søndag 19. august 2018

Penger er makt - og du betaler for krangel med Olav Thon


Penger er makt. Derfor gjør Amfi og Rishaug-gruppen som de vil på Orkanger - den ene på Bårdshaug, den andre på Grønøra.

Utbygginga av Nye Amfi kostet over 300 mill. kr. Siden har Olav Thon & co kranglet om småbeløp.
Jo større pengebinge, dess mindre respekt for spillereglene i samfunnet, ser det ut til. Er du så rik som Olav Thon kan du neglisjere politiske vedtak, bryte frister, trenere avgjørelser og pushe advokater på kommunen helt til byråkratiet og demokratiet gir opp. 

De med mest kapital krangler om småpenger i Orkdal. Det er muligens sånt som skaper milliardærer, men regnestykket har ei minusside folk flest neppe kjenner til.

Orkdal kommune bruker dine skattepenger for å få rikinger som Amfi og Rishaug til å gjøre opp for seg. Fellesskapets penger skal helst gå til eldreomsorg, helse og skole, ikke til ørkesløse forhandlinger med investorer som kun er ute etter å tvinge gjennom viljen sin.

Mann med rød topplue
Det var stor stas da mangemilliardær Olav Thon iført rød topplue åpnet nye Amfi i mars 2015. Ingen nevnte at kjøpesentret manglet ferdigattest. Den mangler fortsatt, mer enn tre år etter.

Ingen nevner heller, for ingen vet, hvor mye penger det har kostet Orkdal kommune (altså deg og meg) å få Amfi til å følge den reguleringsplanen som ble vedtatt for utbygginga. Etter mer enn tre år har det fortsatt ikke lyktes.

Hvis du bygger et hus, må du rette deg etter reguleringsbestemmelsene for området. Amfi/Olav Thon ser det annerledes. Krangelen mellom Amfi og kommunen startet allerede lenge før åpninga. Eierne nektet å utbedre gang- og sykkelvegen, slik planen krevde. Kostnaden ville knapt merkes i et byggeregnskap på over 300 millioner kroner, men i stedet for å fikse sykkelvegen betalte Amfi advokater for å få Orkdal kommune til å ta regninga.
Gang- og sykkelvegen før en enkel utbedring som forutsatt i reguleringsplanen. Amfi hevdet at kommunen hadde lovt å ta kostnaden, men noen slik avtalte eksisterte ikke.

Selskapet greide å tvinge fram ny politisk behandling i 2014. Politikerne bøyde ikke av denne gangen, og etter flere år med kverulering ordnet Amfi stubben med sykkelveg – muligens på grunn av dårlig PR.

Skylder på kommunen, selvsagt
Siden har det imidlertid fortsatt. Vegen rett sør for rundkjøringa er bygd i strid med reguleringsplanen. Den skal være smalere av hensyn til myke trafikanter (kortere å krysse kjørebanen). Traseen ned fra Orkdalsveien og til inngangspartiet er brattere enn hva kravet til universell utforming tillater.

Begge deler er bagateller å ordne, og koster lite. Men årene går og Amfi vekselvis trenerer og sier tvert «nei» i trygg forvissning om at en manglende ferdigattest ikke er noe problem. Sentret har formelt sett lov å drive uten et slikt dokument.  

Våren 2017, to år på overtid, kom Orkdal kommune sammen med Amfis innleide rådgivere fram til en minnelig løsning for veg og gangtrasé. Men...ledelsen i Amfi satte foten ned, også til sin egen konsulent. Dermed skjedde ingenting.

På forsommeren i år tok Orkdal kommune fram saken igjen. Dagbøter kan bli aktuelt, sto det i ST. Da presterte prosjektsjef Geir Garte i Amfi Eiendom å skrive følgende i en e-post til avisa: «…vi føler at vi møter lite smidighet fra administrasjonen». 

Det er altså Orkdal kommunes feil at Amfi nekter å følge reguleringsbestemmelsene utbygger kjente utmerket godt til før bygginga startet. I motsetning til folk flest har Amfi tilgang til ubegrenset ekspertise på alle områder i en plan- og byggeprosess.

