lørdag 8. september 2018

Slag, spark og neglelakk ved Orkdal Helsetun


Eldre innestengt ved Orkdal Helsetun måtte leve med slag, spark og trusler fra andre demente. I  bladet «Orkdalingen» fortalte Orkdal kommune at beboere fikk ny neglelakk.  

Pauker og basuner da Helsetunet i fjor oppnådde status som livsgledehjem. Rungende stillhet idet organisasjonen Livsglede for Eldre trakk sertifiseringen tilbake etter bare ett år.

Orkdal Helsetun har blitt et symbol på betydningen av å skaffe gode hender og hoder av hensyn til egne innbyggere.
45 sykehjem i Trøndelag skilter med livsglede som kvalitetsstempel, og ytterligere sju er til vurdering. «Negativ kultur» inngikk i begrunnelsen for å avskilte Helsetunet, ifølge ST. Akkurat det virker urovekkende etter mange år med tiltak for forbedring. 

Hvem vet: Muligens får vi snart høre om ledelsen i Orkdal kommune er enig i beskrivelsen, hvordan den negative kulturen i så fall arter seg – og i hvor stor grad den går ut over de aller svakeste.

En lukket kommune
Litt selvskryt som i «Orkdalingen» er helt greit hvis kommunen også opptrer åpent omkring reelle problemer. Skrytet framstår som usmakelig dersom Orkdal kommune samtidig feier trøbbel under teppet. 

«Mistillit mot rådmannen», smalt det til svar da det politiske mindretallet ba om data for å se om avvikssystemet ved Orkdal Helsetun fungerte. Kritiske spørsmål var åpenbart uønsket, men sannheten tvang seg etter hvert fram: Systemet fungerte ikke etter hensikten i det hele tatt. 

Formålet med et avvikssystem er å unngå at feil gjentas. Fortielse og bagatellisering hindrer at feil rettes opp. Manglende åpenhet går alltid hardest ut over de mest sårbare i samfunnet; forsvarsløse eldre, psykisk utviklingshemmede og andre som må ha hjelp for å hevde retten sin. Historien er full av dystre eksempler, og det fortsetter også inn i vår tid. 

Kamp om kunnskap
Pleietrengende i Orkdal har lidd unødig overlast på grunn av mangel på kompetanse i kommunen, viser faglige tilsyn ved Helsetunet. Mangel på kompetanse er ikke ensbetydende med at den enkelte ansatte gjør en for dårlig innsats. Altfor mange sliter seg ut i helsevesenet. Men: Orkdal kommune har ikke greid å skaffe nok sykepleiere, og også ufaglærte må ha påfyll av teoretisk kunnskap for blant annet å ta seg av krevende demente på en god måte. 


Sertifisering som livsgledehjem krever systematisk arbeid. (Foto: Livsglede for Eldre).
I flere år var imidlertid fokus motsatt. Statistikk avslørte at Helsetunet hadde flere ansatte enn sammenlignbare institusjoner andre steder. Overbemanning, med andre ord, så derfor: Kutt i staben, spar penger.  

Nå skrur vi opp lønna til kommunale sykepleiere for å konkurrere bedre om viktig arbeidskraft, foreløpig uten særlig suksess. Orkdal kommune rekrutterer fremdeles ikke nok kompetanse og ikke rett kompetanse.

Gjennomfører ikke vedtak
Helt siden 2013 har kommunen utredet markedsføring som virkemiddel. Jeg er blant flere som har brukt fritid på interne møter, eksterne møter og idéverksteder om emnet. Jeg har tatt fri fra jobb, blant annet for å bidra i all hast etter at et flertall i det forrige kommunestyret vedtok bystatus - tilsynelatende uten en klar tanke om hvordan en slik status skulle gi noe tilbake. Senere har jeg vært med på å fatte krystallklare politiske vedtak om markedsføring, som administrasjonen i Orkdal kommune deretter har unnlatt å gjennomføre.

I et forsøk på å forsvare forsømmelsene, listet rådmannen for et par år siden opp påståtte markedsføringstiltak som var blitt satt ut i livet. «Orkdalingen» inngikk som ett av disse, men da forveksler man utadrettet markedsføring og innadrettet propaganda. «Orkdalingen» er et glanset magasin du betaler for via skatteseddelen for at Orkdal kommune skal framstå i et gunstig lys overfor egne innbyggere.

Markedsføring eller indremedisin?
200 000 ut i skogen
Toppidrettsveka er et annet misforstått tiltak. 200 000 kommunale kroner for en time TV fra et rulleskirenn i skogen er 200 000 kommunale kroner slengt rett ut i granskauen - dersom formålet er markedsføring. Det vil ledelsen i kommunen aldri erkjenne, siden man nå en gang har brukt 200 000 av fellesskapet sine midler, og har tenkt å fortsette med det i minst to år til. Men denne bevilgningen er delvis arrangementsstøtte til et profesjonelt selskap og delvis tilskudd til to idrettslag. Den er ikke markedsføring.

