mandag 1. oktober 2018

Verdier i Orkdal: En go´fot og et spark i baken


Orkdal kommune jakter på nye verdier. Verdiene skal formulere hva nye Orkland vil stå for. «Effektiv, raus og nyskapende», heter det om Orkdal i dag. Men ligger sannheten nærmere «Feilfri, lukket og sjølgod»?

Der ble sikkert noen fornærmet.

Verbal pynt fører fort til reinhekla hykleri. Fjonge slagord kan gi et direkte falskt bilde av virkeligheten, og hva slags verdi er nå det? 

Vær lydig og lojal!
«Glød og go´fot» skal tydeliggjøre de tre verdiene våre. Men betyr kommunal «go´fot» egentlig «lydighet», uvilje mot åpen kritikk og dermed det motsatte av «raus»? Det er synd hvis en go´fot  hindrer forbedring. Av og til trengs et saftig spark bak. Bare spør Nils Arne Eggen.

Go´foten står på sokkel i  Orkdal. Her er det julenissen som studerer fenomenet.

«Effektiv, raus og nyskapende» er ment å skulle gjennomsyre kommunens virksomhet, følgelig er dette verdigrunnlaget også inntatt i Orkdal kommunes strategi som arbeidsgiver.

Hvor raust var det av daværende ordfører å kalle arbeidstakere ved Orkdal Helsetun opprørere og løgnere i avisa? Hvor raust var det å pushe kommunens jurist på ansatte med krav om at de førte bevis for påstander om svikt i tilbudet til eldre? Og hva slags verdisyn representerte advarselen mot tillitsvalgte Anna Krogstad? Den innebar en trussel om å miste jobben for å ha lest opp et brev med innhold som ikke lot seg dokumentere gjennom nedtegnelser i avvikssystemet.

Et politisk mindretall ville vite om det var avvikssystemet som sviktet, og ikke de ansatte som løy. Også vi krevde altså dokumentasjon, men det var upassende. «Mistillit mot rådmannen», lød svaret.
Go´fot kan brukes til så mangt.


Motstand avslører deg
De reelle verdiene i en virksomhet kommer best til syne nettopp i møtet med motstand. Håndteringen av kritikk er selve lakmustesten på verdisynet til et foretak, noe som bringer oss over på det siste møtet i kommunestyret.

Der tok et mindretall for tredje gang opp bekymring rundt feil og mangler i saksframlegg, nå konkretisert ved to håndfaste eksempler. Korrekte saksgrunnlag med opplysninger som kan etterprøves er en forutsetning for at lokaldemokratiet fungerer etter hensikten.

Vi foreslo at kommunestyret skulle vedta å understreke betydningen av korrekte og etterprøvbare saksframlegg. Vi skrev at behandlingen av de to eksempelsakene «framstår som lite tillitvekkende». Det skulle vi ikke ha gjort. Ordfører Oddbjørn Bang valgte å satse høyt, slengte mistillitskortet på bordet og la rådmann Svein Henry Berdals ære i potten.

Kommunestyret fikk to valg:
1. Stemme for tillit til rådmann Svein Henry Berdal personlig – eller
2. Stemme for betydningen av korrekte saksframlegg.

Ordføreren endret det planlagte opplegget for votering etter påtrykk blant annet fra mindretallet. I stedet for å sette forslagene opp mot hverandre, fikk vi stemme for begge. Ellers ville rådmannen faktisk fått et vedtak i denne saken med 28 for og 6 mot tillit. Berdal personlig fortjener bedre.

Baluba i barnevernet
Omsorgen for rådmannens personlige anseelse var ikke like markant den gang Berdals forgjenger Grethe Metliaas måtte gjennom skjærsilden i den famøse barnevernssaken. Da støvet la seg fikk ST skylda for heksejakt på rådmannen, men flere politikere bidro til å legitimere framstillingen av Metliaas som ond og inkompetent. 

Faksimile fra NRK
Allerede i det første oppslaget i ST rettet daværende ordfører alvorlig kritikk mot rådmannen, som befant seg på ferie. På rekke og rad sto folkevalgte deretter fram i avisa og på åpne møter med anklager om at Grethe Metliaas bagatelliserte alvorlige hendelser, hadde hemmeligheter for politikerne og gikk til uakseptable angrep på varslere.

