Da idyllen brast i Orkland: Taperne bor i Orkdal

Ingen har mindre å vinne på Orkland-fusjonen enn Orkdal kommune, ingen har mer å tape enn sentrum. Men i Agdenes og Meldal dikter sterke krefter opp den omvendte historien.

Lederne i Orkland da kommunen var helt ny. Ifølge fastlegen i Agdenes er ledelsen mer opptatt av å lage slagord og å gå på fjelltopper enn å løse Orklands problemer.

Fire ting som er upassende å si høyt om Orkland:

1. Krokstadøra var en utfordring fra dag 1; krevende fordeling av personell og penger med Hitra og påfølgende driftsproblemer.* Det er dyrt å gi et separat, fullverdig tilbud innen skole og helse til så få elever og brukere. 

2. Agdenes har bare litt over 1700 innbyggere. Alene ville kommunen vært avhengig av kostbare, interkommunale samarbeid som flytter makt fra politikk til byråkrati.

3. Meldal gikk inn i Orkland med fallende folketall, synkende barnetall og en aldrende befolkning. Det svekker økonomien i samarbeidet. Meldal har nå mindre enn 4000 innbyggere og er langt fra noe gullkort.

4. Orkdal gikk inn med en befolkning på 12 000 - og stort potensial for vekst og utvikling takket være posisjonen som handelssenter for en hel region, attraktive næringstomter og nærheten til Trondheim.

Før Orkland: Den øverste kurven viser innflytting til Orkdal, og den nederste viser Meldal.

Som selverklærte underdogs har de tre første tydeligvis en moralsk rett til å lage et vrengebilde av virkeligheten. I det bildet finner du også mye av suksessen til by mot land-populistene i Senterpartiet.

To lokale eksempler:

 * Fastlege John Olav Vinge i Agdenes får bruke ST som mikrofonstativ til å gi en kommunereform han kaller et uhyre skylda for alle problemer i eldreomsorgen. Ledelsen i Orkland er udugelig og bruker mer tid på slagord og fjellturer enn praktisk arbeid, ifølge Vinge. 

·        * Meldals listekandidater vant valget i Orkland ved massiv bruk av tilleggsstemmer basert på geografi. Så kuppet de et møte i Hovedutvalg oppvekst, misbrukte koronamidler fra staten og bevilget mer penger til Meldal skole, som har mest fra før. Det skjedde tilsynelatende helt uten tanke for de som har minst, for det er skolene i gamle Orkdal.

Sånt splitter Orkland. Men kritiser splitterne, så beskylder de deg øyeblikkelig for å opptre splittende. 

Brukere og ansatte ved sjukeheimen i Lensvik har et flott anlegg. Foto: Kvadrat arkitekter.

ELDREOMSORGEN
En dement kvinne fra Meldal er midlertidig plassert på sjukeheimen i Lensvik. Det er en dårlig løsning, men skyldes det sentralisering, slik kjendislegen i Agdenes påstår?

Nei, Meldal helsetun er smekk fullt, og det er like fullt i Orkdal. I Lensvik er det plass. Det hadde vært like fullt i Meldal om kommunen sto alene, ifølge rådmannen og Hanne Nyhus (Ap), som er leder for dette politikkområdet. De lyver neppe, les videre.

7 000 i bot hver dag
I løpet av årets 70 første dager betalte Orkland kommune 465 000 kroner i bøter til St. Olavs fordi pasienter blir liggende ferdig behandlet på sjukehuset i påvente av plass i kommunen. Det er nesten 7 000 hver eneste dag.

I Lensvik har brukerne et nytt, flott bygg. Meldal får snart nytt helsetun. Tilbudet i Orkdal er utdatert. I Orkdal fjernet vi uten høylytt protest åtte heldøgns plasser fordi rådmannen mener det vil gi en bedre eldreomsorg for Orkland samlet. Slikt ligner lite på sentralisering.

