Maktesløse kvinner i Orkdal

Maktforholdene i Orkdal minner om riktig gamle dager. Storbonden troner i høysetet. Kjerringa pusler på kjøkkenet. Hun gjør som han sier.

For tre uker siden spurte denne bloggen hvem som har mest makt over stedsutviklinga i kommunen. Et uhøytidelig forsøk på rangering endte slik: Ti menn på ei ti på topp-liste. Fire menn som utfordrere.

Og hva med kvinnfolka? Jeg er sant å si usikker, men først dette:

Stedsutvikling handler om hvordan vi skal bruke arealene i samfunnet vårt, om hva vi skal bygge hvor. I byer og tettbygde strøk oppstår tautrekking mellom politiske og kommersielle interesser. Politikerne skal representere oss alle og tenke langsiktig. Investorer og eiendomsutviklere skal tjene raske penger selv, og tenker gjerne mer kortsiktig.

I Trondheim raser nå en debatt om bruken av Brattøra. Den er klassisk. Kritikerne mener svake politikere lar storkapital på pengejakt bygge igjen utsikten mot fjorden.

Hovedsakelig to aktører deltar i kampen om stedsutviklinga: Politikere og representanter for næringslivet. (Tidvis dukker det også opp velforeninger og andre interesserte som tillater seg å forstyrre idyllen.)

Næringslivet er mannsdominert. Her rår konservative tradisjoner, trass i dagens VG-oppslag om en gruppe kvinner kvotert inn i styrerommene.  Selvsikre alfahanner fyller de mektige toppstillingene i 2012, slik de ledet flokken på vikingtokt for mer enn tusen år siden. I Orkdal, som ellers, er de aller fleste næringslivsledere og investorer Mannfolk.

Dette er damefritt terreng.

Det politiske miljøet går foran i et forsøk på endre slike forsteinede maktstrukturer. Det ser du på Stortinget, i Regjeringen og i ledelsen i de politiske partiene.

Men i orkdalspolitikken er det ikke slik. Her lever vi uanfektet i gamle dager. Derfor ble ti på topp-lista en oppvisning i rendyrket, maskulin lokalmakt.

De fem tyngste politiske vervene i Orkdal er besatt av menn:
Gunnar H. Lysholm, Orkdalslista – ordfører.
Oddbjørn Bang, Senterpartiet – varaordfører.
Rasmus Skålholt, Senterpartiet – leder i det viktige hovedutvalg forvaltning (plansaker).
Oddbjørn Almli, Senterpartiet – leder i hovedutvalg oppvekst og omsorg.
Jørgen Indergård, Orkdalslista – leder i hovedutvalg teknikk.

I tillegg:
Arne Grønset er den ubestridte lederen i Venstre.
Joar Syrstadeng er frontfigur i Høyre.
Ivar Konrad Gangås er førstemann hos KrF.

De nevnte partiene styrer Orkdal. Det gjør de altså med menn i samtlige framtredende posisjoner. I et moderne samfunn er det en prestasjon å fordele makt så kjønnsmessig skjevt at kvinner ikke syns.

Hva tenkte de på? Neppe på kjønn, for å si det sånn. Er det de gamle gubbene som klamrer seg til makta i Orkdal, eller er de borgerlige kvinnene pinglete?

OK, nå har jeg strevd med å snekre sammen en kvinnenes ti på topp. Det var et lite helvete. Altså; hvilke kvinner har mest innflytelse på stedsutviklinga i kommunen?

1. Anja Tjelflaat (bildet).

Småbylistas leder og medlem i formannskapet. Har allsidig kompetanse. Gutta i høysetet lytter i en viss grad til Tjelflaat, mens de fnyser av søstrene hennes i Ap. Har nettverk på borgerlig side (mellomspill i Høyre) - og som nytilsatt daglig leder i Næringshagen i Orkdalsregionen (bedriftsutviklinga).

2. Marie Richter.
Nyvalgt annenfiolin i Orkdal Høyre. Har innflytelse som deltaker i den politiske flertallsgruppen. Medlem i hovedutvalg forvaltning og i tillegg betydelig grunneier.

3. Berit Westrum Johansen.

Sitter i formannskapet for det mannstunge ordførerpartiet Orkdalslista. Har i hvert fall potensielt mye makt. For øvrig rekruttert til lista på arbeidsplassen til ordførerens kone – Grøtte skole.

4. Catharina Morken.

Journalist som dekker Orkdal kommune for ST. Har makt til å sette dagsorden for debatter om arealbruk og planlegging. Alle vil være venner med ST. Gjorde valgkampinnspurten til et mareritt for AP pga en noe luftig story om kobling til FrP.

5. Solveig Nærup Sandvik.

Medlem i hovedutvalg forvaltning. Representerer Orkdalslista. Begge deler gir makt. Er i tillegg ordførerens stedatter.

6. Berit Solem.

Ap-leder og medlem i formannskapet. Har fremmet en serie forslag for sterkere styring av stedsutviklinga. Opplever mer avmakt enn makt fordi flertallsgruppen anført av Lysholm & Bang i hele forrige periode stemte i blokk mot Ap i viktige plansaker.

7. Marit Mjøen.

Fersk Ap-politiker. Medlem i hovedutvalg forvaltning og leder i det revitaliserte Orkanger Arbeidersamfunn.

8. Gurine Husdal/Lisa Ofstad.

Avtroppende/nyvalgt leder i verdens rikeste sanitetsforening. Har makt på en svært indirekte måte ved å kunne si ja eller nei til å finansiere ideer fra feks Jorodd Asphjell – innen OIL eller på sjukehuset.