Forholdene for myke trafikanter er kaotiske ved Amfi. Kryssinga er for lang, men over tre år etter offisiell åpning har Thon & co unnlatt å rette opp feil.
Tjener penger på uthaling
På Grønøra har Grønøra 1 AS nå leid ut lokaler til regnskapsfirmaet Orkla Økonomi i over to år i strid med reguleringsbestemmelsene. Rishaug-gruppen, tung investor i Trondheim, eier 91 prosent av bygget ute på industriområdet. Rishaug har kronisk trenert saken for å øke egne leieinntekter. 

Det formelle ansvaret ligger hos utleier, men det hviler et moralsk ansvar på lokalt eide Orkla Økonomi som leietaker. Selskapet med drøyt 20 ansatte har valgt å bli i lokalene. De er billigere enn konkurrentenes lokaler i sentrumsområdet, der mye står tomt og mer skal bygges. Orkla Økonomi oppnår en konkurransefordel ved ikke å følge kommunale bestemmelser. Selve treneringen er det Rishaug og selskapets advokater som står for. 

Investorene gamblet i sin tid på at de kunne fylle opp det svære bygget med kontor- og butikkvirksomhet selv om det ligger på industriområdet. De har bare delvis greid å få dispensasjon fra kravet i bestemmelsene, derfor står store arealer ledig. Orkla Økonomi kom inn i 2013 trass i usedvanlig sterke advarsler fra rådmannen: Hvordan skal vi utvikle sentrum hvis kontorbedriftene får flytte til Grønøra? 

Naive politikere?
Med stemmetallet 5-5, takket være dobbeltstemmen til utvalgsleder Rasmus Skålholt (Sp), fikk Grønøra 1 AS likevel lov til å leie ut til Orkla Økonomi – i tre år. Skålholt & co ga altså en rundhåndet på frist på 36 måneder til å finne et lokale i Orkanger sentrum eller for eksempel på Fannrem. Tillatelsen gikk ut 1. juli 2016.

Trodde de fem politikerne seriøst at Orkla Økonomi ville flytte frivillig tilbake til sentrum? Allerede før fristen gikk ut startet Rishaug-gruppen uthalingstaktikk på høyt nivå. Investorenes advokater utfordrer Orkdal kommune med den ene juridiske problemstillingen mer kreativ enn den andre, og tida går. Kommunen har måttet bruke dine penger til blant annet å betale for en uavhengig rapport med juridiske vurderinger.

Både denne rapporten og Fylkesmannen er klinkende klare: Orkdal kommune har helt rett. Utleie til Orkla Økonomi er i strid med reguleringsbestemmelsene.

Trolig av taktiske årsaker har Rishaug-gruppen unnlatt å søke om ny dispensasjon fra reguleringsplanen. I vår satte administrasjonen i Orkdal kommune omsider hardt mot hardt. Leieforholdet skal opphøre innen 13. juli, eller det må foreligge en søknad om dispensasjon for videre utleie. 

13. juli drev Orkla Økonomi fortsatt på Grønøra. Det forelå heller ingen søknad om dispensasjon, trass i at Grønøra 1 AS fikk tre måneder på seg til å skrive søknaden. 

Penger er makt. Det lønner seg å bryte spillereglene, særlig i en kommune som ynder å framstille seg som så næringsvennlig at det er et pluss med tungtrafikk og havnestøy inntil husveggene på Nerøra. 

På lang sikt er det lite næringsvennlig å dele ut privilegier til de store på bekostning av de små, å premiere frekkhet og å undergrave vedtatte planer slik at vi utarmer sentrum og ødelegger attraktive bomiljø.

Investorene kjøpte dette bygget og flyttet det fra Tiller til Grønøra. Målet var å fylle opp med allsidig virksomhet, men den to-etasjes bygningen ligger altså på et industriområde. Utleie til Orkla Økonomi har nå pågått i over to år i strid med bestemmelsene.

