lørdag 19. mai 2018

Når rådmannen er hjemmedommer

Det vesle bygget som kommer opp foran Thamspaviljongen er det ikke behov for, ifølge rådmannen i Orkdal. Vel, det var i 2016. Da gjaldt det å hindre en gjenreising av paviljongen ved Damphuset på Strandheim, der Thams-ansatte i sin tid laget den. Det gjaldt å sikre plassering på Bårdshaug.

Advarsel:
Ikke les mer hvis påstander om ukultur ved rådhuset gir deg høyt blodtrykk.

Påstand:
Det har hersket en ukultur ved Orkdal rådhus i mange år, og det er alltid det politiske flertallet som drar nytte av samrøre mellom politikk og administrasjon. For andre er rådhusmakta en ulempe.

Nytt servicebygg kommer opp på dugnad ved Thamspaviljongen. Ved stedsvalget i 2016 framhevet rådmannen de gode servicefunksjonene på Bårdshaug kontra Strandheim.
Dersom administrasjonen opptrer partisk, forsterker det en demokratisk ubalanse. Sammenblanding av politikk og forvaltning konsentrerer enda mer makt innenfor rådhusets teglsteinsvegger.

Hjemmedømming

Ledelsen i administrasjonen – ofte sammenfattet som «rådmannen» - skal levere fakta som grunnlag for politiske vedtak. Rådmannens stab skal opptre upartisk, nøytralt og objektivt, lik fru Justitias  dommere i sorte kapper. Men hva om «rådmannen» er hjemmedommer?

Ukulturen handler om feil bruk av makt - enten det skjer med fullt overlegg, etter lettere politisk påtrykk eller ubevisst i den forstand at underbevisstheten spiller byråkratene et puss. De er jo bare mennesker.

Men de er mennesker med makt til å sabotere politiske vedtak som er uønsket, og med makt til å hjelpe fram de løsningene andre makthavere ønsker seg.

Grønørbrua
2015: Kommunestyret ber rådmannen avklare med Statens vegvesen om fortauet på Grønørbrua (skolevei) kan utvides, evt ved å innsnevre til ett kjørefelt og signalregulere biltrafikken. Rådmannen svarer i et formelt saksframlegg til politikerne at vegvesenet avviser en slik løsning fordi det kan bli bilkø i rundkjøringer på Grønøra.

"Merkelig at en etat på parti med myke trafikanter er så negativ", tenkte undertegnede, og etter flere måneder med e-poster kommer sannheten for en dag. Det eksisterer ingen skriftlig dokumentasjon overhodet om kontakt mellom Orkdal kommune og vegvesenet. Rådmannens mann hadde bare ringt. Til hvem? Svar: "Husker ikke". Statens vegvesen klarer etter hvert å finne ut at Orkdal kommune faktisk har ringt – men til feil avdeling.

Det du leste nå er et eksempel på saksbehandling ved Orkdal rådhus,, historien om et politisk saksframlegg basert på en prat med en uidentifisert person. Etter to og et halvt år er saken fortsatt uløst.

Kantstein ved gangfelt og kryss
En fillesak, vil mange mene, men det er smart å fjerne en del fortauskanter hvis vi skal legge til rette for syklister og eldre med rullator. Og det er uhyre enkelt. Etter flere års mas og sykkeluhell lover teknisk sjef for et par år siden å flikke litt asfalt på problempunkter når det likevel skal asfalteres, men det skjer ikke. Nå foreligger i stedet et anslag som sier at det vil koste 338 000 kr å slipe ned eller senke kantstein på Orkanger og Fannrem, samt et hint om at det er helt unødvendig. Må ting være så komplisert? Har det blitt en kampsak for noen å hindre utbedring? Ser sånn ut, og det blir verre:
Kantstein ved kryss er et problem for eldre og syklister.

Snarvei Joplassen-Nerviksbakkan
2016: Kommunestyret vedtar at rådmannen skal kostnadsberegne enkel utbedring av turdraget Joplassen-Nerviksbakkan som følge av boligbygginga på Joplassen. Fin trasé uten biler, særlig for skoleunger, og bra for folkehelsa. Men så:
Et halvt år på overtid legger rådmannen fram saken – uten kostnadsoverlag - men med et notat fra juristen ved Orkdal rådhus. Kommunens jurist fraråder utbedring fordi noen kan falle og slå seg, og da kan kommunen bli nødt til å betale erstatning. Ja, du leste rett. Å gjøre en snarvei/turvei bedre er også et problem pga krav til universell utforming (som bla sier noe om maks stigning). Du leste fortsatt rett. Å tørke opp en sleip sti er farlig og kan utløse erstatningskrav, hevder Orkdal kommune -  som legger innbydende rasteplasser helt utpå mælen over Orkla, der elva er på sitt strieste.

