Når ordføreren er forretningsmann

Amfi skal bygge ut like mye som OTI. Varehuset ønsker å samle all trafikk i en atkomst i rundkjøringa ved Statens Hus. Bårdshaug Herregård AS motsetter seg en slik løsning.

I et protestbrev til Orkdal kommune skriver Bårdshaug Herregård at hotellet ikke ønsker noen hovedatkomst til et kjøpesenter som nabo. Trafikken kommer til å forstyrre gjestene.

Ordføreren i Orkdal eier hotellet sammen med sin tidligere ektefelle. Nå protesterer altså ordføreren mot en atkomst som kan rydde opp i kaotiske trafikkforhold på Bårdshaug. Rådmannen mener det Amfi foreslår er en god løsning.

Men politikerne avgjør. Onsdag skal blant andre hotelleier Gunnar H. Lysholms venner på ordfører Lysholms Orkdalsliste stemme over saken. Situasjonen er en smule pikant. Sånn er det når du både er ordfører og forretningsmann med betydelige, økonomiske interesser knyttet til vedtak i det samfunnet du leder.

Dobbeltrollen er verken ulovlig eller uetisk i seg selv, men det er krevende å håndtere den. I Orkdal løser man problemet ved å feie det under teppet. Selv ikke da ordfører Gunnar H. Lysholms selskap fikk dispensasjon fra byggeforbudet Lysholm hadde vedtatt, reagerte avisa Sør-Trøndelag.

I stedet fortalte avisa at Bårdshaug Herregård hadde spart mye penger på å bygge under finanskrisen. Finanskrisen falt tilfeldigvis sammen med byggestoppen i Orkdal. Det var utbyggers marked. Bare spør de lokale entreprenørene som måtte si opp folk.

Hotelleier Gunnar H. Lysholm bygde ut hotellet under byggestopp og finanskrise. Men ordfører Gunnar H. Lysholm sørget ikke for å bygge ut for eksempel Orklahallen. Det prosjektet ble utsatt og utsatt mens prisene steg til værs igjen.

Lysholms dobbeltrolle krever særlig oppmerksomhet fordi han driver forretning i et område som skal utvikles. Hvor vi bygger og hva vi bygger på Orkanger kan påvirke Lysholms private formue.

Et slående eksempel er debatten om kulturhus. Ordfører Gunnar H. Lysholm har åpenbar egeninteresse av at Orkdal kommune ikke bygger nytt kulturhus, men utvikler kinosalen rett over tunet for hotellet. Det siste alternativet falt Orkdalslista ned på ganske raskt.

Ordføreren meldte seg selvsagt inhabil da valget kom opp; kinosalen på Bårdshaug kontra nærmere utredning av Sæther/Rømme eller ST-kvartalet. Formelt er alt dermed i orden, men hva med realitetene? Hvor uavhengige er ordførerens politiske venner i en slik situasjon? Hvor fri følte man seg på den daværende Orkdalslista høsten 2010? Det vet bare hver enkelt, men uproblematisk er det definitivt ikke.

Etterpå, sommeren 2011, uttalte ordfører Gunnar H. Lysholm bramfritt til Uke-Adressa at det er politisk uaktuelt å flytte kulturhuset noen hundre meter ned i gata. Inhabiliteten hadde visst opphørt, selv om et politisk vedtak om plassering av framtidig kulturhus bare gjelder inntil nytt vedtak er fattet.

Slik kan det gå når ordføreren er forretningsmann med finansielle interesser i et sentrum der det hersker politisk uenighet om hvor man skal bygge hva.

Habilitet er normalt tema bare når det kommer til aktive handlinger – altså om ordføreren kan stemme over plassering av kulturhus, bygging av ny atkomst til hotellets nabo og så videre. Men problemet med dobbeltrollen i Orkdal er mer intrikat enn som så.

Når du har posisjon som ordfører er også passivitet en politisk handling. Det skyldes at ordføreren som eneste heltidspolitiker skal sette dagsorden og ta politiske initiativ. Enkelt sagt; mangel på aktive handlinger kan skyldes egeninteresse når du driver business og politikk på samme sted.

Jeg er ikke tankeleser, og har derfor ingen holdepunkter for å påstå at ordføreren i Orkdal unnlater å ta samfunnsmessig positive initiativ fordi de kan være negative for hotellet hans. Dette er kun teori, og ingen anklage. Men nettopp i Orkdal er problemstillingen åpenbar.

For eksempel: Manglende utbygging på Rømme Øvre har vært et smertensbarn i hele Gunnar H. Lysholms 13 år lange karriere som ordfører. Hotell kombinert med kulturhus ville ha vært en naturlig satsing på dette erklærte sentrumsområdet. Noen hotellkjede har imidlertid aldri kommet til Orkdal, og kanskje finnes det heller ikke et marked – i hvert fall ikke uten samlokalisering med et kraftfullt flerbrukshus.

Men hva ville en ordfører uten eget hotell ha gjort? Ville han eller hun ha lagt mer arbeid i å sikre etablering av et nytt hotell i Orkdal – eventuelt i kombinasjon med kulturhus og konferansesenter?

Da Bårdshaug Herregård søkte fritak fra byggestoppen var argumentet nettopp manglende hotellkapasitet.

Ordfører Gunnar H. Lysholm har konsekvent stemt mot tiltak som kan styrke det eksisterende sentrum på Orkanger. Det kan skyldes en form for politisk overbevisning. Men siden ordføreren driver butikk i den andre enden av Orkanger kan det ikke utelukkes at det er forretningsmann Lysholm som kakker ordfører Lysholm på skuldra.

Det krever sterk integritet å føre en politikk som potensielt er til skade for egen familiebedrift. Å lese dette føles sikkert ubehagelig. Men visking og tisking som etter fritaket fra byggestoppen er verre enn åpenhet.

Ingen kan se nøyaktig når og hvor ordføreren er så mye forretningsmann at politiker Lysholm må abdisere. Kanskje er det i rundkjøringa ved Statens Hus, eller muligens strekker den reelle rollekonflikten seg helt ned til ST-kvartalet.

