lørdag 8. september 2018

Slag, spark og neglelakk ved Orkdal Helsetun


Eldre innestengt ved Orkdal Helsetun måtte leve med slag, spark og trusler fra andre demente. I  bladet «Orkdalingen» fortalte Orkdal kommune at beboere fikk ny neglelakk.  

Pauker og basuner da Helsetunet i fjor oppnådde status som livsgledehjem. Rungende stillhet idet organisasjonen Livsglede for Eldre trakk sertifiseringen tilbake etter bare ett år.

Orkdal Helsetun har blitt et symbol på betydningen av å skaffe gode hender og hoder av hensyn til egne innbyggere.
45 sykehjem i Trøndelag skilter med livsglede som kvalitetsstempel, og ytterligere sju er til vurdering. «Negativ kultur» inngikk i begrunnelsen for å avskilte Helsetunet, ifølge ST. Akkurat det virker urovekkende etter mange år med tiltak for forbedring. 

Hvem vet: Muligens får vi snart høre om ledelsen i Orkdal kommune er enig i beskrivelsen, hvordan den negative kulturen i så fall arter seg – og i hvor stor grad den går ut over de aller svakeste.

En lukket kommune
Litt selvskryt som i «Orkdalingen» er helt greit hvis kommunen også opptrer åpent omkring reelle problemer. Skrytet framstår som usmakelig dersom Orkdal kommune samtidig feier trøbbel under teppet. 

«Mistillit mot rådmannen», smalt det til svar da det politiske mindretallet ba om data for å se om avvikssystemet ved Orkdal Helsetun fungerte. Kritiske spørsmål var åpenbart uønsket, men sannheten tvang seg etter hvert fram: Systemet fungerte ikke etter hensikten i det hele tatt. 

Formålet med et avvikssystem er å unngå at feil gjentas. Fortielse og bagatellisering hindrer at feil rettes opp. Manglende åpenhet går alltid hardest ut over de mest sårbare i samfunnet; forsvarsløse eldre, psykisk utviklingshemmede og andre som må ha hjelp for å hevde retten sin. Historien er full av dystre eksempler, og det fortsetter også inn i vår tid. 

Kamp om kunnskap
Pleietrengende i Orkdal har lidd unødig overlast på grunn av mangel på kompetanse i kommunen, viser faglige tilsyn ved Helsetunet. Mangel på kompetanse er ikke ensbetydende med at den enkelte ansatte gjør en for dårlig innsats. Altfor mange sliter seg ut i helsevesenet. Men: Orkdal kommune har ikke greid å skaffe nok sykepleiere, og også ufaglærte må ha påfyll av teoretisk kunnskap for blant annet å ta seg av krevende demente på en god måte. 


Sertifisering som livsgledehjem krever systematisk arbeid. (Foto: Livsglede for Eldre).
I flere år var imidlertid fokus motsatt. Statistikk avslørte at Helsetunet hadde flere ansatte enn sammenlignbare institusjoner andre steder. Overbemanning, med andre ord, så derfor: Kutt i staben, spar penger.  

Nå skrur vi opp lønna til kommunale sykepleiere for å konkurrere bedre om viktig arbeidskraft, foreløpig uten særlig suksess. Orkdal kommune rekrutterer fremdeles ikke nok kompetanse og ikke rett kompetanse.

Gjennomfører ikke vedtak
Helt siden 2013 har kommunen utredet markedsføring som virkemiddel. Jeg er blant flere som har brukt fritid på interne møter, eksterne møter og idéverksteder om emnet. Jeg har tatt fri fra jobb, blant annet for å bidra i all hast etter at et flertall i det forrige kommunestyret vedtok bystatus - tilsynelatende uten en klar tanke om hvordan en slik status skulle gi noe tilbake. Senere har jeg vært med på å fatte krystallklare politiske vedtak om markedsføring, som administrasjonen i Orkdal kommune deretter har unnlatt å gjennomføre.

