Sirkus Johnsen og kuppet OIL fornekter

I fjor ødela Orkdal IL idrettsrådet som samarbeidsorgan. I år er rådet redusert til en revyscene.

Farsen rundt OILs Thor Arne Johnsen har versert i ST i nesten ei uke. Jeg ville ha neglisjert dette skrålende sirkuset hadde det ikke vært for styrevedtaket Orkdal Idrettslag publiserte i avisa tirsdag.

Her fornekter OIL at det fant sted et kupp på idrettsrådets årsmøte i fjor. Vedtaket er et forsvar for den behandlinga OIF og Rudolf Larsen ble utsatt for den gangen.

OIL burde ha beklaget aksjonsformen, eller kunne i det minste ha holdt kjeft. I stedet kommer styret i idrettslaget trekkende med et forsvar for en av de mest nedrige seansene i den lokale idretten noensinne.

Her er et utdrag fra uttalelsen fattet 25.mars og publisert to dager senere i avisa:

”Et tilnærmet enstemmig årsmøte i Orkdal idrettsråd valgte Thor Arne Johnsen som leder. Noen har prøvd å beskrive dette som et kupp og til hinder for et godt samarbeid innen idretten i Orkdal.”

Noen har ikke prøvd å beskrive showet på årsmøtet som et kupp. Det er beskrevet som et kupp, noe det også var:

Noen – jeg antar i Orkdal IL – regisserte en aksjon for å hindre at Rudolf Larsen skulle bli valgt som ny leder i Orkdal idrettsråd. Noen - mest trolig i Orkdal IL - mobiliserte medlemmer i fire andre idrettslag for å utnytte stemmerettsreglene som gir alle lag lik representasjon uavhengig av størrelse. Mobiliseringen skjedde i hemmelighet. OIF skulle ikke vite noe. Det lyktes.

OIFs Rudolf Larsen møtte dermed alene, intetanende om hva som skulle skje. OIL fremmet et benkeforslag på OILs Thor Arne Johansen som motkandidat til valgkomiteens forslag på Rudolf Larsen. De innvidde avtalte på forhånd hvordan utsendingene fra OIL, Orkla Fotballklubb, Orkla Fjellsportklubb, Svorkmo/NOI og Fjellmann skulle stemme.

En slik hemmeligholdt aksjon er ensbetydende med et kupp i et demokratisk organ nettopp fordi den er organisert i hemmelighet. Dette er selvsagt ikke ulovlig. Og like selvsagt er metoden ødeleggende for samarbeid og tillit.

Men Orkdal IL & co stoppet ikke ved kuppet. De drasset med seg en gapestokk i tillegg. ST fikk tips om at noe uvanlig skulle skje på idrettsrådets årsmøte. Avisa møtte opp, og kunne dokumentere ydmykelsen av en av de ærligste og mest trofaste av alle tillitsvalgte innen idretten i Orkdal.

Hele seansen var simpel, ynkelig, skammelig og totalt unødvendig. Dette forsvarte Orkdal ILs styre på trykk i ST tirsdag.

Kuppet gjorde Thor Arne Johnsen til idrettens fremste representant i Orkdal. Johnsen startet med å lyve i avisa om økonomien i Nye Knyken, der kommunen har satt millioner av fellesskapets kroner i spill. Han fortsatte med å opptre partisk i Evjen-saken, og avsluttet (foreløpig) med å foreslå utskifting av Knut Even Wormdal fra OIF som leder i valgkomiteen i idrettsrådet.

Om det er Johnsen, OIL-leder Oddbjørn Almli eller ST som har løyet under opptrinnet den siste uka, vet jeg ikke. Men jeg har en klar mistanke. Versjonene er i hvert fall så forskjellige at minst en må være usann. 

Etter kuppet i fjor publiserte jeg navnene på de drøyt 20 som møtte opp for å hindre at Rudolf Larsen skulle ta over som leder etter OILs Magne Fossbakk. En av deltakerne kalte meg feiging etterpå. Motivet hans for å delta var nemlig edelt; å sikre at alle lagene får like mye offentlig støtte. 

I så fall har han – og andre – latt seg bruke som naive redskaper av bakspillerne. Rudolf Larsen kunne ikke ha flyttet på ei krone om han var blitt leder.