PS – Coop Orkla Møre, en annen gigant:
Coop framstår ikke som stort bedre enn Amfi i Orkdal trass i klisjeen «litt ditt». Amfi/Coop klarte å få omregulert Laksøra til handel etter intens lobbyvirksomhet. Nå kommer snart forslag til reguleringsplan fra utbyggerne, så får vi se om Orkdal kommune har lært av Amfi-saken og tar forholdsregler mot juridiske krumspring denne gangen.
Coop Orkla Møre truet i sin tid med å bygge stygt på Statens Hus-tomta for Biltema hvis «litt ditt»-selskapet ikke fikk viljen sin på Laksøra. Coop ville heller ha små butikker i hølet som skjemmer ut innfallsporten til Orkanger, het det i ST. Javel? Og hvor lenge skal Orkanger leve med Coops krater som nabo til Bårdshaug Herregård og Thamspaviljongen?

Da det så svart ut for Amfi & co med rett Laksøra-vedtak, fristet Amfi/Coop/Løseth med at de gjerne ville bidra til å utvikle sentrumsgata. Når skjer det, tro?

søndag 5. august 2018

Eventyret om et gratis Folkehelsesenter og en paviljong til 30 mill.


  • Folkehelsesentret til 382 millioner er nærmest gratis for Orkdal kommune. Utbygging og drift tar ikke penger fra andre viktige formål, slår ST fast uten forbehold (14.juni). 
  • Orkdal kommune brukte 2 millioner på Thamspaviljongen. Den har nå en verdi på mellom 25 og 30 millioner, fortsatt ifølge ST (26. juli).
Fra denne gropa skal Orkdal kommune reise et bygg til 382 millioner. Ifølge ST koster det i realiteten ingenting.

Lokalavisa stiller ikke tallmagikerne ved Orkdal rådhus ett kritisk spørsmål. 

Politisk sminke
ST stryker makta med hårene i stedet for å utfordre den. Journalistikkens nederlag er også lokaldemokratiets nederlag, og verre kan det bli dersom nytilsatt kommunikasjonsrådgiver Steinar Larsen skal fungere som politisk sminkør i Orkdal kommune. Propaganda danker fort ut nøktern folkeopplysning.

Eventyret om det gratis Folkehelsesentret oppsto i et møte mellom ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken og tre kommunalt ansatte. En av de tre var nettopp Steinar Larsen (tidligere ST), som uttalte følgende i reportasjen, siden noen hadde kritisert Folkehelsesentret i sosiale medier:

«For kommunen er det viktig å få fram realiteten rundt kostnadene, slik at det ikke blir spekulasjoner rundt bruken av fellesskapets penger.»

Tryllekunst med kroner
Deretter forklarer Morken STs lesere hvordan momsrefusjon, spillemidler, Enova-tilskudd, oppsparte midler og salg av eiendom reduserer lånebehovet. Basert på en del forutsetninger vil kommunens driftskostnader øke med «bare» 3,5 mill. kr. per år sammenlignet med i dag, og redaktør Anders Aa. Morken oppsummerer nyhetsartikkelen slik etter samtalen med Steinar Larsen & co:

«Dermed kan man konkludere med at Orkdal, etter hvert Orkland, får et folkehelsesenter med helsestasjon, treningssenter fysio- og ergoterapi, Familiens hus (…) og ikke minst et flott badeland, uten at det vil «stjele» penger fra andre, viktige samfunnsoppgaver som kommunen skal tilby innbyggerne.»

      Men der tar Morken feil – også om vi ser bort fra en anslått årlig merkostnad på 3,5 mill. kr., som kommunens ledelse framstilte som et høyt beløp da det var snakk om å leie lokaler til kino og bibliotek:

1)      Fond: Orkdal kommune har satt av og skal fortsette å sette av 6 mill. kr. hvert år til Folkehelsentret. Stikk i strid med hva ST slår fast ville disse pengene ellers gått til andre, viktige samfunnsoppgaver.
2)      Salg: Orkdal kommune skal selge eiendom for 80 mill. kr. innen 2020 for å bidra til å finansiere Folkehelsentret. Stikk i strid med hva ST slår fast ville disse pengene ellers gått til andre, viktige samfunnsoppgaver.

Skisse som viser planer før utvidelse med to ekstra etasjer. Folkehelsesentret åpner i 2020.
Det du leste nå er ingen kritikk av Folkehelsesentret, men av at propaganda nok en gang går foran nøktern informasjon i Orkdal kommune.  Ordfører Oddbjørn Bang skal ha all ære av initiativet. Prosjektet er strålende, hvis vi ser bort fra det siste vedtaket om å investere i en fjerde etasje for utleie til private.

