fredag 19. april 2019

«Deep Energy» - lyden av penger og kortere liv


Under ser du bildet av en inntektskilde og et sannsynlig helseproblem. Siden «Deep Energy» bidrar til penger og arbeidsplasser, blir helseproblemet neppe løst. Det hjelper lite at Orkdal kommune faktisk har vedtatt følgende: «Vi vil sikre bo- og levemiljø uten helseskadelig støy».

Rørleggingsfartøyet "Deep Energy" er en plagsom støykilde. Spoling pågår i flere uker hver vår og sommer.

Vedtaket står som eget punkt i kommuneplanens samfunnsdel, intet mindre. Men ingen tør å stille krav som vil bli framstilt som en trussel mot arbeidsplasser på Grønøra. De tunge økonomiske interessene vinner og bermen på nettet feirer med å be deg flytte fra Orkanger eller kjøpe hørselvern.

Avstanden er hårfin mellom nedsatt trivsel og nedsatt helse. Det er lett å fortrenge at lyden av penger også kan være lyden av færre gode leveår.

Ny vår og sommer med bassdur
«Deep Energy» skal ligge til kai praktisk talt midt i tettbebyggelsen i minst 34 døgn i vår og sommer. Den fineste tida på året blir forsuret for mange og ødelagt for noen. Lavfrekvent bassdur på øret hele døgnet er en sann plage og etter all sannsynlighet helsefarlig. Brummingen kommer visstnok ikke fra motorene, men fra vifter om bord. Derfor vil heller ikke landstrøm hjelpe.

Vesle Nerøra Vel gjør nå en seriøs innsats overfor Trondheim Havn og TechnipFMC, som eier skipet. Takket være velforeninga har TechnipFMC i år kuttet de alarmene om bord på «Deep Energy» som stadig vekket folk midt på natta i fjor. Det viser velvilje, selv om selskapet muligens burde ha skjønt på egen hånd at hylende, nattlige alarmer ikke hører hjemme rett inntil et bomiljø. Alarmene var tema allerede i 2014.

Trondheim Havn vil bygge ut enda nærmere Nerøra, blant annet for å kunne legge "Deep Energy" sidelengs i retning Terna ved behov.
Duren døgnet rundt er der like fullt. Den forplanter seg i bygningskonstruksjoner og oppleves minst like plagsom inne som ute. Det er verst å sitte inntil en vegg og best å stå midt i et rom, men du får praktisk talt aldri fred i ditt eget hjem. 

Fredelig sameksistens?
Dette er resultatet av at vi har lagt ei havn i det mest folketette området i regionen. De fleste steder
flyttes havnene ut av sentrumsområdene, her bygger vi videre inn mot bomiljøene. Det bør alle reflektere over, ikke minst i Råbygda, nå når et flertall i Orkdal kommune ivrer etter havneaktiviteter også på Grønøra Vest.

Trondheim Havn har erklært at Grønøra Vest i så fall skal bli Norges mest miljøvennlige havn, men så ser vi at i praksis er slike slagord lite verdt. Trolig er det umulig å forene ei travel storhavn med gode bomiljø. Konflikter i Moss, Langesund, på Bekkelaget i Oslo og andre steder vitner om at fredelig sameksistens havn/bolig er uhyre vanskelig å få til. Viftene om bord på «Deep Energy» kan jo ikke bare slås av.   
I en Miljørapport om Grønøra Vest-utbygging heter det at Gammelosen som friområde ikke vil bli berørt, men det er feil. Mer tungtrafikk på Gammelosveien som følge av utbygging vil absolutt kunne påvirke bruken av Gammelosen.

"De er vant med støy"
I tillegg til å tenke på folkehelsa, bør Orkdal (snart Orkland) tenke langsiktig på kommunens omdømme. For få år siden het det på kommentarplass i Adresseavisen at bare Orkanger kan bli forskjønnet av en godsterminal. Da sa Malvik og Stjørdal nei til å ta imot et slikt anlegg av hensyn til egne lokalmiljø, mens Orkdals daværende ordfører uttalte at det er enklere her hvor vi har ei befolkning som er vant med støv og støy. 

Uttalelsen vitner selvsagt om ei fullstendig utdatert holdning, men strengt tatt hadde Gunnar H. Lysholm rett. Som økonomisk avhengige av industri helt siden Christian Thams herset med arbeiderne på Strandheim Brug, har folk på Orkanger opp gjennom tida akseptert nesten hva som helst av bo- og arbeidsmiljø - trolig intetanende om hva det førte til av dårlig helse og for tidlig død.