Men hva galt hadde egentlig skjedd i barnevernet? Hvem hadde skylda og hvem var varsler her?

Plutselig åpenhet
Barnevernssaken artet seg som ei sann smørje forgiftet av personlig fiendskap internt i Orkdal kommune. I et så tåkelagt landskap er det vondt å skille mellom løgn og sannhet, galt og rett og skurk og helt. En påstått varsler ble til slutt fradømt jobben. Hun var selv leder i barnevernet. Tingretten slo fast at «varsleren» var ansvarlig for grove feil, og retten gikk langt i å antyde at vedkommende  brukte ST i en hevnakt i en intern konflikt.

Da det stormet som verst gikk Orkdal kommune til det uvanlige skritt å offentliggjøre dokumenter i barnevernssaken. Med ett så man verdien av en åpenhet som åpenbart hadde vært mangelvare fram til da. Orkdal kommune hentet dessuten inn en kompetent leder utenfor rådhuset til å styre barnevernet ut av krisen.

Altså to tiltak:
1. Åpenhet.
2. Kompetanse.

Åpenhet tidligere ville trolig gitt en mer nyansert og mindre dramatisk mediedekning.
Bedre kompetanse på ledernivå kunne ha løst flokene før barneverntjenesten nærmest kollapset under 25 prosent sykefravær. Barnevernet spiste sine egne ledere.
Politisk ledelse kritiserte rådmannen og ba om ny mediestrategi - dvs mer åpenhet. Faksmile fra ST.

Mye tyder på at vi har glemt denne fadesen. Åpenhet er ikke så viktig lenger:
  • Mistillitskortet er egnet til å kneble saklig kritikk. Det hindrer åpenhet. 
  • Advarselen ved Helsetunet var egnet til å skape fryktkultur. Det hindrer åpenhet. 
Flere tilsyn har vist i ettertid at spørsmålene rundt avvikssystemet ved Helsetunet var berettiget, og at de ansatte hadde rett i at beboere led på grunn av tidspress.

Paradoksalt nok ser det ut til at jo mer presis kritikk er, dess mer uønsket er den også. Men jeg kan feks ikke fri meg fra tanken på at noe er galt når demente måtte holdes inne ved Orkdal Helsetun fordi Knykengjengen ikke hadde tid til å sette opp et gjerde. Et gjerde må Orkdal kommune kunne sette opp selv hvis det er hva som skal til for å gi de mest sårbare eldre frisk luft.
 
Når man møter seg selv i døra
Som ordfører i 2015 stemplet Gunnar H. Lysholm ansatte ved Orkdal Helsetun som "opprørere" da de klaget på for lite tid og ressurser til beboerne.

Som leder for Orkdal Røde Kors i 2018 signerte Gunnar H. Lysholm en kronikk i ST kalt «Et svik mot de eldre». Der heter det at vi ville ha kalt det omsorgssvikt om barn hadde fått like lite omsorg som eldre på sykehjem. Videre skriver Lysholm at feilene som gang på gang avdekkes i eldreomsorgen får for liten oppmerksomhet.

Oppmerksomheten for tre år siden var opprør.

Lysholms kritikk mot eldreomsorgen er alvorlig, men upresis og dermed akseptabel.

Orkdal og Orkland jakter på verdier for den nye kommunen. En stor skare av politikere skal nå tenke lenge og dypt for å bygge identitet gjennom treffende stikkord. Det enkle er ofte det beste, som å kopiere Trondheim: Åpen, kompetent og modig.
Her arbeidet løgnere og opprørere i 2015, ifølge daværende ordfører. I ettertid kunne vi bla lese i ST om alvorlig svikt, og dessuten at demente måtte holdes inne fordi Knykengjengen (!) hadde det for travelt til å snekre gjerde...

lørdag 8. september 2018

Slag, spark og neglelakk ved Orkdal Helsetun


Eldre innestengt ved Orkdal Helsetun måtte leve med slag, spark og trusler fra andre demente. I  bladet «Orkdalingen» fortalte Orkdal kommune at beboere fikk ny neglelakk.  

Pauker og basuner da Helsetunet i fjor oppnådde status som livsgledehjem. Rungende stillhet idet organisasjonen Livsglede for Eldre trakk sertifiseringen tilbake etter bare ett år.