I alle fall:

Hovedatkomst til et kjøpesenter utenfor hotellet er uakseptabelt fordi trafikken vil sjenere Lysholms gjester.

Hovedatkomst til et kulturhus er derimot greit, selv om den trafikken både er tettere på hotellet og pågår seinere på kvelden.

Hans

Politisk avtale stoppet Orklahallen

Fem partier bestemmer alt i Orkdal. Rett etter valget – 18.september – signerte de fem en samarbeidsavtale. Derfor er byggestart ved Orklahallen fortsatt i det blå mens det regner inn i gammelhallen.

Samarbeidsavtalen sier hva partiene er enige om å prioritere. Normalt blir slike avtaler lagt fram for borgerne så snart de er undertegnet. I Orkdal skjedde ikke det. Men nå har jeg fått avtalen etter å ha bedt om den.

Og ryktene stemmer: En eller annen har fått gjennomslag for å knesette et prinsipp som legger Orklahallen i tvangstrøye:

”Utbygging av Orklahallen skal skje innenfor vedtatte budsjettrammer”.

Det står det i avtalen mellom Orkdalslista, Senterpartiet, Venstre, KrF og Høyre. Poenget er siste ledd i setningen. ”Innenfor vedtatte budsjettrammer”. Det betyr 38 millioner kroner. Ikke en million mer, ikke en tusenlapp mer, samme hva det måtte føre til av økte kostnader på sikt, eller hva idretten og andre brukere måtte tape.

Dette forklarer altså uviljen mot å ta opp et relativt ubetydelig lån for å løse en fortvilt floke. Hele avtalen finner du hos Orkanger Vel.

Jeg vet ikke hvem som står bak, men mest sannsynlig er det en eller flere av de tre sterke: Gunnar H. Lysholm, Oddbjørn Bang, Arne Grønset. Underskrivere er imidlertid samtlige 21 som sitter i kommunestyret for de fem partiene.

Vedtaket om Orklahallen skiller seg ut fra de aller fleste punktene i samarbeidsavtalen. Målene ellers er stort sett ekspansive, men i tilfellet Orklahallen er programerklæringen begrensende. Det står presisert hva man IKKE skal gjøre – nemlig ikke bruke mer enn en bestemt sum.

Spillet rundt Orklahallen er en særdeles trist historie for Orkdal. For noen få år siden hadde vi ennå sjansen til å bygge en framtidsrettet videregående skole ved Idrettsparken. Her lå mulighetene åpne for sambruk med en stor flerbrukshall, en framtidig svømmehall og et anlegg for sommeridrett med unikt potensial – og i tillegg samspill og synergier med næringslivet.

Slike koblinger leter kommuner etter over alt, men ikke i Orkdal hvor alt lå så godt til rette. De som bestemmer mener nemlig at Follo er bedre enn Orkanger. Dermed basta.

12. februar åpnet en ny hall i Stjørdal: ”Den inneholder tre håndballflater, 28 garderober, styrkerom, tilskuerplass til 4 000 og et gedigent klatreareal.”

Kommunen og fylkeskommunen spleiset ”for at elever i grunn- og videregående skole på dagtid skal ha gode treningsvilkår, og at idrettsungdommer i kommunen får et verdifullt tilbud om kveldene.” (sitater fra Stjørdalens Blad).

Daglig leder Tule Nervik i hallen sier at hallen ”blir en møteplass for alle i Stjørdal. I tillegg til de idrettslige aktivitetene kommer kantinen til å være åpen helt til klokken ti om kvelden.”

Nyhallen skal trekke arrangementer til Stjørdal. Den er allerede fullbooket fram til sommeren.

Slik tenker alle kommuner unntatt Orkdal; sambruk og kraftfulle samlingsplasser.

Her i Orkdal innførte Lysholm, Bang og Grønset tvert imot prinsippet om at vi ikke skal ha en moderne videregående skole sammen med eksisterende anlegg. Ordføreren skyldte riktignok på uvilje i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  Men det er i beste fall en halvsannhet, i verste fall en løgn.

Fylkets saksdokumenter peker direkte tilbake på Orkdal kommunes uvilje mot å sette av tomt til en ny skole som alternativ til Follo. Kommunen hadde egen tomt. Ingen har forspilt en feitere mulighet til å utvikle lokalsamfunnet vårt.

Resultatet kjenner de fleste: Tautrekking mellom Follo og Orkanger, strid om plassering av hall, spill i kulissene om penger til hall, splittelse i idretten – og stadige tilbakeslag for ”storstua” Orklahallen.

I februar 2009 ville Arne Grønset gjøre noe med grendestriden i Orkdal. Grønset har vært politiker i Orkdal siden først på 70-tallet (!), men han hadde aldri opplevd så krasse motsetninger før. Det sa han i formannskapet, ifølge STs referat fra møtet.

”Debatten i dag er så snever og navlebeskuende, og man greier ikke å se kommunen under ett. Dette er noe vi vil jobbe med”, erklærte Grønset på vegne av Venstre i formannskapet.

Slik er det Grønsets analyser arter seg. Den gang var folk med feil meninger ”navlebeskuende”. Nå var nylig en meningsmotstander ute av stand til ”å se lenger enn sin egen nestetipp.”

Arne Grønset, derimot, er både vidsynt og langsynt. Noen tiltak mot grendestriden er det imidlertid umulig å øyne fra Grønset side etter erklæringen i formannskapet om diplomatisk innsats for tre år siden.  

Det kan snarere virke som Grønsets språkbruk og stadpunkter nører opp under striden han vil bekjempe.

Her kommer et helt gratis tips for å dempe motsetningene: Grønset kan starte med å frigjøre Orklahallen fra den tvangstrøya han selv la den i 18. september. Venstre-lederen har makt til det.

Og en ting til:
Skal du løse et problem, som for eksempel en grendestrid, må du først identifisere årsaker til problemet. En av årsakene finner Arne Grønset ved å se i speilet. 

Hans

Grønn stær i Orkdal Venstre

”Det er bra at det finnes politikere som evner å se lenger enn sin egen nesetipp”. Sitat Arne Grønset fra Orkdal Venstre i leserinnlegg i ST 14. februar.