I et forsøk på å forsvare forsømmelsene, listet rådmannen for et par år siden opp påståtte markedsføringstiltak som var blitt satt ut i livet. «Orkdalingen» inngikk som ett av disse, men da forveksler man utadrettet markedsføring og innadrettet propaganda. «Orkdalingen» er et glanset magasin du betaler for via skatteseddelen for at Orkdal kommune skal framstå i et gunstig lys overfor egne innbyggere.

Markedsføring eller indremedisin?
200 000 ut i skogen
Toppidrettsveka er et annet misforstått tiltak. 200 000 kommunale kroner for en time TV fra et rulleskirenn i skogen er 200 000 kommunale kroner slengt rett ut i granskauen - dersom formålet er markedsføring. Det vil ledelsen i kommunen aldri erkjenne, siden man nå en gang har brukt 200 000 av fellesskapet sine midler, og har tenkt å fortsette med det i minst to år til. Men denne bevilgningen er delvis arrangementsstøtte til et profesjonelt selskap og delvis tilskudd til to idrettslag. Den er ikke markedsføring.

Så hva er markedsføring for Orkdal kommune?
Jo, det er målrettet påvirkning for å få folk til å:

1. Flytte hit, og/eller
2. Søke jobb i offentlig sektor og bedriftene våre. 

Ta fruktene som henger lavest 
Med tilflytting og rekruttering som mål bruker du ikke 200 000 for å nå sportsinteresserte nordmenn via TV. Du bruker pengene rettet mot personer som faktisk kan tenkes å ville flytte hit og/eller søke jobb her. Tre eksempler på slike grupper: 

* Innpendlere.
* Småbarnsamilier i Trondheim på jakt etter bolig på sørsida av byen.
* Unge fra vår egen region som studerer i storbyer eller nylig har studert der.

Etter forslag fra ordføreren vedtok kommunestyret i 2015 enstemmig å samarbeide om markedsføring med relevant næringsliv i Orkdal. Samarbeid med de rette næringsinteressene er en smart tanke, for det gjør tiltakene mer kraftfulle og vi får mer for pengene. Synergien oppstår ved å synliggjøre jobbmuligheter (kommunen og bedrifter) sammen med muligheter på boligmarkedet (næringslivet). Men ingenting ble gjort.

Daværende varaordfører var blant dem som kastet seg rundt for å markere bystatus 1. juli 2014.
Uglesett utenfor Orkanger
Å lage en markedsstrategi for sosiale medier tar bare noen få timer. I stedet har vi somlet i årevis og tapt konkurransefordeler mens det blir stadig trangere om plassen på nettet.

Den tyngste jobben med slik markedsføring består i å lage innhold som effektivt viser mulighetene i Orkdal. Salget (spredningen mot målgrupper) tar fagfolk seg av uten at det må koste så mye. Ved bruk av sosiale medier er effekten målbar.

Salvesen & Thams markedsfører Orkdal som bosted via merkevaren «Kom til Orkanger». Anført av ordføreren har Orkdal kommune altså vedtatt å ta en lederrolle innen markedsføring i samarbeid med næringslivet. Bygdedyret og enkelte krefter i kommunen mistenkeliggjør i stedet det selskapet som tar ansvar:  
«Julenisseforslag» om kino og bibliotek på Rømme. Huff, de ønsker å tjene penger når de bygger boliger. Æsj, de investerte på Joplassen, men ikke på Ustjåren.

To tunneler fra å lykkes
Unge innflyttere – og dermed skattebetalere – har strømmet til Skaun i mange år nå, men ikke hit. De to tunnelene mellom Børsa og Orkanger fungerer som en mental barriere for folk i Trondheim. Skarve ti minutter med tunneler skiller oss fra et kolossalt marked. 