Sjuke av Orkland på Krokstadøra?
Fusjonen startet med en komplisert avtale med Hitra om penger og personell i tidligere Snillfjord. Sjukefraværet på Krokstadøra er skyhøyt, antatt delvis pga misnøye med sammenslåinga (ST 20. mars). Kommunen driver ulovlig ved sjukeheimen fordi det er umulig å rekruttere nok sykepleiere. Altfor mange nordmenn vil bo sentralt, for få vil bo på landet og jobbe i små, sårbare fagmiljø. På Krokstadøra står nye omsorgsboliger tomme på grunn av pinlige, tekniske feil.

Enkel forklaring: Søylene må nå 1,75 % for at drifta til Orkland kommune skal være bærekraftig. Rådmannens framskriving av økonomien betyr at vi må kutte mer de neste årene. Flere politikere skaper tvert imot inntrykk av at det blir mer penger til skole snart.

SKOLENE I ORKLAND
I den grad det er mulig, skal alle skolebarn i Orkland ha et likeverdig tilbud. Senterpartiet i Meldal la ned grendeskolene og bygde en sentralskole. Kommunen innførte eiendomsskatt for å kjøre store beløp inn i grunnskolen. Ved fusjonen slapp innbyggerne i Meldal eiendomsskatt, men da forsvant også mye av pengene som finansierte flere lærere. Denne økonomiske sammenhengen er et ikke-tema når Meldal skal trappe ned i løpet av tre år, mens skolene i gamle Orkdal får trappe litt opp.

        Eksempel på ulikheter. I 2017 hadde Grøtte færre lærere, men 187 flere elever enn Meldal.

Skolepolitiker i villrede
Betalt for å skjønne
Stig Kalstad (Sp, Meldal) leder Hovedutvalg oppvekst. Som leder får Kalstad 60 000 kr i året for å sette opp saklister sammen med rådmannen – og sette seg inn i sakene sammen med rådmannen. Etter mer enn ett år, samt fire orienteringer fra rådmannen om modellen som skal fordele ressurser mellom skolene, forsto han fortsatt ikke hvordan modellen virket. Basert på rene spekulasjoner om årsak og virkning sørget Sp-politikeren for 300 000 til skolen i Meldal, sitat: «for å redde stumpene av skoleåret.» Ordfører Oddbjørn Bang (også Sp) fikk kommunestyret til å oppheve Meldal-vedtaket.

Lureri i Orkland
Sp-politiker Maj Britt Svorkdal Hess fra Meldal skriver i ST at både folk flest og politikere i «utkantkommunene» i Orkland føler seg lurt. «Utkantkommunene» er alt utenom Orkdal. I Svorkdal Hess sin verden er visst Årlivoll med barn fra Hoston og Monset nå en sentrumsskole som må finne seg i å stå bak de mer verdig trengende i såkalte utkanter.

Meldal: 87 638 kr per elev. Høy lærertetthet hindrer ikke høye mobbetall. Foto: On arkitekter.

   

Årlivoll: 80 646 per elev. Skolen har mye høyere andel elever med spesielle behov enn Meldal. 

Grøtte: 76 928 per elev etter ett års opptrapping. Foto: Eggen arkitekter.

Senterpartiet sentraliserer
Politikeren som skriver om snyteri og lureri, tilhører det politiske flertallet som bestemmer hvordan pengene i Orkland skal fordeles. Hennes eget parti står for øvrig bak det som er av sentralisering av grunnskolen i distriktet:

1. Sp samlet alle elevene i Meldal i en sentralskole nær kommunens midtpunkt – med det fiffige resultat at Ap-bastionen Løkken Verk startet privatskole i protest.

2. Orkland Sp tvang gjennom etablering av Newton-rom på Orkanger for alle elever i Orkland – mot stemmene til Småbylista. Partiet som anklages for sentralisering ville prioritere andre tiltak.

By mot land, mann mot mann
17. oktober 2019 var de nye kommunestyremedlemmene i Orkland samlet til lagbygging på Ørlandet. Hver og en skulle presentere seg selv og sine politiske hjertesaker. Maj Britt Svorkdal Hess gjorde det sånn: «Jeg er ikke fra en by, men det ble folk av meg likevel». Deretter samlet alle seg rundt slagordet «Sammen bygger vi Orkland».