Hvorfor Grønset beskriver seg selv som vidsynt og andre som kortsynt? Fordi Grønset mener det var smart å bruke 13, 5 millioner på Follo mens Orkdal kommune nekter å bruke ei krone mer enn 38 millioner på Orklahallen.

Grensa er 38 millioner samme hva følgene måtte bli, og uansett hvor mye dette prinsippet til slutt kommer til å koste.

Trolig har kommunen allerede kastet bort mange millioner kroner på å utsette utbygginga av hallen på Orkanger. Og trolig er nettopp Arne Grønset den politikeren som mest konsekvent står på 38 millioner som prinsipp.

”Trolig”, for så åpent er demokratiet i Orkdal ikke at du får vite hva som skjer på møtene mellom Orkdalslista, Senterpartiet, Venstre, KrF og Høyre.

Regjeringen har noe som heter Soria Moria-erklæringen. De samarbeidende partiene i Trondheim bygger politikken sin på Lian-erklæringen. Slike programmer er noe seriøse politikere presenterer uoppfordret for skattebetalerne.

Samarbeidsprogrammet mellom de som bestemmer i Orkdal er derimot aldri publisert. Orkdalslista er muligens unnskyldt, siden den verken har en partiorganisasjon eller et nettsted for å komme velgerne i møte. Men Venstre har ei skikkelig hjemmeside. Der står det at det finnes ”en omfattende samarbeidsavtale.”

Engasjerte politikere kan være store i kjeften, akkurat som engasjerte ikke-politikere (som undertegnede). Pussig nok kan politikere som er størst i kjeften være tilsvarende overfølsomme for kritikk mot egen politikk. Arne Grønset er et klassisk tilfelle.

Grønset har fordelt dine og mine skattepenger i Orkdal i over 30 år. Men du skal helst ikke være uenig med ham.

Lederen i Orkanger Arbeidersamfunn tillot seg nylig å kritisere prioriteringene til Arne Grønset og flertallsgruppa. Argument: Det er et dårlig signal ikke å finne penger til den kommunale Orklahallen når man har brukt 13,5 millioner på det fylkeskommunale anlegget på Follo.

Svar fra Arne Grønset i ST:
Først et greit motargument, og deretter en spydighet om ikke å se lenger enn sin egen nesetipp.

Denne typen retorikk er det mulig å spinne videre på i det uendelige. En vittig sjel kan jo for eksempel mistenke visse aldrende personer i Orkdal Venstre for å lide av grønn stær (skyldes forhøyet blodtrykk i øyet, og kan ubehandlet føre til total blindhet).

Foran valget i 2007 utfordret jeg miljøpartiet Venstre på konkrete miljøsaker etter et leserinnlegg fra Venstres Knut Bonvik. Bonvik mente at Ap i Orkdal ikke ser stort lenger enn Idrettsparken. Jeg var frekk nok til å trekke inn litt historikk – blant annet Arne Grønsets iver etter å fylle Gammelosen med stein.

Svar fra Grønset: ”Hans Kringstad liker ikke folkene i Orkdal Venstre.”

Også dette er et uttrykk for en synshemming; nemlig manglende evne til å se forskjell på sak og person. Innlegget mitt tok opp saker, ikke personlige forhold.

Miljøpartiets Arne Grønset er tilhenger av ny bilbru rett inn i Laksøra, som er et av kommunens mest verdifulle friområder. Hvorfor har Grønset aldri forklart. Begrunnelsen er usynlig.

Erik P. Tronvoll representerer fortsatt Orkdal Venstre, plassert som vara av partiet der Grønset er leder. Forrige uke sa miljøpartiets representant nei til parkeringshus på OTI på vegne av Venstre. Det er et "ja" til bilvennlig og arealslukende bakkeparkering i disfavør Sæther/Rømme.

Tronvoll sa i samme slengen ja til hybelhus på industriområdet.

Tronvoll fra Svorkmo og Venstre er mot kulturhus i ST-kvartalet fordi (sitat fra ST) han ”ikke vil bygge kulturhus for ørbyggen.” Den samme Tronvoll var selv ”ørbygg” en kort periode. Han var naboen min på Strandheim.

En kveld sto Erik P. Tronvoll på døra med underskriftsliste mot (miljøvennlig) fjernvarmeanlegg ved Strandheim. Trass i at jeg er ”ørbygg” bosatt på Strandheim takket jeg nei til Tronvolls protestaksjon mot en skorstein i nabolaget. Jeg så egentlig ikke problemet, men kanskje skyldtes det synshemming.

Fjernvarmeanlegget kom, pipa sjenerer ingen – og Tronvoll har flyttet tilbake til Svorkmo. Derfra ser det helt greit ut å tillate fri bakkeparkering ved OTI og hybelhus på industriområdet. Sett fra Svorkmo er følgene for utvikling av sentrum lite problematiske.

Tronvolls partifelle Jon Haugnes er også mot nytt kulturhus. Argument i ST; Haugnes kan parkere inntil døra på Domus, der han finner det han trenger samlet under ett tak. Og Orkdal har nok kulturhus som det er i form av grendehusene rundt omkring.

Nå er tre navn nevnt i denne bloggen. Det er ikke ment som et angrep på de tre som personer, men som kritikk av konkrete standpunkter og synspunkter.

Kanskje ser ikke jeg som ”ørbygg” langt nok. Men det hadde vært fint å vite hvor mange millioner det koster Orkdal kommune (deg) å stå knallhardt på kravet om at utbygging av Orklahallen ikke skal koste ei krone mer enn 38 millioner.

Hans

Syv politikere avlivet håpet om en bykjerne

Da er det bare å kondolere. Onsdag svant siste rest av håp om å få til en levende bykjerne på Sæther/Rømme. Ideen bak Orkdal 2040 er definitivt død. Men ordføreren ferdes fortsatt utendørs (se lenger ned).

Ordfører Gunnar H. Lysholm & co har kastet bort 8 millioner kroner på en plan - og kastet blår i øynene på alle som ivret for å skape en framtidsrettet bykjerne i Orkdal.

Lysholm overlot til syv medhjelpere i hovedutvalg forvaltning å sette inn nådestøtet: Per Kirkaune, Sverre Magne Fagerholt, Solveig Nærup Sandvik og Eva Solstad stilte opp fra ordførerens egen Orkdalsliste.

