Hurra for 17.mai - på Follo

Datoen kunne vært 1. april. Men vi skrev 16. mai da ideen ble kjent: Ledende politikere vil dirigere neste års 17.maitog fra Orkanger til Follo.

På Follo skal ørbyggen møte et tog fra Fannrem. Skuespiller Hermann Sabado holder tale. Og så skal folk fra Orkanger og Fannrem gå sammen på tivoli, skyte på blink og kjøre karusell side om side - slik folk fra Orkanger og Fannrem gjør når Hugos tivoli besøker Orkanger.

På Follo skaper vi forbrødring og fellesskapsfølelse når ”storkommunen” Orkdal fyller 50. 

Forslaget kommer fra ei arbeidsgruppe for 50-årsjubileet. Gruppa la fram ideene sine i kulturutvalget 16.mai. Arne Grønset (Venstre og leder i kulturutvalget) og Ivar Konrad Gangås (KrF) står visstnok bak utspillet.

Umiddelbart lød hele greia som en vits.  Men ved nærmere ettertanke kan jo ideen ha noe for seg. Orkdal fyller 50 år. Hva er mer naturlig enn å samle folk til feiring på tvers av interessekonflikter, knytte vennskapsbånd og kanskje bygge den ”vi-følelsen” som har manglet siden fusjonen i 1963, da det umiddelbart brøt ut grendepolitisk borgerkrig om lokalisering av storkommunens administrasjon?  

På den annen side: Hva er mindre naturlig enn politisk styring av et 17.maitog som frivillige har tatt seg av i årevis mens Orkdal kommune har sett på? Vil folk på Orkanger vende hjemstedet ryggen på nasjonaldagen og gå til Follo? 

Noen vil nok det. Skolene kan sikkert tvangssendes. Men mange kommer garantert til å holde seg hjemme. Eller kanskje de kjører bil til Follo for å se på tivoliet.

(I parentes bemerket ligger det mye ironi i at miljøkommunen Orkdal vil arrangere en bilbasert 17.mai. Behovet for mange p-plasser er understreket.)

Først og fremst vitner utspillet om manglende følelse for viktige strømninger i lokalsamfunnet. Representanter for den politiske flertallsgruppen har på ny stått fram som et lukket brorskap uten nødvendig nærkontakt med mennesker utenfor de politiske organene.

Forslaget om å dirigere 17.maitoget til Follo byr på mange praktiske utfordringer. Men framfor alt utfordrer det folks følelser. Jeg trodde visse politikere hadde lært litt av Nedre Rømme-saken, som endte med fakkeltog, politikerforakt og dype konflikter. 

Forslaget om å bygge boliger på Nedre Rømme for å skaffe penger til Idrettsparken var slett ikke idiotisk i seg selv (og her er mange på Orkanger veldig uenig med meg). Men forslaget var idiotisk fordi Arne Grønset & co ikke tok notis av hvilke følelser de utfordret og hvordan man må gå fram for å bygge tillit og forståelse. ( Moderne politisk terminologi er full av fine uttrykk for dette; involvering, medvirkning, forankring, legitimitet osv. )

Både boliger på Nedre Rømme og 17.maitog til Follo er saker som bryter med tunge tradisjoner.  Derfor må de håndteres med største ydmykhet.

17. maitog til Follo er en dobbelt utfordring: 17. mai som dag og Follo som sted.

For det første er 17.mai identitetsbygger på Orkanger (og andre steder). 17. mai er en dag da frivillige (ikke kommunen) legger ned et stort arbeid for å la folk samles om både nasjonens og stedets historie. Det meste er likt fra år til år.

For det andre er Follo som mål et betydelig problem. Arne Grønset har selv arbeidet iherdig for å flytte tilbud fra Orkanger til Follo. Han fikk programfestet klatrehall på Follo. Orkdalstorget og voksenopplæringa flytter til Follo. Ungdomsskolen har vært foreslått flyttet til Follo. Og Grønset, Gangås & co sto i bresjen da et knapt flertall bevilget 3,5 millioner kroner til fylkets idrettshall på Follo mens det manglet penger til Orklahallen.

Utbrytere i Ap ble hyllet på Fannrem etterpå. Orkdal IL kuppet idrettsrådet. Grendestriden nådde nye høyder i kjølvannet av hallsaken.

Jeg går ut fra at det er i denne hallen vi skal markere samhold og grunnlovsdag neste år.

Follo er et betydelig problem for samfunnsutviklinga i Orkdal. Follo skaper politisk splid og fragmenterer sentrum.

