lørdag 19. mai 2018

Når rådmannen er hjemmedommer

Det vesle bygget som kommer opp foran Thamspaviljongen er det ikke behov for, ifølge rådmannen i Orkdal. Vel, det var i 2016. Da gjaldt det å hindre en gjenreising av paviljongen ved Damphuset på Strandheim, der Thams-ansatte i sin tid laget den. Det gjaldt å sikre plassering på Bårdshaug.

Advarsel:
Ikke les mer hvis påstander om ukultur ved rådhuset gir deg høyt blodtrykk.

Påstand:
Det har hersket en ukultur ved Orkdal rådhus i mange år, og det er alltid det politiske flertallet som drar nytte av samrøre mellom politikk og administrasjon. For andre er rådhusmakta en ulempe.

Nytt servicebygg kommer opp på dugnad ved Thamspaviljongen. Ved stedsvalget i 2016 framhevet rådmannen de gode servicefunksjonene på Bårdshaug kontra Strandheim.
Dersom administrasjonen opptrer partisk, forsterker det en demokratisk ubalanse. Sammenblanding av politikk og forvaltning konsentrerer enda mer makt innenfor rådhusets teglsteinsvegger.

Hjemmedømming

Ledelsen i administrasjonen – ofte sammenfattet som «rådmannen» - skal levere fakta som grunnlag for politiske vedtak. Rådmannens stab skal opptre upartisk, nøytralt og objektivt, lik fru Justitias  dommere i sorte kapper. Men hva om «rådmannen» er hjemmedommer?

Ukulturen handler om feil bruk av makt - enten det skjer med fullt overlegg, etter lettere politisk påtrykk eller ubevisst i den forstand at underbevisstheten spiller byråkratene et puss. De er jo bare mennesker.

Men de er mennesker med makt til å sabotere politiske vedtak som er uønsket, og med makt til å hjelpe fram de løsningene andre makthavere ønsker seg.

Grønørbrua
2015: Kommunestyret ber rådmannen avklare med Statens vegvesen om fortauet på Grønørbrua (skolevei) kan utvides, evt ved å innsnevre til ett kjørefelt og signalregulere biltrafikken. Rådmannen svarer i et formelt saksframlegg til politikerne at vegvesenet avviser en slik løsning fordi det kan bli bilkø i rundkjøringer på Grønøra.

"Merkelig at en etat på parti med myke trafikanter er så negativ", tenkte undertegnede, og etter flere måneder med e-poster kommer sannheten for en dag. Det eksisterer ingen skriftlig dokumentasjon overhodet om kontakt mellom Orkdal kommune og vegvesenet. Rådmannens mann hadde bare ringt. Til hvem? Svar: "Husker ikke". Statens vegvesen klarer etter hvert å finne ut at Orkdal kommune faktisk har ringt – men til feil avdeling.

Det du leste nå er et eksempel på saksbehandling ved Orkdal rådhus,, historien om et politisk saksframlegg basert på en prat med en uidentifisert person. Etter to og et halvt år er saken fortsatt uløst.

Kantstein ved gangfelt og kryss
En fillesak, vil mange mene, men det er smart å fjerne en del fortauskanter hvis vi skal legge til rette for syklister og eldre med rullator. Og det er uhyre enkelt. Etter flere års mas og sykkeluhell lover teknisk sjef for et par år siden å flikke litt asfalt på problempunkter når det likevel skal asfalteres, men det skjer ikke. Nå foreligger i stedet et anslag som sier at det vil koste 338 000 kr å slipe ned eller senke kantstein på Orkanger og Fannrem, samt et hint om at det er helt unødvendig. Må ting være så komplisert? Har det blitt en kampsak for noen å hindre utbedring? Ser sånn ut, og det blir verre:
Kantstein ved kryss er et problem for eldre og syklister.

Snarvei Joplassen-Nerviksbakkan
2016: Kommunestyret vedtar at rådmannen skal kostnadsberegne enkel utbedring av turdraget Joplassen-Nerviksbakkan som følge av boligbygginga på Joplassen. Fin trasé uten biler, særlig for skoleunger, og bra for folkehelsa. Men så:
Et halvt år på overtid legger rådmannen fram saken – uten kostnadsoverlag - men med et notat fra juristen ved Orkdal rådhus. Kommunens jurist fraråder utbedring fordi noen kan falle og slå seg, og da kan kommunen bli nødt til å betale erstatning. Ja, du leste rett. Å gjøre en snarvei/turvei bedre er også et problem pga krav til universell utforming (som bla sier noe om maks stigning). Du leste fortsatt rett. Å tørke opp en sleip sti er farlig og kan utløse erstatningskrav, hevder Orkdal kommune -  som legger innbydende rasteplasser helt utpå mælen over Orkla, der elva er på sitt strieste.

Laksøra
Politisk ledelse øver i lang tid et voldsomt press for omregulering til «storhandel» på Laksøra, og den faglig objektive administrasjonen støtter opp hundre prosent. Arealpolitikken som prioriterer sentrum skal legges om. Det fører altfor langt å gå inn på hele rekka av momenter med slagside i rådmannens saksframlegg, men helt kort: Rådmannen hevder med tyngde at butikker med areal ned i 1500 kvm må tillates utenfor sentrum fordi det ikke er plass til dem innenfor. Påstanden var og er feil. Butikkjeden Rusta flytter feks inn på OTI med 2300 kvm. Rådmannen personlig, Ingvill Kvernmo, hevder at omsetninga i handlegata har holdt stand etter at Amfi utvidet. Feil igjen. Omsetningstall dokumenterer til dels dramatisk svikt, og hvordan kan leverandører av fakta levere feil? Fordi det er bra for den politiske ledelsen borti gangen? Det er grunn til bekymring når den faglige ledelsen ved rådhuset begynner å se ut som ordførerens politiske hjelpekorps.