Nei til Thamshavnrøyk
Et unntak inntraff på slutten av 1960-tallet da et stort flertall i Orkdal kommunestyre protesterte mot en ekstra ovn på Thamshavn på grunn av all røyken. Den gang hadde vi reell arbeidsledighet i motsetning til i dag, men røykutslippene rammet nesten alle i dalen og ei smertegrense var nådd. Derfor: Nei til sårt tiltrengte arbeidsplasser. 

Røyk var lenge synonymt med synet av penger, men til slutt måtte lufta renses også på Orkanger.
For 30-40 år siden var det vanlig å vitse med advarslene mot tobakk. Du kunne risikofritt gjøre narr av fisefine ikkerøykere som klaget over såre øyne. Aktive antirøykere som legen Carl Ditlef Jacobsen og helseminister Dagfinn Høybråten inntok rollene som hatobjekter nummer en og to. I dag blir støyplager og støyklager møtt med samme holdning, selv om det er godt dokumentert at støy koster mange gode leveår.

Støy går utover helsa
Helseeffekten av støy er riktignok mer indirekte enn ved røyking, der stoffene i tobakken gir kreft og hjertesykdom. Støy utløser i større grad stress, som fører til konsentrasjonsvansker, søvnplager, depresjon og i neste omgang fysisk sykdom som for eksempel hjertelidelser. Folkehelseinstituttet om støy.

Norsk Forening mot Støy skriver følgende om lavfrekvent støy, som bassduren fra «Deep Energy»: «Slik støy kan utvilsomt være helseskadelig, og skadevirkningene er mye av de samme som for annen støy (…) Siden disse lydbølgene er vanskeligere å stoppe enn mer høyfrekvent lyd, vil de utvilsomt lettere trenge dypt inn i kroppen. De viktigste dokumenterte virkningene av lavfrekvent lyd og infralyd er opplevelse av lyden som plagsom, unormal tretthet, tung i hodet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.»


Støy er for øvrig ikke et isolert orkangerproblem i Orkdal. Nylig ble for eksempel en støykilde fjernet fra Forvebrua etter naboklager.
Vi svikter Thamshavntunet
Orkdal kommune «vil sikre bo- og levemiljø uten helseskadelig støy», men fikk nylig kritikk av Fylkesmannen i Trøndelag i en annen støysak. Kommunen lot folk flytte inn på Thamshavntunet selv om utbygger (selskapene Kramkar/Byggamitthem) ikke hadde laget et støyskjermet uteområde, slik den politisk vedtatte reguleringsplanen krever. Administrasjonen ga utbygger utsettelse. Siden har Kramkar/Byggamitthem trenert saken med stadig nye påskudd og krumspring. Fylkesmannen skriver at kommunen ikke skulle ha gitt tillatelse til bruk før alt var i orden.

Kramkar/Byggeamitthem tar sjansen på å bryte pålegg mot støy fordi det lønner seg økonomisk. Tomta ved den fredede Orkanger stasjon ser ut som en slum, og nå har folk bodd på Thamshavntunet i mer enn ett år uten et uteområde med støyskjerming mot E39. 
Thamshavntunet ved gamle Orkanger stasjon og Strandheim. Her skulle det vært laget uteområde med støyskjerming før folk flyttet inn i fjor vinter. Mer enn ett år senere ser området ut som en slum - uten skjerming mot E39.

lørdag 23. februar 2019

Lille speil på veggen der - hvem er mest sjalu i bygda her?


Misunnelsen sies å være sterkere enn seksualdriften. Det heter også at det er på deg selv du kjenner andre. De mest sjalu tror at andre er som dem. 

  • Senterpartiets Rasmus Skålholt mener uenighet om en sak på Ustjåren skyldes sjalusi.
  • Daglig leder Magne Fossbakk i Orkdal IL sier i ST at kritikk mot Knyken kommer av misunnelse.
  • ST-redaktør Anders Morken insinuerer på lederplass at Jorodd Asphjell er offer for svartsjuke når han ikke får utvide gårdsplassen sin.
Rasmus Skålholt. Foto: Fylkeskommunen
De som splitter mest
Anklagene om misunnelse springer ut av samme miljø og bygger på identisk tankegods: Oss mot de andre. 