9. Grethe Metliaas.
Rådmann. Har sterk innflytelse i teorien, men profilerer ikke planarbeid og stedsutvikling.

10. Ragnhild Falch.
Inne under sterkt tvil, og på grunn av en betydelig formue etter salg av eierandeler i OTI. Er derfor en potensiell investor på Orkanger – muligens den eneste kvinnelige.

Nesten inne:
Vibeke Ulvin, Venstre.

Ulvin har steppet inn som vara for permitterte Lavrans Skuterud i hovedutvalg forvaltning. Under Åpen post på forrige møte tok hun opp spørsmålet om parkeringsplasser og kollektivtrafikk på Orkanger. ”Videre planer?”, heter det i protokollen.

Det er et glimrende initiativ. Planlegging av bilbruk, parkering og kollektivtilbud er viktige elementer i stedsutviklinga.

For øvrig fikk norske kvinner stemmerett i 1913.

Hans

Folkemøte - fullt hus på Fannrem

Folk på Fannrem er bekymret. De frykter butikkdød og et sløvt sted der folk bare bor, sover og tar sol. Og nå venter du en spydig kommentar fra en fanatisk ørbygg?

Feil. Fannrem og Orkanger har felles interesser.

Folkemøtet på Fannrem tirsdag samlet fullt hus slik folkemøtene gjorde det på Orkanger før og under Orkdal 2040. Saken gjelder ikke Orkanger eller Fannrem. Temaet er politisk styring av stedsutviklinga på Orkanger og Fannrem - eller likegyldig frislipp begge steder.

Dette formulerte Kåre Gjønnes (bildet) tydeligere enn noen, ifølge referatene i ST og på Orkdal Arbeiderpartis hjemmeside.

Gjønnes i ST:

”Kommunen har sin største mulighet i det å styre, og da kan man ikke bare la etterspørselen rå (…) Man må tørre å si nei når dispensasjonssøknadene kommer. Skal kommunen styre, må politikerne følge sine egne planer.”
 

Gjønnes, ifølge Orkdal Ap sitt nettsted:

”Politikerne må tørre å styre utviklinga. Det betyr at man må si nei til noe.”
 

Nøyaktig det samme har Orkanger Vel sagt i år etter år. Det har skjedd for døve ører og til stigende irritasjon hos det politiske flertallet – anført av Orkdalslista og Senterpartiet med Høyre som haleheng. På folkemøtet etterlyste Høyres Joar Syrstadeng ei mer aktiv velforening på Fannrem.

For drøyt fem år siden ringte telefonen. En ansatt i Orkdal kommune spurte om Orkanger Vel kunne hjelpe til med å skjerpe folks interesse for arbeidet med ny kommuneplan. Vi takket ja, brukte fritida vår til å lage konkrete forslag for et mer attraktivt sentrum, og argumenterte sterkt for synspunktene våre basert på generell kunnskap.

Som ei aktiv velforening laget vi i tillegg egen nettside for å stimulere til debatt om og økt interesse for stedsutvikling. Dommen kom i ST 24.mars 2010: Boikott fra Venstre og fordømmelse fra alle partier unntatt Ap.

 FrPs Torstein Larsen mente Orkanger Vels nettside hadde ”politisk slagside”, noe som førte til at Larsen meldte seg ut av velforeninga over ei helside i ST, trass i at ingen trenger å melde seg ut. 

Ordfører Gunnar H. Lysholm skrøt av at ”jeg er verken på Facebook eller andre nettmedier” og mente å registrere ”noe ubalanse” hos velforeninga.

Kåre Gjønnes´ partifelle Ivar K. Gangås var ”litt provosert over holdningene som forfektes på orkangervel.no til politikerne.”

Når Høyre etterlyser ei mer aktiv velforening på Fannrem betyr det trolig ei velforening som er aktiv uten å være kritisk. Men hele poenget med ei aktiv velforening må være at den skal representere en motvekt til sterke, politiske særinteresser.

Kåre Gjønnes fra Fannrem (Gjønnesen) er tidligere ordfører, stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann. Som fylkesmann sørget Gjønnes for at Orkdal kommune fikk fire millioner kroner fra staten for å lage en plan for et attraktivt regionsenter (Orkdal 2040).

Hele poenget var å bruke politiske virkemidler for å gjøre Orkdal til et levende og attraktivt sted i utkanten av Trondheim. Å ta politiske virkemidler i bruk er langsiktig smart, men kortsiktig smertefullt. Den smerten tåler ikke Orkdalslista, Senterpartiet, Høyre og FrP. Derfor sier de ja til de dispensasjonene Gjønnes advarer mot, og nei til de langsiktige strategiene Kåre Gjønnes anbefaler.

Konkret betyr det at de slipper inn butikker på Grønøra eller gjør tomme forretningslokaler på Fannrem om til hybler.

Med en smart politikk vil lokalene på Fannrem en dag bli attraktive for næringsdrivende. Dispensasjonspolitikken gjør dem derimot om til leiligheter for all framtid.

”Mer styring må til”, sa ordfører Gunnar H. Lysholm på folkemøtet på Fannrem, ifølge et referat på nettet.

Orkdalslista gikk faktisk til valg på følgende kampsak:

”Begrense kommunens planarbeid til det som er absolutt nødvendig.”
 

Politikere i Orkdal har en tendens til å forveksle mål og midler. Alle sier de vil ha flere kafeer. Men det kan ikke vedtas. Flere møtesteder er et mål, ikke et middel.

Derimot er det mulig å vedta arealplaner som gir kompakte, trivelige tettsteder med gangavstand mellom tilbudene. Og kompakte sentra gjør det mer attraktivt å gå ut der du bor framfor å se TV eller å ta bussen til Trondheim.