Heller ikke den plutselige fjerdeetasjen spør ST om. Her har politikerne sviktet, inkludert undertegnede, men også for min del finnes det grenser for hvor mange på forhånd tapte kriger jeg orker å gå inn i.

Ny, kommunal trussel mot sentrumsgata
I vår ble kommunestyret bedt om å plusse på en fjerde etasje på 1000 kvm for utleie. Sammen med en tredje etasje til Familiens Hus (barnevern, psykiatri mm) økte det kostnadene fra 310 til 382 millioner.

Leieinntekter fra private er anslått til 1,7 mill. kr. Orkdal kommune øker med dette ikke bare egen økonomisk risiko, men langt verre; risikoen for ytterligere å ødelegge sentrumskjernen. I verste fall flytter leger og tannleger ut av gata. I gata står allerede både eldre og splitter nye næringslokaler ledige. 

Orkdal kommune pålegger fornuftig nok utbyggere å sette av første etasje i de sentrale byggene i «indrefileten» i gata til næring. Men kommunens ledelse er imot å plassere kommunal virksomhet i disse byggene, og skal nå i tillegg konkurrere med sentrum om leietakere.

Ordfører Oddbjørn Bang vil sikkert klippe snora for Folkehelsesentret, men han deltar neppe ved minnestunden for en levende bykjerne.

Thamspaviljongen
Mens ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken hvitvasker økonomien ved Folkehelsesentret, fastsetter redaktør Audhild Øye verdiene ved Thamspaviljongen:

«Bang er med rette stolt over at politikerne ikke led av beslutningsvegring da det hastet slik med å få The Norway Building tilbake til Orkdal. De satset to millioner kroner på ei bygning som i dag har en verdi på mellom 25 og 30 millioner.»

Skriver altså Øye i en nyhetsartikkel. Regnestykket får vi dumme lesere naturlig nok ikke innblikk i, det er visst tilstrekkelig at summen står i avisa. Men summen er bare tøv. Thamspaviljongen har ingen slik verdi før noen er villig til å kjøpe den for 25-30 millioner kroner. ST kan like gjerne påstå at paviljongen har negativ verdi, siden den blokkerer ei tomt for lønnsom utbygging, men også det blir mest teori ettersom bygget nå står godt der det står.

Thamspaviljongen er et unikt monument over lokale håndverkstradisjoner, industrihistorie og gründerskap ved siden av at bygget har sin egen, spennende historie å fortelle. Derfor burde det være unødvendig å dikte opp en kroneverdi for å markedsføre den, men også her fins det visst noen med desperat behov for å forsvare en investering og få den til å virke genial. 

Kritikk er uønsket og nødvendig
Kritikk er uønsket i Orkdal kommune. Dersom STs ledere blir såret av denne bloggen, slik makta ved rådhuset gjerne blir, så ta en titt på nettsidene til Reporters sans Frontières (Reportere uten grenser).  I skrivende stund sitter minst 324 journalister i fengsel fordi de har gjort jobben sin, noen av dem i vårt eget naboland Russland. Les gjerne også TV 2-reporter Øystein Bogens bok «Putin og jeg» om hvordan Russlands sterke mann knebler og forfølger mediene for å sikre egen maktbase. Bogen har for øvrig røtter i Orkdal.

I Orkdal blir du ikke fengslet og torturert for å stille kritiske spørsmål til dem som bestemmer mest, eller for å skrive maktkritisk. Du blir bare mislikt, noe som er helt ufarlig og helt nødvendig. 
Fra åpninga av Thamspaviljongen 9. september 2017.

lørdag 21. juli 2018

Hvordan drepe en god ide på Orkanger?

Oppskriften finner du ved Orkdal rådhus. Der blir en snarvei på magisk vis til en omvei. Magien oppstår ved å blande politikk og forvaltning, fakta og juss. Tilfellet turstien Joplassen-Nerviksbakkan er et godt bilde på ukultur i Orkdal.


Ja, vi snakker fortsatt om samrøre mellom politikk og forvaltning. Det betyr kommunal ukultur med ubehagelig anstrøk av økende maktarroganse. 