Ingen har sittet med så mye politisk makt og samtidig virket så splittende i Orkdal som Jorodd Asphjell og Rasmus Skålholt. De to mener selvsagt at det er kritikken i denne bloggen som er problemet, og ikke det de selv står for.

Overfalt på Bårdshaug
I mange år oppfattet jeg fenomenet bygdestrid i Orkdal som en samling komiske anekdoter fra gamle dager, slik Kjell Aukrust skildret festlige feider mellom alvdøler og tynsetinger. Åsmund Forfang, forfatter som Aukrust, tok brevkurs i kampsport før han begynte på realskolen på Orkanger - visstnok en adekvat foranstaltning for en fannremsbygg den gangen. 

Sommerjobb ved teknisk etat bød på livaktige fortellinger fra tida før Orkdal og Orkanger kommuner gikk sammen. En av karene mintes sykkelturer fra Fannremsmoen til apoteket på Orkanger for å hente medisin til bestemora. Han sammenlignet ekspedisjonene med verditransporter i det ville vesten. Unge herr Troøyen ble rutinemessig overfalt og banket opp ved kommunegrensa på Bårdshaug (forhåpentligvis overdrevet).

Humor - kritikk - mobbing?
I 2008 deltok jeg på dugnad for Orkdal IL som vaffelsteiker på fotballkamp og bingovakt på Grøtte. Trivelig.  Samme år startet nettstedet orkangervel.no, blant annet for å sette søkelyset på muligheter og forsømmelser på Orkanger. Beskjed fra et styremedlem i velforeninga med jobb på Grøtte: «Dropp vitsing med Orkanger og Fannrem. Enkelte tåler det ikke.»

Jorodd Asphjell. Foto: Stortinget
Når humor faller på steingrunn kan en jo levende forestille seg reaksjonene på kritikk i de samme miljøene. Debatt skal vi ha i Orkdal, bare kritikken ikke kommer fra Orkanger. Da er det mobbing, for Orkanger er jo det største stedet.  Noen later til å se på arbeid for grendene som idealisme, mens arbeid for tiltak på Orkanger bunner i egoisme.

Ved å følge Rasmus Skålholts logikk har Orkanger vært offer for sjalusi helt siden folk fra stedet systematisk ble strøket ut av kommunestyret ved kommunesammenslåinga i 1963. «Vi bygger ikke kulturhus for ørbyggen», sa en folkevalgt til ST mange år senere fordi ST-kvartalet og Rømme ble lansert som tomtealternativer.
Og sann mine ord: Uansett faglige råd om sentrum som beste løsning vil noen i det politiske miljøet jobbe knallhardt mot å bygge i sentrum nå også. Bårdshaug er nøytral grunn.

Så til de tre eksemplene øverst i artikkelen. Hva handler sjalusi-sakene egentlig om?

Ustjåren, planer om stort boligfelt
Tema: En grunneier vil fradele 29 daa av gården til barna før hun selger resten.
Problemstilling: Plan- og bygningsloven krever at det skal foreligge reguleringsplan før fradeling. Det gjør det ikke ennå. 
For å gi unntak fra kravet skal to vilkår være oppfylt samtidig. Rådmannen mener at ingen av vilkårene er til stede og ber politikerne avslå dispensasjon.
Veien til åstedet for et sjalusidrama.
Rådmannen om fradeling i kortversjon:
* Vanskeligere å lage en helhetlig plan for arealbruk og infrastruktur.
* Risiko for presedens (smitte) og uønsket oppstykking av flere landbrukseiendommer på Ustjåren.

Rasmus Skålholt er dypt uenig med rådmannen og foreslår å gi dispensasjon.

Når du likevel støtter deg til rådmannens krystallklare råd, er det sjalusi i Skålholts svarthvite verden. Enten gjør du som folk på Ustjåren vil eller så er du sjalu på dem.

Se saksdokumenter på Orkdal kommune innsyn - hovedutvalg forvaltning 06.02.2019, sak 10/19.

Knyken, offer for misunnelse
OILs daglige leder Magne Fossbakk om Knyken i ST 27. desember 2018: «De som kommer med kritiske bemerkninger på grunn av misunnelse, bryr vi oss ikke så mye om.»

Kanskje sliter noen med misunnelse, kanskje ikke. Hvem vet? Grunnlaget for kritikken mot Knyken-prosjektet var imidlertid både saklig og ytterst alvorlig. 

