mandag 1. oktober 2018

Verdier i Orkdal: En go´fot og et spark i baken


Orkdal kommune jakter på nye verdier. Verdiene skal formulere hva nye Orkland vil stå for. «Effektiv, raus og nyskapende», heter det om Orkdal i dag. Men ligger sannheten nærmere «Feilfri, lukket og sjølgod»?

Der ble sikkert noen fornærmet.

Verbal pynt fører fort til reinhekla hykleri. Fjonge slagord kan gi et direkte falskt bilde av virkeligheten, og hva slags verdi er nå det? 

Vær lydig og lojal!
«Glød og go´fot» skal tydeliggjøre de tre verdiene våre. Men betyr kommunal «go´fot» egentlig «lydighet», uvilje mot åpen kritikk og dermed det motsatte av «raus»? Det er synd hvis en go´fot  hindrer forbedring. Av og til trengs et saftig spark bak. Bare spør Nils Arne Eggen.

Go´foten står på sokkel i  Orkdal. Her er det julenissen som studerer fenomenet.

«Effektiv, raus og nyskapende» er ment å skulle gjennomsyre kommunens virksomhet, følgelig er dette verdigrunnlaget også inntatt i Orkdal kommunes strategi som arbeidsgiver.

Hvor raust var det av daværende ordfører å kalle arbeidstakere ved Orkdal Helsetun opprørere og løgnere i avisa? Hvor raust var det å pushe kommunens jurist på ansatte med krav om at de førte bevis for påstander om svikt i tilbudet til eldre? Og hva slags verdisyn representerte advarselen mot tillitsvalgte Anna Krogstad? Den innebar en trussel om å miste jobben for å ha lest opp et brev med innhold som ikke lot seg dokumentere gjennom nedtegnelser i avvikssystemet.

Et politisk mindretall ville vite om det var avvikssystemet som sviktet, og ikke de ansatte som løy. Også vi krevde altså dokumentasjon, men det var upassende. «Mistillit mot rådmannen», lød svaret.
Go´fot kan brukes til så mangt.


Motstand avslører deg
De reelle verdiene i en virksomhet kommer best til syne nettopp i møtet med motstand. Håndteringen av kritikk er selve lakmustesten på verdisynet til et foretak, noe som bringer oss over på det siste møtet i kommunestyret.

Der tok et mindretall for tredje gang opp bekymring rundt feil og mangler i saksframlegg, nå konkretisert ved to håndfaste eksempler. Korrekte saksgrunnlag med opplysninger som kan etterprøves er en forutsetning for at lokaldemokratiet fungerer etter hensikten.

Vi foreslo at kommunestyret skulle vedta å understreke betydningen av korrekte og etterprøvbare saksframlegg. Vi skrev at behandlingen av de to eksempelsakene «framstår som lite tillitvekkende». Det skulle vi ikke ha gjort. Ordfører Oddbjørn Bang valgte å satse høyt, slengte mistillitskortet på bordet og la rådmann Svein Henry Berdals ære i potten.

Kommunestyret fikk to valg:
1. Stemme for tillit til rådmann Svein Henry Berdal personlig – eller
2. Stemme for betydningen av korrekte saksframlegg.

Ordføreren endret det planlagte opplegget for votering etter påtrykk blant annet fra mindretallet. I stedet for å sette forslagene opp mot hverandre, fikk vi stemme for begge. Ellers ville rådmannen faktisk fått et vedtak i denne saken med 28 for og 6 mot tillit. Berdal personlig fortjener bedre.

Baluba i barnevernet
Omsorgen for rådmannens personlige anseelse var ikke like markant den gang Berdals forgjenger Grethe Metliaas måtte gjennom skjærsilden i den famøse barnevernssaken. Da støvet la seg fikk ST skylda for heksejakt på rådmannen, men flere politikere bidro til å legitimere framstillingen av Metliaas som ond og inkompetent. 

