)Slik skriver en som ser seg overlegen disse landsens journalistene i ST. Hvor lenge skal Kringstad sole seg i tidligere ”bragder”? 

Svar: Jeg er fra landet. Jeg soler meg ikke i en eneste bragd.

Torstein Larsen legger til at han ”er på Facebook, men ikke venn med Kringstad”. 

Denne bloggen har "mer åpenhet og mer demokrati" som motto. Kommunepolitiker Torstein Larsen er stort sett ute av stand til å møte saklige argumenter med saklige motargumenter. Også nå er Larsen usaklig (”tidigere bragder”). Og han er feig og opptrer umodent (skryter på Facebook av å ikke åpne for dialog nettopp på Facebook).

Torstein Larsen minner om guttungen som står trygt bak gjerdet til mamma og pappa og rekker tunge.

Torstein Larsen, bosatt på Orkanger, er også leder i Sør-Trøndelag FrP. Som fylkesleder har han vært med på å sparke en rekke personer ut av partiet i årenes løp. Som journalist hadde jeg et par av dem på tråden. Sakene deres kom aldri i VG.

FrP kaller seg partiet ”for folk flest”. Ingen partier kaster ut så mye folk som FrP på grunn av feil meninger. I Larsens miljø heter det riktignok ”aktiv utmelding” når et medlem eller en politiker er ekskludert for upassende bruk av ytringsfriheten. 

”Aktiv utmelding” lyder bedre enn ”eksklusjon”.

Torstein Larsen er kry av at han har avskåret meg fra å kommentere det han skriver om meg på veggen hans på Facebook (”ikke venn”). Helt greit for meg, og jeg skjønner at det er tryggere med supportere. En av supporterne heter Morten Alfonso Torres Aamot. Aamot skrev følgende på Facebook som en reaksjon på Torstein Larsens klagemål: 

”Dette er uholdbart. Nå må man kaste Kringstad.” 

Kaste? Hvor?? Jeg trodde innlegget var humoristisk ment inntil følgende e-post kom fra Morten Alfonso Torres Aamot:

”Du bør med det samme slette bloggen, slutt å kritisere Avisa ST, dersom du er missfonøyd for du heller starte en konkurerende avis. Dersom du har ryggrad nok til å gjøre annet enn å kritisere alle andre til en hver til.” 

Nei, ”Orkdalsmakta” blir ikke slettet. Holdningene til personer som Larsen og Aamot er tvert imot noe av grunnen til at denne bloggen eksisterer. 

Ja, jeg har kritisert ST offentlig fra tid til annen, og kommer til å fortsette med det. Men kritikken er alltid knyttet til prinsipper eller håndteringen av konkrete saker. Den karakteriserer eller latterliggjør aldri medarbeidere i avisa på en usaklig måte. I første utgave av ”Orkdalsmakta” skrev jeg at ST altfor ofte bare pirker i overflata på viktige saker, og at avisa er død som organ for en fri og levende meningsutveksling.

Dette ser jeg på som et udramatisk synspunkt, men det var åpenbart tøft å lese for Larsen og Aamot, og også for daglig leder Johan Olav Wiggen i avisa Sør-Trøndelag. I egenskap av daglig leder sendte Wiggen klagebrev på e-post til alle styremedlemmer i Orkanger Vel.

Klagen inneholdt to hovedmomenter: At det finnes en lenke til bloggen fra sida til Orkanger Vel. Og en påstand om at det eneste målet med ”Orkdalsmakta” er å svartmale ST.

Målet med kritisk omtale av ST er ikke å svartmale ST, men å påvirke ST. Håpet er at ST i større grad skal skrive om det som er samfunnsmessig viktig, og at ST skal bruke en større andel av ressursene på det som er pressens samfunnsoppgave nummer en: Å sette et kritisk søkelys på makt.