Så hva er markedsføring for Orkdal kommune?
Jo, det er målrettet påvirkning for å få folk til å:

1. Flytte hit, og/eller
2. Søke jobb i offentlig sektor og bedriftene våre. 

Ta fruktene som henger lavest 
Med tilflytting og rekruttering som mål bruker du ikke 200 000 for å nå sportsinteresserte nordmenn via TV. Du bruker pengene rettet mot personer som faktisk kan tenkes å ville flytte hit og/eller søke jobb her. Tre eksempler på slike grupper: 

* Innpendlere.
* Småbarnsamilier i Trondheim på jakt etter bolig på sørsida av byen.
* Unge fra vår egen region som studerer i storbyer eller nylig har studert der.

Etter forslag fra ordføreren vedtok kommunestyret i 2015 enstemmig å samarbeide om markedsføring med relevant næringsliv i Orkdal. Samarbeid med de rette næringsinteressene er en smart tanke, for det gjør tiltakene mer kraftfulle og vi får mer for pengene. Synergien oppstår ved å synliggjøre jobbmuligheter (kommunen og bedrifter) sammen med muligheter på boligmarkedet (næringslivet). Men ingenting ble gjort.

Daværende varaordfører var blant dem som kastet seg rundt for å markere bystatus 1. juli 2014.
Uglesett utenfor Orkanger
Å lage en markedsstrategi for sosiale medier tar bare noen få timer. I stedet har vi somlet i årevis og tapt konkurransefordeler mens det blir stadig trangere om plassen på nettet.

Den tyngste jobben med slik markedsføring består i å lage innhold som effektivt viser mulighetene i Orkdal. Salget (spredningen mot målgrupper) tar fagfolk seg av uten at det må koste så mye. Ved bruk av sosiale medier er effekten målbar.

Salvesen & Thams markedsfører Orkdal som bosted via merkevaren «Kom til Orkanger». Anført av ordføreren har Orkdal kommune altså vedtatt å ta en lederrolle innen markedsføring i samarbeid med næringslivet. Bygdedyret og enkelte krefter i kommunen mistenkeliggjør i stedet det selskapet som tar ansvar:  
«Julenisseforslag» om kino og bibliotek på Rømme. Huff, de ønsker å tjene penger når de bygger boliger. Æsj, de investerte på Joplassen, men ikke på Ustjåren.

To tunneler fra å lykkes
Unge innflyttere – og dermed skattebetalere – har strømmet til Skaun i mange år nå, men ikke hit. De to tunnelene mellom Børsa og Orkanger fungerer som en mental barriere for folk i Trondheim. Skarve ti minutter med tunneler skiller oss fra et kolossalt marked. 

Adresseavisen laget reportasje om massebading på bystrand da Orkanger ble Norges by nummer 103. Etterpå ble det stille. Ingen utenfor Orkdal snakker om Norges nyeste by.
Orkdal kommune må snart ta opp kampen mot forestillingen om at Norges nyeste by ligger en dagsreise fra Norges tredje største by. På Orkanger kan du få både i pose og sekk: Billigere bolig, en (relativt) levende småby og kort vei til storbyens opplevelser. 

Ett eneste rulleskirenn koster Orkdal kommune 200 000 kroner i påstått markedsføring. En eneste nyrekruttert sykepleier med familie er verdt mange ganger 200 000 kroner, både målt i samfunnsøkonomi og i potensielt økt livskvalitet for de svakeste i kommunen vår.

Etterlyst: Gode hender og hoder
Så seint som i fjor varslet Fylkeslegen om følgende: Det er en gjennomgående mangel på rutiner og prosedyrer ved Orkdal Helsetun. Demente får ikke frisk luft, men blir isolert og utsatt for vold og trusler fra andre beboere. 


Helsetunet er  et godt eksempel på at økt kompetanse er en nøkkel til endring, men konkurransen om kompetanse hardner til for hvert år som går. Verken TV-bilder fra skogen eller glansede historier i «Orkdalingen» er til hjelp. Andre grep trengs om vi skal skaffe nok hender, hoder og kunnskap i årene som kommer. Det gjelder både helsevesenet og næringslivet vårt.

Og om du føler at du har lest  noe lignende før, så kan nok det stemme:

Slik svikter vi våre eldre


Aldri så galt at det ikke er godt for noe: De reelle problemene med mangel på kompetanse kombinert med en uegnet bygingsmasse ved Helsetunet kom til slutt fram i lyset. Endring tvinger seg fram.