Jeg er heller ikke fra en by. Orkanger er en by bare på papiret. Kommunesammenslåinga slukket siste håp om at regionsentret i Orkland skal omskapes til noe annet enn ei barne- og aldersfiendtlig trafikkmaskin med innbyggere som reiser til Trondheim for opplevelser.  

Stig Kalstad (Sp), skolepolitikk.

Skal demonstrere utkantvennlighet
Politikken i Orkland handler nå om å bevise at kommunereformen ikke fører til sentralisering. Derfor blir sentrumsutvikling forsømt. Vi får verken kulturhus, kino eller moderne bibliotek i vår tid.

Kalstad fra Oppvekst har utbasunert på Facebook at den røde streken på Orkanger må bort - etter alt å dømme uten å skjønne stort av arealplanlegging, heller. Ei sentrumsavgrensing er et politisk verktøy mot byspredning og sentrumsdød. Sp-FrP vil la markedet styre i bymessige strøk. Stine Storengen (Sp, Meldal) vil til gjengjeld bygge kilometervis med hytteveier over sårbare og miljømessig viktige myrområder i strid med faglige råd og vedtatte mål. Hvorfor? «Fordi Sp vil ha utvikling også utenfor Orkanger». Sitat fra siste møte i Hovedutvalg forvaltning. 

Jo, vi har A- og B-skoler
Meldal vil ha kompensasjon for at lokale byråkrater har fått kontor på rådhuset på Orkanger, men de færreste har særlig bruk for et rådhus i nabolaget lenger. Folk har bruk for gode helsetilbud og skoletilbud der de bor, og de skal være likeverdige. Vi skal ikke ha A-skoler og B-skoler etter gamle kommunegrenser når grensene er borte.

Fordommene mot det urbane fører ironisk nok til at bygdene visner fortere. Vi ødelegger sentrum og vi svekker grendene i Orkland som en følge av det. Å i Meldal og Orkanger i Orkdal er ikke konkurrenter. Konkurrentene heter Trondheim og Oslo.

Dit drar barna til bygdefolket for utdanning, og der blir de fleste værende etterpå, i mylderet av spennende jobber, sosiale møtesteder og kulturelle opplevelser. Kunnskapssamfunnet er den sterkeste driveren for megatrenden med rask vekst i storbyene. Attraktive distriktsbyer er det sterkeste vernet.

Det Meldal har og får – og reaksjonen
Meldal, Agdenes og Orklands del av Snillfjord ofret rådhus nesten ingen har bruk for, men de har glimrende fasiliteter innen skole og helse, og de vil tjene på vekstkraften i Orkdal. 

          Ordfører Oddbjørn Bang. .

Meldal bygde en topp moderne skole før reformen. Meldal får nytt helsetun nå. Meldal nyter godt av at Orkla industrimuseum utvides kraftig som følge av reformen, med de ringvirkningene det kan gi. Meldal sine innbyggere slipper å betale eiendomsskatt mer fordi de gikk inn i Orkland.

Med det som bakteppe, kan vi lese Sp-politiker Maj Britt Svorkdal Hess sitt innlegg i ST som en hilsen til Oddbjørn Bang, Are Hilstad og Ingvill Kvernmo:

«Sammenslåinga av fire kommuner til en stor kommune skulle gi mer robuste fagenheter over hele fjøla og en sterkere økonomi. At mange politikere føler seg snytt særlig med tanke på det siste momentet, er det ingen tvil om. Folk i tidligere Meldal kommune, og for så vidt også de andre utkantkommunene der sparekniven har vært brukt nokså hardt det siste året, føler seg både snytt og lurt.»

Og sammen bygger vi Orkland.

* Den opprinnelige formuleringen om Krokstadøra som økonomisk belastning fra dag 1 var unyansert og for farget av de verserende driftsvanskene. Er enig i at inntekter fra den tidligere Snillfjord-geografien nyanserer bildet. Derfor er formuleringen endret.