Ja til kulturhus ved rådhuset
Nå skal innholdet i et framtidig kulturhus utredes i detalj. Det gjorde rådmannen allerede i 2010. Da som nå var også tomtevalg et tema. Politisk ledelse ville bygge ut ved rådhuset. Rådmannens utredning konkluderte med at rådhuset er klart bedre enn ST-kvartalet og Rømme - og at undervisningslokaler er fint å ha i et kulturhus. At rådhuset ligger lenger unna skolene enn de andre alternativene var uproblematisk. Rådmannen innførte begrepet «komfortabel gangavstand» om strekningen mellom skolene og Bårdshaug. Det tar 11-13 minutter å gå hver vei. En halv skoletime forsvinner på veien, men det sto det ingenting om i utredninga fra 2010, heller ikke om synergieffekter i sentrum kontra på Bårdshaug-platået. Det politiske flertallet fikk den konklusjonen man ønsket seg, og Venstres Erik Tronvoll opplyste i ST at det ikke er aktuelt å bygge kulturhus for ørbyggen

Nei til kulturhus for ørbyggen
Derfor blir det neppe noen satsing ved gata nå heller. Alle faglige råd fra Orkdal 2040-møteserien om å utvikle en bykjerne i navet ved Rømme ser ut til å være glemt. Rådene fra fagfolk utenfor rådhuset er heller ikke dokumentert i referater. Ingen bør ha noen illusjoner om at et alternativ i Orkanger sentrum får en likeverdig behandling dersom Orkdal kommune skal utrede fordeler og ulemper selv. Vi fikk en forsmak i siste kommunestyremøtet 2. mai:

Kino og bibliotek på Rømme
På det møtet legger kommunens jurist (husk Joplassen-Nerviksbakkan) fram et notat med et perfekt innhold for Rømme-motstanderne, inkludert ordføreren. Rask avklaring går ikke an fordi Lov om offentlige anskaffelser står i veien, ifølge rådmannens jurist. Notatet mangler imidlertid et helt sentralt moment. Det finnes en bestemmelse i loven som vil gjøre en rask avklaring kurant. Den bestemmelsen finnes ikke i kommunens notat. Ordføreren bidrar til å mistenkeliggjøre dem som legger fram det alternative notatet og beskytter rådmannen. Kommunens jurist slipper å forklare seg for kommunestyret om mangelen i saksgrunnlaget. Notatet gjør nytten sin, saken sporer av.

Thamspaviljongen
Paviljongen står godt der den står, men i 2016 var tomtevalg tema. Det eksisterte meget gode grunner for å gi Strandheim en like grundig vurdering som Bårdshaug. I stedet inneholder utredningen fra rådmannen noen besynderlige innvendinger mot Strandheim:
1. Tomta blir for dyr.
Men – rådmannen hadde ikke en gang spurt grunneier, for alt vi vet kunne kommunen fått tomta.
2. Det eksisterer ingen infrastruktur på Strandheim, det gjør det på Bårdshaug.
Men – det finnes da vitterlig både parkering og toalett (Damphuset) på Strandheim, og kontor i villaen.

Les det siste punktet en gang til. Rådmannen framhever manglene ved Strandheim og de gode servicefunksjonene på Bårdshaug.

Nå reiser det seg et servicebygg med toalett og kontor ved paviljongen på Bårdshaug. Det skyldes at den gode «infrastrukturen» rådmannen viste til ved rådhuset ikke eksisterer likevel.

Demokratisk problem
Ukultur og samrøre er ikke det samme som korrupsjon. I tilfellet Orkdal rådhus betyr ukultur at:
* båndene er for tette mellom ledende ansatte og politisk ledelse
* enkelte ansatte er for lite bevisst på sin egen rolle som politisk nøytrale leverandører av fakta
Slikt samrøre:
* åpner for gjensidige vennetjenester
* tilslører de politiske prosessene
* forsterker en skjev maktbalanse
* svekker og lukker demokratiet

Et politisk kontorbygg
Rådhuset er en kontorarbeidsplass stadig færre trenger å besøke, men veldig mye politisk makt er samlet innenfor disse veggene. Striden om mange kommunefusjoner viser også at rådhusene beholder sin symbolkraft som tegn på identitet og selvbestemmelse.

Derfor faller det sikkert naturlig for rådhusmakta å legge både kulturhus og kino til kontorbygget, for når det kommer til tomtevalg er det sånn i Orkdal:
Enhver utredning ved rådhuset ser ut til å velge seg nettopp rådhuset.

fredag 11. mai 2018

Jorodd Asphjell tar gull i dobbeltmoral

  • Arbeiderpartiet gikk til valg på mer skatt for å sikre skole og eldreomsorg. Jorodd Asphjell betalte ikke skatten sin.
  • Arbeiderpartiet og fagbevegelsen slåss for et trygt og seriøst arbeidsliv. Jorodd Asphjell lar folk uten tariffavtale bygge villa for seg på Fannrem.
Adjø, solidaritet?
Jorodd Asphjell, Ap og Norges Idrettsforbund.
Asphjell har mer politisk makt og ansvar enn noen annen orkdaling:
* Han er med og lager lovene i dette landet.
* Han er med og bestemmer hvem som skal få penger fra staten.
* Han sitter i tillegg på toppen av en kraftfull idrettsbevegelse med nesten to millioner medlemmer.

Nå har Adressa fortalt om skattesnusket og byggesaken, men – sikkert ved siden av mange gode egenskaper – bløff og innersvinger inngikk i Jorodd Asphjells repertoar lenge før disse avsløringene. Et lojalt nettverk har sikret ham fornyet makt uansett krumspring.

Nettverk er alt
Du må bygge nettverk for å klatre høyt i Det norske Arbeiderparti og Norges Idrettsforbund. Nettverk gir dessuten beskyttelse når du først er oppe hos makteliten. Nettverk er både stige og sikkerhetsnett.

Helst bør du være venner med mediene også. Adresseavisens kommentator Kjetil Kroksæter skrev nådeløst og treffsikkert om ukultur i norsk idrett i en årrekke, men aldri et kritisk ord om sambygding Jorodd Asphjell. Tvert imot; Kroksæter framstilte Asphjell som offer da han førte sin egen kommune økonomisk bak lyset i Knyken i 2011. Skurkene i Kroksæters fortelling befant seg på Orkanger, der onde mennesker prøvde å jage den hvite ridder ut av bygda.