Vi skal tilbake til 2010/2011: Orkdal IL fører Orkdal kommune bak lyset, setter kommunen økonomisk sjakk matt og påfører fellesskapet flere millioner kroner i merkostnader samt risiko for store tap. Ansvarlig er Jorodd Asphjell, stortingsrepresentant og styremedlem i Norges Idrettsforbund.

Asphjell & co bygger et større anlegg enn varslet, opererer med to forskjellige kalkyler og legger ikke fram den dyre og reelle kalkylen for Orkdal kommune og banken før kassa er tom og bygginga stopper.

Kilde: Rådmannens saksframlegg for Orkdal kommunestyre 6. juni 2011. Interesserte kan få dokumentet på e-post.

Orkdal kommune ble tvunget til å gå inn med milliontilskudd og garantiansvar for å unngå enda større tap, og har senere gått inn med ytterligere noen millioner blant annet fordi Jorodd Asphjell manglet avtaler med grunneierne. 

Jorodd Asphjells gårdsplass
Redaktør Anders Aa. Morken i lederartikkel 11. Januar 2019: Det er «nærliggende å tenke at her har man behandlet person og ikke sak.» 
En særdeles sprek påstand som begrunnes med at en omsøkt støttemur for å få større gårdsplass ikke ville ha vært til sjenanse for noen, at den ville ha sikret en skrent og trolig hindret et ras.

Bolig i Kleivan som har fått mye omtale på grunn av billig arbeidskraft og feilbygd mur.
Det første er rett (neppe til sjenanse). Resten er feil. Rådmannen frarådet støttemuren på grunn av terrenget. Et senere ras nær tomta har ingenting med muren å gjøre. Det som raste ut var masser fra planering lagt på annen manns eiendom. Kilde: Orkdal kommune i åpent møte. 

Her skulle to hensyn veies opp mot hverandre:
A) Asphjells ønske om større gårdsplass, som ville gi plass til en bil ekstra.
B) Tekniske utfordringer på grunn av terrenget og det faktum at naboen ikke ville ha muren nærmere eiendomsgrensa. Naboen hadde allerede tillatt bygging nærmere grensa enn han strengt tatt måtte godta.

Votering: 6-5 for å legge mest vekt på B. Asphjell klager på vedtaket. Klagen fra vår venn lovgiveren på Stortinget inneholder ikke noe nytt, men derimot feil om lovverket.

Hvem kan ha villedet ST om de faktiske forholdene og plantet ideen om at det ble avslag på grunn av person og ikke sak?

Se saksdokumenter på Orkdal kommune innsyn - hovedutvalg forvaltning 17.10.2018, sak 78/18 og 05.12.2018, sak 98/18 (klagen).

Fannrem framfor Grønøra på Orkanger
Rasmus Skålholt undergraver respekten for det planverket han skulle ha forsvart. Det øker risikoen for at vi ødelegger Orkanger og skader Orkland. 

Skålholt trosser faglige råd og presser på for å spre kontor til industriområdet på Orkanger med Orkla Økonomi som åpner av slusene. Jeg håper Orkla Økonomi bøyer av og flytter til et lokale for eksempel på Fannrem i stedet. Det er mye bedre å få en kontorbedrift inn i et tomt lokale i Fannrem sentrum enn å sende denne typen arbeidsplasser ut på Grønøra. Ingen sjalusi mot Fannrem her.

Skålholt har ivret for å oppheve sentrumsavgrensinga på Orkanger og få handel ut på industriområdene. Jeg har stemt mot fordi det er for tidlig å spre handelen. Første etablering på Laksøra etter Skålholts innsats ser ut til å bli Felleskjøpet, som flytter fra Fannrem. 

Vond rekyl, dårlig karma.
Felleskjøpet vil flytte fra Fannrem til Orkanger etter omregulering til handel på Laksøra.

 

torsdag 10. januar 2019

Advarsel fra Sp: Orkanger får det tøffere med Orkland


Onsdag stemte Rasmus Skålholt (Senterpartiet) for å spre kontor til Grønøra industriområde – i strid med vedtatte planer, og vel vitende om at Orkanger sentrum er fullt av tomme lokaler. Begrunnelse: For å markere hvordan det skal bli med Orkland.

Stemmetallet ble 9-1 mot Skålholt i hovedutvalg forvaltning, men enmanns-demonstrasjonen varsler hva vi har i vente. 