Lær av Orkland: ABC om hvordan drepe en småby

Hva gjør du i en båt som springer lekk midtfjords? Prøver å plugge hullet?  Nei, du begynner å tegne en ny båt.

Det er metoden til Orkland Arbeiderparti på Orkanger, og enda verre:  Ap utvider lekkasjen samtidig som Are Hilstad & co langsomt henter fram tegnesakene.

Her skal det komme 60 meter flatt tak i 3 etasjer i retning Apotekgården i bakgrunnen. Vedtatte retningslinjer sier saltak. Faglige råd sier tilpasning til Apotekgården. Statsforvalteren har opphevet vedtaket, men det betyr ikke at Ap/Sp må endre på noe.

Partiet gikk til valg på å lage et kompakt Orkanger sentrum. Ved å tegne en ny sentrumsplan skal vi få et regionsenter "hvor dagens handelsgate danner tyngdepunktet og videreutvikles som en levende og attraktiv bykjerne." 

Liv & lære
Dette er sitat fra kontrakten med velgerne. Etter å ha pyntet programmet med fine ord om en banebrytende plan, gjør Orkland Ap følgende:

1. Stemmer nei til alle billige og gratis tiltak som kan stimulere handlegata.
2. Vedtar ei utbygging i ST-kvartalet som bryter grovt med vedtatte retningslinjer og faglige råd om å ta kulturhistoriske hensyn i Orkanger sentrum.
3. Vedtar å endre spillereglene på Laksøra med økt fare for at vanlig handel kan flytte ut dit.

Roald ut av rekka gikk
Senterpartiet har aldri vært interessert i sentrumsutvikling og føyser vekk all kunnskap. Her skal markedet få herje fritt. I praksis er dette også Arbeiderpartiets politikk på Orkanger.

Varaordfører Are Hilstad (Ap).

Roald Furuli følger nå lokalpolitikere som Knut Even Wormdal, Marit Mjøen og Grethe Gravrok Sand ut av Ap. Det kan diskuteres om det er taktisk klokt å dra framfor å bli, men Furulis begrunnelse er treffsikker nok. I nye Orkland kommune fungerer et Meldal-dominert Ap som et haleheng til Sp. 

Mer bil og skuter på fjellet
Det gjelder flere steder enn på Orkanger. På siste møte i Hovedutvalg forvaltning stemte Ap for mer bruk av snøskuter til fritidsboliger. Vedtaket vil øke presset på miljø og friområder, og påføre kommunen kostnader som følge av økt saksmengde det ikke er lov å finansiere med gebyr.

Grunneierne styrer
Ap forklarte standpunktet som et kompromiss med grunneierpartiet Sp, som vil liberalisere enda mer. Det øker jo verdien på nye hyttetomter. I stedet for å ta kampen med Sp på snøskuter, ville Ap stoppe vegbygging til hytteområder i høyfjellet. Etterpå stemte Ap for å legge en plan ut på høring for vegbygging til hytter i 600 meters høyde i Resdalen. Partiet gikk motvillig med på å legge ut planforslaget fordi...gjett. Jo, fordi det var et kompromiss med Sp.

Ap sørger trolig for at vi får både mer snøskuterkjøring og flere bilveger i fjellet. Men i disse sakene finnes i hvert fall et politisk engasjement. Langsiktig stedsutvikling på Orkanger er det få som bryr seg nevneverdig om.

ST-kvartalet - ingen hensyn
Statsforvalteren (fylkesmannen) har opphevet vedtaket på grunn av saksbehandlingsfeil - les hensynsløst hastverk. Naboklager fra Jon Reidar/Marianne Aae og Orkdal Janitsjar påpeker helt korrekt at prosessen er lagt opp for å imøtekomme krav fra utbygger Primahus. Primahus´ formål er maksimal lønnsomhet ved å presse flest mulig leiligheter inn på minst mulig tomt. Hensynet til kulturhistoriske bygningsverdier, estetikk og naboer er suverent satt til side. 