Kroksæter sluttet i avisa og dro på rakfisklag på hytta til Jorodd Asphjell. Rindalingen Birger Løfaldli tok over for Kroksæter som kommentator i Adresseavisen. Løfaldli satte øyeblikkelig  et kritisk søkelys på Jorodd Asphjells liv og lære.

Oppskrift på grendestrid
Jorodd Aphjell tar ikke gull bare i dobbeltmoral, han vinner også konkurransen om å splitte Orkdal. Asphjell-leiren vil selvsagt mene at jeg som skriver disse linjene er verst, men en blogg som denne er bare et symptom. Årsaken finner du i Jorodd Asphjells opptreden etter at han kom til makta.

Fra det øyeblikk han ble valgt som leder i idrettskretsen, burde Asphjell ha opptrådt som en samlende person i Orkdal. Han valgte i stedet rollen som splittende kraft ved å bruke hele sitt nettverk og all sin kompetanse på å fremme interessene til ett idrettslag på bekostning av andre - som følte seg motarbeidet og maktesløse.

Jorodd Asphjell utnyttet sin detaljkunnskap om muligheter og smutthull i det intrikate systemet for spillemidler til å bygge fotballstadion med ”friidrettselement” på Fannremsmoen i rekordfart. OIF sto overrumplet tilbake. Greit nok, vil sikkert mange mene, men det førte i hvert fall til at samarbeidsklubben Orkla FK i praksis forlot Orkanger som hovedarena, noe som igjen ledet til gryende fiendskap og snart full splittelse.
Siden har det eskalert i en guffen smørje av idretts- og Ap-politikk. Noen smakebiter:

2009, Stoltenberg og DDE:
Sør-Trøndelag Ap (med Asphjell som sekretær og stortingskandidat) arrangerer valgkampshow med statsministerkandidat Jens Stoltenberg og DDE i Orklahallen. OIF godtar å amputere ei håndballturnering for barn av hensyn til Ap-arrangementet. Det OIF ikke vet, er at når Stoltenberg drar, skal Asphjell konvertere valgkampen til offentlig rølpefest med samme DDE på scenen, og med ett formål for øyet: Inntekter eksklusivt for OIL.  Slik lager en leder grendestrid, og det fortsetter.

2010-2011, Knyken-skandalen:
Orkdal kommune går inn med rekordbeløpet 7,5 mill. kr. i støtte til planer for nye hoppbakker og større alpinanlegg, og garanterer for lån. Uten å varsle garantist, långiver eller andre blåser Jorodd Asphjell opp planene. Lederen av OIL Anlegg skyter ut 90 000 kbm i stedet for 20 000 kbm fjell. Kassa er tom for penger lenge før anlegget står ferdig. Entreprenøren drar hjem. Orkdal kommune sitter i saksa, og er tvunget til å gå inn med 2,5 mill. kr. ekstra i all hast samt øke garantier og risiko på vegne av kommunens innbyggere.

Den som behandler kreditor og garantist sånn blir normalt straffet, men ingen er tjent med straffesak mot stortingsrepresentanten. Alt handler om å begrense tapet og redde ansikt. Omtrent samtidig blir Asphjell valgt til medlem i det mektige styret i Norges Idrettsforbund. Der sitter han godt mens ordfører og varaordfører fortsetter å rydde opp etter ham i Knyken. De kjører fra gård til gård og ber om at kommunen får kjøpe grunn, fordi Orkdal IL viser seg å mangle avtaler med grunneierne. Avtaler er en forutsetning for å få spillemidler.

Resten av historien er slik:
1.  Den på alle måter beundringsverdige dugnadsgjengen i Knyken fungerer som levende skjold for Jorodd Asphjell.
2. Orkdal kommune fortsetter å pøse inn penger som kunne vært brukt til for eksempel eldreomsorg.

2015, sjukehus og skirenn:
I en av de største massemønstringene noensinne i Orkdal, slår folk fra hele regionen ring rundt Orkdal sjukehus for å redde akuttmottaket fra nedleggelse. Ordføreren i Surnadal er blant talerne. Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell fra Fannrem er hjemme, men prioriterer mororenn på ski som vert for andre, middelaldrende politikertopper i Knyken.

2016-2017, storm rundt pampeveldet:
VG, kulturministeren og andre presser på for at Norges Idrettsforbund skal åpne arkivet og vise om det er riktig at Jorodd Asphjell og andre på toppen av idrettspyramiden har fråtset mens folk nederst i hierarkiet stekte vafler og solgte lodd. Asphjell har deltatt på festen siden 2011, hvorav fire år som ”første visepresident”, for fint skal det være.

Jorodd Asphjell til Adresseavisen 2016: Er motstander av å vise fram reiseregninger fordi det kan gå ut over distriktene. Kan bli mindre reising ut av Oslo hvis mediene snoker.

Jorodd Asphjell i ST 2017 – stikk i strid med intervjuet i Adressa året før: Jeg har ønsket åpenhet hele tiden. (Stemningen har snudd).

VG fanger opp Asphjells selvmotsigelser og konkluderer med at «komikkens skjær er ikke langt unna.»

Innsynskravene handlet aldri om reiser Oslo-Trondheim, men om nå bekreftede rykter om blant annet absurd dyre viner i strie strømmer på idrettens regning. Kravene om åpenhet sprang ut av en verdidebatt og en diskusjon om sammenhengen mellom liv og lære øverst i Idrettsforbundet.

Men livet rusler trøstig videre
Etter mye turbulens ser posisjonen i idrettsstyret ut til å være sikret til 2019. Stortingsplassen er garantert fram til 2021, noe som innebærer ei årslønn på 926 000, gratis bolig i Oslo, gratis hjemreiser, feit pensjon og litt til.

De tariffløse gjør ferdig villaen i Kleivan, og Jorodd Aphjell har betalt straffeskatt på 94 000 for sine svarte husleieinntekter.