Den gamle sparebanken har stått tom lenge. Får Rasmus Skålholt fra det Frp-lignende Sp gjennomslag, fylles det i stedet opp med kontorbedrifter på Grønøra.
Rasmus Skålholt er en av politikerne i Orkdal og snart Orkland med mest makt. Helt siden 2007 har han ledet utvalget som har ansvar for langsiktig stedsplanlegging. Skålholt er plassert der av ordfører Oddbjørn Bang, tilsynelatende for å fremme særinteresser i landbruket - men samtidig ivrig opptatt med å undergrave alle forsøk på kunnskapsbasert arealbruk på Orkanger.

Det fungerer som med reven i hønsegården. 

Og hovedutvalget fungerer langt på vei som et landbruksutvalg under Senterpartiets ledelse. Skjebnen til en åkerlapp, skogteig eller driftsbygning behandles med grenseløs omsorg og grundighet, noe som er alldeles utmerket. Men spørsmål med vidtrekkende samfunnsmessige følger på Orkanger føyses samtidig vekk med synsing og lettvintheter. 

Ikke så nøye i sentrum
Skålholt mener «det passer» med kontorbedrifter på Grønøra samtidig som utbyggere i sentrum er pålagt å bygge dyre lokaler med kjellerparkering. Kunnskap er uinteressant så snart du beveger deg utenfor primærnæringene:
  • Sentrumsdød (tull og ikke-tema) 
  • Universell utforming (dørvakter kan hjelpe folk med rullestol) 
  • Trafikksikkerhet (det er verre andre steder) 
  • Byggeskikk i sentrum (uinteressant, «kjør på!») 
  • Skjerming mellom Orklaparken og Norsk Kylling (det er fint å gå tur og på se på fabrikker)

I årevis har både kommunen og frivillige arrangert folkemøter om sentrumsutvikling, areal, transport og byggeskikk for å hente inn erfaring utenfra og spre kunnskap internt. Hvem unnlater å møte? Lederen i det politiske utvalget med ansvar for disse politikkområdene. Også det framstår som en demonstrasjon, lik markeringa på onsdag.

Hvor er dette? Svar: Remegårdens fasade ut mot Orkdalsveien, midt i den angiveige bykjernen. Har stått tomt siden gården ble bygd. I dette området er det krav om næring i første etasje og dyr parkering under bakken. Da er det smart å tilby, og leie, kontorlokaler på industriområdet i stedet.

Å bite av ei utstrakt hand
Markeringa ble utløst av spørsmålet om selskapet Orkla Økonomi skal få holde til i Grønøra 1-bygget på industriområdet, noe som umiddelbart kan se ut som det «passer». Men da må vi lukke øynene for historikken, som er slik i kortform:

1. I 2013 søkte eierne av Grønøra 1-bygget om dispensasjon fra reguleringsplanen for å få leie ut til kontorbedriften Orkla Økonomi. Rishaug-gruppen i Trondheim er klart største eier av bygget.
2. Orkla Økonomi hevdet at selskapet hadde vokst ut av leide lokaler på Rømme og ikke fant noe annet passende i sentrum.
3. Rådmannen advarte i uvanlig sterke ordelag: Hvis vi skal lykkes med å få utvikling i sentrum kan vi ikke flytte kontor ut av sentrum. Redd for smitteeffekten.
4. Etter en klagerunde vedtok Hovedutvalg forvaltning likevel å gi dispensasjon i 3 år slik at Orkla Økonomi fikk tid til å finne andre lokaler. Dispensasjonen ble gitt med 5 mot 5 stemmer. Rasmus Skålholts dobbeltstemme avgjorde.
5. Etter at dispensasjonen gikk ut i 2016 har eierne av Grønøra 1-bygget trenert systematisk ved hjelp av dyre advokater og juridiske krumspring som indirekte rammer deg som skattebetaler. 

Oppsummert: Orkla Økonomi fikk ei hjelpende hand. Den handa biter daglig leder Odd Erik Sørløkk og de andre eierne nå tvert av.

Ledig også i andre etasje i Remegården. Lederen for utvalget som steller med arealpolitikk mener det er naturlig med konkurranse fra bygg på Grønøra industriområde.

