Omtrent som denne overskrifta ville en konkurrent til avisa Sør-Trøndelag ha ordlagt seg sist uke. Men dette leste du aldri ettersom ST er et mediemonopol. Tilsynelatende gikk livet uforstyrret videre i redaksjonen.
 |
| ST-redaktørens kommentar på Facebook om eierne av Prikken. |
Historien om redaktør Audhild Øyes blemme på Facebook sprer seg likevel ukontrollert og i stor fart utenfor avisas egne spalter. Flere tok bilde av redaktørens omtale av lokale forretningskvinner før noen rakk å slette innlegget. Dermed lever beviset evig og sprer seg tilnærmet viralt.
Dolket idealister i ryggen
Skjermbildet forteller følgende: Redaktøren mener det er like bra om sentrumsbutikken Prikken på Orkanger må legge ned. Hun "unner disse damene ingen ting."
Damene som fortjener fiasko heter Marit Skjetne, Marith Størseth og Berit Arntsen. De kjøpte seg inn i Prikken etter en konkurs i håp om å redde klesbutikken i den sårbare sentrumsgata på Orkanger. Dette er tre av de mest markante kvinnene i lokalt næringsliv.
- Marit Skjetne er en hardtarbeidende og vellykket gründer.
- Marith Størseth leder eget firma og er en drivkraft i Orkanger sentrumsforening.
- Berit Arntsen er daglig leder i Næringshagen i Orkdalsregionen.
De er profesjonelle men også idealister. Hvordan kan en (kvinnelig) redaktør i lokalavisa håpe at de mislykkes? Det har folk spurt seg selv og hverandre om mens skjermdumpen nådde stadig nye lesere. I stedet for svar kom et hyggelig intervju med de tre Prikken-eierne i lørdagens ST signert ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken. Det gjorde medredaktørens nedsabling av de tre enda mer mystisk.
 |
Gründer Marit Skjetne og hennes Skjetne Design er en suksess i gata. Virksomheten har utvidet kraftig og flyttet nylig inn i nye og større lokaler. |
Skulle være privat melding
Alle gjør feil. ST-redaktør Øye skulle sende ei privat melding, utløst av ei annen melding og sikkert spissformulert deretter. Meldinga endte ubegripelig nok som innlegg på Facebook-veggen til butikken Prikken. Det som er skrevet i fortrolighet, det er også tenkt - om ikke alltid nøye gjennomtenkt.
På stadig flere tettsteder får veletablerte medier konkurranse fra nye, redaktørstyrte nettaviser. Konkurranse virker skjerpende. Monopolmakt er usunt. Makt korrumperer. Det siste er mer enn en klisjé.
Ei monopolavis setter dagsorden alene. Ei monopolavis lever en beskyttet tilværelse fordi folk mangler et annet sted å gå. Ei monopolavis nyter godt av at folk er redde for å falle i unåde - med eller uten grunn. Ei monopolavis kan relativt risikofritt dyrke sine venner og diskriminere sine uvenner. Det følger et særlig ansvar med posisjonen som monopolist. Så mye makt stiller store krav til etisk bevissthet og personlig integritet.
 |
| Faksimile ST lørdag 23. januar, men det folk snakket om var kommentaren om "disse damene" på FB. |
Mediekritikk og presseetikk
ST-redaktørens glipp på Facebook er muligens en ulykksalig engangsfadese. Men når en erfaren redaksjonell leder glipper så ettertrykkelig, kan det vitne om et mer grunnleggende problem. Fravær av konkurranse virker etisk sløvende. Det etterlatte inntrykket er alvorlig mangel på profesjonalitet.
Pressens etiske regler ligger nedfelt i Vær Varsom-plakaten, som har et eget kapittel om integritet og troverdighet. Plakaten inneholder også en bestemmelse som sier at "Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle."
Jeg praktiserte litt ST-kritikk på fritida for noen år siden. Avisas ledelse reagerte ikke med utpreget forståelse. I retur kom blant annet noen rabiate tekstmeldinger og klagebrev til styret i Orkanger Vel. Trolig er det bedre nå.
Politisk dobbeltmoral i sentrumsgata
Tema for denne bloggen er makt, avmakt og åpenhet - oftest med et blikk på lokalpolitiske forhold. Etter at Ap og Sp fant hverandre i en bred koalisjon i Orkland, er det større behov enn på lenge for ei modig, maktkritisk avis med høy integritet.
Det politiske flertallet styrer bak lukkede dører. Flertallet opptrer tidvis som om 51 prosent av stemmene tilsvarer 100 prosent av vettet, reagerer gjerne surmaget på politisk kritikk og har et avslappet forhold til politiske programerklæringer.
Orkland Ap gikk til valg på et framtidig Orkanger der "dagens handelsgate danner tyngdepunktet og videreutvikles som levende og attraktiv bykjerne." I denne gata forsøker de tre kvinnene ST-redaktøren angriper å hindre sentrumsdød. Programforfatterne i Ap løfter ikke en finger. Etter valget har Ap sagt:
- nei til å beholde frivilligsentralen i gata
- nei til å bruke noen kroner på å gjøre biblioteket mer attraktivt
- nei til å sette av noen arbeidstimer til et samarbeid med næringsdrivende og gårdeiere i gata
Avisas medarbeidere skal sette søkelyset på denne type problemstillinger, bidra til større åpenhet og sikre et levende lokaldemokrati - ikke beskjeftige seg med personlige sympatier og antipatier.
 |
| Ledig. Dette sier politikere fra flere partier at de vil motvirke, men det er ildsjelene i næringslivet som gjør en forskjell i kampen mot sentrumsdød. |
Tøffe tider for de små
Siden valget har Hjørnet Tapas gått konkurs, reisebyrået er nedlagt og det står tomme lokaler i torgsentret. Bunnpris har slitt lenge og får det enda tøffere når en svær Coop Extra åpner nord for gata.
Eierne av nisjebutikken Prikken fortalte på Facebook at de nå bare åpner etter avtale på grunn av pandemi og lite besøk. ST-redaktør Audhild Øye lot seg rive med, gjorde en feil og har beklaget overfor de tre hun etter sigende ikke unner noen ting. Monopolavisa håpet alt skulle gå stille over.
ST hadde trolig vært tjent med at en konkurrent fortalte historien eller presset ST til å forklare seg selv overfor leserne. I stedet er redaktøren - og avisa - stilt for folkedomstolen. Den har basert seg på bildet av et innlegg på Facebook som vandrer fra skjerm til skjerm. Uten noen forklaring framstår Øyes Facebook-innlegg temmelig grotesk.
Monopol kan gi falsk trygghet.
 |
| Prikken: Eierne slåss for at den siste klesbutikken i sentrumsgata skal overleve. |