Feigest er de som sto bak kuppet, og som etterpå har gjemt seg i mengden. Ingen har hatt ryggrad til å stå fram som initiativtaker. Ingen har heller hatt mot til å forklare årsaken til det kuppet styret i Orkdal IL nå bortforklarer. Alle stikker seg unna som medlemmene i en mobb.

Idrettsrådets årsmøte i 2011 artet seg som en ren hevnakt mot Rudolf Larsen, tilsynelatende fordi han sa sin hjertens mening om å satse på ny idrettshall på Follo i konkurranse med en Orklahall som ventet på oppgradering.

OIL-leder Oddbjørn Almli bekreftet først langt på vei STs historie om at OIL hadde bedt Thor Arne Johnsen gå av for å bedre samarbeidsklimaet. Men plutselig ble hensynet til Johnsens anseelse viktigere enn samarbeidsklimaet i idretten. Dagen etter ST-oppslaget oppfordret OILs styre Thor Arne Johnsen skriftlig om IKKE å gå av.

ST spør om dette er en god sak for samarbeidsklimaet, og Almli svarer:

”Vi ser ikke at dette skal være med å skape mer splid.”

Det er visst noen som tror at jorda er flat også.

Ved siden av Oddbjørn Almli, som signerte styrevedtaket/pressemeldinga i ST, består OILs styre av Jorodd Asphjell, Kari Fossum, Karin Larsen og Ansgar Selstø.

PS: Jeg har et sekretærverv i ei underavdeling i OIF. Thor Arne Johnsen kontaktet i vinter daværende OIF-leder Rudolf Larsen fordi jeg som nå er OIF-tillitsvalgt hadde kritisert sider ved Knyken-prosjektet i denne bloggen. Johnsen har også ringt medlemmer i Orkanger Vels styre på grunn av meningene mine. Men på denne bloggen gjelder Johnsens motto fra idrettsrådet: 

”Hær e det æ som bestæmme”.

God påske!

Hans

Vennskap, kjennskap og inhabilitet i Orkdal

Ordfører Gunnar H. Lysholm har diskutert politikk i egen partigruppe også når han er inhabil. Det går fram av ST 17.mars. Lysholms forsvar er bemerkelsesverdig: ”I egen gruppe gjør jeg det, for det er på et mer vennskapelig nivå.”

Inhabilitet gjelder altså ikke blant venner. Men faktum er at nettopp disse vennene tar avgjørelser av betydning for ordførerens familiebedrift.

I intervjuet om ordførerens dobbeltrolle sier Gunnar H. Lysholm at han ikke instruerer de politiske vennene på noe vis - men han reserverer seg like etterpå: ”Det (å gi uttrykk for egen oppfatning) kan være ut fra ørene som hører.”

Nettopp. Påvirkning er en intrikat greie. Du kan påvirke uten at du vil det, og du kan påvirke uten at du vet det. Og det er jo en av grunnene til at en inhabil skal holde seg unna.

I andre saker om Bårdshaug Herregård sier Lysholm at han har holdt sin sti ren, og at ”Jeg er veldig oppmerksom på den rollen jeg har.”

Vel. 29.september 2010 ringte en person til meg og påsto at ordføreren nettopp hadde gitt råd til en annen politiker trass i egen inhabilitet. Saken gjaldt spørsmålet om plassering av framtidig kulturhus: Ved ordførerens hotell - eller et annet sted?

Mer om det lenger ned. Først:

STs reportasje om dobbeltrollen til ordføreren i Orkdal skulle ideelt sett ha stått på trykk seinest da arbeidet med Orkdal 2040 startet. Men hovedansvaret for å drøfte rollekonflikten, eventuelt å be om avklarende bistand fra forvaltningen, ligger hos ordføreren selv.

I Orkdal har det i flere år pågått en sentrumsutvikling ledet av en ordfører som har personlig interesse av hvordan sentrum utvikles. Juridiske og etiske grenser skulle ha vært forsøkt trukket opp for lenge siden. I stedet har alt fått flyte - med folkesnakket rundt Bårdshaug Herregårds dispensasjon fra ordførerens byggestopp som foreløpig klimaks.

Kommunens saksbehandler sier til ST at byggestoppsaken ikke var kontroversiell. Det er nok riktig fra et formelt synspunkt. Men folkestyret handler om mye mer enn bestemmelser i en reguleringsplan: Integritet, likebehandling og folks tillit til at en folkevalgt aldri setter egne hensyn foran hensynet til samfunnet.