Og apropos grendestrid: Orkland Arbeiderparti valgte Jorodd Apshjell til leder for nominasjonskomiteen foran kommunevalget neste år.

fredag 4. mai 2018

Bygdedyret spiser Orkanger sentrum

Bygdedyret styrer i Orkdal. Janteloven ruler. Det lokale Arbeiderpartiet skader både seg selv og andre, som om ikke Ap sto i djup nok møkk fra før.

1. mai gikk bygdas fremste sosialdemokrater i tog. 2. mai spolerte fem av dem tidenes mulighet til å skape det levende Orkanger sentrum "alle" sier de vil ha - men selvsagt ikke mener vi skal ha.

Slik kunne det ha blitt i bykjernen.

En nå pensjonert Adressa-kommentator fra lenger sør i kommunen anklaget i sin tid undertegnede for å fôre Bygdedyret - underforstått at feks en maktkritisk blogg som Orkdalsmakta mobiliserer motkrefter og forsterker fordommer, altså gjør vondt verre.

Det kan ha noe for seg, men neppe i Orkdal. Bygdedyret har opptrådt nøyaktig like glupsk mens bloggen lå i dvale. Her er intet å vinne på lojal taushet, og her er lite igjen å tape på åpenhet om hvordan makta ter seg, så nå gjenoppstår den plagsomme bloggen.

Indrefileten råtner
Vi sto ved et vegskille onsdag. Drømmen om kino og bibliotek i "navet" på Rømme - selve indrefileten - brast som ei morken grein sammen med Ap sin gruppe i kommunestyret. En enestående mulighet forsvant over Orkland-horisonten og ut i det store intet.

Litt innfløkt å forklare, men "kinosaken" denne gang skulle bare handle om valg av metode for en konkurranse - rene teknikaliteter. I stedet inviterte ordfører Oddbjørn Bang i praksis til en debatt mot ideen fra Salvesen & Thams. Knepet var:
1) Skrem folk med at det kan bli eiendomsskatt.
2) Kast mistanke på dem som i all hast søkte juridisk hjelp annet sted for å finne ut om kommunens egen jurist har laget en mangelfull juridisk utredning. Det har kommunens jurist for øvrig gjort.

Bang prøver i tillegg å framstille det strålende Folkehelsesentret som sentrumsutvikling, men det er som å hevde at Lerkendal styrker Midtbyen i Trondheim. Utvikling av sentrum handler om å lage en kompakt, levende bykjerne med Rømme som knutepunkt. Det vet ordføreren. 
Dette blir neppe virkelighet. I verste fall får vi kontor i stedet for kino.

Ingen var interessert i Orkdal
Orkdal og Orkanger led i mange år under mangel på kapital og vilje til å utvikle eiendom. Det planlagte sentrum på Rømme lå som åkerland etter generasjoners forsøk på å få en avtale med grunneier. Investoren Martin Tangen Gudmundsen satt med sentral eiendom som forfalt, og forlot bygda med en dom for å ha stjålet sin egen luksushytte (forsikringssvindel). De tunge eiendomsutviklerne, som Koteng, ga blaffen i Orkdal. Markedet er bedre og profitten større i og nær Trondheim.

Så la Salvesen & Thams om strategien. Selskapet, som hører til her, bestemte seg for å satse på eiendom lokalt - i tillegg til mye annet.

Nesten mirakuløst:
* Salvesen & Thams fikk hull på byllen på Rømme.
* Salvesen & Thams kjøpte brannstasjonen og Blåsmo slik at vi omsider ble kvitt arven etter Tangen Gudmundsen på Sildoljen.
* Salvesen & Thams gjenopplivet boligmarkedet og skapte store ringvirkninger i næringslivet vårt.

Forklaringen ligger i en miks av kapital, kompetanse og lokalpatriotisme som vi ikke har sett før.

Tenk plutselig å ha en lokal utvikler med penger, kunnskap, gjennomføringsevne og interesse av å investere akkurat hos oss - og som samtidig opptrer seriøst, åpent og profesjonelt.

Eller gjør ikke selskapet det? Nei, ikke hvis du lytter til Bygdedyret. Det lar giften sin sive ned gjennom dalen, langs Orklaparken, ut over elva, langs veger og fortau og inn i hus og heim, og ikke å forglemme at alle kriker og kroker på rådhuset må forpestes, for der er mest makt samlet.

Joplassen vs Ustjåren
Det startet da Salvesen & Thams gjorde en avtale med Orkdal kommune for å komme igang med boligbygging på Joplassen. Hviskekampanjene fortalte om uheldig samrøre, lyssky betingelser og lovbrudd. Men framfor alt spurte man; hvorfor på Joplassen og ikke på Ustjåren?

Bygdedyret tok med seg Janteloven og la på sprang i skumringen.

I alle år har det vært en uttalt politisk enighet om at Orkdals sentrum må ligge på Rømme. Alle faglige råd har pekt på betydningen av å skape liv nettopp i dette navet mellom handlegata, OTI og Amfi.

Helt i  tråd med det lanserte Salvesen & Thams ideen om kino og bibliotek kombinert med boliger her. Arkitekt Per Knudsen foreslo noe lignende under 2040-arbeidet. Kommunen kunne kjøpe, sa Salvesen & Thams, men også leie hvis man ikke ville investere.  Det var selvsagt opp til kommunen å godta eller avvise betingelsene.


"Julenissetilbud"
Utad ble ideen mottatt med politisk begeistring: "Flott, spennende!", for man er jo høflig.

Innad på rådhuset var misnøyen sterk, for ledende politikere vil ikke ha kino og bibliotek  i sentrum. "Julenissetilbud" lød dommen da Salvesen & Thams hadde gått. Begrepet kommer fra et møte mellom politiske ledere. Det er ordrett gjengitt og ble supplert med feilinformasjon om kinobesøk andre steder.

Siden har Salvesen & Thams jobbet videre med ideen i full åpenhet, mens andre har arbeidet i kulissene for å knekke den.