Hans

Makt over Orkanger: Ti på topp med Bang øverst

Hva skjer med Orkanger? Blir regionsentret gold bilby eller pulserende sentrum? Får vi en attraktiv bykjerne, eller en pregløs soveby til Trondheim?

Resultatet trer fram som resultat av en serie politiske valg. Valgene handler om arealbruk, om regler for utbygging og om kommunen skal styre eller la seg styre. Disse valgene tar politikere på vegne av deg og meg – eller på vegne av særinteresser som kun tenker på egen fortjeneste.

Så; hvem har mest makt over stedsutviklinga? Her er svaret

1. Oddbjørn Bang.

Varaordfører fra Senterpartiet, den sterkeste politikeren i flertallsgruppen. Mestrer det politiske spillet og er løsningsorientert, men representerer interesser som ønsker å nedprioritere sentrum. Orkdal SPs politikk bygger på et utdatert syn på samfunnsutvikling; at et sterkt sentrum er en trussel mot resten av kommunen. Bang tror neppe på det selv, men fører en politikk for egne velgere. De bor utenfor Orkanger.  Varaordføreren deltar ikke i offentlig debatt. Styrer helst bak lukket dør.

2. Rasmus Skålholt.

En god nummer to i Orkdal Senterparti. Slåss for grendene og landbruket, og er paradoksalt nok belønnet med det tyngste politiske vervet knyttet til sentrumsutvikling; Skålholt er inne i sin andre periode som leder av hovedutvalg forvaltning. Løser oppgaven med suveren forakt for vedtatte planer og prinsipper.  Burde ha vært et forbilde og forklart andre betydningen av en fast og langsiktig arealpolitikk. Bøyer i stedet av for særinteresser. Ikke så nøye i sentrum.

3. Per Kirkaune.
Orkdalslistas grå eminense. Medlem i hovedutvalg for forvaltning (under Skålholt). Har lang politisk erfaring og et bredt nettverk i lokalt næringsliv. Ansatt i Salvesen & Thams, som er investor og grunneier. Kirkaune står for en markedsliberalistisk arealpolitikk etter mønster fra FrP; la investorer gjøre som de vil der de vil. Sitter med et betydelig ansvar for at Orkdalslista uthuler viktige prinsipper for sentrumsutvikling. 

4. Eivind Sæther.
Største private grunneier i den ubebygde delen av sentrum. Kan styre eller stoppe utbygging hvis dialogen med kommunen eller investorer strander. Det politiske flertallet har opptrådt passivt overfor både Sæther og andre grunneiere. Et privat initiativ bidro til å koble partene sammen under 2040-prosessen. 

5. Gunnar Hoff Lysholm.
Mer borgermester enn ordfører. Opptrer som et redskap for andre. Tar sjelden seriøse initiativ. Kjent for innspill som kirkegård på Thamshavntunet, rart hus på Sæther/Rømme, sentrumsmonument til ti millioner kroner og nei til videregående skole på Orkanger fordi ungdommen da vil kjøpe mer snop. Har imidlertid greid å styre egen gruppe stramt sammen med Per Kirkaune. Resten av Orkdalslista opptrådte som nikkedokker under 2040-arbeidet. Har økonomisk egeninteresse knyttet til arealpolitikk.

6. Kjell Holden.
Daglig leder på OTI-sentret og privat investor. Driver jevnlig påvirkning for å gi OTI optimale betingelser. Representerer en betydelig maktfaktor gjennom eieren (Storebrand), som har ubegrensede ressurser finansielt og juridisk. Holden/OTI/Storebrand framstår som lite interessert i samfunnet utenfor OTI-sentret.

7. Martin Tangen Gudmundsen.
Ble rik da konkurrenten Norsk Kjøtt (kjøttsamvirket) kjøpte av ham bedriften Fisklim og Fôrstoff for å legge fabrikken ned. ”Sildoljen” forurenset både luft og sjø uten at myndighetene greide å tvinge gjennom rensetiltak. Investerte i fast eiendom i Orkanger sentrum. Blokkerer nå utvikling ved å la tidligere Hell Bil (Blåsmo-tomta) og Brannstasjonen ligge urørt. Har forlatt Orkanger til fordel for Østfold og business i Baltikum.

8. Arne Grønset.
40 år i lokalpolitikken. Venstre-politiker med sterkt engasjement, men primært for alt annet enn Orkanger. I langsiktige planer er potensialet i Idrettsparken og områdene rundt utpekt som et aktivum for videre stedsutvikling. Grønset har arbeidet for å flytte både bane 3 og klatrehall fra Idrettsparken til Follo. Har vært med så lenge at han trolig føler eierskap til fortidas løsninger. Har vedtatt dem selv - eksempelvis å bruke kinosalen i et malplassert rådhus som kulturhus.

9. Ivar Nilssen og Per Opøyen.
Nilssen og Opøyen AS, Vormstad Utbyggingsselskap AS. Involvert både i egne utbyggingsprosjekter og som rådgivere for andre i reguleringssaker. Har kompetanse og nettverk som kan påvirke politiske betingelser i sentrum. Per Opøyen advarte offentlig mot videre utbygging av OTI-sentret dersom sentrum skal kunne utvikles i tråd med vedtatte mål – men da uten å bli hørt. Har interesser på Rømme Øvre.

10. Bjørn Rønning.
Aktiv eiendomsutvikler via BoSystem, det selskapet som mest effektivt har klart å gjennomføre prosjekter i sentrum. Forsøker som de fleste andre å få politikerne med på å tøye reglene, og det er lov å prøve seg. Konflikter rundt blant annet Hov-prosjektet – byggehøyder, fasader med mer - førte til et litt anstrengt forhold til administrasjonen.