Forkjærligheten for Follo bygger på to ting: Nostalgi og en underlig ide om ingenmannsland som kompromiss.

Nostalgi: På Follo lå en gang et elitegymnas som gjorde Orkdal kjent. I dag huser tomta en høyst ordinær videregående skole, malplassert i forhold til andre samfunnsfunksjoner.

Kompromiss: Her ser en del politikere muligheter til å kompromisse i lokaliseringsspørsmål fordi stedet ligger verken på Orkanger eller Fannrem.  Men ingemannsland er bare en feig løsning, aldri en god løsning. 

Follo er intet kompromiss. Follo splitter bygda, og derfor er det særdeles dristig å gjøre dette til arena for feiring av 17.mai og 50-årsjubileum.

Neste år kan vi i Orkdal bli vitner til en politisk mobilisering av massene mest kjent fra Nord-Korea og avdøde regimer i Øst-Europa. 

Men siden Orkdal er et fritt demokrati kan vi også få se tidenes flause.

Hans

Et anstrøk av aristokrati på Bårdshaug

Det dufter gammelt aristokrati igjen ved Bårdshaug Herregård. Hundre år etter Christian Thams´ storhetstid kan man på ny fornemme eimen av det høyborgerlige herskap.

Spissformulert, men like fullt - kjernen i hotellets siste protestbrev mot utbyggingen av Amfi kjøpesenter er dette:

Bårdshaug Herregård AS vil ikke ha folk rekende langs husveggen. De vil kunne se inn på hotellrom. Innfødte kan spasere et annet sted – for eksempel ute på parkeringsplassen ved Amfi.

Hotelldirektør Arve Tokles protest mot den foreslåtte reguleringsplanen er ikke formulert med utpreget fingerspissfølelse. Du kan lese brevet på orkangervel.no. Også den forrige protesten viste liten forståelse for hvordan folk skal bevege seg i det området ordføreren/hotelleieren mener er vårt felles sentrum.

Dette første protestbrevet finnes ikke i kommunens postjournal, men rådmannen har gjengitt et sammendrag. Da gjaldt det en planlagt utvidelse av rundkjøringa ved Statens Hus for å bedre kaotiske trafikkforhold på Bårdshaug/Amfi:

”En hovedatkomst til et kjøpesenter vil være til stor sjenanse for hotellet. Bårdshaug Herregård AS motsetter seg denne løsningen.”

 

Det finnes ingen holdepunkter for at bygdefolket eller bilene deres vil sjenere hotellets gjester.  Hagen blir ikke rasert. Bygningene får stå i fred. Men biltrafikken på den sida av Amfi som vender mot Herregården vil øke, og folk får anledning til å gå trygt mellom Orkdalsveien og elvepromenaden – i utkanten av parken.

Det siste er en sterkt ønsket tilrettelegging for myke trafikanter og rekreasjon, ifølge Orkdal 2040.

Noen kommer sikkert til å se seg om i den praktfulle hagen også. I praksis er den avstengt i dag. Jeg følte meg i hvert fall som en inntrenger da jeg nylig forserte hovedveien og ei grøft for å ta en titt. 

Ordførerens dobbeltrolle gjør protestene fra hotellet mer enn gjennomsnittlig interessante. Orkdalslista ønsker å ha folk fra næringslivet inn i politikken. Det er fint. Men miksen av business og politikk byr på delikate utfordringer.

Bårdshaug Herregård AS er altså ordfører Gunnar H. Lysholms familiebedrift. Selskapet representerer neste generasjons arvegods. Ordføreren eier 50 prosent av aksjene.  Derfor er det slik at politikeren og forretningsmannen Lysholm tidvis vil møte seg selv i døra. Andre ganger kan han åpne dører til egen fordel.

Bårdshaug Herregård AS fikk som kjent en lønnsom dispensasjon fra den byggestoppen ordføreren selv hadde vedtatt. Spørsmålet var om en bedrift eid av bygdas ordfører i det hele tatt burde søke.

Bårdshaug Herregård AS protesterer mot Amfi, men protesterte aldri da det var snakk om å satse på et framtidig større kulturhus der kulturhuset ligger i dag. Tvert imot var både den inhabile ordføreren og partigruppa hans tilhengere av plassering ved hotellet på Bårdshaug framfor ”indrefileten” på Rømme Øvre eller ST-kvartalet.

Et utvidet kulturhus vil gi mer biltrafikk og mer folk utenfor veggene - også på sein kveld, i motsetning til Amfi. Men et kulturhus er samtidig den ideelle nabo for et hotell fordi det gir mer besøk også innenfor veggene.