Reaksjonene fra ST har forbauset meg også tidligere. Det er forbløffende at nettopp ei avis skal reagere så lite reflektert på kritikk. Her er et utdrag av svaret mitt til daglig leder i avisa Sør-Trøndelag: 

”Jeg hadde forstått reaksjonen om dere levde av å selge bøker, blomster eller servere mat. Men ST står i en særstilling fordi dere lever av å produsere informasjon om samfunnsspørsmål, meninger og samfunnskritikk. Ei avis er en markedsplass for informasjon og en arena for samfunnsdebatt. Dere har voldsom påvirkningskraft i lokalsamfunnet. Derfor er avisa selv et selvsagt tema for debatt og kritisk omtale.

ST (med tilnærmet monopol) er en av regionens mektigste institusjoner fordi:
* Avisa setter dagsorden. Dere avgjør hvilke samfunnsspørsmål som blir kjent, og dermed hva som framstår som viktig og uviktig for folk.
* Dere avgjør hvordan samfunnsspørsmål framstår for folk. Det skjer via kildevalg, valg av sitater, formuleringer osv. Absolutt objektivitet finnes ikke.

Dere er altså klart viktigste premissleverandør for lokal samfunnsdebatt. Derfor skulle det bare mangle om ikke nettopp avisa får kritisk oppmerksomhet i en blogg som skal være samfunnskritisk.”
 

Det kan tilføyes at ”Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.”  Dette er ikke mitt påfunn. Det er et direkte sitat fra Vær Varsom-plakaten – det etiske regelverket mediene (inkludert ST) selv har vedtatt å styre etter.

Hvilke medier setter et kritisk søkelys på hvordan avisa Sør-Trøndelag fyller sin samfunnsrolle? Ingen medier gjør det, med mindre orkangervel.no eller denne bloggen oppfattes som medier.

Heller ikke lokalpolitikere, næringsdrivende eller andre med omsorg for eget omdømme ønsker konflikt med en maktfaktor som Orkdals eneste avis. Alle er tjent med et godt forhold til lokalavisa. Torstein Larsen smisker åpenlyst.

Der tror jeg forklaringa ligger på overreaksjonene i ST når det en sjelden gang forekommer kritisk omtale av journalistisk håndverk, vurderinger og prioriteringer i full offentlighet: Lokalavisa har levd et liv skjermet mot offentlig kritikk. ST mangler trening i å møte kritikk. Selv konstruktiv kritikk ser ut til å oppfattes som ondsinnet.

Nettopp derfor er det viktig at noen setter et kritisk søkelys på den lokale mediemakta.

I journalistikken er de fleste syndene unnlatelsessynder. Jeg skal gjenta et talende og konkret eksempel fra ST - på saklig vis:

16.desember fortalte ST om kostnaden Orkdal IL har oppgitt på 10-metersbakken i Knyken: 4 930 000 kroner. ”Horribelt”, sa Lavrans Skuterud i kommunestyret.

28 dager senere har ST fortsatt ikke fortalt hva det skyldes at en bitteliten hoppbakke kan koste nesten fem millioner kroner, og dermed utløse 1,4 millioner i spillemidler. Dette er et svik mot avisas samfunnsrolle, og det åpner for mistanker om at ST bevisst skjermer folk med makt.

Forklaringa på prisen er mest sannsynlig kreativ regnskapsføring i den hensikt å melke ordningen med spillemidler. Spillemidlene er per definisjon offentlige midler. Ordningen kan utnyttes, og ett eller annet sted går det en grense mellom kreativitet og misbruk.

Alle idrettslag ønsker å få maksimalt ut av spillemidlene, selv om det forsinker prosjektene i andre lag. I Knyken er situasjonen imidlertid ytterst delikat av to årsaker:

1. De enorme dimensjonene.

2. Det at arkitekten bak prosjektet både vedtar landets lover og har som oppgave å sikre god bruk av offentlige midler, inkludert spillemidlene. Jorodd Asphjell er stortingsrepresentant og første visepresident i Norges Idrettsforbund. I tillegg er han altså tillitsvalgt og æresmedlem i Orkdal IL.

Derfor: Hva er det ved den 10-meters hoppbakken som gjør at den plutselig koster 4 930 000 kroner? Hvorfor vil ikke ST spørre om det, trass i at avisa har fortalt om den oppsiktsvekkende prisen - riktignok med Lavrans Skuterud som budbringer?

Problemstillingen er så enkel og opplagt at det umulig kan være tilfeldig at ST vender ryggen til den.