Habilitet og inhabilitet er spørsmål om troverdighet. Du skal føle deg trygg på at politikere tar beslutninger uten å skjele til private interesser eller vennskapsbånd.

Situasjonen i Orkdal er spesiell ikke bare fordi ordføreren har økonomiske interesser i sentrum. I tillegg leder han et parti uten ideologi. Politiske partier rekrutterer stort sett folk ut fra samfunnssyn. Orkdalslista rekrutterer etter vennskap og kjennskap.

Det øker risikoen for rolleblanding, og skjerper kravet til aktsomhet.

Ordføreren i Orkdal vandrer rundt i et landskap med både synlige og uklare grenser. Selvsagt er han inhabil når bedriften hans har protestert mot at Amfi får legge en hovedatkomst inntil hotellet, fordi hotellets gjester kan bli sjenert. Samfunnets interesser (løse trafikkproblemer) står steilt mot ordførerens interesser (frykt for færre gjester).

Men hva når ordføreren behandler arealbruk som ikke grenser til egen eiendom, men som angir retningen for hvor framtidas senter vil ligge? Dette er kjernen i Orkdal 2040-arbeidet, og i den ene enden ligger altså hotellet.

Og hva med ordførerens venner/partifeller på Orkdalslista? Kan det tenkes at flere enn ektefelle og stedatter er å anse som inhabile i saker som angår Bårdshaug Herregård? Kan vennskapsbånd være like sterke som familiebånd? I teorien; ja. I praksis blir det opp til ordførerens politiske venner å avgjøre selv.

Vennskap har skapt trøbbel for selveste utenriksministeren denne uka.

Gunnar H. Lysholms roller og det interne vennskapet på Orkdalslista krever absolutt ryddighet. I ST 17.mars bekrefter ordføreren i praksis at tilstrekkelig ryddighet mangler.

29.september 2010 skjedde noe som er høyst relevant for reportasjen i ST. Denne dagen skulle Orkdal kommunestyre vedta plassering av framtidig kulturhus: Valget sto mellom ST-kvartalet, Sæther/Rømme eller utbygging av kinosalen ved Bårdshaug Herregård. Ordføreren hadde erklært seg inhabil.

Flertallsgruppen, anført av Orkdalslista, ville presse gjennom et vedtak i all hast trass i at det ikke fantes penger til noe kulturhus. Styret i Orkanger Vel mente mange spørsmål sto ubesvart, og sendte brev til politikerne med et sterkt ønske: Utsett saken - innhent mer kunnskap om alternativene før dere tar en beslutning.

Noen timer før møtet ringer telefonen. Vedkommende som ringte fortalte at han nettopp hadde møtt en av Orkdalslistas politikere på OTI. Politikeren likte forslaget om utsettelse, men ville høre hva Gunnar mente. Politikeren sendte en tekstmelding, og svar kom tilbake på SMS fra den inhabile ordføreren.

Politikeren leste svaret høyt: Ikke stem for utsettelse. Da blir det bare mer uro.

Senere samme dag stemte Orkdalslista samlet mot utsettelse. Et framtidig kulturhus skal ligge på Bårdshaug.

Ordlyden i tekstmeldinga kan selvsagt være upresist gjengitt. Men kontakten mellom ordfører og politiker er garantert ikke konstruert. Og den stemmer med logikken fra ST 17.mars om at inhabilitet ikke er så nøye utenfor formelle fora. Kilden står fram om noen skulle påstå at historien er dikt og fantasi.

Det ST forteller om er følgende: En politiker markerer ansvarlighet ved å erklære seg inhabil utad, men deltar der politikken formes – bak forhenget, i lukkede rom.

Hans

Når Sør-Trøndelag intervjuer Jorodd Asphjell

Mye kan skje når avisa Sør-Trøndelag intervjuer Jorodd Asphjell. 16.februar skulle ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken omsider forklare økonomien i Nye Knyken. Det gikk galt.