Laksøra
Politisk ledelse øver i lang tid et voldsomt press for omregulering til «storhandel» på Laksøra, og den faglig objektive administrasjonen støtter opp hundre prosent. Arealpolitikken som prioriterer sentrum skal legges om. Det fører altfor langt å gå inn på hele rekka av momenter med slagside i rådmannens saksframlegg, men helt kort: Rådmannen hevder med tyngde at butikker med areal ned i 1500 kvm må tillates utenfor sentrum fordi det ikke er plass til dem innenfor. Påstanden var og er feil. Butikkjeden Rusta flytter feks inn på OTI med 2300 kvm. Rådmannen personlig, Ingvill Kvernmo, hevder at omsetninga i handlegata har holdt stand etter at Amfi utvidet. Feil igjen. Omsetningstall dokumenterer til dels dramatisk svikt, og hvordan kan leverandører av fakta levere feil? Fordi det er bra for den politiske ledelsen borti gangen? Det er grunn til bekymring når den faglige ledelsen ved rådhuset begynner å se ut som ordførerens politiske hjelpekorps.

Ja til kulturhus ved rådhuset
Nå skal innholdet i et framtidig kulturhus utredes i detalj. Det gjorde rådmannen allerede i 2010. Da som nå var også tomtevalg et tema. Politisk ledelse ville bygge ut ved rådhuset. Rådmannens utredning konkluderte med at rådhuset er klart bedre enn ST-kvartalet og Rømme - og at undervisningslokaler er fint å ha i et kulturhus. At rådhuset ligger lenger unna skolene enn de andre alternativene var uproblematisk. Rådmannen innførte begrepet «komfortabel gangavstand» om strekningen mellom skolene og Bårdshaug. Det tar 11-13 minutter å gå hver vei. En halv skoletime forsvinner på veien, men det sto det ingenting om i utredninga fra 2010, heller ikke om synergieffekter i sentrum kontra på Bårdshaug-platået. Det politiske flertallet fikk den konklusjonen man ønsket seg, og Venstres Erik Tronvoll opplyste i ST at det ikke er aktuelt å bygge kulturhus for ørbyggen

Nei til kulturhus for ørbyggen
Derfor blir det neppe noen satsing ved gata nå heller. Alle faglige råd fra Orkdal 2040-møteserien om å utvikle en bykjerne i navet ved Rømme ser ut til å være glemt. Rådene fra fagfolk utenfor rådhuset er heller ikke dokumentert i referater. Ingen bør ha noen illusjoner om at et alternativ i Orkanger sentrum får en likeverdig behandling dersom Orkdal kommune skal utrede fordeler og ulemper selv. Vi fikk en forsmak i siste kommunestyremøtet 2. mai:

Kino og bibliotek på Rømme
På det møtet legger kommunens jurist (husk Joplassen-Nerviksbakkan) fram et notat med et perfekt innhold for Rømme-motstanderne, inkludert ordføreren. Rask avklaring går ikke an fordi Lov om offentlige anskaffelser står i veien, ifølge rådmannens jurist. Notatet mangler imidlertid et helt sentralt moment. Det finnes en bestemmelse i loven som vil gjøre en rask avklaring kurant. Den bestemmelsen finnes ikke i kommunens notat. Ordføreren bidrar til å mistenkeliggjøre dem som legger fram det alternative notatet og beskytter rådmannen. Kommunens jurist slipper å forklare seg for kommunestyret om mangelen i saksgrunnlaget. Notatet gjør nytten sin, saken sporer av.