Hans

fredag 6. januar 2012

Jorodd Asphjell vant PR-kampen om døden for føden

Føden falt, men Jorodd Asphjell vant den lokale PR-kampen i ST. Godt gjort siden bare toppen i hans eget Arbeiderparti kunne ha reddet fødeavdelinga ved Orkdal sjukehus.

Hvor ekte var egentlig det politiske engasjementet for føden? Har vi bare vært vitner til et spill for galleriet de siste dagene?

Men først: Velkommen til bloggen "Orkdalsmakta".
Den skal sette søkelyset på makt og maktutøvelse som angår Orkanger og Orkdal. Makta ligger hos politikerne. De er satt til å bestemme over deg og meg, opptre på vegne av oss, og bruke pengene vi betaler i skatt.

I tillegg ligger mye lokal makt hos de som eier tomter, bygninger og driver business. Det er viktig å følge med når den som har innflytelse via penger eller nettverk øver press på politikerne våre ut fra egeninteresse.

”Ukeslutt” på orkangervel.no fikk mange lesere; både venner og fiender. Reaksjoner er bra når du skriver om makt.

”Mer åpenhet og mer demokrati” endte som politisk mantra for Norge i 2011. Målet med ”Orkdalsmakta” er ikke sensasjonelle avsløringer. Målet er å stimulere til debatt og skjerpe folks kritiske sans og samfunnsinteresse. Det vil bidra til at politikere og andre med makt er ørlite mer på tå hev enn de ellers ville ha vært. Slik frimodig åpenhet er utelukkende av det gode for demokratiet.

24.mars 2010 spurte ST en rekke politikere i Orkdal hva de syntes om orkangervel.no, som har produsert flere tusen små og litt større nyheter og debattinnlegg siden 2008. Bakgrunnen var en boikotterklæring fra Lavrans Skuterud. Bare en eneste folkevalgt svarte klart positivt. Alle de andre pekte på problemer eller ubehageligheter med de dugnadsbaserte nettsidene som omtalte til dels viktige samfunnsspørsmål.

Trist for lokaldemokratiet, men ikke overraskende.

Litt enkelt kan vi dele politikere inn i tre hovedgrupper:
1. De som er for åpenhet og debatt fordi de mener det er riktig.
2. De som er for åpenhet og debatt når de selv tjener på det.
3. De som synes åpenhet og debatt er plunder og heft.

Sør-Trøndelag er ei monopolavis nesten uten debatt. Vi så noen tilløp i innspurten av kampen om fødeavdelinga, men knapt mer. ST er dødt som organ for en fri og levende meningsutveksling. Det har trolig en del å gjøre med ST selv. Avisa skraper bare ukritisk i overflata på altfor mange viktige saker. Mye av den gamle samfunnsdebatten i Orkdal foregår i stedet på Facebook.

I ST 24.mars 2010 koketterte ordfører Gunnar H. Lysholm med at han ikke var på Facebook. Der bør nok alle politikere være (se nedenfor).

Tilbake til inngangsspørsmålet om politikerne våre og fødeavdelinga. Hva var brennende engasjement og hva var eventuelt spillfekteri i innspurten? Visste Asphjell, Lysholm & co at føden for lengst var en tapt sak? Kan det tenkes at de som har politisk makt faktisk mener at det er rett å legge ned føden? Var de i bunn og grunn enige med direktør Nils Kvernmo i at sjukehuset vil være tjent med en omlegging på sikt - bare at de måtte protestere av hensyn til den sterke opinionen?

Muligens.

De siste ukene har Jorodd Asphjell og Gunnar H. Lysholm/Arne Grønset lekt en raffinert pekelek. Tema: Hvem gjorde mest for å redde føden, og hvem sviktet? Her er en oppsummering av PR-kampen da det gikk mot slutten for fødeavdelinga.

1. Arne Grønset utfordrer Aps stortingsrepresentanter Jorodd Asphjell og Arne L. Haugen i avisa.

2. Asphjell og Haugen svarer i ST med å peke rett tilbake på lokalpolitikerne i Orkdal: De gjør angivelig langt mindre opp mot Storting og Regjering enn mange andre kommuner når lokale tilbud står i fare (kraftig kost i en så følsom sak).