Morken gjorde den bloggen du nå leser til tema i reportasjen sin, og bakgrunnen var altså denne:

I desember presenterte ST det etter hvert kjente hjertesukket fra Venstres Lavrans Skuterud. Kostnaden på en ti-meters hoppbakke hadde økt fra 1 955 000 til 4 930 000 kroner på ett år. ”Horribelt”, sa Skuterud om beløpet der han sto på talerstolen i kommunestyret. Politikernes oppgave denne dagen var å rangere søknader om spillemidler.

ST fortalte om utbruddet, men forklarte ikke folk hvordan en liten hoppbakke plutselig kunne koste fem millioner kroner. I denne bloggen utfordret jeg avisa til å fullføre jobben.

Og nøyaktig to måneder etter oppslaget om Skuterud ringte Anders Aa. Morken. Redaktøren fortalte kort oppsummert:

”Det kommer en reportasje i morgen. Du er nevnt i bakgrunnen for artikkelen. Tallene du har presentert i bloggen din er feil.”

Men det var Morkens tall som var helt feil. Disse feilaktige opplysningene brukte Anders Aa. Morken som bevis for at Orkdal IL ikke hadde melket systemet for spillemidler.

Resonnementet i ST: Økte kostnader for hoppbakkene i Knyken gir bare 72 000 ekstra i spillemidler. Ingen ”melker” et system ved å oppnå så lite.

Jeg har slett ingen bevis for at Orkdal IL har manipulert systemet, men den faktiske gevinsten er så stor at den absolutt kan være motiv godt nok for å utnytte et regelverk.

Orkdal IL får nemlig ikke 72 000 kroner ekstra i spillemidler. Orkdal IL får 1 032 000 kroner ekstra.

Hvordan skjer det? Ikke bare fordi bakkene har blitt dyrere, men fordi utgifter er flyttet fra de store til de små bakkene.

Prisøkning:
De totale kostnadene for fem bakker økte med drøyt fem millioner kroner fra 2010 til 2011 – fra 27,2 til 32,5 millioner.

Pengeflytting:
Selv om kostnadene totalt sett gikk opp, gikk prisen på den største bakken ned med ca 1,4 millioner kroner. De to minste ble derimot 5,5 millioner kroner dyrere. Dermed nådde Orkdal IL det magiske taket for spillemidler for hver bakke.

Flyttingen av penger ga maks uttelling.

I ST sier Jorodd Asphjell at OIL først hadde gjort en feil, og at kostnader SKAL fordeles slik det nå er gjort. Fylkeskommunen opplyser at kostnadene KAN fordeles slik. Greit, det er bare en nyanse.

Asphjell opplyser at utgifter til blant annet lysanlegg og snøproduksjon skal fordeles likt på alle bakkene. Feil. Lysanlegg og snøproduksjon er egne prosjekter som utløser spillemidler i tillegg til bakkene. Men, la gå. Morken kan ha misforstått her også.

Som forsvar for at Orkdal IL ikke har forklart millionmysteriet i Knyken, sier Asphjell til slutt at ”informasjonen har vært tilgjengelig.” Feil igjen.

Et journalsøk i Kulturdepartementet og hos fylkeskommunen gir null resultat. Det finnes ikke noe vedtak eller brev som klarerer flytting av flere millioner kroner – og som utløser tilskudd som ellers ville ha gått til andre formål.

All saksbehandling rundt kostnadsflyttingen har vært muntlig. Kulturdepartementet, fylket og OIL har brukt telefon. Det bekrefter fylkeskommunen. 

Fravær av dokumentasjon er ikke noe bevis på at Orkdal IL har fått for mye penger. Men skriftlighet er å foretrekke når en beslutning utløser millionstøtte. 

Jorodd Asphjell er stortingsrepresentant, første visepresident i Norges Idrettsforbund og permittert leder i Sør-Trøndelag idrettskrets. Disse rollene krever nøyaktig, etterrettelig og upartisk opptreden.

STs artikkel 16.februar er enda en grunn til at Arbeiderpartiet og Idrettsforbundet bør se nærmere på Asphjells rolleblanding og egen rolleforståelse. 

Likevel; hvorfor rippe opp i dette? Fordi Nye Knyken ikke handler bare om en beundringsverdig dugnadsinnsats, men om svære offentlige beløp. Dette er midler mange konkurrerer om, og som Orkdal IL har vunnet.

Nye Knyken og Jorodd Asphjell er en klassisk historie om millioner, makt og personlig påvirkningskraft.