Thamspaviljongen
Paviljongen står godt der den står, men i 2016 var tomtevalg tema. Det eksisterte meget gode grunner for å gi Strandheim en like grundig vurdering som Bårdshaug. I stedet inneholder utredningen fra rådmannen noen besynderlige innvendinger mot Strandheim:
1. Tomta blir for dyr.
Men – rådmannen hadde ikke en gang spurt grunneier, for alt vi vet kunne kommunen fått tomta.
2. Det eksisterer ingen infrastruktur på Strandheim, det gjør det på Bårdshaug.
Men – det finnes da vitterlig både parkering og toalett (Damphuset) på Strandheim, og kontor i villaen.

Les det siste punktet en gang til. Rådmannen framhever manglene ved Strandheim og de gode servicefunksjonene på Bårdshaug.

Nå reiser det seg et servicebygg med toalett og kontor ved paviljongen på Bårdshaug. Det skyldes at den gode «infrastrukturen» rådmannen viste til ved rådhuset ikke eksisterer likevel.

Demokratisk problem
Ukultur og samrøre er ikke det samme som korrupsjon. I tilfellet Orkdal rådhus betyr ukultur at:
* båndene er for tette mellom ledende ansatte og politisk ledelse
* enkelte ansatte er for lite bevisst på sin egen rolle som politisk nøytrale leverandører av fakta
Slikt samrøre:
* åpner for gjensidige vennetjenester
* tilslører de politiske prosessene
* forsterker en skjev maktbalanse
* svekker og lukker demokratiet

Et politisk kontorbygg
Rådhuset er en kontorarbeidsplass stadig færre trenger å besøke, men veldig mye politisk makt er samlet innenfor disse veggene. Striden om mange kommunefusjoner viser også at rådhusene beholder sin symbolkraft som tegn på identitet og selvbestemmelse.

Derfor faller det sikkert naturlig for rådhusmakta å legge både kulturhus og kino til kontorbygget, for når det kommer til tomtevalg er det sånn i Orkdal:
Enhver utredning ved rådhuset ser ut til å velge seg nettopp rådhuset.

fredag 11. mai 2018

Jorodd Asphjell tar gull i dobbeltmoral

  • Arbeiderpartiet gikk til valg på mer skatt for å sikre skole og eldreomsorg. Jorodd Asphjell betalte ikke skatten sin.
  • Arbeiderpartiet og fagbevegelsen slåss for et trygt og seriøst arbeidsliv. Jorodd Asphjell lar folk uten tariffavtale bygge villa for seg på Fannrem.
Adjø, solidaritet?
Jorodd Asphjell, Ap og Norges Idrettsforbund.
Asphjell har mer politisk makt og ansvar enn noen annen orkdaling:
* Han er med og lager lovene i dette landet.
* Han er med og bestemmer hvem som skal få penger fra staten.
* Han sitter i tillegg på toppen av en kraftfull idrettsbevegelse med nesten to millioner medlemmer.

Nå har Adressa fortalt om skattesnusket og byggesaken, men – sikkert ved siden av mange gode egenskaper – bløff og innersvinger inngikk i Jorodd Asphjells repertoar lenge før disse avsløringene. Et lojalt nettverk har sikret ham fornyet makt uansett krumspring.

Nettverk er alt
Du må bygge nettverk for å klatre høyt i Det norske Arbeiderparti og Norges Idrettsforbund. Nettverk gir dessuten beskyttelse når du først er oppe hos makteliten. Nettverk er både stige og sikkerhetsnett.

Helst bør du være venner med mediene også. Adresseavisens kommentator Kjetil Kroksæter skrev nådeløst og treffsikkert om ukultur i norsk idrett i en årrekke, men aldri et kritisk ord om sambygding Jorodd Asphjell. Tvert imot; Kroksæter framstilte Asphjell som offer da han førte sin egen kommune økonomisk bak lyset i Knyken i 2011. Skurkene i Kroksæters fortelling befant seg på Orkanger, der onde mennesker prøvde å jage den hvite ridder ut av bygda.

Kroksæter sluttet i avisa og dro på rakfisklag på hytta til Jorodd Asphjell. Rindalingen Birger Løfaldli tok over for Kroksæter som kommentator i Adresseavisen. Løfaldli satte øyeblikkelig  et kritisk søkelys på Jorodd Asphjells liv og lære.

Oppskrift på grendestrid
Jorodd Aphjell tar ikke gull bare i dobbeltmoral, han vinner også konkurransen om å splitte Orkdal. Asphjell-leiren vil selvsagt mene at jeg som skriver disse linjene er verst, men en blogg som denne er bare et symptom. Årsaken finner du i Jorodd Asphjells opptreden etter at han kom til makta.

