lørdag 21. juli 2018

Hvordan drepe en god ide på Orkanger?

Oppskriften finner du ved Orkdal rådhus. Der blir en snarvei på magisk vis til en omvei. Magien oppstår ved å blande politikk og forvaltning, fakta og juss. Tilfellet turstien Joplassen-Nerviksbakkan er et godt bilde på ukultur i Orkdal.


Ja, vi snakker fortsatt om samrøre mellom politikk og forvaltning. Det betyr kommunal ukultur med ubehagelig anstrøk av økende maktarroganse. 

Resepten i kortform:
1)      Bryt fristen for å følge opp et uønsket, politisk vedtak.
2)      Ikke svar på oppgaven.
3)      Bruk feil fakta i saksframlegg.
4)      Bruk lovverket til å lage problemer.
5)      Ikke svar på konkrete spørsmål om avklaring av lovverket (se punkt 4).

Bakgrunn
Orkdal kommune deltok aktivt i utbygging av boligfeltet på Joplassen. Mellom Joplassen og Nerviksbakkan går det en tursti som i praksis er en snarvei. Turstien er sleip og nærmest ubrukelig i lange perioder.
Enkel opprusting av turstien er et kinderegg, fordi:
A) Den kan motivere barn på Joplassen til å gå blant annet til skolen i stedet for å bli kjørt.
B) Den gir folk på Nerøra en bilfri atkomst til turterrenget i Ulvåsmarka.

Visjon og virkelighet
Å utbedre turstien er derfor et tiltak 100 prosent i tråd med Orkdal kommunes mål om bedre folkehelse og mindre bilbruk. Under Orkdal 2040-arbeidet laget kommunen en plan for grønnstruktur. Den framhever betydningen av gode forbindelser mellom dalbunnen og de vestvendte boligfeltene, som Joplassen. I en veileder bruker Miljødirektoratet Orkdal kommunes plan som et eksempel til etterfølgelse. Men det er altså planen, noe annet er praksis.

I desember 2016 var boligfeltet i Joplassen under utbygging. Da fikk Småbylista kommunestyret med på at rådmannen skal kostnadsberegne utbedring av turstien - et stjerneeksempel på en god forbindelse i den såkalte grønnstrukturen. Kostnadsberegningen skulle omfatte enkel belysning, grusing/drenering og rekkverk/tau i det bratteste partiet. Fristen ble satt til 1. mai 2017. Det ble presisert at det ikke skulle legges opp til kommunal vinterdrift med strøing og brøyting. Det var heller aldri forutsatt at kommunen skal ha ansvaret for en utbedring. Poenget i første omgang var å finne ut hav utbedring koster, og så finne finansiering. Hva skjedde?

Fem fine knep
Her kommer systematisk de fem punktene i oppskriften på hvordan politisk ledelse og byråkratiet ved rådhuset effektivt dreper en god sak:

      1.Bryt fristen.
1. mai 2017 foreligger ingen kostnadsberegning, slik kravet var. Frister er ikke absolutte og det kan være gode grunner til at de oversittes, men tekniske tjenester i Orkdal kommune gir ingen forklaring eller varsel om forsinkelse. Det må purres i politiske organer. Det som skjer videre er interessant.

2.
Ikke svar på oppgaven.
13. desember 2017, et halvt år etter vedtatt frist, kommer saken opp i formannskapet som en kartlegging av aktuelle snarveier rundt skolene. Men fortsatt foreligger ingen kostnadsberegning av Joplassen-Nerviksbakkan (som prøveprosjekt) og som vedtatt innen 1 mai.

3. Bruk feil fakta i saksframlegg.
 I omtalen av Joplassen-Nerviksbakkan skriver rådmannen (saksbehandler) at turstien ikke er en snarvei. Tvert imot står det at den opparbeidete veien Nylandet er kortere. Behovet for snarvei gjennom skogen for skolebarn er derfor ikke tilstede, heter det ordrett. Det høres rart ut. Derfor har jeg gått begge traseer og målt med GPS. Resultat: Nylandet er ikke kortere, men 400 meter lengre.
I et senere saksframlegg skriver rådmannen at traseen gjennom skogen er ca 700 meter. Gått og målt er den 580 meter – ikke 700 - noe som har betydning for anslåtte kostnader.

