Da idyllen brast i Orkland: Taperne bor i Orkdal

Ingen har mindre å vinne på Orkland-fusjonen enn Orkdal kommune, ingen har mer å tape enn sentrum. Men i Agdenes og Meldal dikter sterke krefter opp den omvendte historien.

Lederne i Orkland da kommunen var helt ny. Ifølge fastlegen i Agdenes er ledelsen mer opptatt av å lage slagord og å gå på fjelltopper enn å løse Orklands problemer.

Fire ting som er upassende å si høyt om Orkland:

1. Krokstadøra var en utfordring fra dag 1; krevende fordeling av personell og penger med Hitra og påfølgende driftsproblemer.* Det er dyrt å gi et separat, fullverdig tilbud innen skole og helse til så få elever og brukere. 

2. Agdenes har bare litt over 1700 innbyggere. Alene ville kommunen vært avhengig av kostbare, interkommunale samarbeid som flytter makt fra politikk til byråkrati.

3. Meldal gikk inn i Orkland med fallende folketall, synkende barnetall og en aldrende befolkning. Det svekker økonomien i samarbeidet. Meldal har nå mindre enn 4000 innbyggere og er langt fra noe gullkort.

4. Orkdal gikk inn med en befolkning på 12 000 - og stort potensial for vekst og utvikling takket være posisjonen som handelssenter for en hel region, attraktive næringstomter og nærheten til Trondheim.

Før Orkland: Den øverste kurven viser innflytting til Orkdal, og den nederste viser Meldal.

Som selverklærte underdogs har de tre første tydeligvis en moralsk rett til å lage et vrengebilde av virkeligheten. I det bildet finner du også mye av suksessen til by mot land-populistene i Senterpartiet.

To lokale eksempler:

 * Fastlege John Olav Vinge i Agdenes får bruke ST som mikrofonstativ til å gi en kommunereform han kaller et uhyre skylda for alle problemer i eldreomsorgen. Ledelsen i Orkland er udugelig og bruker mer tid på slagord og fjellturer enn praktisk arbeid, ifølge Vinge. 

·        * Meldals listekandidater vant valget i Orkland ved massiv bruk av tilleggsstemmer basert på geografi. Så kuppet de et møte i Hovedutvalg oppvekst, misbrukte koronamidler fra staten og bevilget mer penger til Meldal skole, som har mest fra før. Det skjedde tilsynelatende helt uten tanke for de som har minst, for det er skolene i gamle Orkdal.

Sånt splitter Orkland. Men kritiser splitterne, så beskylder de deg øyeblikkelig for å opptre splittende. 

Brukere og ansatte ved sjukeheimen i Lensvik har et flott anlegg. Foto: Kvadrat arkitekter.

ELDREOMSORGEN
En dement kvinne fra Meldal er midlertidig plassert på sjukeheimen i Lensvik. Det er en dårlig løsning, men skyldes det sentralisering, slik kjendislegen i Agdenes påstår?

Nei, Meldal helsetun er smekk fullt, og det er like fullt i Orkdal. I Lensvik er det plass. Det hadde vært like fullt i Meldal om kommunen sto alene, ifølge rådmannen og Hanne Nyhus (Ap), som er leder for dette politikkområdet. De lyver neppe, les videre.

7 000 i bot hver dag
I løpet av årets 70 første dager betalte Orkland kommune 465 000 kroner i bøter til St. Olavs fordi pasienter blir liggende ferdig behandlet på sjukehuset i påvente av plass i kommunen. Det er nesten 7 000 hver eneste dag.

I Lensvik har brukerne et nytt, flott bygg. Meldal får snart nytt helsetun. Tilbudet i Orkdal er utdatert. I Orkdal fjernet vi uten høylytt protest åtte heldøgns plasser fordi rådmannen mener det vil gi en bedre eldreomsorg for Orkland samlet. Slikt ligner lite på sentralisering.

Sjuke av Orkland på Krokstadøra?
Fusjonen startet med en komplisert avtale med Hitra om penger og personell i tidligere Snillfjord. Sjukefraværet på Krokstadøra er skyhøyt, antatt delvis pga misnøye med sammenslåinga (ST 20. mars). Kommunen driver ulovlig ved sjukeheimen fordi det er umulig å rekruttere nok sykepleiere. Altfor mange nordmenn vil bo sentralt, for få vil bo på landet og jobbe i små, sårbare fagmiljø. På Krokstadøra står nye omsorgsboliger tomme på grunn av pinlige, tekniske feil.