Rasmus Skålholt fra Senterpartiet, Marie Richter fra Høyre og Erik P. Tronvoll fra Venstre fikk også delta.

Onsdag bestemte de syv at OTI likevel skal slippe å bygge et fordyrende parkeringshus. Formålet er å sikre at varehuset utvider med 10 000 til 12 000 kvadratmeter og blir dobbelt så stort. OTI fikk med på kjøpet enda et konkurransefortrinn foran Sæther/Rømme:

På Sæther/Rømme må utbyggere koste på parkering under bakken for å utnytte plassen. På OTI kan de steinrike eierne bare rulle ut litt asfalt.

Orkdal kommune erkjenner at de voldsomme utbyggingsplanene på OTI og Amfi gjør det verre å få til et sentrum på Sæther/Rømme. Men det har visst ingenting å si.

OTI-vedtaket er det siste i en lang rekke beslutninger som undergraver alle mål om å skape et moderne sentrum. De tre sterke menn i Orkdal kommune har stått sammen om la det skure-politikken, skjønt ordføreren selv har gått enda lenger enn Oddbjørn Bang og Arne Grønset.

Her er noen eksempler på hva Orkdalslista har sørget for:

* Ja til Europris på Bårdshaug Vest i strid med den gang nylig vedtatte prinsipper.
* Ja til varehandel ved Shell i strid med samme plan.
* Ja til Comfort-butikk på Grønøra industriområde i strid med vedtatt plan og Orkdal 2040-ideen.
* Ja til å utvide sentrumssonen ved Shell i strid med ideen bak Orkdal 2040.
* Ordføreren ønsket opprinnelig å innlemme også Toyota-bygget i sentrum, noe som ville åpnet for et nytt varehus om Hell Bil flyttet.
* Nei til tomt for skole/høyere utdanning mellom OTI og Sponplaten - ja til industri.
* Nei til forslag om grundig utredning av kulturhus på Sæther/Rømme eller i ST-kvartalet.
* Nei til alle konkrete forslag om å styrke handlegata og Sæther/Rømme i forbindelse med Orkdal 2040, feks;
- Nei til krav om delvis utbygging på Sæther/Rømme før OTI/Amfi får bygge ut (rekkefølgebestemmelse).
- Nei til omregulering fra bolig til forretning øst for torget for å gi sentrum dybde.
* Nei til kjøp av ST-eiendommen for flerbrukshus/skoleformål for å stimulere sentrum og skape dybde.
* Nei til å flytte turistinformasjonen fra Bårdshaug Herregård til biblioteket for å få til lengre åpningstid og mer liv i gata.
* Ja til mer bolig og mindre forretning i på Sæther/Rømme.

Og nå altså; bort med kravet fra i fjor om p-hus ved utbygging av OTI, og dermed enda et grep i favør varehusene og et handikap for Sæther/Rømme.

Hele Orkdal 2040 har endt som en bløff. Folkemøtene noen av oss dro i gang var bare tull og tøys. På et møte i korpshuset i november 2009 sa ordfører Gunnar H. Lysholm følgende til forsamlingen:

”Toget går nå. Orkdal 2040 er en siste sjanse hvis dere vil være med og skape et godt sentrum. Kommunen er nødt til å levere et forpliktende resultat når prosjektet til 8 millioner kroner er over. Hvis vi mislykkes kan vi nesten ikke vise oss ute etterpå.”

Sitatet inviterer til raljering, men  jeg skal la det være. Saken er for trist til å vitse med. Uansett: Toget gikk, Orkdalslista gjorde sitt beste for å holde oss igjen på perrongen, og ordføreren er fortsatt ute. 

Ikke ett eneste aktivt tiltak er truffet for å skape en bykjerne i sentrum, selv om Orkdal kommune har vedtatt å være en aktiv stedsutvikler. Alle forslag er nedstemt.

Sæther/Rømme ender trolig som et blokkområde med noen kontorer i første etasje. Det finnes riktignok et teoretisk håp; nemlig at Orkdal kommune finner en forretningspartner og bygger hotell og kulturhus på Sæther/Rømme. Det kan trekke til seg annen næringsvirksomhet, stimulere handlegata og skape en kompakt bykjerne. Men Orkdalslista, Senterpartiet og Venstre har vedtatt at de ikke vil.

I det hele tatt vil ikke disse partiene kjøpe noe som helst nord for Follo. Orkdal kommune har ingen politikk som forener private og kommunale interesser i byggeprosjekter for å utvikle sentrum, slik man gjør andre steder. Orkdal kommune sørger heller ikke for å koble private, offentlige og frivillige, slik det kunne ha vært gjort med OTI, Orklahallen og Idrettsparken, og slik mange gjør.

Forskjellen på Orkdal og andre kommuner er at de andre prøver å styre. Orkdal lager bare planer og bruker store ord.

Orkdal kommune står også uten en aktiv boligpolitikk. Investorer lar sentrale tomter ligge brakk. Det borgerlige regimet vil ikke utvikle eiendom selv.

Dette er noe av årsaken til et tøft boligmarked. Boligmangelen gjorde at de syv nevnte politikerne onsdag også vedtok å la Adecco bygge hybelhus på havna – av alle steder. 

Orkdal kommune har tomter nok til å sette opp midlertidige brakker selv hvis det kniper, uten at folk skal måtte bo på et industriområde. Kanskje kunne et kommunalt initiativ dessuten åpnet for utleie ved idrettsarrangement eller andre formål i perioder der Adecco har ledig rom? Men langt i fra:

Nei til aktiv politikk. Ja til det som er billigst for Adecco, nemlig Grønøra.

Ett prinsipp har vært overordnet i Orkdalspolitikken under Orkdalslista:

De med aller mest penger skal få gjøre hva de vil - uansett følger for stedsutviklinga.

Nå er det visst innført ett prinsipp til:

Utbygging av Orklahallen skal ikke koste mer enn 38 millioner kroner - uansett følger for idretten og det endelige resultatet.