4.
Bruk lovverket til å lage problemer.
      Basert på et notat fra kommunens jurist problematiserer rådmannen forslaget om utbedring av turstien i detalj. Jussen slår angivelig inn som en barriere. Med påstått støtte i Plan- og bygningsloven heter det fra rådmannen/juristen at:
     * Faste installasjoner vil utløse krav om regulering. Krav om regulering vil i neste omgang utløse krav om universell utforming, og traseen er dessverre for bratt for rullestolbrukere og folk med barnevogn.
     * Kommunen kan få erstatningsansvar hvis noen faller og slår seg.
Dette virker pussig siden Trondheim og flere andre kommuner utbedrer snarveier i stor stil for å fremme gåing og folkehelse. Orkdal kommune bygger for øvrig ut Orklaparken med usikrede rasteplasser på elvamælen der det åpenbart er risiko for drukningsulykker. Derfor: Er loven virkelig så rigid at kommunen ikke kan gjøre turstien bedre å gå i for flere fordi rullestolbrukere ikke kan bruke den? Kan Orkdal kommune få rstatningsansvar ved å gjøre turstien sikrere enn den er i dag?


5. Ikke svar på spørsmål.
11.mai skrev jeg følgelig et brev til Orkdal kommune med fire konkrete spørsmål knyttet til rådmannens tolking av loven:
Universell utforming:
- Hva regnes som en «fast installasjon» (se notatet)? Er lys og tau/rekkverk faste installasjoner som utløser krav om universell utforming?
- Hva innebærer «universell utforming» i dette tilfellet? Gjelder det standard på rekkverk og lys, eller kan feks stigning ikke være over 1:20?  
Erstatningsansvar:
Kommuner over hele landet legger til rette for bruk av turstier i ulendt terreng og for eksempel ved vassdrag uten å advare mot risiko.
- Er rådmannens problematisering noe mer enn juridisk teori, eller finnes det rettspraksis for erstatningsansvar etter fall i utmark?
-  Vil en plakat med for eksempel «Glatt sti om vinteren» være nok til å hindre erstatningsansvar?

Møtt med taushet
Det kom aldri noe svar fra administrasjonen. 6. juli purret jeg med kopi til ordføreren. Ordfører Oddbjørn Bang svarte at krav om utredninger fra administrasjonen skal gå til ham eller tas opp i politiske organer (jeg visste ikke at dette var krav om utredning), og at han hadde svart på spørsmålene i kommunestyret 30. mai.
Men det har ordføreren ikke gjort. Det Oddbjørn Bang svarte på i kommunestyret var et grunngitt spørsmål om manglende oppfølging av flere politiske vedtak. Ordførerens svar var et uforbeholdent forsvar av administrasjonens praksis med å bryte tidsfrister.

Status i dag, snart to år etter et vedtak i kommunestyret:
* Vi vet ikke hvorfor rådmannen sier en snarvei på 400 meter er en omvei.
* Vi vet ikke om det er sant at kommunen kan få erstatningskrav ved å gjøre en tursti tryggere.
* Vi vet ikke om det er sant at krav om universell utforming (feks maks stigning 1:20) slår inn om kommunen gruser opp en snarvei og evt investerer i lys der.

Ikke partipolitikk
Formålet med forslaget var ikke partipolitisk gevinst, men å finne ut hva et enkelt tiltak for bedre folkehelse og mindre bilbruk vil koste. Det utløste en lavine av motvilje fra miljøet ved Orkdal rådhus.
* Saksframlegg med faktafeil.
* Saksframlegg med en samling påståtte lovkrav som er til hinder for at Orkdal kommune gjør noe som helst.
* En politisk ledelse som forsvarer denne typen saksbehandling.
Samrøret mellom politikk og administrasjon representerer en maktfaktor folk flest ikke får innblikk i, for ukultur skal vi ikke snakke om.

Et malapropos:
I mars sendte Kjell Rønningsbakk fra SV brev til Orkdal kommune med spørsmål om kommunens behandling av Norsk Kylling og vern av Furumokjela. I formannskapet sa assisterende rådmann Steinar Gaustad følgende, gjengitt i ST: «Når man baserer seg på faktafeil og kommer med insinuasjoner, får man ikke svar fra meg.»

Men når rådmannen baserer seg på faktafeil, er visst alt i orden. Den som definerer fakta, har også makta.

PS: Ett år etter fristen (16 måneder og flere purringer etter vedtaket) kom et helt skjematisk kostnadsoverslag med det som ser ut til å feilberegning av lengden. I mellomtida var saken allerede drept av annen saksbehadling. På rådhuset mener man at private, og ikke kommunen, må ta ansvaret om turstien skal utbedres. Men det forsvarer ikke at byråkratiet unnlater å følge opp vedtak, og det forklarer ikke hvordan 900 meter er mer enn 1300 meter.