Adresseavisen laget reportasje om massebading på bystrand da Orkanger ble Norges by nummer 103. Etterpå ble det stille. Ingen utenfor Orkdal snakker om Norges nyeste by.
Orkdal kommune må snart ta opp kampen mot forestillingen om at Norges nyeste by ligger en dagsreise fra Norges tredje største by. På Orkanger kan du få både i pose og sekk: Billigere bolig, en (relativt) levende småby og kort vei til storbyens opplevelser. 

Ett eneste rulleskirenn koster Orkdal kommune 200 000 kroner i påstått markedsføring. En eneste nyrekruttert sykepleier med familie er verdt mange ganger 200 000 kroner, både målt i samfunnsøkonomi og i potensielt økt livskvalitet for de svakeste i kommunen vår.

Etterlyst: Gode hender og hoder
Så seint som i fjor varslet Fylkeslegen om følgende: Det er en gjennomgående mangel på rutiner og prosedyrer ved Orkdal Helsetun. Demente får ikke frisk luft, men blir isolert og utsatt for vold og trusler fra andre beboere. 


Helsetunet er  et godt eksempel på at økt kompetanse er en nøkkel til endring, men konkurransen om kompetanse hardner til for hvert år som går. Verken TV-bilder fra skogen eller glansede historier i «Orkdalingen» er til hjelp. Andre grep trengs om vi skal skaffe nok hender, hoder og kunnskap i årene som kommer. Det gjelder både helsevesenet og næringslivet vårt.

Og om du føler at du har lest  noe lignende før, så kan nok det stemme:

Slik svikter vi våre eldre


Aldri så galt at det ikke er godt for noe: De reelle problemene med mangel på kompetanse kombinert med en uegnet bygingsmasse ved Helsetunet kom til slutt fram i lyset. Endring tvinger seg fram.

fredag 24. august 2018

Britt i By´n fikk nei – de små på Orkanger skal klare seg selv


Britt i By´n fikk ingen håndsrekning fra politikerne i Orkdal. Selvsagt ikke. Flertallet gir stort sett blanke by´n, det vil si i sentrumsgata. Det har flertallet alltid gjort. Men kanskje en ballongsmell er det som skal til for å vekke folk?

Britt Solemsløkk Helgemo ble tema i fomannskapet onsdag. Saken har betydning langt ut over Britts butikk.
De såkalt næringsvennlige politikerne er verst. I år etter år har de stemt nei til gode forslag for å styrke det vi har igjen av en identitetsskapende og levende bykjerne. Like lenge har de stemt ja til tiltak som svekker de ytterst sårbare møteplassene som fortsatt eksisterer.  

Hører ikke på de små
Coop, Olav Thon og de andre store får alle fordeler i Orkdal. Drit i de små, slik Orkladal Næringsforening gjorde med medlemmene sine i gata i iveren etter å spre handelen til Laksøra og gjøre Orkanger til en enda mer bilbasert småby.

Britt Solemsløkk Helgemo er en av ildsjelene som står på for å leve av gata og gi livskraft til gata. Hun driver en nisjebutikk. Familiedrevne nisjebutikker er en utrydningstruet men livsviktig art om vi skal bevare det økosystemet som et attraktivt lokalsamfunn representerer. 

For foretaket Britt i By´n er 40 000 kroner veldig mye penger. Britt kjøpte heliumballonger for 40 000. Etterpå, og selvsagt intetanende om innkjøpet, foreslo Venstre å forby salg av slike ballonger på offentlig grunn i Orkdal. Da var helium plutselig blitt en hit i miljødebatten, slik plast brått ble det da noen sprettet opp hvalens buk.