Resepten i kortform:
1)      Bryt fristen for å følge opp et uønsket, politisk vedtak.
2)      Ikke svar på oppgaven.
3)      Bruk feil fakta i saksframlegg.
4)      Bruk lovverket til å lage problemer.
5)      Ikke svar på konkrete spørsmål om avklaring av lovverket (se punkt 4).

Bakgrunn
Orkdal kommune deltok aktivt i utbygging av boligfeltet på Joplassen. Mellom Joplassen og Nerviksbakkan går det en tursti som i praksis er en snarvei. Turstien er sleip og nærmest ubrukelig i lange perioder.
Enkel opprusting av turstien er et kinderegg, fordi:
A) Den kan motivere barn på Joplassen til å gå blant annet til skolen i stedet for å bli kjørt.
B) Den gir folk på Nerøra en bilfri atkomst til turterrenget i Ulvåsmarka.

Visjon og virkelighet
Å utbedre turstien er derfor et tiltak 100 prosent i tråd med Orkdal kommunes mål om bedre folkehelse og mindre bilbruk. Under Orkdal 2040-arbeidet laget kommunen en plan for grønnstruktur. Den framhever betydningen av gode forbindelser mellom dalbunnen og de vestvendte boligfeltene, som Joplassen. I en veileder bruker Miljødirektoratet Orkdal kommunes plan som et eksempel til etterfølgelse. Men det er altså planen, noe annet er praksis.

I desember 2016 var boligfeltet i Joplassen under utbygging. Da fikk Småbylista kommunestyret med på at rådmannen skal kostnadsberegne utbedring av turstien - et stjerneeksempel på en god forbindelse i den såkalte grønnstrukturen. Kostnadsberegningen skulle omfatte enkel belysning, grusing/drenering og rekkverk/tau i det bratteste partiet. Fristen ble satt til 1. mai 2017. Det ble presisert at det ikke skulle legges opp til kommunal vinterdrift med strøing og brøyting. Det var heller aldri forutsatt at kommunen skal ha ansvaret for en utbedring. Poenget i første omgang var å finne ut hav utbedring koster, og så finne finansiering. Hva skjedde?

Fem fine knep
Her kommer systematisk de fem punktene i oppskriften på hvordan politisk ledelse og byråkratiet ved rådhuset effektivt dreper en god sak:

      1.Bryt fristen.
1. mai 2017 foreligger ingen kostnadsberegning, slik kravet var. Frister er ikke absolutte og det kan være gode grunner til at de oversittes, men tekniske tjenester i Orkdal kommune gir ingen forklaring eller varsel om forsinkelse. Det må purres i politiske organer. Det som skjer videre er interessant.

2.
Ikke svar på oppgaven.
13. desember 2017, et halvt år etter vedtatt frist, kommer saken opp i formannskapet som en kartlegging av aktuelle snarveier rundt skolene. Men fortsatt foreligger ingen kostnadsberegning av Joplassen-Nerviksbakkan (som prøveprosjekt) og som vedtatt innen 1 mai.

3. Bruk feil fakta i saksframlegg.
 I omtalen av Joplassen-Nerviksbakkan skriver rådmannen (saksbehandler) at turstien ikke er en snarvei. Tvert imot står det at den opparbeidete veien Nylandet er kortere. Behovet for snarvei gjennom skogen for skolebarn er derfor ikke tilstede, heter det ordrett. Det høres rart ut. Derfor har jeg gått begge traseer og målt med GPS. Resultat: Nylandet er ikke kortere, men 400 meter lengre.
I et senere saksframlegg skriver rådmannen at traseen gjennom skogen er ca 700 meter. Gått og målt er den 580 meter – ikke 700 - noe som har betydning for anslåtte kostnader.

4.
Bruk lovverket til å lage problemer.
      Basert på et notat fra kommunens jurist problematiserer rådmannen forslaget om utbedring av turstien i detalj. Jussen slår angivelig inn som en barriere. Med påstått støtte i Plan- og bygningsloven heter det fra rådmannen/juristen at:
     * Faste installasjoner vil utløse krav om regulering. Krav om regulering vil i neste omgang utløse krav om universell utforming, og traseen er dessverre for bratt for rullestolbrukere og folk med barnevogn.
     * Kommunen kan få erstatningsansvar hvis noen faller og slår seg.
Dette virker pussig siden Trondheim og flere andre kommuner utbedrer snarveier i stor stil for å fremme gåing og folkehelse. Orkdal kommune bygger for øvrig ut Orklaparken med usikrede rasteplasser på elvamælen der det åpenbart er risiko for drukningsulykker. Derfor: Er loven virkelig så rigid at kommunen ikke kan gjøre turstien bedre å gå i for flere fordi rullestolbrukere ikke kan bruke den? Kan Orkdal kommune få rstatningsansvar ved å gjøre turstien sikrere enn den er i dag?