Skal vi tro Jorodd Asphjell og ST, vil fase 1 i Knyken koste 70,8 millioner kroner (hvorav ca 14 millioner i dugnad).

Også 10. desember 2009 var Jorodd Asphjell intervjuet i ST. Da skulle hele Nye Knyken koste 34,3 millioner kroner. OBS! Det var inkludert tredobling av alpinanlegget og utbygging av Knykstuggu. 

Stortingsrepresentant Asphjell hadde presentert visjonen sin for lokalpolitikerne i Orkdal. Han rapporterte begeistret fra møtet (ST 10.12.2009):

”I etterkant ble det ikke stilt et eneste kritisk spørsmål verken til den kommunale støtten på sju millioner eller til planene våre.”

Akkurat det stemmer nok. Jorodd Asphjell er en fremragende selger.

Hans

Når ordføreren er forretningsmann

Amfi skal bygge ut like mye som OTI. Varehuset ønsker å samle all trafikk i en atkomst i rundkjøringa ved Statens Hus. Bårdshaug Herregård AS motsetter seg en slik løsning.

I et protestbrev til Orkdal kommune skriver Bårdshaug Herregård at hotellet ikke ønsker noen hovedatkomst til et kjøpesenter som nabo. Trafikken kommer til å forstyrre gjestene.

Ordføreren i Orkdal eier hotellet sammen med sin tidligere ektefelle. Nå protesterer altså ordføreren mot en atkomst som kan rydde opp i kaotiske trafikkforhold på Bårdshaug. Rådmannen mener det Amfi foreslår er en god løsning.

Men politikerne avgjør. Onsdag skal blant andre hotelleier Gunnar H. Lysholms venner på ordfører Lysholms Orkdalsliste stemme over saken. Situasjonen er en smule pikant. Sånn er det når du både er ordfører og forretningsmann med betydelige, økonomiske interesser knyttet til vedtak i det samfunnet du leder.

Dobbeltrollen er verken ulovlig eller uetisk i seg selv, men det er krevende å håndtere den. I Orkdal løser man problemet ved å feie det under teppet. Selv ikke da ordfører Gunnar H. Lysholms selskap fikk dispensasjon fra byggeforbudet Lysholm hadde vedtatt, reagerte avisa Sør-Trøndelag.

I stedet fortalte avisa at Bårdshaug Herregård hadde spart mye penger på å bygge under finanskrisen. Finanskrisen falt tilfeldigvis sammen med byggestoppen i Orkdal. Det var utbyggers marked. Bare spør de lokale entreprenørene som måtte si opp folk.

Hotelleier Gunnar H. Lysholm bygde ut hotellet under byggestopp og finanskrise. Men ordfører Gunnar H. Lysholm sørget ikke for å bygge ut for eksempel Orklahallen. Det prosjektet ble utsatt og utsatt mens prisene steg til værs igjen.

Lysholms dobbeltrolle krever særlig oppmerksomhet fordi han driver forretning i et område som skal utvikles. Hvor vi bygger og hva vi bygger på Orkanger kan påvirke Lysholms private formue.

Et slående eksempel er debatten om kulturhus. Ordfører Gunnar H. Lysholm har åpenbar egeninteresse av at Orkdal kommune ikke bygger nytt kulturhus, men utvikler kinosalen rett over tunet for hotellet. Det siste alternativet falt Orkdalslista ned på ganske raskt.

Ordføreren meldte seg selvsagt inhabil da valget kom opp; kinosalen på Bårdshaug kontra nærmere utredning av Sæther/Rømme eller ST-kvartalet. Formelt er alt dermed i orden, men hva med realitetene? Hvor uavhengige er ordførerens politiske venner i en slik situasjon? Hvor fri følte man seg på den daværende Orkdalslista høsten 2010? Det vet bare hver enkelt, men uproblematisk er det definitivt ikke.

Etterpå, sommeren 2011, uttalte ordfører Gunnar H. Lysholm bramfritt til Uke-Adressa at det er politisk uaktuelt å flytte kulturhuset noen hundre meter ned i gata. Inhabiliteten hadde visst opphørt, selv om et politisk vedtak om plassering av framtidig kulturhus bare gjelder inntil nytt vedtak er fattet.

Slik kan det gå når ordføreren er forretningsmann med finansielle interesser i et sentrum der det hersker politisk uenighet om hvor man skal bygge hva.

