søndag 12. april 2020

Demokrati er utdatert: Video styrer Orkanger sentrum i koronaens tid

1. april gjennomførte Orkland kommune en parodisk variant av et politisk møte. Folkevalgte kan umulig ha skjønt hva de stemte på. Rådmannen kom i skade for å villede i stedet for å veilede. Sånn utvikler vi Orkanger sentrum i en unntakstilstand.

Den planlagte boligblokka skal ha flatt tak med samme høyde som mønet på det tidligere apoteket. Bygningen skal også dekke dagens p-plass ved ST-bygget og strekke seg nesten fram til det hvite stakittgjerdet. Hvis du har synspunkter må du sette deg inn i saksdokumentene og avgi uttalelse innen 6. juni.
Den perfekte kommunen
"Veldig demokratisk og godt håndtert", oppsummerte ordfører Oddbjørn Bang i formannskapet etterpå. Moralen fra Orkdal smitter til nye Orkland:
  • Innrøm aldri feil. 
  • Framstå utad som perfekt.
  • Skryt, og du blir belønnet.
  • Kommer det kritikk, så skyter vi budbringeren.
Følgelig er det du leser i denne bloggen per definisjon illojal og krenkende atferd. Like fullt: Ved å gjøre svart til hvitt skader kommunen de svakeste i samfunnet. Glem aldri hvordan ukulturen rammet demente ved Orkdal Helsetun på verst tenkelige vis. Skjønnmalinga bleknet ikke før Fylkeslegen dokumenterte at våre mest sårbare eldre levde under nedverdigende forhold.

Meldal vs Orkdal
En av flere årsaker til trøbbel i eldreomsorgen er trolig mangel på kompetanse. Tall fra 2019 viser følgende:
- Meldal Helsetun hadde 7 prosent ufaglærte medarbeidere
- Orkdal Helsetun hadde 37 prosent ufaglærte ansatte
Og hvordan forklarer vi forskjellen? Med tåkeprat.

Skisse som viser ST-blokka med ca 30 leiligheter og apoteket til høyre.
Et virus har ført til forbud mot fysiske møter. Video fungerer fint i alle politiske fora som (ironisk nok) knapt har politiske saker. Fagfolk orienterer, og det er det. Video fungerer også utmerket i kurante politiske saker.

Men samme hvor tungt ordføreren sminker Orkland, så er møteformen en trussel mot forsvarlig saksbehandling i Hovedutvalg forvaltning. Der er jeg ett av 11 medlemmer.

Hvem leser 897 sider?
Informasjonsmengden er kolossal og innholdet tildels svært komplisert i dette utvalget. Veiledning fra rådmannens fagfolk er ofte helt nødvendig for at vi skal forstå hva vi gjør. Veiledning handler om alt fra å tolke juss til å skjønne virkningen av ulike valg. På fysiske møter har denne bistanden fra Ingrid Voll & co vært forbilledlig.

Saksdokumentene 1. april talte 897 sider. Du leste rett: 897 sider fagstoff sendt ut fem dager før et møte, og da var enkelte relevante dokumenter uteglemt eller utelatt. Volumet er i seg selv en trussel mot demokratisk forsvarlighet.

Saklista besto av 36 punkter. 27 av disse var politiske saker som vi skal ta stilling til basert på kunnskap - altså ikke på grunnlag av magefølelse eller bekjentskaper, men på grunnlag av innsikt. Områdeplanen for ST-kvartalet var en sak av 27.

Småbylista foreslo å utsette denne ene av 27 saker inntil vi kan gjennomføre fysiske møter igjen. Begrunnelsen i to ledd er strengt prinsipiell:

A) PÅ MØTET: Sikre forsvarlig saksbehandling 
Saken er komplisert og et vedtak kan få virkning (danne presedens) for resten av Orkanger sentrum i all framtid. Vi må være trygge på at vi gjør gode valg uten uønskede konsekvenser. Et fysisk møte gir klart best kommunikasjon mellom aktørene og best veiledning fra rådmannen.

B) ETTER MØTET: Sikre publikum normal medvirkning i høringsperioden
Loven stiller krav om folkelig involvering i viktige planprosesser. Videomøter kan ikke erstatte åpne møter der lekfolk møter fagfolk, og der berørte kan stille spørsmål og utveksle synspunkter sammen. Det er  uforsvarlig å legge ut på høring en plan av stor samfunnsmessig betydning under et forbud mot folkemøter.

Borte fra TV-opptak
Ap, Sp, Høyre og FrP stemte samlet mot å utsette. Utvalgsleder Rasmus Skålholt (Sp) slo an tonen ved å føyse vekk utsettelsesforslaget med en arrogant sarkasme om at Småbylista vil sende lokalavisa ut på Grønøra industriområde. Hele denne sekvensen mangler dessverre på opptakene til Kommune-TV på orkland.kommune.no.

Som ordstyrer skal Rasmus Skålholt sette standarden for hvordan vi opptrer på møtene. Han mener feks at politikerne kan kalle hverandre sjalu midt under krevende saksbehandling. Sjalusi var ifølge ordstyreren motivet mitt for å støtte rådmannen i en delingssak på Ustjåren. Skålholt forsvarer hardnakket at møtene kan ledes på denne måten. Da går det galt med mindre alle andre tar til vettet. 

Kristian Martin Fremstad (Sp) hadde "undersøkt" saken på Facebook/google 
fant ut at Småbylista foreslo et stygt bygg i 2010 - året før Småbylista ble 
stiftet. Skjermdump fra Orkland kommune-TV.
Områdeplanen for ST-kvartalet ligger nå ute på høring med frist 6. juni, med en alvorlig feil. Med 7 mot 4 stemmer sier forslaget at det er lov å fylle første etasje ut mot Orkdalsveien med boliger. Selv ikke Rasmus Skålholt kan mene det i fullt alvor. Men Skålholt stemte likevel for boligformål sammen med de tre andre fra Sp, Tina Øyås (nestleder fra Ap), Eva Solstad (H) og Helge Ringli (FrP). Bare Berit Solem, Inge Helgeton og Hans Petter Brøndbo (alle Ap) støttet Småbylistas forslag om å fatte et korrekt vedtak.

Nei til å rette opp feil
Rådmannen feilinformerte riktignok utvalget på et direkte spørsmål fra undertegnede. Ingrid Voll mente - basert på en flyktig epost fra en saksbehandler midt under møtet - at en annen juridisk bestemmelse i planforslaget sikrer at det skal være kontor ut mot gata, ikke bolig. Voll/saksbehandler bommet. Men selv om de hadde hatt rett på det punktet, må jo utvalget endre en åpenbar feil på et annet punkt. Ellers vedtar vi innbyrdes motstridende bestemmelser.

Rådmannen beklager og forklarer feilen med at fagfolkene satt hver for seg og kommuniserte på SMS. De rakk ikke å sjekke grundig nok. 

Fra Høyer Finseth-rapporten fra 2016 om Orkanger sentrum. Fremstad (Sp) og andre bør lese denne framfor å bygge på informasjon fra sosiale medier. Rapporten er på 22 lettleste sider, men i stedet for å bruke kunnskapsgrunnlaget utbrøt utvalgsleder Rasmus Skålholt (også Sp) "kjør på!" da utbygger i første omgang lanserte et veritabelt monsterbygg.
Upresis kommunikasjon
Ingrid Voll har alltid oppklart uklarheter og svart befriende tydelig på fysiske møter. 1. april var det møteformen som skapte problemet. Den er en trussel mot forsvarlig gjennomføring. Kommunikasjonen blir for lite effektiv og for lite presis. 