Et fornuftig forslag, men med en utilsiktet og dramatisk virkning for Britt i By´n. Torstein Larsen (Pensjonistpartiet) foreslo et håndslag fra kommunen, siden kommunen hadde fattet vedtaket som laget problemet – og muligens fordi noen som virkelig står på i gata fortjener bedre enn kråkfot. Derfor: Ta 10 000 fra et fond, så dekker vi i hvert fall 25 prosent av tapet.
Orkdalsveien blir i stadig større grad ei åre for gjennomgangsstrafikk med bil. Det legger politikken i Orkdal opp til.
Nei, sa disse seks i formannskapet onsdag:
Ordfører Oddbjørn Bang (Sp)
Varaordfører Jørgen Indergård (Orkdalslista)
Eva Solstad (Orkdalslista)
Marie Richter (Høyre)
Lavrans Skuterud (Venstre)
Trude T. Gulbrandsen (Ap)

Arbeiderpartiet i Orkdal fortsetter selvskadinga foran det som tegner til å bli et nytt valgnederlag neste høst. Verken i store eller små saker klarer partiet å samle seg i opposisjon. Partileder Trude T. Gulbrandsen støttet ordføreren & co, og avgjorde saken 6-5 i disfavør Britt i By´n og Orkanger sentrum. 

Aps gruppeleder Finn Hoff stemte med Småbylista (Berit W. Johansen), de uavhengige som ga opp Ap (Marit Mjøen og Knut Even Wormdal) og forlagsstiller Torstein Larsen. 

Det finnes gode argumenter for å si nei til 10 000 i støtte, men det finnes sannelig gode argumenter for å gi et håndslag også, og aldri så galt at det ikke er godt for noe: Små saker kan utløse sterke reaksjoner. Omsider koker det en smule på sosiale medier til støtte for Orkanger sentrum. Når ordføreren tviholder på penger som ofte sitter løst, kjøper folk virtuelle ballonger i protest for å hjelpe Britt i By´n. Bruk vipps 505175. Engasjementet har våknet. 11 000 kroner hadde kommet inn fredag.
Folk vippser for å hjelpe Britt etter ballongsprekken.


Det er håp om økende forståelse for:
* Hvilke verdier Orkanger, Orkdal og Orkland mister dersom gata dør.
* Hvor farlig politikk flertallet driver ved å spre handel og kontor, øke bilbruken og la gata seile sin egen sjø.
* Hvor totalt uinteressert sentrale politikere er i sentrumsutvikling på Orkanger.

Om manglende interesse
Rasmus Skålholt fra Senterpartiet har ledet hovedutvalg forvaltning siden 2007. Han er den mektigste av våre folkevalgte innenfor politikkområdet arealbruk og sentrumsutvikling. 

Like fullt:
1. Deltar ikke: Skålholt har knapt nok møtt opp på serien av folkemøter som er arrangert de siste årene om sentrumsutvikling, havneutbygging og oppfølging av Orkdal 2040. Møtene er fora for kunnskap og innspill om viktig arealbruk. Lederen i hovedutvalget burde ha deltatt aktivt.  

2. Undergraver planer: Skålholt stemmer nærmest konsekvent for unntak fra, eller endring av, langsiktige planer som skulle gi oss en sunn sentrumsutvikling. Dermed bidrar Sp-politikeren også til å undergrave verdien av langsiktig samfunnsplanlegging, som han burde ha vært den fremste til å verne om. 

3: Nei til faglige råd: Skålholt viser liten respekt for faglige råd som skal gi grunnlag for gode beslutninger om arealbruk, byggeskikk og trafikkløsninger på Orkanger. 

Fritt fram i ST-kvartalet
Et konkret eksempel på det siste er planene for ST-kvartalet. Orkdal kommune betalte for en uavhengig analyse av Orkanger sentrum for å se hvordan man best kan fornye bygningsmasse og samtidig bevare identitet. De faglige rådene er veldig klare. Lederen i hovedutvalg forvaltning støttet i stedet investorens ønske om massiv  og brutal utbygging for maks lønnsomhet. Skålholt gjorde seg opp en mening om saken på følgende måte:

Tok en biltur (naturligvis) gjennom gata før møtet. Fant ut at det er mange typer bygg der, og konkluderte ordrett med "kjør på!". Vi risikerer å få noe som ligner Orkdals største fjøs midt i den gamle bebyggelsen i sentrum.
Orkanger Sentrumsforening jobber for å holde liv i gata. Her fra en torgdag. Lørdag er det loppemarked på torget.
Det du leste nå er ikke et personangrep, men konkretisert kritikk av en nonsjalant holdning til et uhyre viktig samfunnsspørsmål. Orkanger er offer for tragisk nedprioritering dypt forankret i det politiske miljøet. Ironisk nok vil likegyldigheten til slutt ramme omlandet mer enn den rammer Orkanger, men det er ingen trøst. 

Arven fra 1963
Holdningene som ødelegger for Britt i By´n kan spores tilbake til kommunesammenslåinga i 1963. I kommunestyret den gangen hevdet representanter fra øvre del av bygda at Orkanger var ferdig utbygd og at rådhuset derfor måtte ligge på Fannrem. Ved kommunevalget ble kandidater fra Orkanger strøket systematisk. 

Vi kan neppe forlange at nettopp Senterpartiet står på barrikadene for god urban utvikling, men det er nå en gang slik at partiet absolutt vil lede dette politikkområdet. Da følger det med forpliktelser ut over å ha spisskompetanse på Jordloven. 

Jungelord om Hoston, Fannrem og Orkanger
Boligblokker alene gir oss ingen levende bykjerne, slik et flertall ønsker å tro.
Andre byer arbeider med økende intensitet for å styrke kompakte sentra ved å tilføre aktivitet. Det gjør de fordi et mangfold av tette møteplasser øker trivsel, attraktivitet og bruk av egen kommune. Også i Orkdal må politikere fra alle partier snart innse at gata i Orkanger sentrum representerer en unik verdi og en mulighet - ikke en trussel. 

Orkdal trenger sårt slike som Britt i By´n.

Men der er vi ennå ikke, og for å omskrive det jungelordet Kjetil Kroksæter fra Thamspaviljongen (og bosatt mellom Fannrem og Hoston) serverte i Adresseavisen i juni, så er visst oppfatningen sånn i folkedypet: 

Den som gjør noe godt for Hoston er idealist.
Den som gjør noe godt for Fannrem er patriot.
Den som gjør noe godt for Orkanger er egoist.
En ulykksalig tilfeldighet har gjort Britt i By´n til et viktig symbol i kampen for Orkanger sentrum. Engasjementet er sterkt på sosiale medier.


søndag 19. august 2018

Penger er makt - og du betaler for krangel med Olav Thon


Penger er makt. Derfor gjør Amfi og Rishaug-gruppen som de vil på Orkanger - den ene på Bårdshaug, den andre på Grønøra.

Utbygginga av Nye Amfi kostet over 300 mill. kr. Siden har Olav Thon & co kranglet om småbeløp.
Jo større pengebinge, dess mindre respekt for spillereglene i samfunnet, ser det ut til. Er du så rik som Olav Thon kan du neglisjere politiske vedtak, bryte frister, trenere avgjørelser og pushe advokater på kommunen helt til byråkratiet og demokratiet gir opp. 

De med mest kapital krangler om småpenger i Orkdal. Det er muligens sånt som skaper milliardærer, men regnestykket har ei minusside folk flest neppe kjenner til.

Orkdal kommune bruker dine skattepenger for å få rikinger som Amfi og Rishaug til å gjøre opp for seg. Fellesskapets penger skal helst gå til eldreomsorg, helse og skole, ikke til ørkesløse forhandlinger med investorer som kun er ute etter å tvinge gjennom viljen sin.

Mann med rød topplue
Det var stor stas da mangemilliardær Olav Thon iført rød topplue åpnet nye Amfi i mars 2015. Ingen nevnte at kjøpesentret manglet ferdigattest. Den mangler fortsatt, mer enn tre år etter.

