søndag 24. juni 2018

Lest i Adressa: Folk fra Orkanger er ansett som tredjerangs orkdalinger


Folk fra Orkanger går for å være kravstore og late, i motsetning til dem som bor på Fannrem og i Hoston, for de jobber dugnad. Det kunne vi lese i selveste Adresseavisen lørdag. 

Dugnad i Gammelosen i regi av folk som angivelig bare spør hva kommunen kan gjøre for dem. Frivillige fungerer som parkvesen i den kommunale byparken på Orkanger.
Budskapet er signert pensjonert sportskommentator Kjetil Kroksæter, selv bosatt mellom Fannrem og Hoston. Han er nå fast spaltist i avisa og venn av Jorodd Asphjell som i årevis har brukt makta si til å forsterke det geografisk baserte skismaet i Orkdal.

Sprer vrangforestilling
Kjetil Kroksæter hevder at folk fra Orkanger blir omtalt nedsettende, altså ikke at vi nødvendigvis er dårligere mennesker enn fannremsbyggen. Det er en snedig vri for å spre en vrangforestilling.  Ordrett sitat Kroksæter:

«På folkemunne låter det slik: Folk på Orkanger spør hva kommunen kan gjøre for dem, på Fannrem spør man om man kan få tilskudd hvis man setter i gang en dugnad og i Hoston gjør man jobben uten kommunal støtte.»

Sier de virkelig det på folkemunne?
Framstillingen er latterlig misvisende og blodig urettferdig – det kan du lese om lenger ned. Et annet spørsmål først: Er dette noe som faktisk blir sagt «på folkemunne», hvem sine folkelige munner kommer det ut av - og hvorfor?

Kroksæters artikkel sto på trykk samtidig som det var byfest under de dugnadsbaserte Orkangerdagene. Der ble den samtaleemne. Gjennomgangstonen var at ingen hadde hørt denne sammenlignende analysen av folk på og utenfor Orkanger før, heller ikke dem som har drevet frivillig arbeid i OIF lengst og med størst engasjement, og dermed burde være mest årvåkne for slik retorikk.

Det kan bety to ting:
1) Kroksæter har kokt i hop jungelordet selv.
2) Vrangforestillingen lever, men når ikke ned til Orkanger. Visse miljøer på Fannrem og i grendene dyrker muligens myten ut fra egeninteresse, som ledd i en konkurranse mot interesser på Orkanger. Eksempel på mulig motiv er å opprettholde sugerøret fra Knyken ned til kommunekassen i Orkdal.

Det siste er ikke usannsynlig. Anført av Jorodd Asphjell ble Orkdal IL tidlig mestre i å utnytte økonomiske støtteordninger. Asphjell drev antidoping som idrettspamp og tilskuddsdoping i Orkdal. Han satt høyt oppe i hierarkiet innen idrett og politikk, med et unikt kontaktnett og en spisskompetanse på tilskudd som ga Orkdal IL ledertrøya i ethvert ritt gjennom skjemaveldet. 

Bygdedyret titter fram igjen
Frykten/forakten (stryk det som ikke passer) for Orkanger siver av og til ut som giftig gass fra ekkokamrene lenger oppe i bygda. Orkdal ILs kupp mot nå avdøde Rudolf Larsen og OIF i Idrettsrådet i 2011 er et av de mest groteske eksemplene. Kjetil Kroksæter kan nå ha røpet holdninger som har eksistert i mange tiår i bestemte miljøer utenfor Orkanger. Det er bygdedyret du får en gløtt av igjen. Bygdedyret ber om samling og samarbeid utad, men sverter og splitter i det skjulte for å oppnå egne fordeler. 

Mer penger etter bløff
Orkdal er trolig den eneste kommunen i Norge med en stortingspolitiker som representerer bare halve bygda. OIF fikk aldri hjelp av Jorodd Asphjell. Laget inviterte til slutt stortingsrepresentanten og idrettspampen til Klubbhuset i Idrettsparken for dialog.

«Vi har gått opp løypa for dere», sa Asphjell til de frammøtte fra OIF på dette møtet, tre-fire måneder før jukset hans i Knyken kom for en dag. Orkdal IL gikk opp løypa ved å føre Orkdal kommune bak lyset økonomisk, og ble senere belønnet i stedet for straffet – delvis ved å bygge en genial merkevare rundt «Knykengjengen». Dermed var alt glemt og tilgitt. Pengene fortsatte å strømme inn.