Fra det øyeblikk han ble valgt som leder i idrettskretsen, burde Asphjell ha opptrådt som en samlende person i Orkdal. Han valgte i stedet rollen som splittende kraft ved å bruke hele sitt nettverk og all sin kompetanse på å fremme interessene til ett idrettslag på bekostning av andre - som følte seg motarbeidet og maktesløse.

Jorodd Asphjell utnyttet sin detaljkunnskap om muligheter og smutthull i det intrikate systemet for spillemidler til å bygge fotballstadion med ”friidrettselement” på Fannremsmoen i rekordfart. OIF sto overrumplet tilbake. Greit nok, vil sikkert mange mene, men det førte i hvert fall til at samarbeidsklubben Orkla FK i praksis forlot Orkanger som hovedarena, noe som igjen ledet til gryende fiendskap og snart full splittelse.
Siden har det eskalert i en guffen smørje av idretts- og Ap-politikk. Noen smakebiter:

2009, Stoltenberg og DDE:
Sør-Trøndelag Ap (med Asphjell som sekretær og stortingskandidat) arrangerer valgkampshow med statsministerkandidat Jens Stoltenberg og DDE i Orklahallen. OIF godtar å amputere ei håndballturnering for barn av hensyn til Ap-arrangementet. Det OIF ikke vet, er at når Stoltenberg drar, skal Asphjell konvertere valgkampen til offentlig rølpefest med samme DDE på scenen, og med ett formål for øyet: Inntekter eksklusivt for OIL.  Slik lager en leder grendestrid, og det fortsetter.

2010-2011, Knyken-skandalen:
Orkdal kommune går inn med rekordbeløpet 7,5 mill. kr. i støtte til planer for nye hoppbakker og større alpinanlegg, og garanterer for lån. Uten å varsle garantist, långiver eller andre blåser Jorodd Asphjell opp planene. Lederen av OIL Anlegg skyter ut 90 000 kbm i stedet for 20 000 kbm fjell. Kassa er tom for penger lenge før anlegget står ferdig. Entreprenøren drar hjem. Orkdal kommune sitter i saksa, og er tvunget til å gå inn med 2,5 mill. kr. ekstra i all hast samt øke garantier og risiko på vegne av kommunens innbyggere.

Den som behandler kreditor og garantist sånn blir normalt straffet, men ingen er tjent med straffesak mot stortingsrepresentanten. Alt handler om å begrense tapet og redde ansikt. Omtrent samtidig blir Asphjell valgt til medlem i det mektige styret i Norges Idrettsforbund. Der sitter han godt mens ordfører og varaordfører fortsetter å rydde opp etter ham i Knyken. De kjører fra gård til gård og ber om at kommunen får kjøpe grunn, fordi Orkdal IL viser seg å mangle avtaler med grunneierne. Avtaler er en forutsetning for å få spillemidler.

Resten av historien er slik:
1.  Den på alle måter beundringsverdige dugnadsgjengen i Knyken fungerer som levende skjold for Jorodd Asphjell.
2. Orkdal kommune fortsetter å pøse inn penger som kunne vært brukt til for eksempel eldreomsorg.

2015, sjukehus og skirenn:
I en av de største massemønstringene noensinne i Orkdal, slår folk fra hele regionen ring rundt Orkdal sjukehus for å redde akuttmottaket fra nedleggelse. Ordføreren i Surnadal er blant talerne. Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell fra Fannrem er hjemme, men prioriterer mororenn på ski som vert for andre, middelaldrende politikertopper i Knyken.

2016-2017, storm rundt pampeveldet:
VG, kulturministeren og andre presser på for at Norges Idrettsforbund skal åpne arkivet og vise om det er riktig at Jorodd Asphjell og andre på toppen av idrettspyramiden har fråtset mens folk nederst i hierarkiet stekte vafler og solgte lodd. Asphjell har deltatt på festen siden 2011, hvorav fire år som ”første visepresident”, for fint skal det være.

Jorodd Asphjell til Adresseavisen 2016: Er motstander av å vise fram reiseregninger fordi det kan gå ut over distriktene. Kan bli mindre reising ut av Oslo hvis mediene snoker.