Møteformen påvirker etter alt å dømme også standpunktene ved votering. Dette er en påstand mer enn et bevis, men det er vanskelig å se noen annen forklaring på at fornuftige forslag fremmet under møtet ikke får oppslutning. Hvis du er enig skal du si navnet ditt inn i dataskjermen, hvis du er uenig skal du holde kjeft. Og hva gjør de usikre som har slitt med 897 sider dokumenter? Sitter og venter på hva andre eventuelt sier - og så blir det taust. 

Rådmannen har understreket flere ganger at en god løsning i ST-kvartalet er viktig fordi det vi tillater der kan  danne mønster for all utvikling av gata i Orkanger sentrum. Forslaget som foreligger sier flate tak i 12 meters høyde den dagen feks et av de tradisjonelle trehusene brenner ned. Rådmannen foreslo derfor lavt ut mot gata og høyt i bakkant, men utbygger Primahus/Polaris vil ikke kjøpe de bakenforliggende tomtene.
Mangler opplæring
Teknologien er for dårlig til at vi kan behandle innfløkte plansaker med store samfunnsmessige konsekvenser hver for oss. Arrogant møteledelse og mangel på opplæring i plan- og bygningsloven gjør vondt verre. Utvalget er drillet i mange timer på spissfindigheter innenfor landbruket, mens nye medlemmer må lære om innfløkte planprosesser på egen hånd. Småbylista foreslo opplæring, men skolering ble utsatt på grunn av unntakstilstanden.

Sin vane tro velger de som sitter med makta å bortforklare feil og å skyte på budbringeren. Konkret politisk kritikk mot navngitte politikere i denne saken er hersketeknikk, ifølge Trude Tevik Gulbrandsen (Ap). Hun føyer til på FB at vi er inne i en krise og at det er viktig å holde hjulene igang, som om Småbylistas forslag om å utsette områdeplanen for ST-kvartalet er et uansvarlig angrep på lokal verdiskaping i ei krisetid.

Mye prakk med demokrati
Enkelte i flertallsgruppa forstår ikke betydningen av folks rett til medvirkning i viktige planprosesser. De ser ut til å tro at passiv informasjon via video er det samme som aktiv medvirkning i tråd med lovens intensjon. Les om medvirkning på regjeringen.no

Høringsperioden for ST-kvartalet går ut 6. juni. Ingen aner om forbudet mot folkemøter er opphevet før denne fristen. Ap og Sp tar sjansen på at ting ordner seg i tide, hvis ikke mener de styrende partiene at Orkland får godta et amputert demokrati.

21. april er det innkalt til nytt møte i Forvaltning. Politikere med liten eller ingen opplæring i plan- og bygningsloven skal igjen avgjøre saker etter denne loven fra kjøkkenbenken, og rådmannens folk skal hastetaste seg imellom på SMS i håp om å finne svar på relevante spørsmål.

Videomøter er fancy. Ekte folkestyre er egentlig veldig tungvint - ja, faktisk gammeldags og litt utdatert.

8.mai fyller det 75 år.

Skisse av boligblokk i J. O. Rømmesmos vei - ned mot Idrettsparken. Her er det foreslått fire etasjer uten næring i første etasje. Store næringslokaler har stått tomme i sentrum i flere år. Utvalgsleder Rasmus Skålholt produserer likevel spydigheter under saksbehandling om at Småbylista kan tvinge avisa ST inn i lokaler på Grønøra industriområde ved en utsettelse på anslagsvis to-tre måneder. Blant annet begge de gamle bankene mangler leietakere.

PS: Sentralt er Ap og Sp opptatt av demokrati i en pandemi. Jonas Gahr Støre ber Erna Solberg utsette viktige saker der det hersker uenighet til etter unntakstilstanden. Sp-ledelsen advarer mot at regjeringen bruker koronaloven til å samle for mye makt. 

søndag 2. februar 2020

Kyllingen slo barna 39-10 i Orkland kommunestyre

  • Folk med bil står over folk med rullator i Orkland.
  • Transport av kylling er viktigere enn skolebarn på sykkel.
Det første ser vi stadig vekk.
Det andre demonstrerte kommunestyret på nytt 29. januar.

Dagens gang- og sykkelvei over industriområdet. Anslagsvis 360 kjøretøy fra Norsk Kylling skal krysse traseen hver dag. I tillegg kommer trafikk fra nye virksomheter som det er satt av plass til.
Kyllingen kan hakke
Anført av Ap og Sp nekter flertallet som vanlig å prioritere myke trafikanter – nok en gang med støtte fra det såkalte miljøpartiet Venstre. Disse partiene tar sjansen på å gjøre en farlig skolevei enda verre, for Norsk Kylling kan lage trøbbel hvis vi krever sikring FØR fabrikken får sette trafikk på ei ekstra avkjørsel tvers over gang- og sykkelveien. Derfor må eierne få viljen sin.

Annerledes er det vanskelig å tolke ordfører Oddbjørn Bangs innstendige advarsel fra talerstolen mot å støtte det Småbylista, Pensjonistpartiet og enkelte andre mener er et selvsagt rekkefølgekrav i reguleringsplanen:

1.  Ny, tryggere og raskere skolevei i bru over Skjenaldelva. Deretter…
2.  Ny avkjørsel med tett trafikk over dagens skolevei - midt i ei uoversiktlig rundkjøring.

Grønørbrua gjør hele skoleveien mindre attraktiv. Orkanger Vel og Råbygda Vel ba om bredere og sikrere fortau i 2012 fordi foreldre ikke ville la ungene sykle her. Orkdal kommune startet med å fraskrive seg ansvar på feil grunnlag. Etter flere års politisk kamp og motstand kom positivt vedtak, men ingenting er gjort så langt.
Partiprogram som kakepynt
Det kommer ny gang- og sykkelvei på strekningen Råbygda-Orkanger, men på grunn av protester fra Washington Mills vet vi ikke når. Unger og andre syklister skal ta støyten ved en forsinkelse, ifølge Ap, Sp, Venstre og et par andre som følger tradisjonen med å nedprioritere de svakeste i trafikken.

Kyllingen går foran syklistene. Planer og politiske programerklæringer er mest pyntefjær i Orkland, akkurat som de var i Orkdal. I den politiske plattformen til storkoalisasjonen Ap/Sp/KrF heter det:

«Gang-og sykkelveier skal prioriteres, særlig knyttet til skoleveier (...) Det skal arbeides for at kommunen sertifiseres som trafikksikker kommune».
Jaja...

Lavrans Skuterud (V) er for grønne
symbolsaker, men er mot når vi kan
gjøre noe konkret for lokalt miljø.
Skolevei via tungindustri
Traséen Råbygda-Orkanger er trolig den viktigste og mest krevende for myke trafikanter i hele regionen. Den er skole- og arbeidsvei og krysser et tungt trafikkert industriområde. I den ene enden ligger Råbygda med stadig flere innbyggere, og i den andre finner vi Orkanger med ungdomsskolen, Idrettsparken, OTI-sentret, Gammelosen, Orklahallen, Klatrehallen og snart Folkehelsesentret.

I kommunestyret utbasunerte en etter en at vedtaket om å bygge ny trasé Råbygda-Orkanger er en gladsak. Faktum er at motstanden mot denne gladsaken har vært sterk og likegyldigheten forstemmende. Skam over den som ville spolere kyllingfesten med å sutre over unger og tungtrafikk. Norsk Kyllings egen konsulent - Multiconsult - prøvde å gjøre skoleveien til ikke-sak fra starten av.

7 humper på en tung vei mot mulig løsning:

1. Konsulentbløff
På vegne av Norsk Kylling lager Multiconsult en såkalt planbeskrivelse - et kunnskapsgrunnlag for politisk behandling. Den som orker å lese alle sidene vil se ett sted at Multiconsult anslår 360 kjøretøy inn og ut av fabrikkområdet daglig, hvorav 60 tunge.