Men altså, ifølge Adresseavisens spaltist: «På folkemunne» er folk fra Orkanger kravstore og giddalause i motsetning til folk ellers i Orkdal, der det jobbes dugnad.  Her kommer noen historiske glimt og fakta:

Idrettsparken
Det du i dag kjenner som Idrettsparken, lå i 1945 som et krater etter tyskernes grusuttak. I løpet av to år omskapte ørbyggen en krigsskade til et av datidens flotteste Idrettsanlegg nord for Dovre, stort sett ved hjelp av spader og trillebårer. 


Friidrettsanlegget sto ferdig i 2012. Siden er det bygd to kunstgressbaner. Nå står snart et flerbrukshus klart etter omfattende dugnad.
Kommunesammenslåing
Orkanger kommune gikk inn i storkommunen Orkdal i 1963. Drifta av Idrettsparken ble øyeblikkelig et politisk stridstema i likhet med mange andre spørsmål. Folk lenger oppe i bygda brukte det første kommunevalget til systematisk stryking som gjorde Orkanger kraftig underrepresentert i kommunestyret (Kilde: Orkdalshistoria bind IV, side 186). Mye tyder på at i alle år siden har noen sett nytten av å konstruere Orkanger som en ytre fiende for å bygge fellesskap lenger sør.

Orkladagene
Fra 1962 og ut 1980-tallet var dette arrangementet et kolossalt løft for frivilligheten på Orkanger. Inntektene de første årene gikk blant annet til finansiering av svømmehall ved skolen. Ved åpninga av svømmehallen i 1969 hadde frivillige på et industristed med lite penger blant folk, skaffet et beløp som tilsvarer ca. 5 mill. kr. i dag. Etterpå bygde Orkdal kommune svømmehall på Grøtte.

Terna
Båtfolket på Orkanger hadde ingen havn. De siste naustene forsvant da kommunen stengte utløpet fra dagens Gammelosen. I god tid før denne utbygginga startet arbeidet ved Båtklubben Terna. Medlemmene rev Arbeiderforeningen ved kirka på dugnad og brukte materialene til å reise det ruvende anlegget nede ved fjorden. Terna er dugnad på Orkanger, og ikke noe annet enn det.

Idrettsparken og OIF igjen
Uten økonomiske triks som i Knyken har OIF gjennomført en kolossal utbygging av Idrettsparken siden 2011. Idrettsparken er dessuuten driftet på dugnad i årevis med et temmelig beskjedent tilskudd fra kommunen. Hver eneste dag jobber folk gratis i et digert idretts- og parkanlegg som er et smykke for hele kommunen. Ulvåshytta er også bygd på dugnad, og på marka holder «kravstore» folk fra Orkanger styr på 26 km skiløyper om vinteren og et stort nettverk av turstier om sommeren. Et minimumsanslag for noen år siden viste 45 000 dugnadstimer per år i OIF, og aktiviteten bare øker for hvert år.
 
Orkanger Vel og Gammelosen
For å være litt personlig (dette er jo en blogg): Gjennom nesten ti år brukte jeg store deler av fritida mi på å bygge ut Gammelosen og organisere drift og tilsyn. Fritida var det som sto igjen på kveld, natt og helg etter mer enn 100 % jobb med pendling til og fra Trondheim. Vi laget badeplasser, samlingsstedet Hermetikken, grillplasser, kjøpte kanoer og kajakker til gratis bruk, laget historisk tursti, gjenreiste vannkilden Troa, gjenskapte møteplassen Kortbølgen over Gammelosen og plantet flere tusen stiklinger, busker og trær, hvorav flotte eiketrær kom i gave fra Øystein Wormdal på Fannrem. Vi bygde BMX-bane, sandvolleyballbane, et komplett handikapanlegg og en skatepark som alene kostet ca. 1 million kroner. Mange måneders byråkratisk prakk lå bak arbeidet med de to sistnevnte anleggene. 