Hans

Tragisk kritikk av Jorodd Asphjell

Dugnadsgjengen i Knyken får STs frivillighetspris. Prisen er hundre prosent fortjent. Men daglig leder Magne Fossbakk i OIL klarer ikke bare å nyte hederen. Han benytter anledningen til å klage på vegne av Jorodd Asphjell.

 

I ST 4. februar sier Fossbakk:

”Vi (Orkdal) må visst være den eneste kommunen som ikke greier å utnytte det potensialet som ligger i en stortingsrepresentant.”

”Kritikken mot Jorodd Asphjell har vært tragisk.”

ST ber ikke Fossbakk utdype eller forklare hva han sikter til. Den tyngste kritikken mot Jorodd Asphjell kommer fra et samlet kommunestyre i Orkdal. Håndteringen av Knyken-prosjektet er fordømt i et knusende saksframlegg som politikerne sluttet seg til.

Jorodd Asphjell solgte Nye Knyken til kommunen og private sponsorer ved å hamre inn budskapet om Orkdal ILs kompetanse på å bygge anlegg. Det var en bløff. Orkdal IL - og de fleste andre idrettslag - mangler den spisskompetansen som kreves for å bygge moderne hoppbakker.

Orkdal kommune (flertallsgruppen) bevilget 7 millioner kroner uten annen sikkerhet enn Asphjells entusiasme og powerpoint-presentasjoner. I Knyken skulle Orkdal IL flytte på 26 000 kbm masse. I stedet flyttet Orkdal IL over 90 000 kbm masse.

Det er 250 prosent mer enn forutsatt. Da har du ikke bare bommet. Du har bygd noe annet enn det du fikk penger til å bygge.  Orkdal kommune satt med den økonomiske risikoen. Men Jorodd Asphjell & co ventet i mer enn et halvt år med å varsle kommunen om smellen. Da ba Asphjell om friske penger, og de måtte komme fort.

Alt står detaljert beskrevet i kommunens offentlige protokoll, der du finner karakteristikker som ”kritikkverdig” og ”klanderverdig”. Ordføreren uttalte at han aldri har sett et så kritisk saksframlegg. 

Jeg vet ikke om det er denne kritikken daglig leder Magne Fossbakk kaller tragisk. Det kan også være at han sikter til kritiske ting jeg har skrevet. Den kritikken kan jeg konkretisere i kortform her:

Jorodd Asphjell har opptrådt på en slik måte de siste årene at han har splittet bygda, splittet idretten i Orkdal og skapt splid i Orkdal Arbeiderparti.

Jorodd Asphjell blander roller etter eget forgodtbefinnende. Han bruker makt og nettverk til å favorisere deler av lokalsamfunnet og diskriminere andre.

Som stortingsrepresentant har Jorodd Asphjell utnyttet statsminister Jens Stoltenberg for å skaffe eget idrettslag eksklusive inntekter.

Som toppleder i norsk idrettsbevegelse har Jorodd Asphjell utnyttet en bunnskrapt kasse med spillemidler for å skaffe eget idrettslag fordeler på bekostning av andre.

Magne Fossbakk mener muligens denne kritikken er tragisk, men sånn er det nå en gang. Jorodd Asphjell er riktignok tillitsvalgt og æresmedlem i Orkdal IL, men han er også stortingsrepresentant, leder i idrettskretsen (permittert) og styremedlem (før)/første visepresident (nå) i Norges Idrettsforbund.

Disse delvis godt betalte tillitsvervene stiller åpenbare krav: Du skal opptre samlende, ikke splittende. Du skal behandle folk mest mulig likt. Du skal bruke offentlige midler (inkludert spillemidler) med største respekt. Du skal gå foran som et godt eksempel på alle disse feltene.

Her er tre eksempler – blant flere – på hvordan Jorodd Asphjell har splittet bygda og idretten i stedet for å samle den:

Orkdalsbanken stadion:
Prioritering av dette anlegget som toppfotballanlegg mens Idrettsparken råtnet på rot framsto i seg selv som en provokasjon for mange.  Men Asphjell kronet verket da han innlemmet et såkalt friidrettselement klemt mellom dødlinja og en støttemur på Fannremsmoen. Dette ”elementet” utløste 462 000 kroner i spillemidler. Ingen behovsanalyse i verden kan forsvare slik bruk av en type penger som skal skape mest mulig aktivitet, og som idrettslagene venter i årevis på å få utbetalt. 

Jorodd Asphjell ble spurt om denne prioriteringen på et oppvaskmøte med OIF i klubbhuset på Orkanger sist vinter. Svar fra styremedlemmet i Norges Idrettsforbund:

”Det var finansielt gunstig for oss.”

”Oss” er ikke idretten. ”Oss” er Orkdal Idrettslag. ”Finansielt gunstig” handler om å sno seg.

Knyken:
Det får holde med følgende detalj; I 2010 skulle en 10-meters hoppbakke koste 1,9 millioner kroner. I 2011 kostet bakken 4,9 millioner kroner. Prisgaloppen gir drøyt 700 000 kroner ekstra i spillemidler til Orkdal IL. Kostnaden kan umulig være reell.

Lavrans Skuterud betegnet prisen som ”horribel” i kommunestyret før jul. Det beklaget Skuterud etterpå av hensyn til dugnadsgjengen (!), anført av Thor Arne ”Hær e det æ som bestæmme” Johnsen – kuppet inn som leder i idrettsrådet av Asphjells idrettslag. 

Det har nå gått 56 dager siden avisa Sør-Trøndelag skrev om Skuteruds hjertesukk i kommunestyret. Etter 56 dager har verken avisa eller Orkdal IL forklart leserne hvordan det kan ha seg at en liten hoppbakke til 1,9 millioner plutselig koster 4,9 millioner.

Inntil det motsatte er bevist vil jeg tro at Orkdal IL, der Jorodd Asphjell er nestleder og Knyken-arkitekt, har flyttet på kostnader for å melke systemet for spillemidler maksimalt. Mange manipulerer nok dette systemet. Slik kreativitet kan være formelt lovlig, men den er like fullt moralsk forkastelig (jfr. friidrettselementet).