Sterke kandidater utenfor lista:

Arild Sørlien.
Adm.dir. i Coop Orkla Møre, tungvekteren i lokal varehandel og stor eiendomsbesitter på Bårdshaug – både på Amfi- og Statens Hus-sida av Orkdalsveien. Ute av lista under tvil. Coop later nå til å bruke samfunnsmakt med forstand. Planen for utbygging av Amfi bærer preg av forståelse for andre samfunnsinteresser i like stor grad som OTI (Storebrand) sin plan for OTI-utbygging bærer preg av tunnelsyn på egeninteresse.

Jorodd Asphjell.
Driver grendepolitikk fra Stortinget, og favoriserer eget idrettslag fra toppen av norsk idrettsbevegelse. Arbeider målrettet for å utvikle idrettsanlegg fra Follo og sørover på bekostning av sentrum. Edderkopp i Ap, men har mer til felles med Orkdal Senterparti enn med Orkdal Arbeiderparti. Er mektigere enn noen annen med adresse Orkdal. Faller likevel utenfor lista fordi det er vanskelig å se hvor mye mer skade han kan forårsake.

Steinar Gaustad.
Leder plan og forvaltning i Orkdal kommune. Representerer kommunens fremste kompetanse på stedsutvikling og samfunnsplanlegging. Burde ha vært inne på lista. Er ute fordi de ledende politikernes mangel på respekt for planverk har plukket av ham faglig autoritet.

Anders Aa. Morken.
ST-redaktør, uteglemt i første omgang. Er nesten alene om å ha mediemakt, og kunne lett ha plassert seg i topp tre. Men da må ST etablere en standhaftig, maktkritisk og gjennomtenkt journalistikk om  saker og personer som virkelig avgjør stedsutviklinga i regionsentret. Tilfeldig og tannløst i dag. Hjelper lite med utropstegn til slutt i lederartiklene. Ikke lokale tema, men rundskriv fra Stortinget preger debattsida.

Det var svaret, som selvsagt ikke er noen fasit. Kritiser gjerne både valg av kandidater, rangering og begrunnelser. Kom med forslag på andre med avgjørende innflytelse. Kanskje du vet om en kvinne med makt i Orkdal? Hmmm.

Og husk; det er ikke klanderverdig å ha makt verken for politikere eller investorer. Spørsmålet er hvordan du bruker den. 

Hans

Vanskelige ting du er for dum til å skjønne

For tre år siden fikk du brosjyren på bildet i posten fra Orkdal kommune. En delikat trykksak bar følgende bud til alle husstander: Prosjektet Orkdal 2040 fører oss inn i en ny tid.

Fra nå av skulle samfunnsinteresser gå foran særinteresser. Tilfeldigheter skulle ikke lenger styre arealbruken. Det var slutt på å gi etter for de sterkestes rett. Med nyervervet politisk mot lovte ordføreren å vise ryggrad.  

Gunnar H. Lysholm varslet samtidig et mer levende demokrati. Orkdal 2040 ville gi en stemme til folk flest.

Ta en titt på materiellet fra 2009, og se på vedtak og forslag som fulgte i kjølvatnet. Orkdal 2040 brakte ikke noe nytt med seg. Prosjektet ender som en lokaldemokratisk bløff av historisk format.

A. Politikken er akkurat som før: De sterkeste særinteressene vinner hvert eneste avgjørende slag.

B. Lokaldemokratiet er minst like dødt som tidligere: Nå gjelder det som best å skjule sporene etter hvert tilfelle av vold mot grunnidéen ved Orkdal 2040.

Tildekkingen skjer ved fortielser og tåkeprat. Vanlig folk er visst for dumme til å fortjene noen forklaring på politiske valg. Du og jeg har åpenbart ikke noe med hva det politiske flertallet mener og gjør etter Orkdal 2040.

Her er tre saklige eksempler (av mange mulige) for å gjøre kritikken til mer enn ord:

1. Utvidelse av sentrumssonen på Bårdshaug:
På tampen av Orkdal 2040 foreslo ordføreren å tillate varehandel på hele Shell-området, inkludert det nye bygget til Hell Bil. Dette åpnet for et nytt framtidig kjøpesenter, og betydelig verdiøkning for grunneier. Forslaget stred mot målet om å skape en kompakt sentrumskjerne. Derfor fortjente folk i det minste en seriøs begrunnelse.

Men Gunnar H. Lysholm nøyde seg med følgende budskap til allmuen: ”Tillat varehandel, så slipper vi søknader om dispensasjon.”

Dette er ingen begrunnelse, men en logisk kortslutning à la: Innfør fartsgrense på 200 km/t, så slipper vi fartsoverskridelser.

2. Bilbru inn i Laksøra.
Arne Grønset, Oddbjørn Bang og Gunnar H. Lysholm ville høsten 2010 åpne for ny bilbru fra Sponplaten og inn i Laksøra på Bårdshaug-sida av elva. Forslaget var sensasjonelt i et Orkdal 2040-perspektiv. For det første hadde kommunens innleide konsulenter advart mot en slik løsning fordi den vil svekke sentrum og øke biltrafikken (begge deler motsatt av mål i Orkdal 2040). I tillegg satt Orkdal kommune nå med en glimrende kartlegging av sentrale grøntområder. Laksøra var utpekt som det mest verneverdige miljøet langs nedre del av Orkla.

Hvordan begrunnet så de tre ledende politikerne i Orkdal denne overraskende idéen for innbyggerne? De holdt kjeft, og har gjort det i halvannet år. Du og jeg fortjener ingen forklaring, selv om Orkdal 2040 skulle styrke lokaldemokratiet. Vi er vel for dumme til å forstå så dype tanker, eller har kanskje ikke noe med å blande oss inn.