Onsdag inntok Arbeiderpartiet rollen som bøddel med selvskading som bieffekt. Partiet programfestet utvikling av Orkanger sentrum, for deretter å sikre flertall for å spre detaljhandelen til Laksøra og nå torpedere den eneste muligheten vi har de nærmeste årene til å skape en levende bykjerne. Ap-leder Trude Tevik Gulbrandsen har stemt både for detaljhandel på Laksøra og mot en konkurranseform som åpnet for MULIGHETEN til å sikre sentrum. Nå har gruppa hennes gått i oppløsning. Som fortjent, men det hjelper ikke Orkanger, for hva skjer?

Mest sannsynlige scenario
Mai-oktober 2018: Utredning om kino/bibliotek, kulturhus - innhold og plassering (alle stemte for utredning).
November 2018: Mye er uavklart. Oddbjørn Bang får vedtatt å sette av en symbolsk sum til videre arbeid, og mener dermed han har sine ord i behold.
2019, 2020, 2021 osv: Orkland kommunestyre ser ingen grunn til å prioritere kino og bibliotek på Orkanger. Vi får kontor med leiligheter over i hele indrefileten. Orkanger stenger klokka 15.30.

Av og til hviler et tungt personlig ansvar på oss politikere, og nå gjelder det blant andre Trude Tevik Gulbrandsen, Atle Olav Sognli, Heidi Vatn, Tormod Solem Slupphaug og Thomas Eggan.

Ap sviktet Orkanger sentrum, og det er ingen unnskyldning at Høyre brøt programmet sitt med enda større bravur på Laksøra.

mandag 28. mai 2012

Hurra for 17.mai - på Follo

Datoen kunne vært 1. april. Men vi skrev 16. mai da ideen ble kjent: Ledende politikere vil dirigere neste års 17.maitog fra Orkanger til Follo.

På Follo skal ørbyggen møte et tog fra Fannrem. Skuespiller Hermann Sabado holder tale. Og så skal folk fra Orkanger og Fannrem gå sammen på tivoli, skyte på blink og kjøre karusell side om side - slik folk fra Orkanger og Fannrem gjør når Hugos tivoli besøker Orkanger.

På Follo skaper vi forbrødring og fellesskapsfølelse når ”storkommunen” Orkdal fyller 50. 

Forslaget kommer fra ei arbeidsgruppe for 50-årsjubileet. Gruppa la fram ideene sine i kulturutvalget 16.mai. Arne Grønset (Venstre og leder i kulturutvalget) og Ivar Konrad Gangås (KrF) står visstnok bak utspillet.

Umiddelbart lød hele greia som en vits.  Men ved nærmere ettertanke kan jo ideen ha noe for seg. Orkdal fyller 50 år. Hva er mer naturlig enn å samle folk til feiring på tvers av interessekonflikter, knytte vennskapsbånd og kanskje bygge den ”vi-følelsen” som har manglet siden fusjonen i 1963, da det umiddelbart brøt ut grendepolitisk borgerkrig om lokalisering av storkommunens administrasjon?  

På den annen side: Hva er mindre naturlig enn politisk styring av et 17.maitog som frivillige har tatt seg av i årevis mens Orkdal kommune har sett på? Vil folk på Orkanger vende hjemstedet ryggen på nasjonaldagen og gå til Follo? 

Noen vil nok det. Skolene kan sikkert tvangssendes. Men mange kommer garantert til å holde seg hjemme. Eller kanskje de kjører bil til Follo for å se på tivoliet.

(I parentes bemerket ligger det mye ironi i at miljøkommunen Orkdal vil arrangere en bilbasert 17.mai. Behovet for mange p-plasser er understreket.)

Først og fremst vitner utspillet om manglende følelse for viktige strømninger i lokalsamfunnet. Representanter for den politiske flertallsgruppen har på ny stått fram som et lukket brorskap uten nødvendig nærkontakt med mennesker utenfor de politiske organene.

Forslaget om å dirigere 17.maitoget til Follo byr på mange praktiske utfordringer. Men framfor alt utfordrer det folks følelser. Jeg trodde visse politikere hadde lært litt av Nedre Rømme-saken, som endte med fakkeltog, politikerforakt og dype konflikter. 

Forslaget om å bygge boliger på Nedre Rømme for å skaffe penger til Idrettsparken var slett ikke idiotisk i seg selv (og her er mange på Orkanger veldig uenig med meg). Men forslaget var idiotisk fordi Arne Grønset & co ikke tok notis av hvilke følelser de utfordret og hvordan man må gå fram for å bygge tillit og forståelse. ( Moderne politisk terminologi er full av fine uttrykk for dette; involvering, medvirkning, forankring, legitimitet osv. )

Både boliger på Nedre Rømme og 17.maitog til Follo er saker som bryter med tunge tradisjoner.  Derfor må de håndteres med største ydmykhet.

17. maitog til Follo er en dobbelt utfordring: 17. mai som dag og Follo som sted.

For det første er 17.mai identitetsbygger på Orkanger (og andre steder). 17. mai er en dag da frivillige (ikke kommunen) legger ned et stort arbeid for å la folk samles om både nasjonens og stedets historie. Det meste er likt fra år til år.

For det andre er Follo som mål et betydelig problem. Arne Grønset har selv arbeidet iherdig for å flytte tilbud fra Orkanger til Follo. Han fikk programfestet klatrehall på Follo. Orkdalstorget og voksenopplæringa flytter til Follo. Ungdomsskolen har vært foreslått flyttet til Follo. Og Grønset, Gangås & co sto i bresjen da et knapt flertall bevilget 3,5 millioner kroner til fylkets idrettshall på Follo mens det manglet penger til Orklahallen.

Utbrytere i Ap ble hyllet på Fannrem etterpå. Orkdal IL kuppet idrettsrådet. Grendestriden nådde nye høyder i kjølvannet av hallsaken.

Jeg går ut fra at det er i denne hallen vi skal markere samhold og grunnlovsdag neste år.

Follo er et betydelig problem for samfunnsutviklinga i Orkdal. Follo skaper politisk splid og fragmenterer sentrum.

Forkjærligheten for Follo bygger på to ting: Nostalgi og en underlig ide om ingenmannsland som kompromiss.