Handikaplaget prioriterte Knyken
For å få Extra-midler til handikapanlegget måtte vi ha en godkjent interesseorganisasjon som formell samarbeidspartner, dvs underskrift fra for eksempel Handikaplaget som viste at de støttet tiltaket (kun en signatur, ikke penger eller arbeid). Jeg kontaktet Handikaplaget siden de tidligere hadde bedt oss få til et slikt tilbud i Gammelosen, men nå sa laget nei til å signere fordi man prioriterte Knyken. Ja, det er sant. Først da fattet jeg fullt ut hva slags mentalitet som eksisterer i visse miljøer utenfor Orkanger.

Vårrydding ved anlegget i nordenden, som er tilrettelagt for de stadig flere som lever lenge, men med nedsatt funksjonsevne.
Vi fant selvsagt en annen partner (LHL) som signerte med glede, men Handikaplaget kan jo spørre seg hvor det er skapt mest folkehelse for hver krone av Knyken og Gammelosen, og hvor det er lagt best til rette for eldre og andre med nedsatt funksjonsevne. Det hjelper lite at Jorodd Asphjell framstilte Knyken som et mønsteranlegg for funksjonshemmede i brev som skulle presse mer penger ut av fylkeskommunen.

Bygde uten kommunal støtte
Orkanger Vel bygde anlegget i nordenden med asfaltert HC-parkering, sitteplasser tilrettelagt for rullestol og rullestolrampe i tråd med krav til universell utforming - uten ei krone i støtte fra Orkdal kommune. Orkanger Vel var trolig blant de velforeningene i Norge som skapte størst verdier på denne tida. Det vi var svakest på, var søknader om tilskudd. Både Fannrem Vel og frivillige i Hoston slo oss trolig med glans akkurat på det punktet, men det gjorde ingenting, for vi hadde solid økonomi takket være systematisk arbeid.

Gammelosveien og de kravstore
NRK laget riksdekkende TV-reportasje om handikapanlegget og arbeidet bak Gammelosen.  Det var god reklame for Orkdal. Intervjuet måtte imidlertid flyttes fra anlegget ved nordenden på grunn av bråket fra trailertrafikken på Gammelosveien. På strendene i nord har jeg fram til og med i fjor personlig fjernet tonnevis med tang og utrast stein. Det er slutt på den dugnaden for min del etter kommunens nonsjalante behandling av gjenåpninga av Gammelosveien i fjor høst. Dette handler ikke om beslutningen i kommunestyret i seg selv, men mangelen på respekt for et vedtak om at vi skulle bygge på en seriøs evaluering før tungtrafikk evt ble satt på igjen døgnet rundt og i helger. Vedtaket om å gjenåpne bygde i stedet på useriøs synsing.

Skateparken og de kravstore
Skateparken er et viktig tilbud som supplement til den organiserte idretten. Etter mange måneders arbeid med finansiering, planlegging, anbud, innkjøp og alskens skjemaer utført på dugnad, fikk daværende ordfører æren av å klippe snora. Nå har Orkdal kommune fjernet skaterampene pga utbygginga av Folkehelsesentret. Anlegget skal settes opp igjen om to år. Kommunen legger altså ned et aktivitetstilbud i to år i stedet for å finne en annen, evt midlertidig, plassering. Kunne en annen utbygger ha opptrådt så arrogant? Neppe.


Orkanger Vel tok ansvar for å planlegge og reise skateparken.
Vi skryter ikke nok av oss selv
Vi som jobber gratis på Orkanger har muligens reklamert for lite for oss selv. Dette er skrevet av en som, ifølge folkemunne, bare spør «hva kommunen kan gjøre for meg». Jeg er fra Orkanger, men har i likhet med mange, mange andre på Orkanger brukt fritida mi på å løse oppgaver for Orkdal kommune uten å kreve ei krone i lønn - eller ei krone i kompensasjon for utlegg og tapte inntekter.  

Pensjonist Kjetil Kroksæter fra området mellom Fannrem og Hoston er nå ansatt med lønn ved dugnadsprosjektet Thamspaviljongen.

lørdag 9. juni 2018

Ap i Orkdal er sin egen verste fiende

* Arbeiderpartiet i Orkdal skader seg selv.
* Arbeiderpartiet i Orkdal styrker Oddbjørn Bang (Sp) og partiets borgerlige motstandere foran valget i 2019.
* Arbeiderpartiet i Orkdal kan allerede ha ødelagt Meldal-ordfører Are Hilstads mulighet til å vinne Orkland kommune for Ap.
Grilling av Ap-valgflesk. Knut Even Wormdal i svart er nå ute av det røde selskap.