Et annet sted konkluderer Multiconsult med at utbygginga (trafikken over gang- og sykkelveien) er uten betydning for skoleveien, sitat:

«Planen vurderes ikke å påvirke tilgjengeligheten til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer eller skoleveier og muligheten for fysisk aktivitet».

Dette er en bløff, og der kunne saken ha stoppet uten protester fra et kjipt politisk mindretall.

2. Hastverk for kylling
Småbylista tar opp muligheten for å flytte gang- og sykkelveien til motsatt side av Havneveien, for flishoggeriet skal uansett bort snart. Nei, glem det! Den slakteklare kyllingen har det for travelt, ifølge rådmannen.

3. Politisk likegyldighet
Norsk Kylling vil ha omkamp for en ekstra avkjørsel over gang- og sykkelveien i tillegg til det som er vedtatt. Småbylista protesterer igjen, og blir møtt slik i Hovedutvalg forvaltning:
* Rasmus Skålholt (Sp, utvalgsleder): - Det er flere avkjørsler mellom Evjen og Orkanger enn her. Ingen grunn til å gjøre noe.
* Gunnar H. Lysholm (Orkdalslista, nå Høyre): - Jeg ser ikke problemet.

4. Lang omvei som løsning
Foreldre protesterer. Som svar foreslår ledelsen i kommunen å bygge ny gang- og sykkelvei rundt hele anlegget for å gi Norsk Kylling en ekstra avkjørsel. Dette blir en lang omvei. Syklister velger vekk omveier. Bare Småbylista stemmer mot løsningen fordi den vil være nærmest verdiløs i praksis.

5. Motstand fra Venstre
Småbylista lager høringsuttalelse med krav om ny trasé over Skjenaldelva (mye kortere, litt tryggere) FØR Norsk Kylling får ekstra avkjørsel over dagens skolevei. Venstres listekandidat Christian Bonvik kritiserer forslaget på Facebook fordi traséen angivelig ikke er trygg nok. Han har rett i at heller ikke den nye traséen er ideell, men strategien til Småbylista er å få vedtak om bygging først og så sikre traséen bedre når vedtaket foreligger. Bonvik har for øvrig tegnet omveien for kommunen.

Det må ryddes kraftig i kaotiske avkjørsler ved Con-Form og andre bedrifter på Grønøra Vest før ny gang- og sykkelvei kommer her. Småbylista ville ha vedtak om traseen først, og tar opp krav om tiltak langs traseen 12. februar. Neste politiske slag om tungtransport kontra skolebarn vil stå på denne strekningen.
6. Gladsak med forbehold
Trass i kritikken (punkt 5) bøyer ledelsen i kommunen til slutt av og går for ny trasé over elva. Norsk Kylling har for lenge siden avtalt å bidra med inntil 5 mill. kr. til avbøtende tiltak. Det eneste nye nå er at en del av beløpet brukes til å bygge ny gang- og sykkelvei fra Glimt stadion med bru over til Grønøra Vest. Og dermed er gladsaken et faktum, mot alle odds - bortsett fra at...

7. Dilemma - barn eller kylling først
Washington Mills protesterer og vil ha brua flyttet inn i verneområdet for Råbygdfjæra. Det kan forsinke utbygging til etter at Norsk Kylling starter opp. Derfor kom forslaget om et rekkefølgekrav som sier at brua skal være på plass FØR ekstra avkjørsel tas i bruk. Da vil Norsk Kylling få litt mer tungvint interntransport i en periode, men skoleveien blir raskere og tryggere.

Og så stemmer Orkland kommunestyre over Småbylistas forslag om å sette skolebarn foran kylling.

Barn: 10 stemmer.
Småbylista (3), Pensjonistpartiet (3), SV (2), FrP (1), Rødt (1).

Kylling: 39 stemmer.
Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (16), Høyre (3), Venstre (1), KrF (1), Frp (1).

Venstres Lavrans Skuterud var en av få som argumenterte aktivt i kommunestyret mot å sette barna først - i beste fall basert på en misforståelse av hva utbyggingsavtalen med Norsk Kylling innebærer. Venstre ser ut til å være mer opptatt av å drepe initiativ fra Småbylista enn å finne konkrete løsninger som er bra for miljø og trivsel lokalt. I en tidlig fase stemte partiet også mot å sikre myke trafikanter på Grønørbrua. Merittlista lokalt er lang, vond og slett ikke grønn.

Venstre bidrar til at de sterkeste får viljen sin. «De får det som de vil til slutt», bemerket plan- og forvaltningssjefen i Orkdal da Coop og Olav Thon ville endre spillereglene etter å ha investert på Laksøra, for pengemakta rår.

Det er jobbet lenge for å få bygd trasé for myke trafikanter omtrent der den grønne streken går. Washington Mills vil ha brua lenger vekk fra fabrikken av sikkerhetshensyn. Da ender den opp i verneområdet for Råbygdfjæra. Det kan forsinke kraftig.
Den usynlige Rema-dammen
For snart 20 år siden ville Reitan-gruppen flytte Rema-butikken fra Orkanger sentrum til drømmetomta ved E39 på Bårdshaug. Problem: Tomta var ikke regulert til forretning.

«La oss få bruke tomta, så skal vi bygge park med dam der»
, fristet Reitan & co, og det lyktes. Men det er  vanskelig å øyne noen park og komplett umulig å finne en dam. I stedet ba selskapet om å få bygge ned også den siste, grønne flekken, noe som ble nedstemt med knapp margin fordi konkurrenter i handelsnæringa reagerte.

Nå har samme eiere fått viljen sin på Grønøra med enda ei kryssing av traséen til de myke trafikantene. Ifølge ordfører Oddbjørn Bang kan det bli prakk hvis vi krever at Norsk Kylling må klare seg uten ei ekstra avkjørsel over skoleveien inntil ny bru er på plass.

34 i kommunestyret er alltid enige om alt. Toppstyring og politisk flokkmentalitet truer med å vingestekke et lokaldemokrati som sårt trenger vitalisering. Maktbalansen er som før og kulturen den samme. Gamle Orkdal fødte Nye Orkland. Derfor dette resultatet:

Barn-Kylling 10-39.
Norsk Kylling blir nabo til Orklaparken. Her kommer også bedriften Nutrimar. Trass i politiske program og slagord er det vanskelig å fremme interessene til myke trafikanter og nærmiljø når økonomiske tungvektere vil ha viljen sin. I Ap og Sp var det også sterk motstand mot å kreve en jordvoll som skjerming mellom turstien og fabrikkanlegget.
 

fredag 13. september 2019

Valg: Orkanger utradert fra makta i nye Orkland

Orkanger er kastet ut av det politiske maktapparatet i nye Orkland kommune. Den allmektige flertallsgruppa til Ap og Sp er praktisk talt renset for folkevalgte bosatt i Orkanger valgkrets.

Historien gjentar seg fra kommunesammenslåinga i 1963 da folk oppe i bygda systematisk strøk vekk politikere fra Orkanger.

Daværende varaordfører Oddbjørn Bang da Orkanger fikk bystatus i 2014. Nå leder Sp-ordfører Bang ei gruppe med 17 borgerlige politikere, hvorav ingen er fra Orkanger valgkrets.
Fakta:
  • Orkanger er den største valgkretsen i Orkland med 21 % av de stemmeberettigede.
  • Flertallsgruppa består av 34 politikere. En – 1 – bor på Orkanger.
  • Kretsen med 21 % av velgerne får 3 % av politikerne som avgjør skjebnen til sentrum.
Matematisk sett skulle Orkanger hatt 7, selv om det er å forlange litt mye. Men 1?