Nostalgi: På Follo lå en gang et elitegymnas som gjorde Orkdal kjent. I dag huser tomta en høyst ordinær videregående skole, malplassert i forhold til andre samfunnsfunksjoner.

Kompromiss: Her ser en del politikere muligheter til å kompromisse i lokaliseringsspørsmål fordi stedet ligger verken på Orkanger eller Fannrem.  Men ingemannsland er bare en feig løsning, aldri en god løsning. 

Follo er intet kompromiss. Follo splitter bygda, og derfor er det særdeles dristig å gjøre dette til arena for feiring av 17.mai og 50-årsjubileum.

Neste år kan vi i Orkdal bli vitner til en politisk mobilisering av massene mest kjent fra Nord-Korea og avdøde regimer i Øst-Europa. 

Men siden Orkdal er et fritt demokrati kan vi også få se tidenes flause.

Hans



fredag 18. mai 2012

Et anstrøk av aristokrati på Bårdshaug

Det dufter gammelt aristokrati igjen ved Bårdshaug Herregård. Hundre år etter Christian Thams´ storhetstid kan man på ny fornemme eimen av det høyborgerlige herskap.

Spissformulert, men like fullt - kjernen i hotellets siste protestbrev mot utbyggingen av Amfi kjøpesenter er dette:

Bårdshaug Herregård AS vil ikke ha folk rekende langs husveggen. De vil kunne se inn på hotellrom. Innfødte kan spasere et annet sted – for eksempel ute på parkeringsplassen ved Amfi.

Hotelldirektør Arve Tokles protest mot den foreslåtte reguleringsplanen er ikke formulert med utpreget fingerspissfølelse. Du kan lese brevet på orkangervel.no. Også den forrige protesten viste liten forståelse for hvordan folk skal bevege seg i det området ordføreren/hotelleieren mener er vårt felles sentrum.

Dette første protestbrevet finnes ikke i kommunens postjournal, men rådmannen har gjengitt et sammendrag. Da gjaldt det en planlagt utvidelse av rundkjøringa ved Statens Hus for å bedre kaotiske trafikkforhold på Bårdshaug/Amfi:

”En hovedatkomst til et kjøpesenter vil være til stor sjenanse for hotellet. Bårdshaug Herregård AS motsetter seg denne løsningen.”
 
Det finnes ingen holdepunkter for at bygdefolket eller bilene deres vil sjenere hotellets gjester.  Hagen blir ikke rasert. Bygningene får stå i fred. Men biltrafikken på den sida av Amfi som vender mot Herregården vil øke, og folk får anledning til å gå trygt mellom Orkdalsveien og elvepromenaden – i utkanten av parken.

Det siste er en sterkt ønsket tilrettelegging for myke trafikanter og rekreasjon, ifølge Orkdal 2040.

Noen kommer sikkert til å se seg om i den praktfulle hagen også. I praksis er den avstengt i dag. Jeg følte meg i hvert fall som en inntrenger da jeg nylig forserte hovedveien og ei grøft for å ta en titt. 

Ordførerens dobbeltrolle gjør protestene fra hotellet mer enn gjennomsnittlig interessante. Orkdalslista ønsker å ha folk fra næringslivet inn i politikken. Det er fint. Men miksen av business og politikk byr på delikate utfordringer.

Bårdshaug Herregård AS er altså ordfører Gunnar H. Lysholms familiebedrift. Selskapet representerer neste generasjons arvegods. Ordføreren eier 50 prosent av aksjene.  Derfor er det slik at politikeren og forretningsmannen Lysholm tidvis vil møte seg selv i døra. Andre ganger kan han åpne dører til egen fordel.

Bårdshaug Herregård AS fikk som kjent en lønnsom dispensasjon fra den byggestoppen ordføreren selv hadde vedtatt. Spørsmålet var om en bedrift eid av bygdas ordfører i det hele tatt burde søke.

Bårdshaug Herregård AS protesterer mot Amfi, men protesterte aldri da det var snakk om å satse på et framtidig større kulturhus der kulturhuset ligger i dag. Tvert imot var både den inhabile ordføreren og partigruppa hans tilhengere av plassering ved hotellet på Bårdshaug framfor ”indrefileten” på Rømme Øvre eller ST-kvartalet.

Et utvidet kulturhus vil gi mer biltrafikk og mer folk utenfor veggene - også på sein kveld, i motsetning til Amfi. Men et kulturhus er samtidig den ideelle nabo for et hotell fordi det gir mer besøk også innenfor veggene.

Under arbeidet med Orkdal 2040 foreslo Ap å nekte videre utbygging av OTI og Amfi før deler av Rømme Øvre (”indrefileten”) er bygd ut. Ordfører Gunnar H. Lysholm stemte mot slik styring av stedsutviklinga.

Amfi takker og bukker og bygger ut 9 000 kvm. Det krever mer plass og bedre trafikkløsninger både for bilister og gående. Men det er familiebedriften altså imot.

Bårdshaug Herregård AS kommer neppe noen vei med protestene. Ingen ting tyder på at kulturelle eller antikvariske verdier vil gå tapt. Det kommer ikke en eneste bil inn i parken. Herskapshuset vil stå som før – men flere gående vil nok kunne beundre den flotte fasaden.

Det moderne hotellet får mer trafikk utenfor sørveggen. I verste fall må enkelte gjester gå til det skritt å trekke for gardinene når de skal kle seg om.

Og slik er det faktisk ved urbane overnattingssteder verden rundt, også der Christian Thams pleide å ferdes.

Ordfører Gunnar H. Lysholm mener Bårdshaug er sentrum i Orkdal. Riktig. Og Bårdshaug Herregård AS er et sentrumshotell, ikke et sanatorium på landet.

Hans

lørdag 12. mai 2012

Fem heldige får tegne Orkanger sentrum

Orkdal kommune har invitert fem arkitektfirma til å tegne bykjernen vår. Kommunen gir med det en eksklusiv gave til kjentfolk.