3. Mer bolig på Rømme Øvre.
Et ferskt eksempel siden jeg har brukt de to andre før: Det politiske flertallet vedtok frislipp ved kjøpesentrene uten å gi ”indrefileten” Rømme Øvre annet enn handikap i konkurransen om etableringer. Dermed forblir Rømme Øvre trolig ubebygd med mindre man tillater områder med rene boligblokker. Nå pågår en tautrekking om hvor mye/lite areal som skal ha krav om næring i første etasje. Blir næringsarealet lite nok, får vi selvsagt ikke noe sentrum - bare et nytt boligområde som Rømme Amfi.

Flertallet så ut til å enes om et krav om næring innenfor områder ut mot gatene - markert med skravering på et kart. Så dukker ordføreren opp med nytt forslag: ”En vesentlig del” av de skraverte områdene skal ha næring i første etasje. Altså ikke noe absolutt krav.

I praksis betyr det å åpne for enda mer bolig. Og hvordan begrunnet Lysholm en slik glideflukt mot boligfelt i sentrum? Jo slik, hvis jeg forstår reportasjen i ST 22.mars rett: Utbyggerne ”får vite mer hva de har å forholde seg til.”

Men det får de jo ikke. Tvert imot, de får større alburom for å forhandle seg fram til mer bolig og mindre næring.

”Fleksibiltet”, sa ordføreren om forslaget sitt. Ja, riktig; en fleksibel ryggrad. For forslaget skyldes garantert påvirkning fra sterke utbyggingsinteresser. Påtrykk mot den elastiske ryggraden var nok også årsaken i eksempel 1 – ordførerens utspill for å tillate varehandel sør for den røde streken på Bårdshaug. Nummer 2 - bilbrua - er sterkt ønsket av OTI.

Nå ble disse tre forslagene til slutt helt eller delvis nedstemt, men det kommer omkamper. Bare vent.

Akkurat som før du fikk den delikate brosjyren i posten: De sterke særinteressene vinner fram. De fine planene går i oppløsning. Prinsippene faller ett for ett når elitens ryggrad utsettes for prøvelser. Påvirkningen skjer ikke via noen åpen prosess, men ved telefonsamtaler, over kaffekopper og i lukkede rom. Det er lovlig, men i strid med festtalene rundt Orkdal 2040. Og som du ser; noen forklaring fortjener ikke interesserte medborgere.

Coop Orkla Møre, OTI (Storebrand), Jomar Lie Eindom, Rishaug Eiendom og andre i samme kategori får stort sett viljen sin til sjuende og sist.

Jeg vedder på at Gunnar H. Lysholm, Per Kirkaune, Oddbjørn Bang, Rasmus Skålholt og kompani snart gjør Grønøra 1-bygget på industriområdet om til et kontorbygg.

De vil helst ikke forklare hvorfor, og hvis de absolutt må tre ned til det dumme folket med en begrunnelse, kommer det trolig et svevende påskudd om at så mange vil leie lokaler i bygget. Hva som står ledig av tomter og lokaler innenfor sentrumsområdet har du selvsagt ikke noe med å påpeke. Da er du kverulant. Nevn heller ikke det faktum at bygget er stort nok til å tømme sentrum for regnskapskontor og revisorer, og at smitte kan føre til videre sentrumsflukt fordi Grønøra industriområde er spekket med ledige lokaler og eiere som ønsker ”fleksibilitet” fra Orkdalslista, Senterpartiet og Høyre. 

Til slutt tilbake til brosjyren, der ordføreren henvendte seg til deg og meg med følgende programerklæring:

”Prosjektet har også en tilleggsdimensjon i demokratiutvikling. Lokaldemokratiet er mange steder i ferd med å forvitre, men Orkdal 2040 gir en spennende mulighet for offentlig samtale. ”

Videre sto det:

”Lysholm legger til at politikerne må ha sterk ryggrad i et prosjekt som dette.”

20.november 2009 var Lysholm fortsatt djerv i sine uttalelser (ST):

”Vi bruker åtte millioner kroner på dette. Da er det viktig at det vi kommer fram til er forpliktende. Vi trenger ikke noen ny skrivebordsplan.”

Så sant, så sant. Men så kom hverdagen, lobbyistene og de ekle interessekonfliktene. Og hva fikk vi?

Jo; vi fikk videre spredning av sentrum, fri vekst ved kjøpesentrene, en kommune som opptrer like inaktivt som før, ledende politikere som kommuniserer enda mindre enn før med folk flest, en plan for tursti langs Orkla og en plan som pålegger folk på Nerøra å ta vare på uthusene sine.

Men brosjyren var fin. Det var du og jeg som betalte den.

Hans

Sirkus Johnsen og kuppet OIL fornekter

I fjor ødela Orkdal IL idrettsrådet som samarbeidsorgan. I år er rådet redusert til en revyscene.

Farsen rundt OILs Thor Arne Johnsen har versert i ST i nesten ei uke. Jeg ville ha neglisjert dette skrålende sirkuset hadde det ikke vært for styrevedtaket Orkdal Idrettslag publiserte i avisa tirsdag.

Her fornekter OIL at det fant sted et kupp på idrettsrådets årsmøte i fjor. Vedtaket er et forsvar for den behandlinga OIF og Rudolf Larsen ble utsatt for den gangen.

OIL burde ha beklaget aksjonsformen, eller kunne i det minste ha holdt kjeft. I stedet kommer styret i idrettslaget trekkende med et forsvar for en av de mest nedrige seansene i den lokale idretten noensinne.