Under arbeidet med Orkdal 2040 foreslo Ap å nekte videre utbygging av OTI og Amfi før deler av Rømme Øvre (”indrefileten”) er bygd ut. Ordfører Gunnar H. Lysholm stemte mot slik styring av stedsutviklinga.

Amfi takker og bukker og bygger ut 9 000 kvm. Det krever mer plass og bedre trafikkløsninger både for bilister og gående. Men det er familiebedriften altså imot.

Bårdshaug Herregård AS kommer neppe noen vei med protestene. Ingen ting tyder på at kulturelle eller antikvariske verdier vil gå tapt. Det kommer ikke en eneste bil inn i parken. Herskapshuset vil stå som før – men flere gående vil nok kunne beundre den flotte fasaden.

Det moderne hotellet får mer trafikk utenfor sørveggen. I verste fall må enkelte gjester gå til det skritt å trekke for gardinene når de skal kle seg om.

Og slik er det faktisk ved urbane overnattingssteder verden rundt, også der Christian Thams pleide å ferdes.

Ordfører Gunnar H. Lysholm mener Bårdshaug er sentrum i Orkdal. Riktig. Og Bårdshaug Herregård AS er et sentrumshotell, ikke et sanatorium på landet.

Hans

Fem heldige får tegne Orkanger sentrum

Orkdal kommune har invitert fem arkitektfirma til å tegne bykjernen vår. Kommunen gir med det en eksklusiv gave til kjentfolk.

De fem utvalgte får 50 000 hver. I enden venter en feitere premie på vinneren; retten til å lage reguleringsplan for Rømme-området. Samlet beløp kommer på et ukjent antall hundre tusen kroner.

Et tilsynelatende ukritisk formannskap sa denne uka ja til en prosess som er lukket, udemokratisk og forhastet. Og dette gjelder altså ingen fillesak, men selve hovedspørsmålet i Orkdal 2040: Hvordan skape et pulserende, attraktivt og framtidsrettet sentrum?

For det første:
Norge har en Lov om offentlige anskaffelser. Den skal sikre effektiv bruk av fellesskapets midler og likebehandling av tilbydere. Det ideelle i en plan- og designkonkurranse er å kunngjøre oppdraget slik at alle interesserte kan delta. Da må kommunen på forhånd fastsette kriterier for valg av finalister hvis mange melder seg. Et naturlig kriterium vil være dokumentert erfaring med sentrumsutvikling gjennom konkrete prosjekter (altså en CV).

Det er mulig beløpsgrenser gjør at kommunen ikke bryter med lovens bokstav her, men man bryter med lovens ånd. Viktigst er likevel risikoen for at vi går glipp av den beste kompetansen når oppdraget ikke er kunngjort.

For det andre:
Rådmannen i Orkdal valgte å invitere fem utvalgte uten å forklare hvorfor nettopp de fem er valgt. Ingen kriterier er oppgitt i saksframlegget, ingen forklaring finnes å lese noe sted. Dette ser politikerne ut til å godta.

For det tredje:
To av de fem arkitektfirmaene har dobbeltroller i området. Pk arkitekter (Per Knudsen) har kommet inn via et privat initiativ på tampen av Orkdal 2040-prosessen. Pk har oppdrag for ett av jurymedlemmene (se nedenfor).

On arkitekter (tidligere Nilssen og Opøyen) driver allerede planlegging av et bygg der. Per Opøyen er dessuten medeier i Vormstad Utbyggingsselskap, som har et eget prosjekt med økonomiske interesser på Rømme.

Lokalkunnskap er bra. Pk og On gjør ikke noe galt. Men dobbeltrollene reiser noen prinsipielle spørsmål som gjør det enda mer betenkelig av Orkdal kommune å gå snarveien utenom offentlig kunngjøring av oppdraget.

For det fjerde:
Fristen for å utarbeide forslag til utforming av sentrum er satt til 20.juni. Dette er et vanvittig tempo tatt i betraktning at Orkdal 2040 tok over to år og kostet 8 millioner kroner – og tatt i betraktning at forslagene som nå kommer kan avgjøre om vi får en død eller levende bykjerne.

Hva er egentlig årsaken til så ekstremt korte frister? Heller ikke det sier saksframlegget noe om.

En mulighet er denne: Utbyggere står klare (men det er hemmelig). Nå gjelder det å lage en plan som gjør at de får bygge slik de vil, og ikke trekker seg. I så fall er det hele en skinnprosess. I ytterste fall er vinneren langt på vei klar fordi fasit foreligger på rådhuset.