Jorodd Asphjell i ST 2017 – stikk i strid med intervjuet i Adressa året før: Jeg har ønsket åpenhet hele tiden. (Stemningen har snudd).

VG fanger opp Asphjells selvmotsigelser og konkluderer med at «komikkens skjær er ikke langt unna.»

Innsynskravene handlet aldri om reiser Oslo-Trondheim, men om nå bekreftede rykter om blant annet absurd dyre viner i strie strømmer på idrettens regning. Kravene om åpenhet sprang ut av en verdidebatt og en diskusjon om sammenhengen mellom liv og lære øverst i Idrettsforbundet.

Men livet rusler trøstig videre
Etter mye turbulens ser posisjonen i idrettsstyret ut til å være sikret til 2019. Stortingsplassen er garantert fram til 2021, noe som innebærer ei årslønn på 926 000, gratis bolig i Oslo, gratis hjemreiser, feit pensjon og litt til.

De tariffløse gjør ferdig villaen i Kleivan, og Jorodd Aphjell har betalt straffeskatt på 94 000 for sine svarte husleieinntekter.

Og apropos grendestrid: Orkland Arbeiderparti valgte Jorodd Apshjell til leder for nominasjonskomiteen foran kommunevalget neste år.

fredag 4. mai 2018

Bygdedyret spiser Orkanger sentrum

Bygdedyret styrer i Orkdal. Janteloven ruler. Det lokale Arbeiderpartiet skader både seg selv og andre, som om ikke Ap sto i djup nok møkk fra før.

1. mai gikk bygdas fremste sosialdemokrater i tog. 2. mai spolerte fem av dem tidenes mulighet til å skape det levende Orkanger sentrum "alle" sier de vil ha - men selvsagt ikke mener vi skal ha.

Slik kunne det ha blitt i bykjernen.

En nå pensjonert Adressa-kommentator fra lenger sør i kommunen anklaget i sin tid undertegnede for å fôre Bygdedyret - underforstått at feks en maktkritisk blogg som Orkdalsmakta mobiliserer motkrefter og forsterker fordommer, altså gjør vondt verre.

Det kan ha noe for seg, men neppe i Orkdal. Bygdedyret har opptrådt nøyaktig like glupsk mens bloggen lå i dvale. Her er intet å vinne på lojal taushet, og her er lite igjen å tape på åpenhet om hvordan makta ter seg, så nå gjenoppstår den plagsomme bloggen.

Indrefileten råtner
Vi sto ved et vegskille onsdag. Drømmen om kino og bibliotek i "navet" på Rømme - selve indrefileten - brast som ei morken grein sammen med Ap sin gruppe i kommunestyret. En enestående mulighet forsvant over Orkland-horisonten og ut i det store intet.

Litt innfløkt å forklare, men "kinosaken" denne gang skulle bare handle om valg av metode for en konkurranse - rene teknikaliteter. I stedet inviterte ordfører Oddbjørn Bang i praksis til en debatt mot ideen fra Salvesen & Thams. Knepet var:
1) Skrem folk med at det kan bli eiendomsskatt.
2) Kast mistanke på dem som i all hast søkte juridisk hjelp annet sted for å finne ut om kommunens egen jurist har laget en mangelfull juridisk utredning. Det har kommunens jurist for øvrig gjort.

Bang prøver i tillegg å framstille det strålende Folkehelsesentret som sentrumsutvikling, men det er som å hevde at Lerkendal styrker Midtbyen i Trondheim. Utvikling av sentrum handler om å lage en kompakt, levende bykjerne med Rømme som knutepunkt. Det vet ordføreren. 
Dette blir neppe virkelighet. I verste fall får vi kontor i stedet for kino.

Ingen var interessert i Orkdal
Orkdal og Orkanger led i mange år under mangel på kapital og vilje til å utvikle eiendom. Det planlagte sentrum på Rømme lå som åkerland etter generasjoners forsøk på å få en avtale med grunneier. Investoren Martin Tangen Gudmundsen satt med sentral eiendom som forfalt, og forlot bygda med en dom for å ha stjålet sin egen luksushytte (forsikringssvindel). De tunge eiendomsutviklerne, som Koteng, ga blaffen i Orkdal. Markedet er bedre og profitten større i og nær Trondheim.

Så la Salvesen & Thams om strategien. Selskapet, som hører til her, bestemte seg for å satse på eiendom lokalt - i tillegg til mye annet.