Habilitet er normalt tema bare når det kommer til aktive handlinger – altså om ordføreren kan stemme over plassering av kulturhus, bygging av ny atkomst til hotellets nabo og så videre. Men problemet med dobbeltrollen i Orkdal er mer intrikat enn som så.

Når du har posisjon som ordfører er også passivitet en politisk handling. Det skyldes at ordføreren som eneste heltidspolitiker skal sette dagsorden og ta politiske initiativ. Enkelt sagt; mangel på aktive handlinger kan skyldes egeninteresse når du driver business og politikk på samme sted.

Jeg er ikke tankeleser, og har derfor ingen holdepunkter for å påstå at ordføreren i Orkdal unnlater å ta samfunnsmessig positive initiativ fordi de kan være negative for hotellet hans. Dette er kun teori, og ingen anklage. Men nettopp i Orkdal er problemstillingen åpenbar.

For eksempel: Manglende utbygging på Rømme Øvre har vært et smertensbarn i hele Gunnar H. Lysholms 13 år lange karriere som ordfører. Hotell kombinert med kulturhus ville ha vært en naturlig satsing på dette erklærte sentrumsområdet. Noen hotellkjede har imidlertid aldri kommet til Orkdal, og kanskje finnes det heller ikke et marked – i hvert fall ikke uten samlokalisering med et kraftfullt flerbrukshus.

Men hva ville en ordfører uten eget hotell ha gjort? Ville han eller hun ha lagt mer arbeid i å sikre etablering av et nytt hotell i Orkdal – eventuelt i kombinasjon med kulturhus og konferansesenter?

Da Bårdshaug Herregård søkte fritak fra byggestoppen var argumentet nettopp manglende hotellkapasitet.

Ordfører Gunnar H. Lysholm har konsekvent stemt mot tiltak som kan styrke det eksisterende sentrum på Orkanger. Det kan skyldes en form for politisk overbevisning. Men siden ordføreren driver butikk i den andre enden av Orkanger kan det ikke utelukkes at det er forretningsmann Lysholm som kakker ordfører Lysholm på skuldra.

Det krever sterk integritet å føre en politikk som potensielt er til skade for egen familiebedrift. Å lese dette føles sikkert ubehagelig. Men visking og tisking som etter fritaket fra byggestoppen er verre enn åpenhet.

Ingen kan se nøyaktig når og hvor ordføreren er så mye forretningsmann at politiker Lysholm må abdisere. Kanskje er det i rundkjøringa ved Statens Hus, eller muligens strekker den reelle rollekonflikten seg helt ned til ST-kvartalet.

I alle fall:

Hovedatkomst til et kjøpesenter utenfor hotellet er uakseptabelt fordi trafikken vil sjenere Lysholms gjester.

Hovedatkomst til et kulturhus er derimot greit, selv om den trafikken både er tettere på hotellet og pågår seinere på kvelden.

Hans

Politisk avtale stoppet Orklahallen

Fem partier bestemmer alt i Orkdal. Rett etter valget – 18.september – signerte de fem en samarbeidsavtale. Derfor er byggestart ved Orklahallen fortsatt i det blå mens det regner inn i gammelhallen.

Samarbeidsavtalen sier hva partiene er enige om å prioritere. Normalt blir slike avtaler lagt fram for borgerne så snart de er undertegnet. I Orkdal skjedde ikke det. Men nå har jeg fått avtalen etter å ha bedt om den.

Og ryktene stemmer: En eller annen har fått gjennomslag for å knesette et prinsipp som legger Orklahallen i tvangstrøye:

”Utbygging av Orklahallen skal skje innenfor vedtatte budsjettrammer”.

Det står det i avtalen mellom Orkdalslista, Senterpartiet, Venstre, KrF og Høyre. Poenget er siste ledd i setningen. ”Innenfor vedtatte budsjettrammer”. Det betyr 38 millioner kroner. Ikke en million mer, ikke en tusenlapp mer, samme hva det måtte føre til av økte kostnader på sikt, eller hva idretten og andre brukere måtte tape.

Dette forklarer altså uviljen mot å ta opp et relativt ubetydelig lån for å løse en fortvilt floke. Hele avtalen finner du hos Orkanger Vel.