Tar Ap en tenkepause?
Saken startet allerede i 2018. Tidsbruken skyldes at utbygger ikke vil følge vedtatte retningslinjer. Kommunen, på sin side,  har holdt tempoet oppe. Her er et sitat fra siste saksframlegg: "Tidspress ga ikke rom for ytterligere «utbrodering» i andre gangs behandling." 

Så får vi se om Ap vil bruke forsinkelsen som en mulighet til å lage den helhetlige sentrumsplanen sin FØR vi bestemmer bruken av et av de viktigste områdene innenfor planen. Det skjer neppe.

Korpshuset til Orkdal Janitsjar ligger klemt inntil den planlagte ST-blokka. Utbygger vil ikke innløse den vesle eiendommen for å få litt mer plass. Korpset føler seg ignorert og overkjørt.

Laksøra - Ap åpner bakdøra
Coop eier eller er medeier i det meste på Bårdshaug: Skysstasjonen, Statens Hus-tomta, Amfi og Laksøra. På Laksøra skal det være to typer handel:

1) Detaljhandel a la Biltema i lokaler på minst 2100 kvm (storhandel).
2) Plasskrevende varer er tillatt i mindre lokaler. Plasskrevende varer er definert i de juridiske bestemmelsene for Laksøra helt konkret som biler, anleggsmaskiner, trelast, hagesenter.

Formålet med bestemmelsene er å hindre byspredning og sentrumsdød. Uten restriksjoner ender Laksøra som et fjerde butikksenter mens sentrum visner.

Coops ørken 
BilXtra er verken storhandel eller plasskrevende varer, men Coop vil likevel leie ut til denne butikken på Laksøra. Det er mulig å fikse ved en dispensasjon så presist begrunnet at vi unngår presedens - et spesifikt unntak for bilrelaterte BilXtra. 

Men Coop ønsker mer liberale regler generelt på Laksøra, og da stemmer Ap for det. Vedtaket er en invitt til byspredning og sentrumsdød via bakdøra. I tillegg øker risikoen for at Coop lar Statens Hus-tomta ligge som et skjemmende høl. Det er billigere å bygge på Laksøra, der du slipper krav om parkering under bakken, estetiske krav og prakk med atkomstvei.

Beste tomta i by´n? I hvert fall en av de viktigste tomtene som ikke er bebygd. Det ser ut til at eier Coop heller vil utvikle Orkanger ute på Laksøra og la innfallsporten ligge som en ørken.

På kort tid har Orkland Arbeiderparti:
1. Overkjørt vedtatte retningslinjer for utbygging inne i sentrum.
2. Åpnet for å flytte handel ut av sentrum. 

Om det siste: Hva vi tillater av handel på Laksøra er trolig viktigere for sentrum enn hva vi tegner på et kart inne i sentrum.

Streken du skal hate
Småbylista har slåss i årevis for den røde streken fordi den er forsvarsverket mot byspredning og sentrumsdød. Politikere utenfor Orkanger gjør narr av dette verktøyet for langsiktig arealplanlegging. Tøffinger på nettet har bedt undertegnede flytte fra kommunen, brukt uttrykk som hjernedød og sammenlignet folk på Småbylista med nazister. 

Seig kamp på Grønøra
I møtet med uvitenhet og mangel på folkeskikk kan vi dvele ved en seier. Sp og andre ville åpne industriområdet på Grønøra for kontordrift - en dolk dypt i ryggen på alle som prøver å bygge sentrum innenfra. Noen av oss har stått på intenst og lenge for å unngå at slusene åpnes i det gigantiske Grønøra 1-bygget. Etter mer enn fire års kamp ser det ut til å lykkes. Ressurssterke eiere brukte alt av juridiske krumspring for å presse kommunen til å bøye av. Det gikk ikke. Så kom søksmålet. Nå er saken trukket og problemet løst nesten åtte år etter at fem politikere slapp inn Orkla Økonomi midlertidig (tillatelse fra 2013 til 2016). Nå får aktører som følger spillereglene litt av den forutsigbarheten de fortjener i Næringskommune nr 1.