Orkdal Helsetun har blitt et symbol på betydningen av å skaffe gode hender og hoder av hensyn til egne innbyggere.
45 sykehjem i Trøndelag skilter med livsglede som kvalitetsstempel, og ytterligere sju er til vurdering. «Negativ kultur» inngikk i begrunnelsen for å avskilte Helsetunet, ifølge ST. Akkurat det virker urovekkende etter mange år med tiltak for forbedring. 

Hvem vet: Muligens får vi snart høre om ledelsen i Orkdal kommune er enig i beskrivelsen, hvordan den negative kulturen i så fall arter seg – og i hvor stor grad den går ut over de aller svakeste.

En lukket kommune
Litt selvskryt som i «Orkdalingen» er helt greit hvis kommunen også opptrer åpent omkring reelle problemer. Skrytet framstår som usmakelig dersom Orkdal kommune samtidig feier trøbbel under teppet. 

«Mistillit mot rådmannen», smalt det til svar da det politiske mindretallet ba om data for å se om avvikssystemet ved Orkdal Helsetun fungerte. Kritiske spørsmål var åpenbart uønsket, men sannheten tvang seg etter hvert fram: Systemet fungerte ikke etter hensikten i det hele tatt. 

Formålet med et avvikssystem er å unngå at feil gjentas. Fortielse og bagatellisering hindrer at feil rettes opp. Manglende åpenhet går alltid hardest ut over de mest sårbare i samfunnet; forsvarsløse eldre, psykisk utviklingshemmede og andre som må ha hjelp for å hevde retten sin. Historien er full av dystre eksempler, og det fortsetter også inn i vår tid. 

Kamp om kunnskap
Pleietrengende i Orkdal har lidd unødig overlast på grunn av mangel på kompetanse i kommunen, viser faglige tilsyn ved Helsetunet. Mangel på kompetanse er ikke ensbetydende med at den enkelte ansatte gjør en for dårlig innsats. Altfor mange sliter seg ut i helsevesenet. Men: Orkdal kommune har ikke greid å skaffe nok sykepleiere, og også ufaglærte må ha påfyll av teoretisk kunnskap for blant annet å ta seg av krevende demente på en god måte. 


Sertifisering som livsgledehjem krever systematisk arbeid. (Foto: Livsglede for Eldre).
I flere år var imidlertid fokus motsatt. Statistikk avslørte at Helsetunet hadde flere ansatte enn sammenlignbare institusjoner andre steder. Overbemanning, med andre ord, så derfor: Kutt i staben, spar penger.  

Nå skrur vi opp lønna til kommunale sykepleiere for å konkurrere bedre om viktig arbeidskraft, foreløpig uten særlig suksess. Orkdal kommune rekrutterer fremdeles ikke nok kompetanse og ikke rett kompetanse.

Gjennomfører ikke vedtak
Helt siden 2013 har kommunen utredet markedsføring som virkemiddel. Jeg er blant flere som har brukt fritid på interne møter, eksterne møter og idéverksteder om emnet. Jeg har tatt fri fra jobb, blant annet for å bidra i all hast etter at et flertall i det forrige kommunestyret vedtok bystatus - tilsynelatende uten en klar tanke om hvordan en slik status skulle gi noe tilbake. Senere har jeg vært med på å fatte krystallklare politiske vedtak om markedsføring, som administrasjonen i Orkdal kommune deretter har unnlatt å gjennomføre.

I et forsøk på å forsvare forsømmelsene, listet rådmannen for et par år siden opp påståtte markedsføringstiltak som var blitt satt ut i livet. «Orkdalingen» inngikk som ett av disse, men da forveksler man utadrettet markedsføring og innadrettet propaganda. «Orkdalingen» er et glanset magasin du betaler for via skatteseddelen for at Orkdal kommune skal framstå i et gunstig lys overfor egne innbyggere.

Markedsføring eller indremedisin?
200 000 ut i skogen
Toppidrettsveka er et annet misforstått tiltak. 200 000 kommunale kroner for en time TV fra et rulleskirenn i skogen er 200 000 kommunale kroner slengt rett ut i granskauen - dersom formålet er markedsføring. Det vil ledelsen i kommunen aldri erkjenne, siden man nå en gang har brukt 200 000 av fellesskapet sine midler, og har tenkt å fortsette med det i minst to år til. Men denne bevilgningen er delvis arrangementsstøtte til et profesjonelt selskap og delvis tilskudd til to idrettslag. Den er ikke markedsføring.