3. Første nyttårsdag tar ordføreren i Rindal kontakt med ordføreren i Orkdal, ifølge ST. De to starter en ringekampanje mot styremedlemmer i Helse-Midt-Norge og skriver brev med bønn om utsettelse. Ordførerne orienterer Jorodd Asphjell om dette samme dag (fortsatt ifølge ST).

4. Jorodd Asphjell vinner en PR-seier: I ST 3.januar er det Asphjell som foreslår utsettelse. Lysholms initiativ er ikke nevnt med et ord i avisa.

5. Jorodd Asphjell innkasserer enda en PR-seier på bekostning av lokalpolitikerne: ST henviser til anonyme (!) kilder som sier at fødeavdelinga ville ha vært nedlagt for lengst om det ikke var for Jorodd Asphjell. Anonym ros er sjelden vare, men i ST går det an. Journalist Catharina Morken oppgir - særdeles upresist - at Asphjells supportere er ”sentrale personer”.

6. I ST 4.januar kan ST plutselig fortelle at utsettelsesforslaget kom fra Gunnar H. Lysholm og ordføreren i Rindal, og at de orienterte Asphjell om det. De to ordførerne har ringt alle styremedlemmene i Helse Midt-Norge 2. og 3.januar. Men, som de fleste nå vet: 4. januar vedtok de samme styremedlemmene i Helse-Midt-Norge å legge ned føden.

Det var kanskje litt seint å ringe dagen før styremøtet.

I motsetning til Gunnar H. Lysholm, Oddbjørn Bang og Arne Grønset er Jorodd Asphjell aktiv på Facebook. Timer før nedleggingsvedtaket legger stortingsrepresentanten ut en lenke fra ST på veggen sin med følgende oppmuntrende kommentar:

”Lokalt engasjement for et viktig tilbud ved Orkdal Sjukehus!”

En time senere får Jorodd Asphjell et spørsmål tilbake på Facebook: ”Hva mener DU om saken da?”

Hvem i all verden er frekk nok til å spørre lokalpatriot Asphjell om noe slikt? Er ikke svaret opplagt?

Vel, spørsmålet kommer fra Milian Myraunet. Han er ingen hvem som helst. Myraunet er styreleder ved St. Olavs hospital. Styrelederen ved St. Olavs vet altså ikke om stortingsrepresentanten fra Orkdal er for eller mot nedlegging av føden, hvis vi skal ta Facebook-debatten på alvor.

Noen timer senere skriver Asphjell i et svar til styreleder Milian Myraunet, blant annet:

”Min absolutte mening i denne saken er at fødetilbudet ved Orkdal Sjukehus bør opprettholdes og utvikles. Stadig nye argumenter for nedleggelse er ikke troverdig. Jeg har også merket meg at alle forslag om avvikling eller reduksjon av tilbud er tidfestet, men når det gjelder nye aktiviteter er dette fraværende.”

Litt etter nedleggingsvedtaket skriver Jorodd Asphjell et svar til en annen innsender, og nå er indignasjon vendt til optimisme:

”Om en ikke lykkes helt fram i denne saken, så føler jeg meg rimelig sikker på at det samla tilbudet ved Orkdal Sjukehus vil utvikles videre til det beste for pasienter, pårørende og ansatte.”

Hurra!

Jeg skal ikke overtolke Asphjell eller det underfundige spørsmålet fra Milian Myraunet, bare konkludere med tre ting:
* Det er politisk viktig å være sterkt tilhenger av føden.
* Den som skal følge med i lokalpolitisk debatt må være på Facebook.
* Ordføreren i Orkdal bør publisere en redegjørelse for hva Orkdal kommune helt konkret har gjort av jobb opp mot Storting og Regjering for å beholde fødeavdelinga ved Orkdal sjukehus.

I motsatt fall er det en sannhet, slik Asphjell og Haugen hevder, at Orkdal har gjort relativt lite for føden. Og Arne L. Haugen fra Meldal er kjent som en særdeles troverdig politiker med høy integritet.

Hans K