Det spesielle i Orkdal er at en stortingsrepresentant og leder i norsk idrettsbevegelse står bak. Stortingsrepresentanter og medlemmer i idrettstyret har et særskilt ansvar for å sikre optimal bruk av offentlige midler og spillemidler. De skal opptre som forbilder. I Orkdal ser vi det motsatte.

Som første visepresident og ansvarlig for anleggsutbygging i Norges Idrettsforbund var Jorodd Asphell nylig intervjuet i VG. Tema: En skrikende mangel på spillemidler til anlegg. Norsk Tipping skylder idretten enorme beløp.

På hjemmebane utnytter Asphjell det samme systemet. Siden midlene er begrenset går det ut over andre. I Orkdal er Orkanger IF spesielt hardt rammet. Laget har bedt om hjelp og råd til, ingen nytte.

”Vi har gått opp løypa for dere”, parerte Jorodd Asphjell på det samme møtet i klubbhuset. ”Vi” er Orkdal IL. ”Dere” er de andre.

Da OIF i 2008 ville ut av den famøse avtalen om fotballspillende barn på Evjen, kom det indignert brev sendt fra stortingets e-post. Lekkasjer fra det politiske miljøet fortalte samtidig om spillet i kulissene for å få bane 3 på Follo og ikke i Orklahallen.

Da Stoltenberg kom til Orkdal:
Samtidig har Jorodd Asphjell en posisjon som gjør det mulig å bygge bru og gjenreise tillit trass i partisk opptreden. Høsten 2009 bød på en unik mulighet i så måte. Statsministeren skulle komme til Orkdal under valgkampen. Alt lå til rette for et felles løft blant lagene i kommunen. En fantastisk anledning bød seg til å gjenreise allianser gjennom praktisk samarbeid.

Jorodd Asphjell benket seg på begge sider av forhandlingsbordet. På den ene sida satt stortingsrepresentanten, og på den andre satt den tillitsvalgte i Orkdal IL. De to ga Orkdal IL et privilegium og alle inntekter fra det som kunne ha vært et fruktbart samarbeidsprosjekt. Asphjells forretningsidé gikk ut på å la OIL overta DDE på strak arm fra Arbeiderpartiet, og arrangere fest med billettinntekter og øl- og vinsalg så snart Stoltenberg forlot Orklahallen. 

Jorodd Asphjell utnyttet statsministeren og Sør-Trøndelag Arbeiderparti for å sikre eget lag penger i kassa.  Orkanger IF sto tilbake på utsida av hallen med ei amputert håndballturnering for barn. Øvrige lag fikk aldri muligheten til å delta.

Hva om Arne L. Haugen hadde opptrådt på samme måte i Meldal? Tanken er absurd. Det vil aldri skje, og det skjer neppe med noen av de andre 167 stortingsrepresentantene rundt om i landet, heller. 

Magne Fossbakk klager altså over at ”Vi må visst være den eneste kommunen som ikke greier å utnytte det potensialet som ligger i en stortingsrepresentant.”

Mulig. Men det spørs om ikke Jorodd Asphjell selv er en viktig del av forklaringen.

Hans

Orkdalslista skal skaffe gravplasser til alle

Selv folk fra Orkanger dør. Hvor skal vi graves ned når det er fullt ved kapellet? Det fikser Orkdalslista. Dessuten vil lista gjenskape Orkanger kirke som Thams-produkt.

Men først: Zabit Minas Hanna søkte nylig om skjenkebevilling ved Pappas restaurant & bar på Fannrem. Han fikk lov å skjenke øl og vin – med 7 mot 4 stemmer.

Vedtaket er interessant:
•    Rådmannen som faginstans innstilte på å si ja. Likevel stemte fire nei.
•    De som stemte nei til alminnelig skjenkebevilling markerte offentlig at noe hefter ved søkeren. Men det eksakte problemet er unntatt fra offentlighet.
•    To av de som stemte nei tilhører Orkdalslista. Normalt er lista svært liberal.

I Orkdal skal skjenkebevilling være lett å få og lett å miste. To av Orkdalslistas nye politikere ville ikke gi denne søkeren sjansen til å selge alkohol. Solveig Nærup Sandvik og Eva Solstad sa nei.

De to er henholdsvis i familie med ordføreren og tidligere ansatt hos ham. 

Hva er egentlig Orkdalslista? Et politisk parti? Et løst nettverk av kjente? En vennegjeng? Noe midt i mellom?

Orkdalslista har hatt ordføreren i Orkdal siden 1999. Ei stor bygdeliste i et regionsenter med 11 000 innbyggere er høyst uvanlig. 

Orkdal har aldri hatt noen seriøs debatt om mulige fordeler og ulemper for lokalsamfunnet. Folk stemmer Orkdalslista som aldri før - muligens fordi Gunnar H. Lysholm er en jovial kar, muligens fordi de misliker politikere.

Det politiske programmet er neppe årsaken (se nedenfor).

Orkdalslista ble i sin tid etablert som et motstykke til de politiske blokkene. Tanken var å bygge bru mellom sosialistiske og borgerlige partier.

Altså: Samarbeid framfor blokkpolitikk. Død over ideologiene i lokalpolitikken.

Slik gikk det ikke. Orkdalslista er i dag garantist for borgerlig flertall. Flertallsblokken styrer like hardt nå som før Gunnar H. Lysholm forlot Frp. I programmet skriver imidlertid lista noe annet: ”Orkdalslista er ikke knyttet til noen politisk fløy.” 

På papiret er det kanskje sant. Men i praksis: Orkdalslista fører an i den blokkpolitikken lista skulle bekjempe.

Skjenkesaken fra Fannrem er unntaket fra regelen. Der gjorde to av listas politikere som de ville. Det kommer av at saken er ubetydelig for alle andre enn søkeren. I saker som betyr noe for Orkdal som samfunn sørger Orkdalslista for at Senterpartiet får viljen sin, med Venstre, KrF og Høyre på slep.

Orkdalslistas formål er ikke lenger brubygging. Formålet er heller ikke ideologisk, for programmet mangler et overordnet samfunnssyn. Formålet med Orkdalslista er etter hvert ganske åpenbart:

Å sørge for at Gunnar H. Lysholm er ordfører.