Ingen nevner heller, for ingen vet, hvor mye penger det har kostet Orkdal kommune (altså deg og meg) å få Amfi til å følge den reguleringsplanen som ble vedtatt for utbygginga. Etter mer enn tre år har det fortsatt ikke lyktes.

Hvis du bygger et hus, må du rette deg etter reguleringsbestemmelsene for området. Amfi/Olav Thon ser det annerledes. Krangelen mellom Amfi og kommunen startet allerede lenge før åpninga. Eierne nektet å utbedre gang- og sykkelvegen, slik planen krevde. Kostnaden ville knapt merkes i et byggeregnskap på over 300 millioner kroner, men i stedet for å fikse sykkelvegen betalte Amfi advokater for å få Orkdal kommune til å ta regninga.
Gang- og sykkelvegen før en enkel utbedring som forutsatt i reguleringsplanen. Amfi hevdet at kommunen hadde lovt å ta kostnaden, men noen slik avtalte eksisterte ikke.
Selskapet greide å tvinge fram ny politisk behandling i 2014. Politikerne bøyde ikke av denne gangen, og etter flere år med kverulering ordnet Amfi stubben med sykkelveg – muligens på grunn av dårlig PR.

Skylder på kommunen, selvsagt
Siden har det imidlertid fortsatt. Vegen rett sør for rundkjøringa er bygd i strid med reguleringsplanen. Den skal være smalere av hensyn til myke trafikanter (kortere å krysse kjørebanen). Traseen ned fra Orkdalsveien og til inngangspartiet er brattere enn hva kravet til universell utforming tillater.

Begge deler er bagateller å ordne, og koster lite. Men årene går og Amfi vekselvis trenerer og sier tvert «nei» i trygg forvissning om at en manglende ferdigattest ikke er noe problem. Sentret har formelt sett lov å drive uten et slikt dokument.  

Våren 2017, to år på overtid, kom Orkdal kommune sammen med Amfis innleide rådgivere fram til en minnelig løsning for veg og gangtrasé. Men...ledelsen i Amfi satte foten ned, også til sin egen konsulent. Dermed skjedde ingenting.

På forsommeren i år tok Orkdal kommune fram saken igjen. Dagbøter kan bli aktuelt, sto det i ST. Da presterte prosjektsjef Geir Garte i Amfi Eiendom å skrive følgende i en e-post til avisa: «…vi føler at vi møter lite smidighet fra administrasjonen». 

Det er altså Orkdal kommunes feil at Amfi nekter å følge reguleringsbestemmelsene. Disse bestemmelsene kjente utbygger godt til før bygginga startet. I motsetning til folk flest har Amfi tilgang til ubegrenset ekspertise på alle områder i en plan- og byggeprosess.

Forholdene for myke trafikanter er kaotiske ved Amfi. Kryssinga er for lang, men over tre år etter offisiell åpning har Thon & co unnlatt å rette opp feil.
Tjener penger på uthaling
På Grønøra har Grønøra 1 AS nå leid ut lokaler til regnskapsfirmaet Orkla Økonomi i over to år i strid med reguleringsbestemmelsene. Rishaug-gruppen, tung investor i Trondheim, eier 91 prosent av bygget ute på industriområdet. Rishaug har kronisk trenert saken for å øke egne leieinntekter. 

Det formelle ansvaret ligger hos utleier, men det hviler et moralsk ansvar på lokalt eide Orkla Økonomi som leietaker. Selskapet med drøyt 20 ansatte har valgt å bli i lokalene. De er billigere enn konkurrentenes lokaler i sentrumsområdet, der mye står tomt og mer skal bygges. Orkla Økonomi oppnår en konkurransefordel ved ikke å følge kommunale bestemmelser. Selve treneringen er det Rishaug og selskapets advokater som står for. 