Sentrumsutvikling eller bydød
Orkanger byr på unike muligheter for Orkland, og som sentrum sliter stedet samtidig med helt særegne problemer. Det gjør skjevheten i politisk maktfordeling enda mer alvorlig enn den ellers ville vært.

Saker om sentrumsutvikling kontra bydød blir heretter avgjort bak lukkede dører, i et forum der stemmer fra Orkanger knapt vil høres. Unntaket i kommunestyregruppa er nykommeren Marita Hammervik-Owen som endte som nummer 15 av 17 kandidater fra Arbeiderpartiet. De 33 øvrige bor i andre valgkretser.

Ironien er påtrengende
Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk til valg med fanene høyt hevet for god geografisk spredning i Orkland kommune. Merk deg at disse partiene mener bosted er viktig i lokalpolitikken.

Sp skryter av å ha fått mange stemmer på Orkanger, men partiet lanserte ikke en eneste reell kandidat til kommunestyret fra den største valgkretsen. Sp plasserte riktignok Mohammed Abdirizak Mohammed fra Orkanger på 34. plass. Etter opptelling av tilleggstemmer og slengere falt Mohammed ned til nummer 49 av 50. Senterpartiets overraskende alibi fra sentrum var selvsagt sjanseløs. Valgresultat: 17 folkevalgte (inkludert en støttespiller fra KrF), 0 fra Orkanger.

Are Hilstad leder ei gruppe på 17 med en fra Orkanger. (Foto: Ap)
Ap skryter av å være eneste parti med kandidater fra alle kretser i storkommunen. Det hjalp lite. Taktisk stemmegiving blant velgere utenfor Orkanger har resultert i en regulær utrensking av politikere fra bykjernen i Orkland. I Meldal er det tradisjoner for utstrakt bruk av tilleggstemmer og slengere, og det slo ut nå på samme måte som da folk fra øverbygda i Orkdal strøk folk fra Orkanger ut av kommunestyret ved forrige kommunefusjon. Det tidligere Orkdal Ap er dessuten preget av en by-/bygdkonflikt fra før av med en anti Orkanger-fraksjon. Valgresultat: 17 folkevalgte, 1 fra Orkanger.

Slik forsvant folk fra Orkanger
Orkland Ap startet nominasjonsprosessen med ei liste uten en eneste politiker fra Orkanger på såkalt sikker plass (kumulert med stemmetillegg). Partiet tok seg deretter inn og tildelte Tina Øyås en 6.plass som Orkanger-alibi. Etterpå flyttet Øyås ut av Orkanger, men like interessant:

Tina Øyås ville ikke ha kommet inn i kommunestyret uten den sikre plassen.  Hun hadde endt langt nede på varalista som nummer 25 etter opptelling av tilleggstemmer og slengere.

Roald Furuli fra Orkanger, nå leder i kontrollutvalget, ble plassert så høyt oppe som nummer 9, rett under de forhåndskumulerte. Furuli raste ned til en 24.plass, ikke i nærheten av kommunestyret.

Berit Ingeborg By som har flyttet til Orkanger sto på 14.plass. Også hun ville ha vært inne uten endringer på stemmesedlene. By falt som en stein til nummer 34.

Karin L. Røttereng fra Orkanger sto på 16.plass og falt til 18.plass. Det utgjør forskjellen mellom fast plass og varaplass.

Berit Solem dumpet fra en normalt nokså trygg 12.plass og helt ned til nummer 23. Solem bor riktignok i Evjen krets rett utenfor kretsgrensa mot Orkanger, men er trolig det tilfellet som gjør mest skade. Hun har lang erfaring fra arbeid for sentrumsutvikling i Ap, kan temaet godt fra tida som gruppeleder i partiet, har autoritet og ville vært en sterk stemme i kommunestyret. Den får vi ikke høre.

Marita Hammervik-Owen (Foto: Ap)
En enslig svale
Og dermed hadde Orkanger krets med 21 % av velgerne stått helt uten representasjon i kommunestyrets store flertallsgruppe om det ikke var for den politiske nykommeren Marita Hammervik-Owen. Hammervik-Owen er fra Frøya og var bosatt i Meldal inntil hun ble sokneprest på Orkanger i fjor. Hun alene representerer Orkanger krets blant de 34 som skal styre Orkland.

Så kan du innvende at partimedlemmer kan ta ordet på lukkede gruppemøter selv om de tapte kampen om plass i kommunestyret. I praksis gjelder ikke det Senterpartiet, som er rent og Orkanger-fritt. Hos Arbeiderpartiet stiller det seg litt annerledes, men:

  • Hva slags engasjement kan man vente fra folk som så ettertrykkelig er valgt vekk?
  • Og hvilken autoritet har kandidater innad som aldri vil få representere partiet utad?
Snakke - med hvem?
Du kan også innvende at det går an å be om hjelp fra politikere utenfor egen krets. Selvsagt, men nærhet til dem med makt betyr utvilsomt noe hvis du for eksempel skal forklare at eldre der du bor, midt i den økende sentrumstrafikken, trenger et fortau. Det skjønner en som bor der selv bedre enn andre. Politikere utenfra Orkanger har en tendens til å avfeie slike tiltak i bykjernen som ren ekstravaganse, for det er farligere andre steder. Og hvis vi klager på støy kan vi bare flytte, for såpass må vi tåle når vi bor i det som kommunen kaller en by. Nettopp der ligger mye av resonnementet når Sp og Ap vektlegger bred, geografisk representasjon ved valg. Nærhet til makt.

Perny Stenshaug og andre som bor uheldig til ved Tverradkomsten må gå i grøftekant og brøytekant også til vinteren. Blant politikere utenfor Orkanger er det liten forståelse for å sikre myke trafikanter i sentrum. Nei til fortau.
Sentrumsgata er veldig sårbar
De neste fire årene avgjør trolig om Orkland får et levende, attraktivt sentrum eller om småbyen dør. Sentrumsgata er en skjør blomst, det så vi seinest da Prikken gikk konkurs og ble gjenopplivet av idealister. Forsvinner én, ramler fort hele korthuset sammen. Orkanger ender som ei støyende bilgate der folk bor og sover, og vi bruker Trondheim til alt bortsett fra daglig handel. Trist, unødvendig og et smertelig tap for Orkland. Men vi ser allerede av Facebook-reaksjoner på denne artikkelen at folk utenfra ikke skjønner problemet: Sentrum=kjøpesenter med stor p-plass. Alt annet er jåleri. Punktum.

Vi har tidenes mulighet til å berge gata og utvikle et vitalt sentrum ved å la Salvesen & Thams bygge kino og bibliotek på Rømme som et raskt og kraftfullt tiltak. Den muligheten vil ikke Oddbjørn Bang og Senterpartiet gripe. De har mer tro på bygdekino. Det oppsto en irrasjonell uvilje mot Salvesen & Thams for flere år siden da Orkdal kommune gjorde en (gunstig) avtale med selskapet ved utbygging på Joplassen. Etterpå stoppet Bang egenhendig rådmannens anbefaling om samarbeid med Salvesen & Thams og TOBB for en helhetlig utbygging på Rømme.

Hjelp - enda en plan fra Ap
I motsetning til Sp har Ap et program med noen løfterike formuleringer om planer for sentrum og gata,  men planer for sentrum har vi faktisk mer enn nok av. Det er på gjennomføring det svikter. For Are Hilstad og Arbeiderpartiet er det naturligvis fristende å dilte etter Sp i trygg forvissning om at mange av kandidatene som slo ut Orkanger i valgkampen synes nye møteplasser i en bykjerne er luksus og urettferdig overfor grendene.