Til gjengjeld får Senterpartiet varaordføreren og de andre tunge vervene. Politisk er Orkdal styrt av Senterpartiet. Sp har en sterk ideologi. Orkdalslista har bare en politisk praksis, nemlig: Minst mulig offentlig styring.

Partipolitiske nettverk er en tung maktfaktor i samfunnet vårt. Ordføreren i Orkdal tilhører ikke noe parti, og dette er trolig den største ulempen Orkdalslista påfører Orkdal.  FrPs Torstein Larsen tok opp spørsmålet i et leserinnlegg i ST for noen år siden. ”Andre politikere må trå til når det virkelig gjelder for Orkdal”, skrev Larsen (fritt gjengitt). De andre må be om hjelp hos sine partifeller i Oslo på vegne av ordføreren.

 
Orkdalslista skriver faktisk noe av det samme i det godt skjulte programmet sitt:

”Noen hevder at bygdelister ikke har livets rett da man ikke har representasjon på Stortinget. Orkdalslista har gode kontakter i politiske miljøer, og vi vil samarbeide med de politiske partiene i kommunestyret mot sentrale myndigheter i slike saker.”

Fungerer et slikt påstått samarbeid med lokalpartiene som budbringere i Oslo? Ikke hvis vi skal tro stortingsrepresentantene Jorodd Asphjell og Arne L. Haugen fra Ap. De anklaget tvert imot vertskommunen Orkdal for passivitet overfor Stortinget da ”føden” falt. Ja, de mener Orkdal generelt er lite aktiv opp mot Stortinget.

Styret i Helse Midt-Norge fattet selve nedleggingsvedtaket. Styreleder der var Kolbjørn Almlid. Han tilhører eliten i Senterpartiet. Lysholms høyre hånd – varaordfører Oddbjørn Bang – tilhører også Senterpartiet. Men til ingen nytte.

Hvor var Orkdal Senterparti da føden døde?

Folkelighet og åpenhet skal kjennetegne Orkdalslista. Orkdal har sterkere engasjement om politiske prosesser som et viktig mål. Folk skal bli mer interessert. Orkdalslista følger opp i programmet sitt:

”Vi vil lytte til innbyggernes meninger og våre møter er åpne for alle.”

 
Orkdalslista kan ikke i fullt alvor mene at folkelig engasjement oppstår på listas gruppemøter på rådhuset – eller hvor de nå måtte finne sted (jeg vet ikke hvor). Mellom valgkampene møter du i dag folket først og fremst på internett. Der er imidlertid ikke Orkdalslista. ”Partiet” som har hatt ordføreren i snart 13 år tilbyr informasjon verken på egen nettside eller på Facebook.

Så hva er egentlig Orkdalslista? Hvordan havner folk på lista? Hvorfor akkurat dem som står der? Hva vil de? Hva har de felles - om noe? Jeg er usikker.

Dårlig nettverk inn til makta er et problem for bygdelista. Mangel på et apparat for moderne, lokal velgerkontakt er et annet problem. Men trass disse åpenbare svakhetene kan Orkdalslista være en dynamisk organisasjon – eller?

Tja, ett aktuelt eksempel:

I 2006 slo Orkanger menighetsråd alarm. Kirkegården på Orkanger kan være full allerede i 2016. ”Det skal vi ordne”, sa ordføreren på et folkemøte. Så kom et meningsløst forslag om å gravlegge oss på Thamshavntunet. Deretter døde saken hen inntil Småbylista forrige uke kom med et forslag om eiendomskjøp - som ikke ble gjennomført. Og folk fortsetter å dø mens den ledige plassen på gravlunden ved kapellet fortsetter å krympe.

Partiprogrammet til Orkdalslista er uforpliktende, men noen få konkrete mål finnes. Slike mål kan velgerne sjekke – i hvert fall de som klarer å finne programmet til ei liste som ikke er på nett. Her er noe av hva lista lovte før siste valg:

”Arbeide for å bygge nytt innendørs svømmeanlegg i idrettsparken.”

 
Hva skjer, da? Ble det satt av noen kroner?

”Tilbakeføre Orkanger kirke til opprinnelig stil.”

 
Jaha? Er det bevilget penger?

”Sette strengere krav til estetikk i sentrumsområdene.”

 
Hvor – på Bårdshaug øst kanskje?

”Arbeide for etablering av regionalt travanlegg i kommunen.”

 
Hvordan går det med den kampsaken?

”Samarbeide med lag, foreninger og organisasjoner slik at disse og kommunen
sammen kan gjøre et godt arbeid for kommunens innbyggere.”

 
Der er det nok vilje. Men:

7. mars 2007 møtte lag, foreninger og organisasjoner Orkdalslistas ordfører i kommunestyresalen. Massemønstringen fant sted etter en krangel med Orkdal kommune. Bakgrunnen var uro i frivillige organisasjoner etter et forslag fra kommunen om å redusere åpningstidene i Orklahallen. Møtet virket forsonende. Ordføreren varslet tett og regelmessig kontakt med lagene fra da av. 

Sitat fra teknisk sjef Tore Sandbæks referat som gikk til lagene:

”Ordfører takket for gode innlegg og antydet nytt møte når tillitsvalgte var på plass i lag og organisasjoner i slutten av april, og at dette måtte bli arrangert årlig, etter at årsmøter var avviklet.”

 
Nytt møte? Nå har det gått fem år. Intet møte med lagene så langt - og i tillegg krymper kirkegården.

Hans

Orkdalinger jakter på millioner som forsvant

I 2007 kom en ambisiøs forretningsmann seilende inn i kommunestyret. Han skulle gjenreise Orkdal Høyre. Etter kort tid var politikeren borte fra politikken. Borte var også noen millioner kroner som folk i Orkdal hadde overlatt til Geir Inge Singstad.

Siden har investorene i praksis drevet etterforskning. De har spurt seg hvordan millioner plassert i eiendom kunne forsvinne så fort. Hvor pengene ble av. Og om de ble lurt.

Noe av det bemerkelsesverdige med denne historien, er at du aldri har lest om den i avisa. 