Her er et utdrag fra uttalelsen fattet 25.mars og publisert to dager senere i avisa:

”Et tilnærmet enstemmig årsmøte i Orkdal idrettsråd valgte Thor Arne Johnsen som leder. Noen har prøvd å beskrive dette som et kupp og til hinder for et godt samarbeid innen idretten i Orkdal.”

Noen har ikke prøvd å beskrive showet på årsmøtet som et kupp. Det er beskrevet som et kupp, noe det også var:

Noen – jeg antar i Orkdal IL – regisserte en aksjon for å hindre at Rudolf Larsen skulle bli valgt som ny leder i Orkdal idrettsråd. Noen - mest trolig i Orkdal IL - mobiliserte medlemmer i fire andre idrettslag for å utnytte stemmerettsreglene som gir alle lag lik representasjon uavhengig av størrelse. Mobiliseringen skjedde i hemmelighet. OIF skulle ikke vite noe. Det lyktes.

OIFs Rudolf Larsen møtte dermed alene, intetanende om hva som skulle skje. OIL fremmet et benkeforslag på OILs Thor Arne Johansen som motkandidat til valgkomiteens forslag på Rudolf Larsen. De innvidde avtalte på forhånd hvordan utsendingene fra OIL, Orkla Fotballklubb, Orkla Fjellsportklubb, Svorkmo/NOI og Fjellmann skulle stemme.

En slik hemmeligholdt aksjon er ensbetydende med et kupp i et demokratisk organ nettopp fordi den er organisert i hemmelighet. Dette er selvsagt ikke ulovlig. Og like selvsagt er metoden ødeleggende for samarbeid og tillit.

Men Orkdal IL & co stoppet ikke ved kuppet. De drasset med seg en gapestokk i tillegg. ST fikk tips om at noe uvanlig skulle skje på idrettsrådets årsmøte. Avisa møtte opp, og kunne dokumentere ydmykelsen av en av de ærligste og mest trofaste av alle tillitsvalgte innen idretten i Orkdal.

Hele seansen var simpel, ynkelig, skammelig og totalt unødvendig. Dette forsvarte Orkdal ILs styre på trykk i ST tirsdag.

Kuppet gjorde Thor Arne Johnsen til idrettens fremste representant i Orkdal. Johnsen startet med å lyve i avisa om økonomien i Nye Knyken, der kommunen har satt millioner av fellesskapets kroner i spill. Han fortsatte med å opptre partisk i Evjen-saken, og avsluttet (foreløpig) med å foreslå utskifting av Knut Even Wormdal fra OIF som leder i valgkomiteen i idrettsrådet.

Om det er Johnsen, OIL-leder Oddbjørn Almli eller ST som har løyet under opptrinnet den siste uka, vet jeg ikke. Men jeg har en klar mistanke. Versjonene er i hvert fall så forskjellige at minst en må være usann. 

Etter kuppet i fjor publiserte jeg navnene på de drøyt 20 som møtte opp for å hindre at Rudolf Larsen skulle ta over som leder etter OILs Magne Fossbakk. En av deltakerne kalte meg feiging etterpå. Motivet hans for å delta var nemlig edelt; å sikre at alle lagene får like mye offentlig støtte. 

I så fall har han – og andre – latt seg bruke som naive redskaper av bakspillerne. Rudolf Larsen kunne ikke ha flyttet på ei krone om han var blitt leder.

Feigest er de som sto bak kuppet, og som etterpå har gjemt seg i mengden. Ingen har hatt ryggrad til å stå fram som initiativtaker. Ingen har heller hatt mot til å forklare årsaken til det kuppet styret i Orkdal IL nå bortforklarer. Alle stikker seg unna som medlemmene i en mobb.

Idrettsrådets årsmøte i 2011 artet seg som en ren hevnakt mot Rudolf Larsen, tilsynelatende fordi han sa sin hjertens mening om å satse på ny idrettshall på Follo i konkurranse med en Orklahall som ventet på oppgradering.

OIL-leder Oddbjørn Almli bekreftet først langt på vei STs historie om at OIL hadde bedt Thor Arne Johnsen gå av for å bedre samarbeidsklimaet. Men plutselig ble hensynet til Johnsens anseelse viktigere enn samarbeidsklimaet i idretten. Dagen etter ST-oppslaget oppfordret OILs styre Thor Arne Johnsen skriftlig om IKKE å gå av.

ST spør om dette er en god sak for samarbeidsklimaet, og Almli svarer:

”Vi ser ikke at dette skal være med å skape mer splid.”

Det er visst noen som tror at jorda er flat også.

Ved siden av Oddbjørn Almli, som signerte styrevedtaket/pressemeldinga i ST, består OILs styre av Jorodd Asphjell, Kari Fossum, Karin Larsen og Ansgar Selstø.

PS: Jeg har et sekretærverv i ei underavdeling i OIF. Thor Arne Johnsen kontaktet i vinter daværende OIF-leder Rudolf Larsen fordi jeg som nå er OIF-tillitsvalgt hadde kritisert sider ved Knyken-prosjektet i denne bloggen. Johnsen har også ringt medlemmer i Orkanger Vels styre på grunn av meningene mine. Men på denne bloggen gjelder Johnsens motto fra idrettsrådet: 

”Hær e det æ som bestæmme”.

God påske!

Hans

Vennskap, kjennskap og inhabilitet i Orkdal

Ordfører Gunnar H. Lysholm har diskutert politikk i egen partigruppe også når han er inhabil. Det går fram av ST 17.mars. Lysholms forsvar er bemerkelsesverdig: ”I egen gruppe gjør jeg det, for det er på et mer vennskapelig nivå.”