De fem utvalgte får 50 000 hver. I enden venter en feitere premie på vinneren; retten til å lage reguleringsplan for Rømme-området. Samlet beløp kommer på et ukjent antall hundre tusen kroner.

Et tilsynelatende ukritisk formannskap sa denne uka ja til en prosess som er lukket, udemokratisk og forhastet. Og dette gjelder altså ingen fillesak, men selve hovedspørsmålet i Orkdal 2040: Hvordan skape et pulserende, attraktivt og framtidsrettet sentrum?

For det første:
Norge har en Lov om offentlige anskaffelser. Den skal sikre effektiv bruk av fellesskapets midler og likebehandling av tilbydere. Det ideelle i en plan- og designkonkurranse er å kunngjøre oppdraget slik at alle interesserte kan delta. Da må kommunen på forhånd fastsette kriterier for valg av finalister hvis mange melder seg. Et naturlig kriterium vil være dokumentert erfaring med sentrumsutvikling gjennom konkrete prosjekter (altså en CV).

Det er mulig beløpsgrenser gjør at kommunen ikke bryter med lovens bokstav her, men man bryter med lovens ånd. Viktigst er likevel risikoen for at vi går glipp av den beste kompetansen når oppdraget ikke er kunngjort.

For det andre:
Rådmannen i Orkdal valgte å invitere fem utvalgte uten å forklare hvorfor nettopp de fem er valgt. Ingen kriterier er oppgitt i saksframlegget, ingen forklaring finnes å lese noe sted. Dette ser politikerne ut til å godta.

For det tredje:
To av de fem arkitektfirmaene har dobbeltroller i området. Pk arkitekter (Per Knudsen) har kommet inn via et privat initiativ på tampen av Orkdal 2040-prosessen. Pk har oppdrag for ett av jurymedlemmene (se nedenfor).


On arkitekter (tidligere Nilssen og Opøyen) driver allerede planlegging av et bygg der. Per Opøyen er dessuten medeier i Vormstad Utbyggingsselskap, som har et eget prosjekt med økonomiske interesser på Rømme.

Lokalkunnskap er bra. Pk og On gjør ikke noe galt. Men dobbeltrollene reiser noen prinsipielle spørsmål som gjør det enda mer betenkelig av Orkdal kommune å gå snarveien utenom offentlig kunngjøring av oppdraget.

For det fjerde:
Fristen for å utarbeide forslag til utforming av sentrum er satt til 20.juni. Dette er et vanvittig tempo tatt i betraktning at Orkdal 2040 tok over to år og kostet 8 millioner kroner – og tatt i betraktning at forslagene som nå kommer kan avgjøre om vi får en død eller levende bykjerne.

Hva er egentlig årsaken til så ekstremt korte frister? Heller ikke det sier saksframlegget noe om.

En mulighet er denne: Utbyggere står klare (men det er hemmelig). Nå gjelder det å lage en plan som gjør at de får bygge slik de vil, og ikke trekker seg. I så fall er det hele en skinnprosess. I ytterste fall er vinneren langt på vei klar fordi fasit foreligger på rådhuset.

En annen mulighet: Behov for å vise politisk handlekraft. I så fall bruker den politiske ledelsen den administrative ledelsen for omsider å virke potent innen sentrumsutvikling. Men det er helt unødvendig. Det avgjørende er hva slags innhold som kommer i bygg på Rømme Øvre, ikke om bygging starter i 2013 eller 2016.

Sist Orkdal kommune hadde slikt hastverk gjaldt det å stoppe debatten om nytt kulturhus. I et forrykende tempo, og uten å innhente kunnskap, bestemte flertallet at kulturhuset skal ligge der det ligger.

For det femte:
En jury skal kåre vinneren. Orkdal formannskap har nå sluttet seg til at juryen skal bestå av den private grunneieren Eivind Sæther og tre representanter for den andre grunneieren – Orkdal kommune.  De tre skal hentes fra ei gruppe rådmannen har satt ned. Hva med politikerne? Dette er viktig politikk.

Vi får se. Jeg har en mistanke om at siste ord ikke er sagt i denne saken, nettopp fordi framgangsmåten er lukket, udemokratisk og forhastet. Prosessen bryter med verdier nedfelt i kommuneplanen og Orkdal 2040-prosjektet.

Jeg får heller ikke helt taket på hva de fem utvalgte arkitektfirmaene skal gjøre. Oppdraget omfatter stikkord med alt fra ”seniorboliger” til ”kreativ bruk av fjernvarme."

Trolig får vi fem skisser – til en samlet pris av 250 000 kroner - som først og fremst viser forslag til hvor det skal ligge hus, hvor høye husene skal være, hvor veiene skal gå og hvor det skal være grønt.

Oppdraget berører ikke spørsmålet som avgjør suksess eller fiasko for Orkdalssamfunnet: Hvordan skape folkeliv i bykjernen? Hva kommer bak fasadene?

Boligblokker med kontor i deler av første etasje er ensbetydende med total fiasko. Et kulturhus/flerbrukshus kombinert med for eksempel hotell som tiltrekker seg annen næring kan bety stor suksess.

Det politiske flertallet ønsker ingen offentlig innsats i sentrum. Så langt har det bare kommet et forslag om å flytte biblioteket fra gata – bort fra skolene - og til Sæther-eiendommen.

Ifølge Orkdal 2040 er Rømme Øvre indrefileten som skal binde sentrum sammen. Stadig mer tyder på at Rømme Øvre tvert imot blir et attraktivt boligområde midt mellom tre satellitter med handel; Bårdshaug/Amfi, OTI og handlegata.

Og da er vi verre stilt enn før Orkdal 2040.

Hans

fredag 4. mai 2012

Maktesløse kvinner i Orkdal

Maktforholdene i Orkdal minner om riktig gamle dager. Storbonden troner i høysetet. Kjerringa pusler på kjøkkenet. Hun gjør som han sier.

For tre uker siden spurte denne bloggen hvem som har mest makt over stedsutviklinga i kommunen. Et uhøytidelig forsøk på rangering endte slik: Ti menn på ei ti på topp-liste. Fire menn som utfordrere.