Det er OK med BilXtra på Laksøra - vis a vis bilforretningene - via dispensasjon Men i stedet åpner Ap/Sp bakdøra for et fjerde butikksenter der Biltema skulle komme. Småbylista har bedt Statsforvalteren vurdere om vedtaket er lovlig. Ap sto på sitt også i runde to. 

Bil mot rullator
Politikkområdene byutvikling og arealbruk er tilsynelatende abstrakte størrelser. Særlig i en landkommune som Orkland vil skole og eldreomsorg naturlig nok få mye mer oppmerksomhet enn sentrumsutvikling. Men hva vi bruker arealer til, er potente politiske verdivalg. Hvem skal bestemme mest av politikere og investorer? Hvordan balansere langsiktige samfunnsinteresser mot kortsiktige profitthensyn? Hva gir oss et kaldt samfunn med bilkøer, og hvordan kan vi planlegge for et varmt, aldersvennlig ett med møteplasser? 

17 hjerter...
I Orkland Ap finnes politikere med genuin interesse for slike spørsmål, men de er for få.  Ap påstår at i kommunestyret har partiet hele 17 hjerter som brenner for Orkanger. Og Sylvi Listhaug er kommunist, ikke sant?

Båten lekker. Tett hullet først, tegn en ny etterpå.

ST-redaktør håper kvinnelige ildsjeler på Orkanger mislykkes

Omtrent som denne overskrifta ville en konkurrent til avisa Sør-Trøndelag ha ordlagt seg sist uke. Men dette leste du aldri ettersom ST er et mediemonopol. Tilsynelatende gikk livet uforstyrret videre i redaksjonen.

ST-redaktørens kommentar på Facebook om eierne av Prikken.

Historien om redaktør Audhild Øyes blemme på Facebook sprer seg likevel ukontrollert og i stor fart utenfor avisas egne spalter. Flere tok bilde av redaktørens omtale av lokale forretningskvinner før noen rakk å slette innlegget. Dermed lever beviset evig og sprer seg tilnærmet viralt. 

Dolket idealister i ryggen
Skjermbildet forteller følgende: Redaktøren mener det er like bra om sentrumsbutikken Prikken på Orkanger må legge ned. Hun "unner disse damene ingen ting."

Damene som fortjener fiasko heter Marit Skjetne, Marith Størseth og Berit Arntsen. De kjøpte seg inn i Prikken etter en konkurs i håp om å redde klesbutikken i den sårbare sentrumsgata på Orkanger. Dette er tre av de mest markante kvinnene i lokalt næringsliv. 

- Marit Skjetne er en hardtarbeidende og vellykket gründer.
- Marith Størseth leder eget firma og er en drivkraft i Orkanger sentrumsforening.
- Berit Arntsen er daglig leder i Næringshagen i Orkdalsregionen.

De er profesjonelle men også idealister. Hvordan kan en (kvinnelig) redaktør i lokalavisa håpe at de mislykkes? Det har folk spurt seg selv og hverandre om mens skjermdumpen nådde stadig nye lesere. I stedet for svar kom et hyggelig intervju med de tre Prikken-eierne i lørdagens ST signert ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken. Det gjorde medredaktørens nedsabling av de tre enda mer mystisk.

Gründer Marit Skjetne og hennes Skjetne Design er en suksess i gata. Virksomheten har utvidet kraftig og flyttet nylig inn i nye og større lokaler.

Skulle være privat melding
Alle gjør feil. ST-redaktør Øye skulle sende ei privat melding, utløst av ei annen melding og sikkert spissformulert deretter. Meldinga endte ubegripelig nok som innlegg på Facebook-veggen til butikken Prikken. Det som er skrevet i fortrolighet, det er også tenkt - om ikke alltid nøye gjennomtenkt. 

På stadig flere tettsteder får veletablerte medier konkurranse fra nye, redaktørstyrte nettaviser. Konkurranse virker skjerpende. Monopolmakt er usunt. Makt korrumperer. Det siste er mer enn en klisjé. 