Inhabilitet gjelder altså ikke blant venner. Men faktum er at nettopp disse vennene tar avgjørelser av betydning for ordførerens familiebedrift.

I intervjuet om ordførerens dobbeltrolle sier Gunnar H. Lysholm at han ikke instruerer de politiske vennene på noe vis - men han reserverer seg like etterpå: ”Det (å gi uttrykk for egen oppfatning) kan være ut fra ørene som hører.”

Nettopp. Påvirkning er en intrikat greie. Du kan påvirke uten at du vil det, og du kan påvirke uten at du vet det. Og det er jo en av grunnene til at en inhabil skal holde seg unna.

I andre saker om Bårdshaug Herregård sier Lysholm at han har holdt sin sti ren, og at ”Jeg er veldig oppmerksom på den rollen jeg har.”

Vel. 29.september 2010 ringte en person til meg og påsto at ordføreren nettopp hadde gitt råd til en annen politiker trass i egen inhabilitet. Saken gjaldt spørsmålet om plassering av framtidig kulturhus: Ved ordførerens hotell - eller et annet sted?

Mer om det lenger ned. Først:

STs reportasje om dobbeltrollen til ordføreren i Orkdal skulle ideelt sett ha stått på trykk seinest da arbeidet med Orkdal 2040 startet. Men hovedansvaret for å drøfte rollekonflikten, eventuelt å be om avklarende bistand fra forvaltningen, ligger hos ordføreren selv.

I Orkdal har det i flere år pågått en sentrumsutvikling ledet av en ordfører som har personlig interesse av hvordan sentrum utvikles. Juridiske og etiske grenser skulle ha vært forsøkt trukket opp for lenge siden. I stedet har alt fått flyte - med folkesnakket rundt Bårdshaug Herregårds dispensasjon fra ordførerens byggestopp som foreløpig klimaks.

Kommunens saksbehandler sier til ST at byggestoppsaken ikke var kontroversiell. Det er nok riktig fra et formelt synspunkt. Men folkestyret handler om mye mer enn bestemmelser i en reguleringsplan: Integritet, likebehandling og folks tillit til at en folkevalgt aldri setter egne hensyn foran hensynet til samfunnet.

Habilitet og inhabilitet er spørsmål om troverdighet. Du skal føle deg trygg på at politikere tar beslutninger uten å skjele til private interesser eller vennskapsbånd.

Situasjonen i Orkdal er spesiell ikke bare fordi ordføreren har økonomiske interesser i sentrum. I tillegg leder han et parti uten ideologi. Politiske partier rekrutterer stort sett folk ut fra samfunnssyn. Orkdalslista rekrutterer etter vennskap og kjennskap.

Det øker risikoen for rolleblanding, og skjerper kravet til aktsomhet.

Ordføreren i Orkdal vandrer rundt i et landskap med både synlige og uklare grenser. Selvsagt er han inhabil når bedriften hans har protestert mot at Amfi får legge en hovedatkomst inntil hotellet, fordi hotellets gjester kan bli sjenert. Samfunnets interesser (løse trafikkproblemer) står steilt mot ordførerens interesser (frykt for færre gjester).

Men hva når ordføreren behandler arealbruk som ikke grenser til egen eiendom, men som angir retningen for hvor framtidas senter vil ligge? Dette er kjernen i Orkdal 2040-arbeidet, og i den ene enden ligger altså hotellet.

Og hva med ordførerens venner/partifeller på Orkdalslista? Kan det tenkes at flere enn ektefelle og stedatter er å anse som inhabile i saker som angår Bårdshaug Herregård? Kan vennskapsbånd være like sterke som familiebånd? I teorien; ja. I praksis blir det opp til ordførerens politiske venner å avgjøre selv.

Vennskap har skapt trøbbel for selveste utenriksministeren denne uka.

Gunnar H. Lysholms roller og det interne vennskapet på Orkdalslista krever absolutt ryddighet. I ST 17.mars bekrefter ordføreren i praksis at tilstrekkelig ryddighet mangler.

29.september 2010 skjedde noe som er høyst relevant for reportasjen i ST. Denne dagen skulle Orkdal kommunestyre vedta plassering av framtidig kulturhus: Valget sto mellom ST-kvartalet, Sæther/Rømme eller utbygging av kinosalen ved Bårdshaug Herregård. Ordføreren hadde erklært seg inhabil.

Flertallsgruppen, anført av Orkdalslista, ville presse gjennom et vedtak i all hast trass i at det ikke fantes penger til noe kulturhus. Styret i Orkanger Vel mente mange spørsmål sto ubesvart, og sendte brev til politikerne med et sterkt ønske: Utsett saken - innhent mer kunnskap om alternativene før dere tar en beslutning.

Noen timer før møtet ringer telefonen. Vedkommende som ringte fortalte at han nettopp hadde møtt en av Orkdalslistas politikere på OTI. Politikeren likte forslaget om utsettelse, men ville høre hva Gunnar mente. Politikeren sendte en tekstmelding, og svar kom tilbake på SMS fra den inhabile ordføreren.

Politikeren leste svaret høyt: Ikke stem for utsettelse. Da blir det bare mer uro.

Senere samme dag stemte Orkdalslista samlet mot utsettelse. Et framtidig kulturhus skal ligge på Bårdshaug.

Ordlyden i tekstmeldinga kan selvsagt være upresist gjengitt. Men kontakten mellom ordfører og politiker er garantert ikke konstruert. Og den stemmer med logikken fra ST 17.mars om at inhabilitet ikke er så nøye utenfor formelle fora. Kilden står fram om noen skulle påstå at historien er dikt og fantasi.