Så hva er markedsføring for Orkdal kommune?
Jo, det er målrettet påvirkning for å få folk til å:

1. Flytte hit, og/eller
2. Søke jobb i offentlig sektor og bedriftene våre. 

Ta fruktene som henger lavest 
Med tilflytting og rekruttering som mål bruker du ikke 200 000 for å nå sportsinteresserte nordmenn via TV. Du bruker pengene rettet mot personer som faktisk kan tenkes å ville flytte hit og/eller søke jobb her. Tre eksempler på slike grupper: 

* Innpendlere.
* Småbarnsamilier i Trondheim på jakt etter bolig på sørsida av byen.
* Unge fra vår egen region som studerer i storbyer eller nylig har studert der.

Etter forslag fra ordføreren vedtok kommunestyret i 2015 enstemmig å samarbeide om markedsføring med relevant næringsliv i Orkdal. Samarbeid med de rette næringsinteressene er en smart tanke, for det gjør tiltakene mer kraftfulle og vi får mer for pengene. Synergien oppstår ved å synliggjøre jobbmuligheter (kommunen og bedrifter) sammen med muligheter på boligmarkedet (næringslivet). Men ingenting ble gjort.

Daværende varaordfører var blant dem som kastet seg rundt for å markere bystatus 1. juli 2014.
Uglesett utenfor Orkanger
Å lage en markedsstrategi for sosiale medier tar bare noen få timer. I stedet har vi somlet i årevis og tapt konkurransefordeler mens det blir stadig trangere om plassen på nettet.

Den tyngste jobben med slik markedsføring består i å lage innhold som effektivt viser mulighetene i Orkdal. Salget (spredningen mot målgrupper) tar fagfolk seg av uten at det må koste så mye. Ved bruk av sosiale medier er effekten målbar.

Salvesen & Thams markedsfører Orkdal som bosted via merkevaren «Kom til Orkanger». Anført av ordføreren har Orkdal kommune altså vedtatt å ta en lederrolle innen markedsføring i samarbeid med næringslivet. Bygdedyret og enkelte krefter i kommunen mistenkeliggjør i stedet det selskapet som tar ansvar:  
«Julenisseforslag» om kino og bibliotek på Rømme. Huff, de ønsker å tjene penger når de bygger boliger. Æsj, de investerte på Joplassen, men ikke på Ustjåren.

To tunneler fra å lykkes
Unge innflyttere – og dermed skattebetalere – har strømmet til Skaun i mange år nå, men ikke hit. De to tunnelene mellom Børsa og Orkanger fungerer som en mental barriere for folk i Trondheim. Skarve ti minutter med tunneler skiller oss fra et kolossalt marked. 

Adresseavisen laget reportasje om massebading på bystrand da Orkanger ble Norges by nummer 103. Etterpå ble det stille. Ingen utenfor Orkdal snakker om Norges nyeste by.
Orkdal kommune må snart ta opp kampen mot forestillingen om at Norges nyeste by ligger en dagsreise fra Norges tredje største by. På Orkanger kan du få både i pose og sekk: Billigere bolig, en (relativt) levende småby og kort vei til storbyens opplevelser. 

Ett eneste rulleskirenn koster Orkdal kommune 200 000 kroner i påstått markedsføring. En eneste nyrekruttert sykepleier med familie er verdt mange ganger 200 000 kroner, både målt i samfunnsøkonomi og i potensielt økt livskvalitet for de svakeste i kommunen vår.

Etterlyst: Gode hender og hoder
Så seint som i fjor varslet Fylkeslegen om følgende: Det er en gjennomgående mangel på rutiner og prosedyrer ved Orkdal Helsetun. Demente får ikke frisk luft, men blir isolert og utsatt for vold og trusler fra andre beboere. 


Helsetunet er  et godt eksempel på at økt kompetanse er en nøkkel til endring, men konkurransen om kompetanse hardner til for hvert år som går. Verken TV-bilder fra skogen eller glansede historier i «Orkdalingen» er til hjelp. Andre grep trengs om vi skal skaffe nok hender, hoder og kunnskap i årene som kommer. Det gjelder både helsevesenet og næringslivet vårt.