Orkanger har et såkalt sentrum like langstrakt som Midtbyen i Trondheim. Regionsentret fylles av en strøm av biler på dagtid og er stille som kirkegården på kveldstid. De fleste vet hva som må til, men flertallet vil ikke gjøre noe.
Sentrumsdøden rykker nærmere
Grendene taper mest den dagen Orkangers skjebne er endelig beseglet som ei bilmaskin mellom to kjøpesentre. Suget fra storbyene vil dra livskraften langsomt ut av de små stedene. Et regionsenter som Orkanger kommer til å vokse videre selv om det skjer på en frastøtende og ikke tiltrekkende måte.

Oddbjørn Bang og Are Hilstad har nå all makt i Orkland - eventuelt så ligger all makt hos Bang alene hvis flertallsgruppa vedtar å binde de 34 politikerne ved konflikt. Da blir det 17-17 med ordførers dobbeltstemme, og Ap er største parti men maktesløst ettersom Sp fikk ta med seg KrFs eneste mandat inn i samarbeidet som marionett.

Bang og Hilstad kan bygge et sentrum andre vil misunne kommunen og regionen. Men dessverre kan de også gå over i historien som de to som ødela muligheten til å gi Orkland et godt regionsenter.

Valgresultatet øker risikoen for sentrumsdød.

mandag 29. juli 2019

Nei, du får ikke stryke folk fra Orkanger ved valget i år


«Mer åpenhet og mer demokrati!», lød parolen etter terroren 22. juli. I Orkdal har vi fått mindre av begge deler. På minnemarkeringa i år snakket rådmann Ingvill Kvernmo i Orkdal/Orkland om bygdestrid. Men har vi det, da?

Minnesmerket etter 22. juli-terroren ble avduket i Gammelosen i 2012.

Først: Jens Stoltenbergs mantra fra 2011 om mer åpenhet og mer demokrati er beste medisin også mot lokal strid, bare at her i kommunen gjelder kuren ikke. Ukulturen stikker minst like dypt i dag som før valget for fire år siden. 

Straffet for å snakke høyt
Da ga Orkdal kommune tillitsvalgte Anna Krogstad skriftlig advarsel og trussel om sparken ved Orkdal Helsetun som straff for å ha lest opp et brev fra en gruppe ansatte.

Anna Krogstad sto på Småbylista den gang som nå. Makteliten tolket bekymringsmeldinga fra ansatte som politisk kritikk (og det skal vi ikke ha), noe som bidro til raseriet inne på rådhuset. Daværende ordfører Gunnar H. Lysholm stemplet arbeidstakerne som løgnere i avisa, skjønt Lysholm selv har et svært fleksibelt forhold til fakta. I ettertid har fylkeslegens tilsyn ved Helsetunet avdekket mer graverende tilstander ved Orkdal Helsetun enn det som sto omtalt i brevet.

 Berit Westrum Johansen fra Småbylista tok ei vakt som assistemt ved Orkdal Helsetun i 2015. Det dannet opptakten til den skriftlige advarselen mot Anna Krogstad for å ha lest opp et brev på et møte Orkdal kommune inviterte til.

Et stille svik mot de svakeste
Faktum er at vi har sviktet noen av våre svakeste og mest sårbare innbyggere. Demente har levd under uverdige forhold, men slikt skal hysjes ned.

Åpenhet bidrar til at vi retter opp feil, skjønnmaling hindrer forbedring. Likevel er det tradisjon for å legge sminke på virkeligheten i Orkdal.

Kritiske spørsmål fra Småbylista både om eldreomsorg, tekniske tjenester og arealplanlegging er i løpet av de fire siste årene møtt med anklager om mistillit mot rådmannen. Ukulturen gjærer videre i bestrebelsene på å tegne et glansbilde av Orkdal kommune. Tvisyn er uønsket og motmakt er upatriotisk. Med andre ord; nei til «mer åpenhet og mer demokrati».

Lysholms liste
Orkdalslista hadde ordføreren i 16 år og har mye av skylda for det demokratiske forfallet. Lista lanserte seg som et tiltak for å åpne kommunen, for nå skulle beslutninger flyttes ut av bakrommene og inn i kommunestyret. Det stikk motsatte skjedde. Et lite flertall avgjorde praktisk talt alt uten motstand på lukkede gruppemøter. Ekkokamre var et vanlig fenomen i Orkdal lenge før begrepet gikk inn i vokabularet vårt. «Det blir bare støy», som ordføreren skrev i en SMS da et partimedlem luftet ideen om å diskutere åpent en annen plassering av kulturhus enn ved Bårdshaug Herregård.

Orkdalslista endte som en venneklubb med et vagt politisk program og det å sikre Gunnar H. Lysholm rollen som en slags borgermester som det underliggende formålet. Politikken fikk varaordfører Oddbjørn Bang ta seg av.

Som ordfører de fire siste årene har Oddbjørn Bang videreført en kultur som krever lydighet, og som stimulerer til samrøre mellom politikk og forvaltning på rådhuset. Fire enkle eksempler:

1. Laksøra-saken og spredning av handel
Nyansatt rådmann Ingvill Kvernmo opptrådte langt på vei som politiker for å rettferdiggjøre politisk omkamp om en fersk arealplan. Det kalles uheldig rolleblanding. Ordføreren truet med å klubbe ned konkret kritikk mot saksgrunnlaget i kommunestyret – av hensyn til rådmannen.

2. Orkdal Helsetun 
Politiske ledere møtte Småbylista med anklager om «mistillit mot rådmannen» blant annet da partiet ville ha innsyn i hvordan kommunens avvikssystem fungerte. Anna Krogstad fikk advarsel for ikke å ha meldt avvik før hun leste opp brevet. Fylkeslegens tilsyn viste at systemet ikke fungerte. Kommunens ledelse sparket nedover i stedet for å ta selvkritikk.

3. Tekniske tjenester
Småbylista dokumenterte faktafeil i saksframlegg - traseer var målt feil og regelverk framstilt feil. Feilene kan ha påvirket politiske vedtak, og det er alvorlig. Småbylista tok derfor saken opp som interpellasjon med forslag om at kommunestyret skulle understreke betydningen av korrekte saksgrunnlag. Ordføreren svarte med en finte; å be kommunestyret erklære tillit til rådmannen. Spørsmål knyttet til feilene ble selvsagt aldri besvart.

4. Ny brannstasjon
Et vedtak om å bruke 57 millioner kroner kan også være fattet på feil grunnlag. Svar på to enkle spørsmål vil avklare det, men ordføreren nekter svare. Selv ikke et skriftlig grunngitt spørsmål i kommunestyret kom det konkret svar på. Derimot møtte ordfører Oddbjørn Bang i kontrollutvalget og frarådet utvalget å forfølge saken.

Fra Orkdal, snart Orkland. Hvorfor tegne et glansbilde, hvorfor framstille kritiske spørsmål som sverting av ledelsen og hvorfor viske ut grensene mellom sunn, politisk uenighet og forkastelig bygdestrid?
Ordningene med interpellasjoner, grunngitte spørsmål og kontrollutvalg er tiltak for mer «åpenhet og mer demokrati». De skal fungere som demokratiske nødventiler. I Orkdal er også disse kanalene i ferd med å bli tettet. Det bør bekymre alle som bryr seg om lokaldemokratiet vårt, men det gjør nok altfor få. Derfor kan ukulturen leve videre og rådmannen kan bruke 22. juli til å snakke om bygdestrid på en dato som markerer det verste angrepet på demokratiet vårt siden 9. april 1940.

Bygdestrid vs politisk uenighet
For hva er bygdestrid og hva er sunn, politisk uenighet i et åpent demokrati? Min påstand er at vi ikke har hatt reell bygdestrid i Orkdal på i hvert fall 30-40 år. 

Grendestriden toppet seg etter kommunesammenslåinga i 1963 da folk i øvre del av bygda strøk folk fra Orkanger systematisk ut av kommunestyret. Etter det gikk det seg langsomt til, og kampen om plassering av rådhuset endte med et kompromiss på den gamle kommunegrensa på Bårdshaug.