Det ST forteller om er følgende: En politiker markerer ansvarlighet ved å erklære seg inhabil utad, men deltar der politikken formes – bak forhenget, i lukkede rom.

Hans

Når Sør-Trøndelag intervjuer Jorodd Asphjell

Mye kan skje når avisa Sør-Trøndelag intervjuer Jorodd Asphjell. 16.februar skulle ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken omsider forklare økonomien i Nye Knyken. Det gikk galt.

Morken gjorde den bloggen du nå leser til tema i reportasjen sin, og bakgrunnen var altså denne:

I desember presenterte ST det etter hvert kjente hjertesukket fra Venstres Lavrans Skuterud. Kostnaden på en ti-meters hoppbakke hadde økt fra 1 955 000 til 4 930 000 kroner på ett år. ”Horribelt”, sa Skuterud om beløpet der han sto på talerstolen i kommunestyret. Politikernes oppgave denne dagen var å rangere søknader om spillemidler.

ST fortalte om utbruddet, men forklarte ikke folk hvordan en liten hoppbakke plutselig kunne koste fem millioner kroner. I denne bloggen utfordret jeg avisa til å fullføre jobben.

Og nøyaktig to måneder etter oppslaget om Skuterud ringte Anders Aa. Morken. Redaktøren fortalte kort oppsummert:

”Det kommer en reportasje i morgen. Du er nevnt i bakgrunnen for artikkelen. Tallene du har presentert i bloggen din er feil.”

Men det var Morkens tall som var helt feil. Disse feilaktige opplysningene brukte Anders Aa. Morken som bevis for at Orkdal IL ikke hadde melket systemet for spillemidler.

Resonnementet i ST: Økte kostnader for hoppbakkene i Knyken gir bare 72 000 ekstra i spillemidler. Ingen ”melker” et system ved å oppnå så lite.

Jeg har slett ingen bevis for at Orkdal IL har manipulert systemet, men den faktiske gevinsten er så stor at den absolutt kan være motiv godt nok for å utnytte et regelverk.

Orkdal IL får nemlig ikke 72 000 kroner ekstra i spillemidler. Orkdal IL får 1 032 000 kroner ekstra.

Hvordan skjer det? Ikke bare fordi bakkene har blitt dyrere, men fordi utgifter er flyttet fra de store til de små bakkene.

Prisøkning:
De totale kostnadene for fem bakker økte med drøyt fem millioner kroner fra 2010 til 2011 – fra 27,2 til 32,5 millioner.

Pengeflytting:
Selv om kostnadene totalt sett gikk opp, gikk prisen på den største bakken ned med ca 1,4 millioner kroner. De to minste ble derimot 5,5 millioner kroner dyrere. Dermed nådde Orkdal IL det magiske taket for spillemidler for hver bakke.

Flyttingen av penger ga maks uttelling.

I ST sier Jorodd Asphjell at OIL først hadde gjort en feil, og at kostnader SKAL fordeles slik det nå er gjort. Fylkeskommunen opplyser at kostnadene KAN fordeles slik. Greit, det er bare en nyanse.

Asphjell opplyser at utgifter til blant annet lysanlegg og snøproduksjon skal fordeles likt på alle bakkene. Feil. Lysanlegg og snøproduksjon er egne prosjekter som utløser spillemidler i tillegg til bakkene. Men, la gå. Morken kan ha misforstått her også.

Som forsvar for at Orkdal IL ikke har forklart millionmysteriet i Knyken, sier Asphjell til slutt at ”informasjonen har vært tilgjengelig.” Feil igjen.

Et journalsøk i Kulturdepartementet og hos fylkeskommunen gir null resultat. Det finnes ikke noe vedtak eller brev som klarerer flytting av flere millioner kroner – og som utløser tilskudd som ellers ville ha gått til andre formål.

All saksbehandling rundt kostnadsflyttingen har vært muntlig. Kulturdepartementet, fylket og OIL har brukt telefon. Det bekrefter fylkeskommunen. 

Fravær av dokumentasjon er ikke noe bevis på at Orkdal IL har fått for mye penger. Men skriftlighet er å foretrekke når en beslutning utløser millionstøtte. 

Jorodd Asphjell er stortingsrepresentant, første visepresident i Norges Idrettsforbund og permittert leder i Sør-Trøndelag idrettskrets. Disse rollene krever nøyaktig, etterrettelig og upartisk opptreden.

STs artikkel 16.februar er enda en grunn til at Arbeiderpartiet og Idrettsforbundet bør se nærmere på Asphjells rolleblanding og egen rolleforståelse. 

Likevel; hvorfor rippe opp i dette? Fordi Nye Knyken ikke handler bare om en beundringsverdig dugnadsinnsats, men om svære offentlige beløp. Dette er midler mange konkurrerer om, og som Orkdal IL har vunnet.

Nye Knyken og Jorodd Asphjell er en klassisk historie om millioner, makt og personlig påvirkningskraft.

Skal vi tro Jorodd Asphjell og ST, vil fase 1 i Knyken koste 70,8 millioner kroner (hvorav ca 14 millioner i dugnad).

Også 10. desember 2009 var Jorodd Asphjell intervjuet i ST. Da skulle hele Nye Knyken koste 34,3 millioner kroner. OBS! Det var inkludert tredobling av alpinanlegget og utbygging av Knykstuggu. 

Stortingsrepresentant Asphjell hadde presentert visjonen sin for lokalpolitikerne i Orkdal. Han rapporterte begeistret fra møtet (ST 10.12.2009):

”I etterkant ble det ikke stilt et eneste kritisk spørsmål verken til den kommunale støtten på sju millioner eller til planene våre.”

Akkurat det stemmer nok. Jorodd Asphjell er en fremragende selger.

Hans