Og om du føler at du har lest  noe lignende før, så kan nok det stemme:

Slik svikter vi våre eldre


Aldri så galt at det ikke er godt for noe: De reelle problemene med mangel på kompetanse kombinert med en uegnet bygingsmasse ved Helsetunet kom til slutt fram i lyset. Endring tvinger seg fram.

fredag 24. august 2018

Britt i By´n fikk nei – de små på Orkanger skal klare seg selv


Britt i By´n fikk ingen håndsrekning fra politikerne i Orkdal. Selvsagt ikke. Flertallet gir stort sett blanke by´n, det vil si i sentrumsgata. Det har flertallet alltid gjort. Men kanskje en ballongsmell er det som skal til for å vekke folk?

Britt Solemsløkk Helgemo ble tema i fomannskapet onsdag. Saken har betydning langt ut over Britts butikk.
De såkalt næringsvennlige politikerne er verst. I år etter år har de stemt nei til gode forslag for å styrke det vi har igjen av en identitetsskapende og levende bykjerne. Like lenge har de stemt ja til tiltak som svekker de ytterst sårbare møteplassene som fortsatt eksisterer.  

Hører ikke på de små
Coop, Olav Thon og de andre store får alle fordeler i Orkdal. Drit i de små, slik Orkladal Næringsforening gjorde med medlemmene sine i gata i iveren etter å spre handelen til Laksøra og gjøre Orkanger til en enda mer bilbasert småby.

Britt Solemsløkk Helgemo er en av ildsjelene som står på for å leve av gata og gi livskraft til gata. Hun driver en nisjebutikk. Familiedrevne nisjebutikker er en utrydningstruet men livsviktig art om vi skal bevare det økosystemet som et attraktivt lokalsamfunn representerer. 

For foretaket Britt i By´n er 40 000 kroner veldig mye penger. Britt kjøpte heliumballonger for 40 000. Etterpå, og selvsagt intetanende om innkjøpet, foreslo Venstre å forby salg av slike ballonger på offentlig grunn i Orkdal. Da var helium plutselig blitt en hit i miljødebatten, slik plast brått ble det da noen sprettet opp hvalens buk.

Et fornuftig forslag, men med en utilsiktet og dramatisk virkning for Britt i By´n. Torstein Larsen (Pensjonistpartiet) foreslo et håndslag fra kommunen, siden kommunen hadde fattet vedtaket som laget problemet – og muligens fordi noen som virkelig står på i gata fortjener bedre enn kråkfot. Derfor: Ta 10 000 fra et fond, så dekker vi i hvert fall 25 prosent av tapet.
Orkdalsveien blir i stadig større grad ei åre for gjennomgangsstrafikk med bil. Det legger politikken i Orkdal opp til.
Nei, sa disse seks i formannskapet onsdag:
Ordfører Oddbjørn Bang (Sp)
Varaordfører Jørgen Indergård (Orkdalslista)
Eva Solstad (Orkdalslista)
Marie Richter (Høyre)
Lavrans Skuterud (Venstre)
Trude T. Gulbrandsen (Ap)

Arbeiderpartiet i Orkdal fortsetter selvskadinga foran det som tegner til å bli et nytt valgnederlag neste høst. Verken i store eller små saker klarer partiet å samle seg i opposisjon. Partileder Trude T. Gulbrandsen støttet ordføreren & co, og avgjorde saken 6-5 i disfavør Britt i By´n og Orkanger sentrum. 

Aps gruppeleder Finn Hoff stemte med Småbylista (Berit W. Johansen), de uavhengige som ga opp Ap (Marit Mjøen og Knut Even Wormdal) og forlagsstiller Torstein Larsen. 

Det finnes gode argumenter for å si nei til 10 000 i støtte, men det finnes sannelig gode argumenter for å gi et håndslag også, og aldri så galt at det ikke er godt for noe: Små saker kan utløse sterke reaksjoner. Omsider koker det en smule på sosiale medier til støtte for Orkanger sentrum. Når ordføreren tviholder på penger som ofte sitter løst, kjøper folk virtuelle ballonger i protest for å hjelpe Britt i By´n. Bruk vipps 505175. Engasjementet har våknet. 11 000 kroner hadde kommet inn fredag.
Folk vippser for å hjelpe Britt etter ballongsprekken.


Det er håp om økende forståelse for:
* Hvilke verdier Orkanger, Orkdal og Orkland mister dersom gata dør.
* Hvor farlig politikk flertallet driver ved å spre handel og kontor, øke bilbruken og la gata seile sin egen sjø.
* Hvor totalt uinteressert sentrale politikere er i sentrumsutvikling på Orkanger.