En annen mulighet: Behov for å vise politisk handlekraft. I så fall bruker den politiske ledelsen den administrative ledelsen for omsider å virke potent innen sentrumsutvikling. Men det er helt unødvendig. Det avgjørende er hva slags innhold som kommer i bygg på Rømme Øvre, ikke om bygging starter i 2013 eller 2016.

Sist Orkdal kommune hadde slikt hastverk gjaldt det å stoppe debatten om nytt kulturhus. I et forrykende tempo, og uten å innhente kunnskap, bestemte flertallet at kulturhuset skal ligge der det ligger.

For det femte:
En jury skal kåre vinneren. Orkdal formannskap har nå sluttet seg til at juryen skal bestå av den private grunneieren Eivind Sæther og tre representanter for den andre grunneieren – Orkdal kommune.  De tre skal hentes fra ei gruppe rådmannen har satt ned. Hva med politikerne? Dette er viktig politikk.

Vi får se. Jeg har en mistanke om at siste ord ikke er sagt i denne saken, nettopp fordi framgangsmåten er lukket, udemokratisk og forhastet. Prosessen bryter med verdier nedfelt i kommuneplanen og Orkdal 2040-prosjektet.

Jeg får heller ikke helt taket på hva de fem utvalgte arkitektfirmaene skal gjøre. Oppdraget omfatter stikkord med alt fra ”seniorboliger” til ”kreativ bruk av fjernvarme."

Trolig får vi fem skisser – til en samlet pris av 250 000 kroner - som først og fremst viser forslag til hvor det skal ligge hus, hvor høye husene skal være, hvor veiene skal gå og hvor det skal være grønt.

Oppdraget berører ikke spørsmålet som avgjør suksess eller fiasko for Orkdalssamfunnet: Hvordan skape folkeliv i bykjernen? Hva kommer bak fasadene?

Boligblokker med kontor i deler av første etasje er ensbetydende med total fiasko. Et kulturhus/flerbrukshus kombinert med for eksempel hotell som tiltrekker seg annen næring kan bety stor suksess.

Det politiske flertallet ønsker ingen offentlig innsats i sentrum. Så langt har det bare kommet et forslag om å flytte biblioteket fra gata – bort fra skolene - og til Sæther-eiendommen.

Ifølge Orkdal 2040 er Rømme Øvre indrefileten som skal binde sentrum sammen. Stadig mer tyder på at Rømme Øvre tvert imot blir et attraktivt boligområde midt mellom tre satellitter med handel; Bårdshaug/Amfi, OTI og handlegata.

Og da er vi verre stilt enn før Orkdal 2040.

Hans

Maktesløse kvinner i Orkdal

Maktforholdene i Orkdal minner om riktig gamle dager. Storbonden troner i høysetet. Kjerringa pusler på kjøkkenet. Hun gjør som han sier.

For tre uker siden spurte denne bloggen hvem som har mest makt over stedsutviklinga i kommunen. Et uhøytidelig forsøk på rangering endte slik: Ti menn på ei ti på topp-liste. Fire menn som utfordrere.

Og hva med kvinnfolka? Jeg er sant å si usikker, men først dette:

Stedsutvikling handler om hvordan vi skal bruke arealene i samfunnet vårt, om hva vi skal bygge hvor. I byer og tettbygde strøk oppstår tautrekking mellom politiske og kommersielle interesser. Politikerne skal representere oss alle og tenke langsiktig. Investorer og eiendomsutviklere skal tjene raske penger selv, og tenker gjerne mer kortsiktig.

I Trondheim raser nå en debatt om bruken av Brattøra. Den er klassisk. Kritikerne mener svake politikere lar storkapital på pengejakt bygge igjen utsikten mot fjorden.

Hovedsakelig to aktører deltar i kampen om stedsutviklinga: Politikere og representanter for næringslivet. (Tidvis dukker det også opp velforeninger og andre interesserte som tillater seg å forstyrre idyllen.)

Næringslivet er mannsdominert. Her rår konservative tradisjoner, trass i dagens VG-oppslag om en gruppe kvinner kvotert inn i styrerommene.  Selvsikre alfahanner fyller de mektige toppstillingene i 2012, slik de ledet flokken på vikingtokt for mer enn tusen år siden. I Orkdal, som ellers, er de aller fleste næringslivsledere og investorer Mannfolk.

Dette er damefritt terreng.

Det politiske miljøet går foran i et forsøk på endre slike forsteinede maktstrukturer. Det ser du på Stortinget, i Regjeringen og i ledelsen i de politiske partiene.