Jeg vet ikke hvem som står bak, men mest sannsynlig er det en eller flere av de tre sterke: Gunnar H. Lysholm, Oddbjørn Bang, Arne Grønset. Underskrivere er imidlertid samtlige 21 som sitter i kommunestyret for de fem partiene.

Vedtaket om Orklahallen skiller seg ut fra de aller fleste punktene i samarbeidsavtalen. Målene ellers er stort sett ekspansive, men i tilfellet Orklahallen er programerklæringen begrensende. Det står presisert hva man IKKE skal gjøre – nemlig ikke bruke mer enn en bestemt sum.

Spillet rundt Orklahallen er en særdeles trist historie for Orkdal. For noen få år siden hadde vi ennå sjansen til å bygge en framtidsrettet videregående skole ved Idrettsparken. Her lå mulighetene åpne for sambruk med en stor flerbrukshall, en framtidig svømmehall og et anlegg for sommeridrett med unikt potensial – og i tillegg samspill og synergier med næringslivet.

Slike koblinger leter kommuner etter over alt, men ikke i Orkdal hvor alt lå så godt til rette. De som bestemmer mener nemlig at Follo er bedre enn Orkanger. Dermed basta.

12. februar åpnet en ny hall i Stjørdal: ”Den inneholder tre håndballflater, 28 garderober, styrkerom, tilskuerplass til 4 000 og et gedigent klatreareal.”

Kommunen og fylkeskommunen spleiset ”for at elever i grunn- og videregående skole på dagtid skal ha gode treningsvilkår, og at idrettsungdommer i kommunen får et verdifullt tilbud om kveldene.” (sitater fra Stjørdalens Blad).

Daglig leder Tule Nervik i hallen sier at hallen ”blir en møteplass for alle i Stjørdal. I tillegg til de idrettslige aktivitetene kommer kantinen til å være åpen helt til klokken ti om kvelden.”

Nyhallen skal trekke arrangementer til Stjørdal. Den er allerede fullbooket fram til sommeren.

Slik tenker alle kommuner unntatt Orkdal; sambruk og kraftfulle samlingsplasser.

Her i Orkdal innførte Lysholm, Bang og Grønset tvert imot prinsippet om at vi ikke skal ha en moderne videregående skole sammen med eksisterende anlegg. Ordføreren skyldte riktignok på uvilje i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  Men det er i beste fall en halvsannhet, i verste fall en løgn.

Fylkets saksdokumenter peker direkte tilbake på Orkdal kommunes uvilje mot å sette av tomt til en ny skole som alternativ til Follo. Kommunen hadde egen tomt. Ingen har forspilt en feitere mulighet til å utvikle lokalsamfunnet vårt.

Resultatet kjenner de fleste: Tautrekking mellom Follo og Orkanger, strid om plassering av hall, spill i kulissene om penger til hall, splittelse i idretten – og stadige tilbakeslag for ”storstua” Orklahallen.

I februar 2009 ville Arne Grønset gjøre noe med grendestriden i Orkdal. Grønset har vært politiker i Orkdal siden først på 70-tallet (!), men han hadde aldri opplevd så krasse motsetninger før. Det sa han i formannskapet, ifølge STs referat fra møtet.

”Debatten i dag er så snever og navlebeskuende, og man greier ikke å se kommunen under ett. Dette er noe vi vil jobbe med”, erklærte Grønset på vegne av Venstre i formannskapet.

Slik er det Grønsets analyser arter seg. Den gang var folk med feil meninger ”navlebeskuende”. Nå var nylig en meningsmotstander ute av stand til ”å se lenger enn sin egen nestetipp.”

Arne Grønset, derimot, er både vidsynt og langsynt. Noen tiltak mot grendestriden er det imidlertid umulig å øyne fra Grønset side etter erklæringen i formannskapet om diplomatisk innsats for tre år siden.  

Det kan snarere virke som Grønsets språkbruk og stadpunkter nører opp under striden han vil bekjempe.

Her kommer et helt gratis tips for å dempe motsetningene: Grønset kan starte med å frigjøre Orklahallen fra den tvangstrøya han selv la den i 18. september. Venstre-lederen har makt til det.

Og en ting til:
Skal du løse et problem, som for eksempel en grendestrid, må du først identifisere årsaker til problemet. En av årsakene finner Arne Grønset ved å se i speilet. 

Hans