5. Ikke svar på spørsmål.
11.mai skrev jeg følgelig et brev til Orkdal kommune med fire konkrete spørsmål knyttet til rådmannens tolking av loven:
Universell utforming:
- Hva regnes som en «fast installasjon» (se notatet)? Er lys og tau/rekkverk faste installasjoner som utløser krav om universell utforming?
- Hva innebærer «universell utforming» i dette tilfellet? Gjelder det standard på rekkverk og lys, eller kan feks stigning ikke være over 1:20?  
Erstatningsansvar:
Kommuner over hele landet legger til rette for bruk av turstier i ulendt terreng og for eksempel ved vassdrag uten å advare mot risiko.
- Er rådmannens problematisering noe mer enn juridisk teori, eller finnes det rettspraksis for erstatningsansvar etter fall i utmark?
-  Vil en plakat med for eksempel «Glatt sti om vinteren» være nok til å hindre erstatningsansvar?

Møtt med taushet
Det kom aldri noe svar fra administrasjonen. 6. juli purret jeg med kopi til ordføreren. Ordfører Oddbjørn Bang svarte at krav om utredninger fra administrasjonen skal gå til ham eller tas opp i politiske organer (jeg visste ikke at dette var krav om utredning), og at han hadde svart på spørsmålene i kommunestyret 30. mai.
Men det har ordføreren ikke gjort. Det Oddbjørn Bang svarte på i kommunestyret var et grunngitt spørsmål om manglende oppfølging av flere politiske vedtak. Ordførerens svar var et uforbeholdent forsvar av administrasjonens praksis med å bryte tidsfrister.

Status i dag, snart to år etter et vedtak i kommunestyret:
* Vi vet ikke hvorfor rådmannen sier en snarvei på 400 meter er en omvei.
* Vi vet ikke om det er sant at kommunen kan få erstatningskrav ved å gjøre en tursti tryggere.
* Vi vet ikke om det er sant at krav om universell utforming (feks maks stigning 1:20) slår inn om kommunen gruser opp en snarvei og evt investerer i lys der.

Ikke partipolitikk
Formålet med forslaget var ikke partipolitisk gevinst, men å finne ut hva et enkelt tiltak for bedre folkehelse og mindre bilbruk vil koste. Det utløste en lavine av motvilje fra miljøet ved Orkdal rådhus.
* Saksframlegg med faktafeil.
* Saksframlegg med en samling påståtte lovkrav som er til hinder for at Orkdal kommune gjør noe som helst.
* En politisk ledelse som forsvarer denne typen saksbehandling.
Samrøret mellom politikk og administrasjon representerer en maktfaktor folk flest ikke får innblikk i, for ukultur skal vi ikke snakke om.

Et malapropos:
I mars sendte Kjell Rønningsbakk fra SV brev til Orkdal kommune med spørsmål om kommunens behandling av Norsk Kylling og vern av Furumokjela. I formannskapet sa assisterende rådmann Steinar Gaustad følgende, gjengitt i ST: «Når man baserer seg på faktafeil og kommer med insinuasjoner, får man ikke svar fra meg.»

Men når rådmannen baserer seg på faktafeil, er visst alt i orden. Den som definerer fakta, har også makta.

PS: Ett år etter fristen (16 måneder og flere purringer etter vedtaket) kom et helt skjematisk kostnadsoverslag med det som ser ut til å feilberegning av lengden. I mellomtida var saken allerede drept av annen saksbehadling. På rådhuset mener man at private, og ikke kommunen, må ta ansvaret om turstien skal utbedres. Men det forsvarer ikke at byråkratiet unnlater å følge opp vedtak, og det forklarer ikke hvordan 900 meter er mer enn 1300 meter.