Hvis noe kan kalles bygdestrid i nyere tid, har det utelukkende dreid seg om idretten. Også her er mangel på åpenhet og demokrati det grunnleggende problemet. Bråket startet da Jorodd Asphjell brukte rollene sine og det politiske nettverket sitt til å favorisere ett idrettslag foran andre.

Når du er leder i idrettskretsen, medlem i det nasjonale idrettsstyret og stortingsrepresentant, representerer du alle. Men hjemme i Orkdal viste det seg at Jorodd Asphjell representerte bare Orkdal IL. 

Rudolf Larsen gikk bort i 2013. Terrassen med utsikt over Idrettsparken heter nå Rudolf Larsens plass.

Det tarvelige kuppet i idrettsrådet
Selv en Jens Stoltenberg på valgkampturne bidro intetanende til at OIL fikk økonomiske fordeler framfor andre da Ap sømløst overlot DDE til OIL, og snart sprang millionbomba i Knyken. Men Asphjell sto like upåvirket på et møte med OIF og snakket om «vi » og «dere».

Idrettstriden kulminerte i 2011 med en av de tarveligste episodene i foreningslivet i Orkdal noensinne. Krefter i Orkdal IL organiserte et hemmelig kupp på idrettsrådets årsmøte for å straffe Rudolf Larsen fra OIF. Larsens forbrytelse var at han sto fast på prinsippet om at Orkdal kommune skulle prioritere utbygging av Orklahallen og ikke gå inn med penger i en idrettshall på Orkdal vgs, som er fylkeskommunens ansvar.

Larsen hadde på ingen måte makt til å avgjøre en slik sak, men like fullt: Han skulle overrumples og kastes som leder i det kommunale idrettsrådet for åpen scene. Alle lagene unntatt OIF og Glimt ble i stillhet bedt om å stille med full kvote på årsmøtet, ikke bare med en representant som vanlig.

Valgkomiteen hadde innstilt på gjenvalg av Rudolf Larsen. Thor Arne Johnsen fra OIL og Knyken stilte velvillig som motkandidat etter et godt planlagt benkeforslag, og ble valgt. Kuppmakerne hadde angivelig, og i så fall feilaktig, begrunnet opplegget overfor andre lag med behovet for å sikre like mye penger til alle.
 
Bestilte gapestokk
Men det stoppet ikke der. De med innsikt i planen ga lokalavisa et pirrende kryptisk tips: Møt opp, noe kommer til å skje på årsmøtet! Hensikten var å ydmyke Rudolf Larsen offentlig idet idrettsrådet kastet ham og valgte en av de ansvarlige for den nært forestående millionskandalen i Knyken.

Spillet var skittent, ynkelig, helt unødvendig og det representerte selve oppskrifta på eskalerende bygdestrid. Nå avdøde Rudolf Larsen sto imidlertid med like rak rygg etter møtet som før og bidro til å roe gemyttene. De ansvarlige hadde aldri ryggrad til offentlig å beklage oppførselen sin

Ingenting tilsier at kommunesammenslåinga nå vil skape like mye bråk som i 1963, da det hersket sterk motstand og mistillit i forkant av reformen.

Og denne gangen slipper kandidater fra Orkanger å bli strøket systematisk ut av politikken.  Det er ikke lov å stryke lenger.

Behandlingen av de svakeste er selve lakmustesten på hvor godt samfunnet vårt fungerer. Demente ved Orkdal Helsetun og andre med store hjelpebehov taper alltid mest når vi stenger for åpen debatt. De sterkeste tjener på  lobbyisme og bakromspolitikk.

søndag 9. juni 2019

Knyken for alle penga: Pengestrøm rett forbi eldre på Orkanger og Fannrem

Flertallet i Orkdal kommunestyre mener det er viktigere med asfalt i Knyken enn fortau som gjør at eldre slipper å gå midt i trafikken. Og det er sant, samme hvor opprørt enkelte av politikerne måtte bli av denne bloggen.

Orkdal kommunestyre har vedtatt å prioritere asfalt her som et tiltak for folk med rullator og rullestol. 700 000 kroner skal være nok til å dekke 3,6 mål, men er det dette eldre og bevegelseshemmede trenger mest? Svaret er garantert nei hvis den politiske eliten i Orkdal spurte feks Eldrerådet eller Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne.
I kommunestyret 29. mai bestemte Senterpartiet, Orkdalslista, Høyre, Venstre, Pensjonistpartiet, FrP og KrF definitivt hvordan vi skal fordele nesten 14 millioner kroner av fellesskapets penger midt i budsjettåret, mesteparten etter overskudd fra i fjor. Der forsvarte de en prioritering avgjort i forkant bak stengt dør.

Ergo: Skisentrets besøkende med rullator og rullestol kan snart glede seg over asfaltert parkeringsplass.  Aldrende mennesker bosatt blant annet i Tverradkomsten på Orkanger skal fortsatt tvinges rett ut i ei bilmaskin. Altså ingen grunn til å prioritere fortau der eldre faktisk bor.

Trimsykler på Helsetunet
I Orkdal har vi vedtatt tiltaksplaner som skal sikre at pengene blir brukt først der nytten er størst. Det gjelder blant annet innenfor trafikksikker og trygg ferdsel i eget nærmiljø. Men når det politiske flertallet lukker døra bak seg for å fordele noen millioner, har trafikksikkerhetsutvalgets tiltaksliste ingen verdi. Da spres pengene utover, tildels styrt av særinteresser og tildels styrt av geografi. Vedtatte prioriteringer viker plassen til fordel for ad hoc-innfall og politiske vennetjenester. Saken er avgjort når de som bestemmer entrer kommunestyresalen.

Enkelte tilgodesette tiltak er så detaljert utformet at faglig kompetanse settes ut av spill. Flertallet kunne ikke lenger si nei til å bevilge penger til møbler ved Orkdal Helsetun, men hva gjør de i tillegg? Beordrer innkjøp av trimsykler med skjerm slik at beboere kan se lokale filmer når de trimmer. Hvor mange pasienter vil ha nytte av den investeringen? Kan det tenkes at ledelsen vet best?

Ny asfalt i Kåresgata
Kåresgata på Orkanger er ei av flere gater i Orkdal som skal få ny asfalt. Hva er nytteverdien? Er dette hva Nerøra trenger nå, og er Kåresgata spesielt ille? Hva med gatelys på mørklagte strekninger i stedet, forskjønnelse av Strandveien eller asfalt i gater der det i dag er grus? Kort sagt; hva ligger til grunn for å prioritere reasfaltering av nettopp Kåresgata? Det får du aldri vite, men det kan jo ha sammenheng med at to av flertallsgruppas seks formannskapsmedlemmer bor i gata og kjenner den godt.

Av ukjente grunner prioriterer flertallet asfalt her og på en rekke andre gatestubber. Ny asfalt i Kåresgata er ikke nødvendigvis dumt, men hvordan vet vi om behov og samfunnsnytte avgjør - eller politisk vennskap og kjennskap?
Eldre i sentrum bør ha bil
Vinnerne i spillet om noen ekstramillioner har gjerne gode politiske kontakter, og taperne har det ikke. Det mest talende eksemplet er 700 000 kroner til asfalt på parkeringsplassen i Knyken (begrunnet blant annet med rullatortrøbbel) og samtidig nei til å bevilge penger til fortau der barn og gamle har blitt boende i ei trafikkmaskin. Flertallet stemte nei til fortau i desember også. Fortauet er både innregulert av kommunestyret og prioritert av trafikksikkerhetsutvalget.