Investorene gamblet i sin tid på at de kunne fylle opp det svære bygget med kontor- og butikkvirksomhet selv om det ligger på industriområdet. De har bare delvis greid å få dispensasjon fra kravet i bestemmelsene, derfor står store arealer ledig. Orkla Økonomi slapp inn i bygningen i 2013 trass i usedvanlig sterke advarsler fra rådmannen: Hvordan skal vi utvikle sentrum hvis kontorbedriftene får flytte til Grønøra? 

Naive politikere?
Med stemmetallet 5-5, takket være dobbeltstemmen til utvalgsleder Rasmus Skålholt (Sp), fikk Grønøra 1 AS likevel lov til å leie ut til Orkla Økonomi – i tre år. Skålholt & co ga altså en rundhåndet frist på 36 måneder til å finne et lokale i Orkanger sentrum eller for eksempel på Fannrem. Tillatelsen gikk ut 1. juli 2016.

Trodde de fem politikerne seriøst at Orkla Økonomi ville flytte frivillig tilbake til sentrum? Allerede før fristen gikk ut startet Rishaug-gruppen uthalingstaktikk på høyt nivå. Investorenes advokater utfordrer Orkdal kommune med den ene juridiske problemstillingen mer kreativ enn den andre, og tida går. Kommunen har måttet bruke dine penger til blant annet å betale for en uavhengig rapport med juridiske vurderinger.

Både denne rapporten og Fylkesmannen er klinkende klare: Orkdal kommune har helt rett. Utleie til Orkla Økonomi er i strid med reguleringsbestemmelsene.

Brøt ny frist
Trolig av taktiske årsaker har Rishaug-gruppen unnlatt å søke om ny dispensasjon fra reguleringsplanen. I vår satte administrasjonen i Orkdal kommune omsider hardt mot hardt. Leieforholdet skal opphøre innen 13. juli, eller det må foreligge en søknad om dispensasjon for videre utleie. 

13. juli drev Orkla Økonomi fortsatt på Grønøra. Det forelå heller ingen søknad om dispensasjon, trass i at Grønøra 1 AS fikk tre måneder på seg til å skrive søknaden. 

Penger er makt. Det lønner seg å bryte spillereglene, særlig i en kommune som ynder å framstille seg som så næringsvennlig at det er et pluss med tungtrafikk og havnestøy inntil husveggene på Nerøra. 

På lang sikt er det lite næringsvennlig å dele ut privilegier til de store på bekostning av de små, å premiere frekkhet og å undergrave vedtatte planer slik at vi utarmer sentrum og ødelegger attraktive bomiljø.

Investorene kjøpte dette bygget og flyttet det fra Tiller til Grønøra. Målet var å fylle opp med allsidig virksomhet, men den to-etasjes bygningen ligger altså på et industriområde. Utleie til Orkla Økonomi har nå pågått i over to år i strid med bestemmelsene.

PS – Coop Orkla Møre, en annen gigant:
Coop framstår ikke som stort bedre enn Amfi i Orkdal trass i klisjeen «litt ditt». Amfi/Coop klarte å få omregulert Laksøra til handel etter intens lobbyvirksomhet. Nå kommer snart forslag til reguleringsplan fra utbyggerne, så får vi se om Orkdal kommune har lært av Amfi-saken og tar forholdsregler mot juridiske krumspring denne gangen.

Coop Orkla Møre truet i sin tid med å bygge stygt på Statens Hus-tomta for Biltema hvis «litt ditt»-selskapet ikke fikk viljen sin på Laksøra. Coop ville heller ha små butikker i det hølet som skjemmer ut innfallsporten til Orkanger, het det i ST. Javel? Og hvor lenge skal Orkanger leve med Coops krater som nabo til Bårdshaug Herregård og Thamspaviljongen?

Da det ennå så svart ut for Amfi & co på Laksøra, fristet Amfi/Coop/Løseth med at de gjerne ville bidra til å utvikle sentrumsgata. Når skjer det, tro?