Nesten mirakuløst:
* Salvesen & Thams fikk hull på byllen på Rømme.
* Salvesen & Thams kjøpte brannstasjonen og Blåsmo slik at vi omsider ble kvitt arven etter Tangen Gudmundsen på Sildoljen.
* Salvesen & Thams gjenopplivet boligmarkedet og skapte store ringvirkninger i næringslivet vårt.

Forklaringen ligger i en miks av kapital, kompetanse og lokalpatriotisme som vi ikke har sett før.

Tenk plutselig å ha en lokal utvikler med penger, kunnskap, gjennomføringsevne og interesse av å investere akkurat hos oss - og som samtidig opptrer seriøst, åpent og profesjonelt.

Eller gjør ikke selskapet det? Nei, ikke hvis du lytter til Bygdedyret. Det lar giften sin sive ned gjennom dalen, langs Orklaparken, ut over elva, langs veger og fortau og inn i hus og heim, og ikke å forglemme at alle kriker og kroker på rådhuset må forpestes, for der er mest makt samlet.

Joplassen vs Ustjåren
Det startet da Salvesen & Thams gjorde en avtale med Orkdal kommune for å komme igang med boligbygging på Joplassen. Hviskekampanjene fortalte om uheldig samrøre, lyssky betingelser og lovbrudd. Men framfor alt spurte man; hvorfor på Joplassen og ikke på Ustjåren?

Bygdedyret tok med seg Janteloven og la på sprang i skumringen.

I alle år har det vært en uttalt politisk enighet om at Orkdals sentrum må ligge på Rømme. Alle faglige råd har pekt på betydningen av å skape liv nettopp i dette navet mellom handlegata, OTI og Amfi.

Helt i  tråd med det lanserte Salvesen & Thams ideen om kino og bibliotek kombinert med boliger her. Arkitekt Per Knudsen foreslo noe lignende under 2040-arbeidet. Kommunen kunne kjøpe, sa Salvesen & Thams, men også leie hvis man ikke ville investere.  Det var selvsagt opp til kommunen å godta eller avvise betingelsene.


"Julenissetilbud"
Utad ble ideen mottatt med politisk begeistring: "Flott, spennende!", for man er jo høflig.

Innad på rådhuset var misnøyen sterk, for ledende politikere vil ikke ha kino og bibliotek  i sentrum. "Julenissetilbud" lød dommen da Salvesen & Thams hadde gått. Begrepet kommer fra et møte mellom politiske ledere. Det er ordrett gjengitt og ble supplert med feilinformasjon om kinobesøk andre steder.

Siden har Salvesen & Thams jobbet videre med ideen i full åpenhet, mens andre har arbeidet i kulissene for å knekke den.

Onsdag inntok Arbeiderpartiet rollen som bøddel med selvskading som bieffekt. Partiet programfestet utvikling av Orkanger sentrum, for deretter å sikre flertall for å spre detaljhandelen til Laksøra og nå torpedere den eneste muligheten vi har de nærmeste årene til å skape en levende bykjerne. Ap-leder Trude Tevik Gulbrandsen har stemt både for detaljhandel på Laksøra og mot en konkurranseform som åpnet for MULIGHETEN til å sikre sentrum. Nå har gruppa hennes gått i oppløsning. Som fortjent, men det hjelper ikke Orkanger, for hva skjer?

Mest sannsynlige scenario
Mai-oktober 2018: Utredning om kino/bibliotek, kulturhus - innhold og plassering (alle stemte for utredning).
November 2018: Mye er uavklart. Oddbjørn Bang får vedtatt å sette av en symbolsk sum til videre arbeid, og mener dermed han har sine ord i behold.
2019, 2020, 2021 osv: Orkland kommunestyre ser ingen grunn til å prioritere kino og bibliotek på Orkanger. Vi får kontor med leiligheter over i hele indrefileten. Orkanger stenger klokka 15.30.

Av og til hviler et tungt personlig ansvar på oss politikere, og nå gjelder det blant andre Trude Tevik Gulbrandsen, Atle Olav Sognli, Heidi Vatn, Tormod Solem Slupphaug og Thomas Eggan.

Ap sviktet Orkanger sentrum, og det er ingen unnskyldning at Høyre brøt programmet sitt med enda større bravur på Laksøra.