Det største partiet i Orkdal har stått uten politisk makt i 15 år. Men OBS: Trass i valgnederlaget i 2015, fikk Ap en gyllen mulighet til å bety noe politisk i perioden vi nå er inne i. I stedet for å gripe sjansen, slapp Ap taket og skjøt seg selv i foten – tilsynelatende uten å skjønne hva i svarte som gjorde så vondt.

Maktesløst Arbeiderparti
Hvordan kunne det skje? Fordi Ap i Orkdal mangler indre disiplin. Fordi den enkeltes frihet står over kravet til tydelig, forutsigbar politikk. Fordi personlige interesser går foran politisk strategi. 

Da ender du opp virrende omkring som maktesløs tilskuer under en dreven spiller som ordfører Oddbjørn Bang.

Bang samlet en flertallsgruppe på 20 mot 15 ved valget. Bangs koalisjon er langt svakere enn antallet tilsier, og der lå Arbeiderpartiets store mulighet:
  • Pensjonistpartiet (2) opptrer selvstendig og har flere ganger stemt etter egen samvittighet trass i press fra ordføreren. 
  • FrP (1) har fulgt Pensjonistpartiet ut av koalisjonen i minst en kontroversiell sak og er personlig sterkt knyttet til PP. 
  • Orkdalslista har i hvert fall én politiker som er kritisk til viktige deler av Bangs politikk, og da særlig sentrumsutvikling. 
  • Venstre (2) sliter åpenbart med Bangs overstyring i enkeltsaker. 
  • Høyre (2) har allerede brutt eget valgprogram for å tilfredsstille Bang på Laksøra, og har lite å gå på for å berge siste rest av troverdighet i Orkanger sentrum.
Tre fritenkere er nok
Tre utbrytere blant disse er alt som skal til for å snu mindretall til flertall. Det forutsetter at Ap driver en bevisst opposisjonspolitikk og samler de 15 i mindretallsgruppa i viktige saker. Det har partiet – utrolig nok – valgt ikke å gjøre. Oddbjørn Bang kan puste lettet ut og bygge seg opp foran valget i 2019. Ap i Orkdal er politisk irrelevant.

Tradisjonelt var strategi Arbeiderpartiets styrke like mye som mangel på strategi er Arbeiderpartiets svakhet i Orkdal i dag.

Et skjørt flertall
I motsetning til Ap har ordfører Oddbjørn Bang vært smertelig klar over at flertallsgruppa hans er en skjør konstruksjon. Der ligger trolig mye av årsaken til at Bang lukker demokratiet i Orkdal. Alle viktige beslutninger tas bak stengte dører og med streng disiplin.

Ordføreren avskyr nederlag. Han vil for alt i livet unngå reprise på ydmykelsen fra forrige periode da flertallsgruppa sprakk i Laksøra-saken. Bang misliker sterkt når Torstein Larsen fra PP snakker med folk i mindretallsgruppa før vedtak, for her ligger en risiko. Og her lå en mulighet for Ap.

Men hva gjorde Arbeiderpartiet? Fire eksempler:

      1.  Anna Krogstad-saken
Pensjonistpartiet ville samle et flertall i kommunestyret om en beklagelse til Anna Krogstad, som fikk advarsel og ble truet med sparken etter å ha fortalt om kritikkverdige forhold ved Orkdal Helsetun. PP (2) fikk med Frp fra flertallsgruppa, og tre utbrytere er altså nok. Småbylista og SV mente en slik beklagelse var rett, men så sviktet Ap. Flertallet fordampet. Partiet så verken symbolkraften ved å danne et flertall i kommunestyret eller den politiske verdien av å stå opp så kraftfullt for ansattes ytringsfrihet og pleietrengende, eldre sine kår.