Faksimile fra NRK
Allerede i det første oppslaget i ST rettet daværende ordfører alvorlig kritikk mot rådmannen, som befant seg på ferie. På rekke og rad sto folkevalgte deretter fram i avisa og på åpne møter med anklager om at Grethe Metliaas bagatelliserte alvorlige hendelser, hadde hemmeligheter for politikerne og gikk til uakseptable angrep på varslere.

Men hva galt hadde egentlig skjedd i barnevernet? Hvem hadde skylda og hvem var varsler her?

Plutselig åpenhet
Barnevernssaken artet seg som ei sann smørje forgiftet av personlig fiendskap internt i Orkdal kommune. I et så tåkelagt landskap er det vondt å skille mellom løgn og sannhet, galt og rett og skurk og helt. En påstått varsler ble til slutt fradømt jobben. Hun var selv leder i barnevernet. Tingretten slo fast at «varsleren» var ansvarlig for grove feil, og retten gikk langt i å antyde at vedkommende  brukte ST i en hevnakt i en intern konflikt.

Da det stormet som verst gikk Orkdal kommune til det uvanlige skritt å offentliggjøre dokumenter i barnevernssaken. Med ett så man verdien av en åpenhet som åpenbart hadde vært mangelvare fram til da. Orkdal kommune hentet dessuten inn en kompetent leder utenfor rådhuset til å styre barnevernet ut av krisen.

Altså to tiltak:
1. Åpenhet.
2. Kompetanse.

Åpenhet tidligere ville trolig gitt en mer nyansert og mindre dramatisk mediedekning.
Bedre kompetanse på ledernivå kunne ha løst flokene før barneverntjenesten nærmest kollapset under 25 prosent sykefravær. Barnevernet spiste sine egne ledere.
Politisk ledelse kritiserte rådmannen og ba om ny mediestrategi - dvs mer åpenhet. Faksmile fra ST.

Mye tyder på at vi har glemt denne fadesen. Åpenhet er ikke så viktig lenger:
  • Mistillitskortet er egnet til å kneble saklig kritikk. Det hindrer åpenhet. 
  • Advarselen ved Helsetunet var egnet til å skape fryktkultur. Det hindrer åpenhet. 
Flere tilsyn har vist i ettertid at spørsmålene rundt avvikssystemet ved Helsetunet var berettiget, og at de ansatte hadde rett i at beboere led på grunn av tidspress.

Paradoksalt nok ser det ut til at jo mer presis kritikk er, dess mer uønsket er den også. Men jeg kan feks ikke fri meg fra tanken på at noe er galt når demente måtte holdes inne ved Orkdal Helsetun fordi Knykengjengen ikke hadde tid til å sette opp et gjerde. Et gjerde må Orkdal kommune kunne sette opp selv hvis det er hva som skal til for å gi de mest sårbare eldre frisk luft.
 
Når man møter seg selv i døra
Som ordfører i 2015 stemplet Gunnar H. Lysholm ansatte ved Orkdal Helsetun som "opprørere" da de klaget på for lite tid og ressurser til beboerne.

Som leder for Orkdal Røde Kors i 2018 signerte Gunnar H. Lysholm en kronikk i ST kalt «Et svik mot de eldre». Der heter det at vi ville ha kalt det omsorgssvikt om barn hadde fått like lite omsorg som eldre på sykehjem. Videre skriver Lysholm at feilene som gang på gang avdekkes i eldreomsorgen får for liten oppmerksomhet.

Oppmerksomheten for tre år siden var opprør.

Lysholms kritikk mot eldreomsorgen er alvorlig, men upresis og dermed akseptabel.

Orkdal og Orkland jakter på verdier for den nye kommunen. En stor skare av politikere skal nå tenke lenge og dypt for å bygge identitet gjennom treffende stikkord. Det enkle er ofte det beste, som å kopiere Trondheim: Åpen, kompetent og modig.
Her arbeidet løgnere og opprørere i 2015, ifølge daværende ordfører. I ettertid kunne vi bla lese i ST om alvorlig svikt, og dessuten at demente måtte holdes inne fordi Knykengjengen (!) hadde det for travelt til å snekre gjerde...