Ei monopolavis setter dagsorden alene. Ei monopolavis lever en beskyttet tilværelse fordi folk mangler et annet sted å gå. Ei monopolavis nyter godt av at folk er redde for å falle i unåde - med eller uten grunn. Ei monopolavis kan relativt risikofritt dyrke sine venner og diskriminere sine uvenner. Det følger et særlig ansvar med posisjonen som monopolist. Så mye makt stiller store krav til etisk bevissthet og personlig integritet. 

Faksimile ST lørdag 23. januar, men det folk snakket om var kommentaren om "disse damene" på FB.

Mediekritikk og presseetikk
ST-redaktørens glipp på Facebook er muligens en ulykksalig engangsfadese. Men når en erfaren redaksjonell leder glipper så ettertrykkelig, kan det vitne om et mer grunnleggende problem. Fravær av konkurranse virker etisk sløvende. Det etterlatte inntrykket er alvorlig mangel på profesjonalitet.

Pressens etiske regler ligger nedfelt i Vær Varsom-plakaten, som har et eget kapittel om integritet og troverdighet. Plakaten inneholder også en bestemmelse som sier at "Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle."  

Jeg praktiserte litt ST-kritikk på fritida for noen år siden. Avisas ledelse reagerte ikke med utpreget forståelse. I retur kom blant annet noen rabiate tekstmeldinger og klagebrev til styret i Orkanger Vel. Trolig er det bedre nå.

Politisk dobbeltmoral i sentrumsgata
Tema for denne bloggen er makt, avmakt og åpenhet - oftest med et blikk på lokalpolitiske forhold. Etter at Ap og Sp fant hverandre i en bred koalisjon i Orkland, er det større behov enn på lenge for ei modig, maktkritisk avis med høy integritet. 

Det politiske flertallet styrer bak lukkede dører. Flertallet opptrer tidvis som om 51 prosent av stemmene tilsvarer 100 prosent av vettet, reagerer gjerne surmaget på politisk kritikk og har et avslappet forhold til politiske programerklæringer. 

Orkland Ap gikk til valg på et framtidig Orkanger der "dagens handelsgate danner tyngdepunktet og videreutvikles som levende og attraktiv bykjerne." I denne gata forsøker de tre kvinnene ST-redaktøren angriper å hindre sentrumsdød. Programforfatterne i Ap løfter ikke en finger. Etter valget har Ap sagt:
-  nei til å beholde frivilligsentralen i gata
-  nei til å bruke noen kroner på å gjøre biblioteket mer attraktivt
-  nei til å sette av noen arbeidstimer til et samarbeid med næringsdrivende og gårdeiere i gata

Avisas medarbeidere skal sette søkelyset på denne type problemstillinger, bidra til større åpenhet og sikre et levende lokaldemokrati - ikke beskjeftige seg med personlige sympatier og antipatier.

Ledig. Dette sier politikere fra flere partier at de vil motvirke, men det er ildsjelene i næringslivet som gjør en forskjell i kampen mot sentrumsdød.

Tøffe tider for de små
Siden valget har Hjørnet Tapas gått konkurs, reisebyrået er nedlagt og det står tomme lokaler i torgsentret. Bunnpris har slitt lenge og får det enda tøffere når en svær Coop Extra åpner nord for gata.

Eierne av nisjebutikken Prikken fortalte på Facebook at de nå bare åpner etter avtale på grunn av pandemi og lite besøk. ST-redaktør Audhild Øye lot seg rive med, gjorde en feil og har beklaget overfor de tre hun etter sigende ikke unner noen ting. Monopolavisa håpet alt skulle gå stille over.

ST hadde trolig vært tjent med at en konkurrent fortalte historien eller presset ST til å forklare seg selv overfor leserne. I stedet er redaktøren - og avisa - stilt for folkedomstolen. Den har basert seg på bildet av et innlegg på Facebook som vandrer fra skjerm til skjerm. Uten noen forklaring framstår Øyes Facebook-innlegg temmelig grotesk.

Monopol kan gi falsk trygghet.

Prikken: Eierne slåss for at den siste klesbutikken i sentrumsgata skal overleve.