Om manglende interesse
Rasmus Skålholt fra Senterpartiet har ledet hovedutvalg forvaltning siden 2007. Han er den mektigste av våre folkevalgte innenfor politikkområdet arealbruk og sentrumsutvikling. 

Like fullt:
1. Deltar ikke: Skålholt har knapt nok møtt opp på serien av folkemøter som er arrangert de siste årene om sentrumsutvikling, havneutbygging og oppfølging av Orkdal 2040. Møtene er fora for kunnskap og innspill om viktig arealbruk. Lederen i hovedutvalget burde ha deltatt aktivt.  

2. Undergraver planer: Skålholt stemmer nærmest konsekvent for unntak fra, eller endring av, langsiktige planer som skulle gi oss en sunn sentrumsutvikling. Dermed bidrar Sp-politikeren også til å undergrave verdien av langsiktig samfunnsplanlegging, som han burde ha vært den fremste til å verne om. 

3: Nei til faglige råd: Skålholt viser liten respekt for faglige råd som skal gi grunnlag for gode beslutninger om arealbruk, byggeskikk og trafikkløsninger på Orkanger. 

Fritt fram i ST-kvartalet
Et konkret eksempel på det siste er planene for ST-kvartalet. Orkdal kommune betalte for en uavhengig analyse av Orkanger sentrum for å se hvordan man best kan fornye bygningsmasse og samtidig bevare identitet. De faglige rådene er veldig klare. Lederen i hovedutvalg forvaltning støttet i stedet investorens ønske om massiv  og brutal utbygging for maks lønnsomhet. Skålholt gjorde seg opp en mening om saken på følgende måte:

Tok en biltur (naturligvis) gjennom gata før møtet. Fant ut at det er mange typer bygg der, og konkluderte ordrett med "kjør på!". Vi risikerer å få noe som ligner Orkdals største fjøs midt i den gamle bebyggelsen i sentrum.
Orkanger Sentrumsforening jobber for å holde liv i gata. Her fra en torgdag. Lørdag er det loppemarked på torget.
Det du leste nå er ikke et personangrep, men konkretisert kritikk av en nonsjalant holdning til et uhyre viktig samfunnsspørsmål. Orkanger er offer for tragisk nedprioritering dypt forankret i det politiske miljøet. Ironisk nok vil likegyldigheten til slutt ramme omlandet mer enn den rammer Orkanger, men det er ingen trøst. 

Arven fra 1963
Holdningene som ødelegger for Britt i By´n kan spores tilbake til kommunesammenslåinga i 1963. I kommunestyret den gangen hevdet representanter fra øvre del av bygda at Orkanger var ferdig utbygd og at rådhuset derfor måtte ligge på Fannrem. Ved kommunevalget ble kandidater fra Orkanger strøket systematisk. 

Vi kan neppe forlange at nettopp Senterpartiet står på barrikadene for god urban utvikling, men det er nå en gang slik at partiet absolutt vil lede dette politikkområdet. Da følger det med forpliktelser ut over å ha spisskompetanse på Jordloven. 

Jungelord om Hoston, Fannrem og Orkanger
Boligblokker alene gir oss ingen levende bykjerne, slik et flertall ønsker å tro.
Andre byer arbeider med økende intensitet for å styrke kompakte sentra ved å tilføre aktivitet. Det gjør de fordi et mangfold av tette møteplasser øker trivsel, attraktivitet og bruk av egen kommune. Også i Orkdal må politikere fra alle partier snart innse at gata i Orkanger sentrum representerer en unik verdi og en mulighet - ikke en trussel. 

Orkdal trenger sårt slike som Britt i By´n.

Men der er vi ennå ikke, og for å omskrive det jungelordet Kjetil Kroksæter fra Thamspaviljongen (og bosatt mellom Fannrem og Hoston) serverte i Adresseavisen i juni, så er visst oppfatningen sånn i folkedypet: 

Den som gjør noe godt for Hoston er idealist.
Den som gjør noe godt for Fannrem er patriot.
Den som gjør noe godt for Orkanger er egoist.
En ulykksalig tilfeldighet har gjort Britt i By´n til et viktig symbol i kampen for Orkanger sentrum. Engasjementet er sterkt på sosiale medier.