Men i orkdalspolitikken er det ikke slik. Her lever vi uanfektet i gamle dager. Derfor ble ti på topp-lista en oppvisning i rendyrket, maskulin lokalmakt.

De fem tyngste politiske vervene i Orkdal er besatt av menn:
Gunnar H. Lysholm, Orkdalslista – ordfører.
Oddbjørn Bang, Senterpartiet – varaordfører.
Rasmus Skålholt, Senterpartiet – leder i det viktige hovedutvalg forvaltning (plansaker).
Oddbjørn Almli, Senterpartiet – leder i hovedutvalg oppvekst og omsorg.
Jørgen Indergård, Orkdalslista – leder i hovedutvalg teknikk.

I tillegg:
Arne Grønset er den ubestridte lederen i Venstre.
Joar Syrstadeng er frontfigur i Høyre.
Ivar Konrad Gangås er førstemann hos KrF.

De nevnte partiene styrer Orkdal. Det gjør de altså med menn i samtlige framtredende posisjoner. I et moderne samfunn er det en prestasjon å fordele makt så kjønnsmessig skjevt at kvinner ikke syns.

Hva tenkte de på? Neppe på kjønn, for å si det sånn. Er det de gamle gubbene som klamrer seg til makta i Orkdal, eller er de borgerlige kvinnene pinglete?

OK, nå har jeg strevd med å snekre sammen en kvinnenes ti på topp. Det var et lite helvete. Altså; hvilke kvinner har mest innflytelse på stedsutviklinga i kommunen?

1. Anja Tjelflaat (bildet).

Småbylistas leder og medlem i formannskapet. Har allsidig kompetanse. Gutta i høysetet lytter i en viss grad til Tjelflaat, mens de fnyser av søstrene hennes i Ap. Har nettverk på borgerlig side (mellomspill i Høyre) - og som nytilsatt daglig leder i Næringshagen i Orkdalsregionen (bedriftsutviklinga).

2. Marie Richter.
Nyvalgt annenfiolin i Orkdal Høyre. Har innflytelse som deltaker i den politiske flertallsgruppen. Medlem i hovedutvalg forvaltning og i tillegg betydelig grunneier.

3. Berit Westrum Johansen.

Sitter i formannskapet for det mannstunge ordførerpartiet Orkdalslista. Har i hvert fall potensielt mye makt. For øvrig rekruttert til lista på arbeidsplassen til ordførerens kone – Grøtte skole.

4. Catharina Morken.

Journalist som dekker Orkdal kommune for ST. Har makt til å sette dagsorden for debatter om arealbruk og planlegging. Alle vil være venner med ST. Gjorde valgkampinnspurten til et mareritt for AP pga en noe luftig story om kobling til FrP.

5. Solveig Nærup Sandvik.

Medlem i hovedutvalg forvaltning. Representerer Orkdalslista. Begge deler gir makt. Er i tillegg ordførerens stedatter.

6. Berit Solem.

Ap-leder og medlem i formannskapet. Har fremmet en serie forslag for sterkere styring av stedsutviklinga. Opplever mer avmakt enn makt fordi flertallsgruppen anført av Lysholm & Bang i hele forrige periode stemte i blokk mot Ap i viktige plansaker.

7. Marit Mjøen.

Fersk Ap-politiker. Medlem i hovedutvalg forvaltning og leder i det revitaliserte Orkanger Arbeidersamfunn.

8. Gurine Husdal/Lisa Ofstad.

Avtroppende/nyvalgt leder i verdens rikeste sanitetsforening. Har makt på en svært indirekte måte ved å kunne si ja eller nei til å finansiere ideer fra feks Jorodd Asphjell – innen OIL eller på sjukehuset.

9. Grethe Metliaas.
Rådmann. Har sterk innflytelse i teorien, men profilerer ikke planarbeid og stedsutvikling.

10. Ragnhild Falch.
Inne under sterkt tvil, og på grunn av en betydelig formue etter salg av eierandeler i OTI. Er derfor en potensiell investor på Orkanger – muligens den eneste kvinnelige.

Nesten inne:
Vibeke Ulvin, Venstre.

Ulvin har steppet inn som vara for permitterte Lavrans Skuterud i hovedutvalg forvaltning. Under Åpen post på forrige møte tok hun opp spørsmålet om parkeringsplasser og kollektivtrafikk på Orkanger. ”Videre planer?”, heter det i protokollen.

Det er et glimrende initiativ. Planlegging av bilbruk, parkering og kollektivtilbud er viktige elementer i stedsutviklinga.

For øvrig fikk norske kvinner stemmerett i 1913.

Hans