Orkla Økonomi har et ansvar
Både en uavhengig juridisk konsulent betalt av kommunen (altså deg) og Fylkesmannen (to ganger) slår fast at Orkdal kommune har rett og at de vekslende advokatene hyret inn av Grønøra 1-eierne tar feil.

Jeg er tidligere kritisert for å sverte et uskyldsrent Orkla Økonomi fordi selskapet bare er leietaker, men den er for enkel. Orkla Økonomi er aktiv part i utmattelseskrigen mot fellesskapets interesser, nå oppmuntret av Rasmus Skålholt. Ingen tvinger selskapet til å bli i lokalene på Grønøra. Eierne vet hva som er vedtatt. De kjente premissene fra første stund. Orkla Økonomi kan flytte til ledige lokaler i Orkanger sentrum når som helst, eller til Fannrem, Løkken Verk eller Lensvika. 

I stedet følger de den kjente oppskrifta om å etablere seg rett utenfor ei sentrumsavgrensing, og det er på ingen måte enestående for Orkanger. Like utenfor et område med dyrere restriksjoner oppnår du økonomiske og konkurransemessige fordeler, og du unngår alle ulemper. Smart.

Orkla Økonomi hadde nok aldri tenkt å respektere kravet i det politiske vedtaket; altså å leie på industriområdet i maksimum tre år (nå har det snart gått seks). Selskapet hevder at man har investert så mye i de midlertidige lokalene at det er urimelig å måtte flytte. 

Byen er en god Sp-fiende
Får Rasmus Skålholt gjennomslag, er det overhengende fare for at vi åpner alle sluser og reduserer ytterligere muligheten til å skape en attraktiv bykjerne på Orkanger. Vi ender med et sentrum med mange boliger og mye biltrafikk, men null folkeliv.

Senterpartiet trenger «byen» som fiende, jfr Trygve Slagsvold Vedums populisme i VG nylig med harselas over byfolk som ikke spiser rødt kjøtt av hensyn til helsa og er så dumme at de går eller sykler til jobben. For en generasjon siden raljerte mange med advarslene mot røyking også.

Jeg skal ikke påstå at Skålholt & co faktisk ønsker at vi skal mislykkes på Orkanger, men det er vanskelig å slå tanken helt fra seg etter å ha opplevd den samme nonsjalante holdningen til sentrumsdød, trafikksikkerhet, universell utforming, byggeskikk og skjerming mot industri i år etter år. 

En Sp-million fordelt på 268
Hadde Småbylista eller andre med tanke for Orkanger stemt mot penger og gode tiltak til grendene, kunne uviljen vært lettere å forstå, men sånn er det ikke. Ett eneste unntak i løpet av mange år: Småbylista var enig med rådmannen og foreslo å fjerne 1 million i året i tilskudd til private veier (og heller bruke millionen på Helsetunet og trafikksikkerhet). 

Millionen i tilskudd er en klassisk Sp-sak der man strør penger tynt ut til 268 husstander i Orkdal fordi de har en privat vei, inkludert blant andre Senterpartiets Oddbjørn Almli, som deltok i kommunestyrets behandling og får en drøy tusenlapp i støtte fra kommunen.

Senterpartiet lokalt er i sannhet en splittet personlighet:
På bygda: Sterkt ønske om politisk styring og regulering. Dypt uenig med FrP.
På Orkanger: Ingen styring, la markedskreftene avgjøre samfunnsutviklinga. Helt enig med FrP.


Bilde tatt før fargehandelen (t.v.) ble lagt ned. Visjonen er at Orkanger skal bli kandidat til Statens bymiljøpris - men det ble altså vedtatt før vi blir til Orkland.
FrP-Sp straffer de seriøse
Rasmus Skålholts enmanns-demonstrasjon som markedsliberalist var ifølge ham selv et varsel om at «rød strek» skal bort når vi blir Orkland. Muligheten for det øker selvsagt med mange flere politikere uten noe forhold til kunnskapsbasert sentrumsutvikling. Muligheten for at Skålholt & co lykkes, øker også siden populistene i Sp har greid å gi streken samme rykte som ulven. Fryktretorikken virker. Men streken er i virkeligheten et helt vanlig verktøy for å bygge sentrum innenfra og hindre sentrumsdød.

Rasmus Skålholts demonstrasjon er også noe mer enn en advarsel fra den politiske maktbastionen i Orkdal:
Den er et håndslag til bedrifter som utfordrer spillereglene.
Den er en beinkrok på bedrifter som respekterer dem.