De sju partiene som bestemmer avviste dessuten enda en gang å bruke et par hundre tusen på å fjerne kantstein som faktisk er til hinder for eldres bevegelsesfrihet i Orkanger og Fannrem sentrum. Kommunalt råd for personer med nedsatt funksjonsevne ba i fjor om at nettopp et så enkelt tiltak blir prioritert, men det skjer ikke. Å fjerne slike barrierer er ingen av de styrende sin hjertsak, men høye kanter er et problem for de stadig flere med nedsatt førlighet som bor i sentrum, og dermed for trivsel og folkehelse. Flertallet forutsetter visst at de gamle klarer å kjøre bil helt inn til fast plass på Helsetunet.

Patologisk redsel for kritikk
Tydelig kritikk mot politisk prioritering av denne typen er uakseptabelt i Orkdal. Det fikk vi demonstrert på nytt i kommunestyret 29. mai. Noe var i gjære ettersom ordføreren åpnet debatten med å advare mot å tillegge folk meninger de ikke har. Den nervøse atmosfæren skyldtes at Småbylistas nettside allerede hadde kritisert asfalt i Knyken framfor fortau for eldre. Torstein Larsen (PP) forløste spenningen da han med patos - og feilaktig - erklærte fra talerstolen at han nå var framstilt som både hjerteløs og uten empati.  Larsens indignasjon og kritikk mot kritikken beveget Lavrans Skuterud (V) sterkt uten at vi ble noe klokere av den grunn.

Eldre i Tverradkomsten må gå i gata i dette bilkaoset. Kommunen har bestemt at trafikken skal øke enda mer pga Folkehelsesentret og nye fabrikker mer flere hundre arbeidsplasser. Verst stilt er åtte husstander uten annen vei ut fra hjemmene enn den du ser på bildet.
Drømmen: Demokrati uten motstand
Når du først bestemmer, er det opplyste enevelde en behagelig styringsform, men et levende demokrati krever politisk motstand.

Motstand vil si saklig, tydelig kritikk som virker skjerpende på dem som har mest makt. I Orkdal er det kultur for stilltiende å godta at en erfaren politiker møter uforberedt og dekker over med lettvint, sjarmerende synsing, eller at en saksbehandler leverer beslutningsgrunnlag med faktafeil. Begge deler kan gi vedtak som rammer folk urimelig.

Og i Orkdal er ting på stell...(?)
Noen må derfor utfordre vedtatte sannheter. Meninger skal brytes. Folk skal tørre å kritisere beslutninger de faktisk mener er dårlige. Uten politisk kritikk synker vi ned i en søvndyssende sjøltilferdshet som skjuler feil og mangler. Sjøltilfredsheten rammer systematisk de svakeste, som for eksempel:
  • Demente ved Orkdal Helsetun.
  • Eldre med hjelpebehov som bor hjemme uten nære pårørende.
  • Elever med lærevansker og/eller atferdsproblemer.
  • Barn utsatt for omsorgssvikt.
  • Psykisk syke og/eller rusmisbrukere uten egen bolig. 
  • Flyktninger med traumer og/eller dårlig nettverk.
En av politikerne i flertallsgruppa skrev nylig i ST at du skal lete lenge etter en kommune der mer er på stell enn i Orkdal. Det kan nok diskuteres, og det er i hvert fall en betenkelig holdning. For få år siden kollapset barnevernet vårt under svak ledelse og interne konflikter. I årevis har Fylkeslegen fulgt Orkdal Helsetun tett på grunn av sterkt kritikkverdige forhold. Som pårørende har jeg selv sett hvordan rutiner kan svikte i hjelpeapparatet, et tilfelle som relativt sett er en bagatell, men som gir grunn til bekymring fordi ikke alle har noen som vet hvordan de skal mase på "kommunen" eller tør å si fra.

Minst 15 millioner kroner i tillegg til årlig driftstilskudd har Orkdal kommune bevilget til Knyken siden utbygginga startet i 2010. En praksis med å fordele penger bak lukket dør uten reell debatt favoriserer dem som har politiske forbindelser.
Sugerør Knyken-Rådhuset
Vi bor i et lobbysamfunn. Eldre som tvinges ut i et sant bilkaos har ingen daglig leder som skriver brev. Det har Orkdal IL og Knyken, der man vet hvilke knapper det lønner seg å trykke på. Søknaden om asfalt på 3600 kvm begrunnes blant annet med besøk fra Orkdal Helsetun, og det heter:

”Vi har i lengre tid sett at gårdsplassen i Knyken er en utfordring på mange områder.  Spesielt for mennesker med rullestol og rullator.”

Værsågod, 700 000, og slik kan Knyken fortsatt ha sugerør rett inn i kommunekassa. En ikke kvalitetssikret gjennomgang tyder på at Knyken Skisenter har passert 15 millioner kroner i kommunale tilskudd og investeringer siden utbygginga startet med en budsjettsmell i 2010. Ca 15 millioner kommer i tillegg til det årlige driftstilskuddet på ca 600 000. For ordens skyld og som vanlig: Dugnadsinnsatsen er beundringsverdig, det er lov å søke om støtte og ansvaret for bruk av kommunens penger ligger hos politikerne alene, men ingen tør vel påstå at asfalt på parkeringsplassen i Knyken er det tiltaket eldre i Orkdal trenger for å kunne bevege seg trygt omkring? Det er snarere noe av det de som er dårlige til beins trenger aller minst. Jorodd Asphjell fikk i sin tid ut millionbeløp fra andre hold ved å framstille Knyken som et slags pioneranlegg for rullestolbrukere.

I flere år er det gjort forsøk på å skaffe 2-300 000 kroner til å slipe ned kantstein i kryss i Orkanger og Fannrem sentrum. Disse pengene sitter ekstremt langt inne trass i at et så enkelt tiltak vil lette hverdagen for mange. Vi fyller sentrum med boliger for godt voksne og eldre, men lager aldersfiendtlige, bilbaserte miljø.
Risiko for politisk straff
Kritikken mot kritikken følger spesielt to spor:
1. Dette er personsjikane.
Nei, det er det ikke. Ingen blir kritisert for personlige forhold, utelukkende for politiske valg og uttalelser knyttet til politiske tema. Du må kunne stå for det du gjør som folkevalgt.
2. Det er galt å sette forhold opp mot hverandre.
Nei, det er ikke galt, det heter å prioritere. Nettopp det har Senterpartiet, Orkdalslista, Høyre, Venstre, Pensjonistpartiet. KrF og FrP gjort når de asfalterer en parkeringsplass og - enda en gang - sier nei til enkle tiltak som vil gjøre hverdagslivet lettere for de stadig flere eldre i Orkanger og Fannrem sentrum.

"Skriv du!", sier folk, og forklarer at de selv ikke vil kritisere noe i Orkdal offentlig. Det er en belastning, de kan få uvenner, de vil ikke stikke seg fram - og noen frykter at åpen kritikk kan slå tilbake på forretningen de driver eller straffe seg på annen måte, og husk hva som skjedde med Anna Krogstad på Helsetunet.

Politiske represalier får vi håpe å unngå, skjønt tvilen murrer i magen. Torstein Larsen antydet fra talersolen 29. mai at for sterk kritikk kan få de som har mest makt til å gå i vranglås sånn at det ikke kommer fortau i Tverradkomsten. Med andre ord: Politisk straff for kritikk av dårlige prioriteringer.


Flertallet prioriterer asfalt på bilveier og parkeringsplasser. Disse hellene i Orkanger sentrum beveger seg og kanten gjør at mange eldre er redde for å bruke sykkel. Hellene er spesielt skumle når det er vått, men ingenting skjer. Vi bygger for bil mens myke trafikanter forblir nederst på rangstigen.

fredag 19. april 2019

«Deep Energy» - lyden av penger og kortere liv


Under ser du bildet av en inntektskilde og et sannsynlig helseproblem. Siden «Deep Energy» bidrar til penger og arbeidsplasser, blir helseproblemet neppe løst. Det hjelper lite at Orkdal kommune faktisk har vedtatt følgende: «Vi vil sikre bo- og levemiljø uten helseskadelig støy».