      2.  Laksøra og handelsspredning
Prinsipielt viktig sak knyttet til stedsutvikling, respekt for planlegging og det å vektlegge samfunnshensyn framfor kortsiktige investorinteresser. Ny mulighet til å vinne fram fordi en i Orkdalslista var mot og fordi Høyre hadde programfestet nei til detaljhandel på Laksøra. Ap valgte å stille sine representanter fritt. Alt arbeid opp mot potensielle meningsfeller i flertallsgruppa var dermed fånyttes. I forrige periode hadde Ap programfestet nei til handel på Laksøra. Da brøt to med programmet (begge ansatt hos investoren Coop), riktignok uten at det påvirket resultatet. Normalt betyr slike tillitsbrudd karriereslutt i Ap, men i Orkdal valgte partiet å belønne de ulydige med sikker plass i inneværende periode. Den gang sprakk altså flertallsgruppa. Ordfører Oddbjørn vant omkampen i fjor med hjelp fra Arbeiderpartiet.

      3.  Kino og bibliotek i sentrum
Henger til en viss grad sammen med saken over, som mottrekk mot Laksøra-sakens spredning av handelen. Kortversjon: Det var mulig allerede i år å avklare utbygging i «indrefileten» i regi av Salvesen & Thams. Flere i flertallsgruppa var åpne for en rask løsning. Men Ap sprakk igjen, og nå så ettertrykkelig at tre sentrale politikere fra Orkanger meldte seg ut fordi de anså dette som brudd på partiprogrammet. Ordfører Oddbjørn Bang kunne på ny puste lettet ut mens Ap mishandlet seg selv i full offentlighet. 

4.  Park i «indrefileten»
Skal Orkdal kommune eller private ha ansvar for ny park i den angivelige bykjernen i Orkdal? Et offentlig ansvar, mente Småbylista (2), de utmeldte fra Ap (2) og PP (1) i formannskapet. Men Ap (2) stemte med ordføreren, Høyre og Orkdalslista for privat løsning. Dermed var saken avgjort 6-5 i Bangs favør.

Kritisk korrektiv mangler
Formålet med opposisjonspolitikk er ikke å påføre ordføreren nederlag. Det meste vi bestemmer er det faktisk bred enighet om. Men så kommer de viktige unntakene, og de fire sakene over er eksempler på det. For det første slo de en kile inn i flertallsgruppa, og for det andre har de innhold som burde appellere såpass til Ap at partiet greier å samle seg. Dessuten: Oddbjørn Bangs frykt for åpne nederlag øker muligheten for gode kompromisser.

Opposisjonen har en tilleggsfunksjon som kritisk korrektiv til flertallets maktbruk, noe som er særlig viktig når flertallet flytter politikken ut av kommunestyresalen og inn i lukkede rom slik som i Orkdal. Men også for å fylle samfunnsrollen som et slikt korrektiv må opposisjonen stå mest mulig samlet.

Indre rivninger
Undertegnede representerer Småbylista Orkdal og har opplevd Arbeiderpartiet på nært hold politisk i snart tre år. Både Orkdal og Orkland klarer seg ganske sikkert helt utmerket også i framtida uten et Ap med makt. For en som har vokst opp i industrimiljøet på Orkanger er det likevel trist å se en fordums storhet forfalle til en ubetydelighet som er sin egen verste fiende.

Arbeiderpartiet i Orkdal opptrer uforutsigbart, uten tydelig politikk og med indre rivninger som delvis skyldes geografi. Ordet grendestrid skal helst ikke nevnes, men det er nå en gang slik at mens noen i Ap ser på sentrumsutvkling på Orkanger som en kampsak av hensyn til hele kommunen, er andre mest opptatt av at tiltak på Orkanger må kompenseres med investeringer andre steder.

Fordel Bang vs Hilstad
Perioden 2015-2019 bød på en unik sjanse for Ap til å gjenvinne litt politisk innflytelse og rigge seg for kampen om makt i Orkland kommune. I stedet har partiet:
1. Avvist invitter fra fritenkere i flertallsgruppa.
2. Forsømt muligheten til å markere seg gjennom politiske seire.
3. Støtt fra seg noen av sine beste folk.

Partiet rydder vei for Oddbjørn Bang og skaffer Are Hilstad en lang, lang oppoverbakke.


Kick-off for Orkland Arbeiderparti med den nå avskiltede Rune Olsø på en stol i bakgrunnen til venstre og ikke ukjente Trond Giske i midten. Til høyre partileder Trude Tevik Gulbrandsen (Orkdal) og ordførerkandidat Are Hilstad (Meldal).