Og hva med kvinnfolka? Jeg er sant å si usikker, men først dette:

Stedsutvikling handler om hvordan vi skal bruke arealene i samfunnet vårt, om hva vi skal bygge hvor. I byer og tettbygde strøk oppstår tautrekking mellom politiske og kommersielle interesser. Politikerne skal representere oss alle og tenke langsiktig. Investorer og eiendomsutviklere skal tjene raske penger selv, og tenker gjerne mer kortsiktig.

I Trondheim raser nå en debatt om bruken av Brattøra. Den er klassisk. Kritikerne mener svake politikere lar storkapital på pengejakt bygge igjen utsikten mot fjorden.

Hovedsakelig to aktører deltar i kampen om stedsutviklinga: Politikere og representanter for næringslivet. (Tidvis dukker det også opp velforeninger og andre interesserte som tillater seg å forstyrre idyllen.)

Næringslivet er mannsdominert. Her rår konservative tradisjoner, trass i dagens VG-oppslag om en gruppe kvinner kvotert inn i styrerommene.  Selvsikre alfahanner fyller de mektige toppstillingene i 2012, slik de ledet flokken på vikingtokt for mer enn tusen år siden. I Orkdal, som ellers, er de aller fleste næringslivsledere og investorer Mannfolk.

Dette er damefritt terreng.

Det politiske miljøet går foran i et forsøk på endre slike forsteinede maktstrukturer. Det ser du på Stortinget, i Regjeringen og i ledelsen i de politiske partiene.

Men i orkdalspolitikken er det ikke slik. Her lever vi uanfektet i gamle dager. Derfor ble ti på topp-lista en oppvisning i rendyrket, maskulin lokalmakt.

De fem tyngste politiske vervene i Orkdal er besatt av menn:
Gunnar H. Lysholm, Orkdalslista – ordfører.
Oddbjørn Bang, Senterpartiet – varaordfører.
Rasmus Skålholt, Senterpartiet – leder i det viktige hovedutvalg forvaltning (plansaker).
Oddbjørn Almli, Senterpartiet – leder i hovedutvalg oppvekst og omsorg.
Jørgen Indergård, Orkdalslista – leder i hovedutvalg teknikk.

I tillegg:
Arne Grønset er den ubestridte lederen i Venstre.
Joar Syrstadeng er frontfigur i Høyre.
Ivar Konrad Gangås er førstemann hos KrF.

De nevnte partiene styrer Orkdal. Det gjør de altså med menn i samtlige framtredende posisjoner. I et moderne samfunn er det en prestasjon å fordele makt så kjønnsmessig skjevt at kvinner ikke syns.

Hva tenkte de på? Neppe på kjønn, for å si det sånn. Er det de gamle gubbene som klamrer seg til makta i Orkdal, eller er de borgerlige kvinnene pinglete?

OK, nå har jeg strevd med å snekre sammen en kvinnenes ti på topp. Det var et lite helvete. Altså; hvilke kvinner har mest innflytelse på stedsutviklinga i kommunen?

1.
Anja Tjelflaat (bildet).
Småbylistas leder og medlem i formannskapet. Har allsidig kompetanse. Gutta i høysetet lytter i en viss grad til Tjelflaat, mens de fnyser av søstrene hennes i Ap. Har nettverk på borgerlig side (mellomspill i Høyre) - og som nytilsatt daglig leder i Næringshagen i Orkdalsregionen (bedriftsutviklinga).

2. Marie Richter.
Nyvalgt annenfiolin i Orkdal Høyre. Har innflytelse som deltaker i den politiske flertallsgruppen. Medlem i hovedutvalg forvaltning og i tillegg betydelig grunneier.

3. Berit Westrum Johansen.
Sitter i formannskapet for det mannstunge ordførerpartiet Orkdalslista. Har i hvert fall potensielt mye makt. For øvrig rekruttert til lista på arbeidsplassen til ordførerens kone – Grøtte skole.

4. Catharina Morken.
Journalist som dekker Orkdal kommune for ST. Har makt til å sette dagsorden for debatter om arealbruk og planlegging. Alle vil være venner med ST. Gjorde valgkampinnspurten til et mareritt for AP pga en noe luftig story om kobling til FrP.

5. Solveig Nærup Sandvik.
Medlem i hovedutvalg forvaltning. Representerer Orkdalslista. Begge deler gir makt. Er i tillegg ordførerens stedatter.

6. Berit Solem.
Ap-leder og medlem i formannskapet. Har fremmet en serie forslag for sterkere styring av stedsutviklinga. Opplever mer avmakt enn makt fordi flertallsgruppen anført av Lysholm & Bang i hele forrige periode stemte i blokk mot Ap i viktige plansaker.

7. Marit Mjøen.
Fersk Ap-politiker. Medlem i hovedutvalg forvaltning og leder i det revitaliserte Orkanger Arbeidersamfunn.

8. Gurine Husdal/Lisa Ofstad.
Avtroppende/nyvalgt leder i verdens rikeste sanitetsforening. Har makt på en svært indirekte måte ved å kunne si ja eller nei til å finansiere ideer fra feks Jorodd Asphjell – innen OIL eller på sjukehuset.

9. Grethe Metliaas.
Rådmann. Har sterk innflytelse i teorien, men profilerer ikke planarbeid og stedsutvikling.

10. Ragnhild Falch.
Inne under sterkt tvil, og på grunn av en betydelig formue etter salg av eierandeler i OTI. Er derfor en potensiell investor på Orkanger – muligens den eneste kvinnelige.

Nesten inne:
Vibeke Ulvin, Venstre.
Ulvin har steppet inn som vara for permitterte Lavrans Skuterud i hovedutvalg forvaltning. Under Åpen post på forrige møte tok hun opp spørsmålet om parkeringsplasser og kollektivtrafikk på Orkanger. ”Videre planer?”, heter det i protokollen.

Det er et glimrende initiativ. Planlegging av bilbruk, parkering og kollektivtilbud er viktige elementer i stedsutviklinga.

For øvrig fikk norske kvinner stemmerett i 1913.

Hans