Rørleggingsfartøyet "Deep Energy" er en plagsom støykilde. Spoling pågår i flere uker hver vår og sommer.

Vedtaket står som eget punkt i kommuneplanens samfunnsdel, intet mindre. Men ingen tør å stille krav som vil bli framstilt som en trussel mot arbeidsplasser på Grønøra. De tunge økonomiske interessene vinner og bermen på nettet feirer med å be deg flytte fra Orkanger eller kjøpe hørselvern.

Avstanden er hårfin mellom nedsatt trivsel og nedsatt helse. Det er lett å fortrenge at lyden av penger også kan være lyden av færre gode leveår.

Ny vår og sommer med bassdur
«Deep Energy» skal ligge til kai praktisk talt midt i tettbebyggelsen i minst 34 døgn i vår og sommer. Den fineste tida på året blir forsuret for mange og ødelagt for noen. Lavfrekvent bassdur på øret hele døgnet er en sann plage og etter all sannsynlighet helsefarlig. Brummingen kommer visstnok ikke fra motorene, men fra vifter om bord. Derfor vil heller ikke landstrøm hjelpe.

Vesle Nerøra Vel gjør nå en seriøs innsats overfor Trondheim Havn og TechnipFMC, som eier skipet. Takket være velforeninga har TechnipFMC i år kuttet de alarmene om bord på «Deep Energy» som stadig vekket folk midt på natta i fjor. Det viser velvilje, selv om selskapet muligens burde ha skjønt på egen hånd at hylende, nattlige alarmer ikke hører hjemme rett inntil et bomiljø. Alarmene var tema allerede i 2014.

Trondheim Havn vil bygge ut enda nærmere Nerøra, blant annet for å kunne legge "Deep Energy" sidelengs i retning Terna ved behov.
Duren døgnet rundt er der like fullt. Den forplanter seg i bygningskonstruksjoner og oppleves minst like plagsom inne som ute. Det er verst å sitte inntil en vegg og best å stå midt i et rom, men du får praktisk talt aldri fred i ditt eget hjem. 

Fredelig sameksistens?
Dette er resultatet av at vi har lagt ei havn i det mest folketette området i regionen. De fleste steder
flyttes havnene ut av sentrumsområdene, her bygger vi videre inn mot bomiljøene. Det bør alle reflektere over, ikke minst i Råbygda, nå når et flertall i Orkdal kommune ivrer etter havneaktiviteter også på Grønøra Vest.

Trondheim Havn har erklært at Grønøra Vest i så fall skal bli Norges mest miljøvennlige havn, men så ser vi at i praksis er slike slagord lite verdt. Trolig er det umulig å forene ei travel storhavn med gode bomiljø. Konflikter i Moss, Langesund, på Bekkelaget i Oslo og andre steder vitner om at fredelig sameksistens havn/bolig er uhyre vanskelig å få til. Viftene om bord på «Deep Energy» kan jo ikke bare slås av.   
I en Miljørapport om Grønøra Vest-utbygging heter det at Gammelosen som friområde ikke vil bli berørt, men det er feil. Mer tungtrafikk på Gammelosveien som følge av utbygging vil absolutt kunne påvirke bruken av Gammelosen.

"De er vant med støy"
I tillegg til å tenke på folkehelsa, bør Orkdal (snart Orkland) tenke langsiktig på kommunens omdømme. For få år siden het det på kommentarplass i Adresseavisen at bare Orkanger kan bli forskjønnet av en godsterminal. Da sa Malvik og Stjørdal nei til å ta imot et slikt anlegg av hensyn til egne lokalmiljø, mens Orkdals daværende ordfører uttalte at det er enklere her hvor vi har ei befolkning som er vant med støv og støy. 

Uttalelsen vitner selvsagt om ei fullstendig utdatert holdning, men strengt tatt hadde Gunnar H. Lysholm rett. Som økonomisk avhengige av industri helt siden Christian Thams herset med arbeiderne på Strandheim Brug, har folk på Orkanger opp gjennom tida akseptert nesten hva som helst av bo- og arbeidsmiljø - trolig intetanende om hva det førte til av dårlig helse og for tidlig død.

Nei til Thamshavnrøyk
Et unntak inntraff på slutten av 1960-tallet da et stort flertall i Orkdal kommunestyre protesterte mot en ekstra ovn på Thamshavn på grunn av all røyken. Den gang hadde vi reell arbeidsledighet i motsetning til i dag, men røykutslippene rammet nesten alle i dalen og ei smertegrense var nådd. Derfor: Nei til sårt tiltrengte arbeidsplasser. 

Røyk var lenge synonymt med synet av penger, men til slutt måtte lufta renses også på Orkanger.
For 30-40 år siden var det vanlig å vitse med advarslene mot tobakk. Du kunne risikofritt gjøre narr av fisefine ikkerøykere som klaget over såre øyne. Aktive antirøykere som legen Carl Ditlef Jacobsen og helseminister Dagfinn Høybråten inntok rollene som hatobjekter nummer en og to. I dag blir støyplager og støyklager møtt med samme holdning, selv om det er godt dokumentert at støy koster mange gode leveår.

Støy går utover helsa
Helseeffekten av støy er riktignok mer indirekte enn ved røyking, der stoffene i tobakken gir kreft og hjertesykdom. Støy utløser i større grad stress, som fører til konsentrasjonsvansker, søvnplager, depresjon og i neste omgang fysisk sykdom som for eksempel hjertelidelser. Folkehelseinstituttet om støy.

Norsk Forening mot Støy skriver følgende om lavfrekvent støy, som bassduren fra «Deep Energy»: «Slik støy kan utvilsomt være helseskadelig, og skadevirkningene er mye av de samme som for annen støy (…) Siden disse lydbølgene er vanskeligere å stoppe enn mer høyfrekvent lyd, vil de utvilsomt lettere trenge dypt inn i kroppen. De viktigste dokumenterte virkningene av lavfrekvent lyd og infralyd er opplevelse av lyden som plagsom, unormal tretthet, tung i hodet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.»


Støy er for øvrig ikke et isolert orkangerproblem i Orkdal. Nylig ble for eksempel en støykilde fjernet fra Forvebrua etter naboklager.
Vi svikter Thamshavntunet
Orkdal kommune «vil sikre bo- og levemiljø uten helseskadelig støy», men fikk nylig kritikk av Fylkesmannen i Trøndelag i en annen støysak. Kommunen lot folk flytte inn på Thamshavntunet selv om utbygger (selskapene Kramkar/Byggamitthem) ikke hadde laget et støyskjermet uteområde, slik den politisk vedtatte reguleringsplanen krever. Administrasjonen ga utbygger utsettelse. Siden har Kramkar/Byggamitthem trenert saken med stadig nye påskudd og krumspring. Fylkesmannen skriver at kommunen ikke skulle ha gitt tillatelse til bruk før alt var i orden.

Kramkar/Byggeamitthem tar sjansen på å bryte pålegg mot støy fordi det lønner seg økonomisk. Tomta ved den fredede Orkanger stasjon ser ut som en slum, og nå har folk bodd på Thamshavntunet i mer enn ett år uten et uteområde med støyskjerming mot E39. 
Thamshavntunet ved gamle Orkanger stasjon og Strandheim. Her skulle det vært laget uteområde med støyskjerming før folk flyttet inn i fjor vinter. Mer enn ett år senere ser området ut som en slum - uten skjerming mot E39.