Nettverk er viktig. Nettverk er lovlig. Nettverk er makt. Nettverk bygger på tillit, felles interesser og gjenytelser. Men nettverk er alltid problematiske hvis de er lukket, noe potente nettverk ofte er.

Skikkelig kraftfulle nettverk forener politikk og næringsliv. Geir Inge Singstad gjorde nettopp det. Han plasserte ett bein i begge leire.

Denne bloggen tar selvsagt ikke stilling til om det har skjedd lovbrudd eller brudd på god forretningsmoral  - eller om fadesen utelukkende skyldes grenseløs uflaks og udugelighet. Faktum er imidlertid at svære beløp gikk tapt for en rekke orkdalinger i et marked som skulle være trygt og godt. 

Geir Inge Singstad etablerte sitt forretningsmessige hovedkvarter i andre etasje i Hjørnet-gården. Firmanavnet Syncron frontet virksomheten. Samtidig stilte Singstad til valg for Høyre. Partiet gjorde et svakt valg, men Høyre fikk i hvert fall sin særs næringslivsvennlige toppkandidat inn i kommunestyret.

Flertallsgruppen plasserte Geir Inge Singstad i det mektigste underutvalget; hovedutvalg for forvaltning. Dette utvalget behandler stadig plan- og byggesaker som angår investorer, eiendomsutviklere og andre næringslivsfolk.

Her sto Singstad blant annet bak forslaget om å slippe baderomsbutikken Comfort inn på Grønøra industriområde, til stor glede for eierne av bygget. I begrunnelsen het det at man skulle unngå forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling i forhold til hvem, forklarte Geir Inge Singstad eller utvalgsleder Rasmus Skålholt aldri.

Vedtaket vakte en viss frustrasjon i den administrative ledelsen i Orkdal kommune. Det skyldtes at daværende rådmann i Orkdal (Nils Kvernmo) på samme tid startet arbeidet med Orkdal 2040. Orkdal 2040 skulle blant annet samle forretninger i sentrum og styre dem vekk fra Grønøra. Comfort-saken framsto som en provokasjon mot selve ideen. Men det politiske flertallet sa ja til butikk på industriområdet, trass i risikoen for smitte.

Geir Inge Singstad investerte selv i næringseiendom av samme type som det aktuelle bygget. Hva slags virksomhet politikerne tillater i et slikt lokale, har stor betydning for leieinntekter og salgsverdi.

Singstad etablerte fond der investorene skulle tjene penger på verdistigning ved den slags eiendommer. Ett av fondene het Brekke Eiendomsinvest AS, stiftet i valgåret 2007.

Folk investerte 13 245 000 kroner i aksjekapital i selskapet. Mange av de 13 millionene kom fra sentrale personer i næringslivet i Orkdal. Ikke rart, siden initiativtakeren satt i Hjørnet-gården på Orkanger og i kommunestyret for Orkdal Høyre. Nettverk er bra.

Årsoppgjøret for 2010 viser at knapt 3 millioner var igjen av aksjekapitalen på drøyt 13 millioner. Over 10 millioner hadde gått tapt på tre år.

Ifølge de samme regnskapene satt Brekke Eiendomsinvest AS med verdier i form av tomter og bygg tilsvarende hele 37 millioner kroner i 2007. De har krympet år for år i takt med aksjekapitalen. I 2010 var verdiene 7,7 millioner. Eiendomsverdiene er redusert med nesten 30 millioner kroner siden starten.

Investorene ville ikke gjort det stort verre om de hadde fyrt opp i ovnen med pengene sine. 

I STs arkiv på nett finnes bare en eneste artikkel med søkeordene ”Singstad” og ”Brekke”.  Nyheten røpet at selskapet Brekke Eiendomsinvest kjøpte det gamle samvirkelagsbygget i Eggkleiva for knapt 2,6 millioner kroner. Selgerne hadde betalt 850 000 kroner fem år tidligere, og solgte altså videre for det tredobbelte.

Geir Inge Singstad etablerte og ledet både Syncron Totaløkonomi og Brekke Eiendomsinvest, kunne ST fortelle.

Singstad var valgt som politiker for deg og meg for hele perioden 2007 til 2011. Men etter 2008 møtte han aldri mer i kommunestyret eller i hovedutvalg for forvaltning. Avskjeden med politikken gikk stille for seg. Nesten like lydløst falt det finansielle korthuset sammen.

Bak lukkede dører var nok lydnivået høyere. I 2009 tok investorene affære. Generalforsamlingen kastet Høyre-toppen som daglig leder i Brekke Eiendomsinvest AS. Singstads kunder og partnere startet opprydding og gransking. De senere årsberetningene er interessant lesestoff.

2009: ”Nytt styre og ny ledelse har brukt vesentlig tid og ressurser på å rydde opp i og skaffe oversikt over selskapets tidligere drift. Man vil ettergå og granske transaksjoner.”

 
2010: ”Flere disposisjoner og transaksjoner er under gransking, og man vil fortsette denne prosessen.”

 
Ny daglig leder er Kjell Holden, privat investor og til daglig leder ved OTI-sentret. Holdens hovedoppgave har vært å redde stumpene og å komme til bunns i hva som skjedde med egne og andres investeringer.

Det hører med til historien at Geir Inge Singstad ansatte en respektert politikerkollega. KrFs toppkandidat Ivar K. Gangås kom inn som selger i Syncron-systemet – med påfølgende positiv omtale i ST. (NB! Ingen hevder at Gangås har gjort noe som helst kritikkverdig.) 

Berøringspunktene mellom politikk og næringsliv er flere. Det finnes minst en ledende politiker blant investorene som har tapt store penger. En del av dem som ble med på Høyre-topp Singstads eventyr har råd til å tape noen hundre tusen. For andre er tapene smertefulle.

Uansett; med disse ordene er litt av historien om Geir Inge Singstads brå avskjed med Orkdalspolitikken fortalt offentlig. Men helt ute av styre og stell er han ikke.

Geir Inge Singstad representerer fortsatt deg og meg i et selskap som omsetter for over 100 millioner kroner i året. Singstad er styremedlem i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn – med bakgrunn i Orkdal kommunestyre, ifølge havnas hjemmeside.

Og der går det godt.

Mvh
Hans