Enkel forklaring: Søylene må nå 1,75 % for at drifta til Orkland kommune skal være bærekraftig. Rådmannens framskriving av økonomien betyr at vi må kutte mer de neste årene. Flere politikere skaper tvert imot inntrykk av at det blir mer penger til skole snart.

SKOLENE I ORKLAND
I den grad det er mulig, skal alle skolebarn i Orkland ha et likeverdig tilbud. Senterpartiet i Meldal la ned grendeskolene og bygde en sentralskole. Kommunen innførte eiendomsskatt for å kjøre store beløp inn i grunnskolen. Ved fusjonen slapp innbyggerne i Meldal eiendomsskatt, men da forsvant også mye av pengene som finansierte flere lærere. Denne økonomiske sammenhengen er et ikke-tema når Meldal skal trappe ned i løpet av tre år, mens skolene i gamle Orkdal får trappe litt opp.

        Eksempel på ulikheter. I 2017 hadde Grøtte færre lærere, men 187 flere elever enn Meldal.

Skolepolitiker i villrede
Betalt for å skjønne
Stig Kalstad (Sp, Meldal) leder Hovedutvalg oppvekst. Som leder får Kalstad 60 000 kr i året for å sette opp saklister sammen med rådmannen – og sette seg inn i sakene sammen med rådmannen. Etter mer enn ett år, samt fire orienteringer fra rådmannen om modellen som skal fordele ressurser mellom skolene, forsto han fortsatt ikke hvordan modellen virket. Basert på rene spekulasjoner om årsak og virkning sørget Sp-politikeren for 300 000 til skolen i Meldal, sitat: «for å redde stumpene av skoleåret.» Ordfører Oddbjørn Bang (også Sp) fikk kommunestyret til å oppheve Meldal-vedtaket.

Lureri i Orkland
Sp-politiker Maj Britt Svorkdal Hess fra Meldal skriver i ST at både folk flest og politikere i «utkantkommunene» i Orkland føler seg lurt. «Utkantkommunene» er alt utenom Orkdal. I Svorkdal Hess sin verden er visst Årlivoll med barn fra Hoston og Monset nå en sentrumsskole som må finne seg i å stå bak de mer verdig trengende i såkalte utkanter.

Meldal: 87 638 kr per elev. Høy lærertetthet hindrer ikke høye mobbetall. Foto: On arkitekter.

   

Årlivoll: 80 646 per elev. Skolen har mye høyere andel elever med spesielle behov enn Meldal. 

Grøtte: 76 928 per elev etter ett års opptrapping. Foto: Eggen arkitekter.

Senterpartiet sentraliserer
Politikeren som skriver om snyteri og lureri, tilhører det politiske flertallet som bestemmer hvordan pengene i Orkland skal fordeles. Hennes eget parti står for øvrig bak det som er av sentralisering av grunnskolen i distriktet:

1. Sp samlet alle elevene i Meldal i en sentralskole nær kommunens midtpunkt – med det fiffige resultat at Ap-bastionen Løkken Verk startet privatskole i protest.

2. Orkland Sp tvang gjennom etablering av Newton-rom på Orkanger for alle elever i Orkland – mot stemmene til Småbylista. Partiet som anklages for sentralisering ville prioritere andre tiltak.

By mot land, mann mot mann
17. oktober 2019 var de nye kommunestyremedlemmene i Orkland samlet til lagbygging på Ørlandet. Hver og en skulle presentere seg selv og sine politiske hjertesaker. Maj Britt Svorkdal Hess gjorde det sånn: «Jeg er ikke fra en by, men det ble folk av meg likevel». Deretter samlet alle seg rundt slagordet «Sammen bygger vi Orkland».

Jeg er heller ikke fra en by. Orkanger er en by bare på papiret. Kommunesammenslåinga slukket siste håp om at regionsentret i Orkland skal omskapes til noe annet enn ei barne- og aldersfiendtlig trafikkmaskin med innbyggere som reiser til Trondheim for opplevelser.  

Stig Kalstad (Sp), skolepolitikk.

Skal demonstrere utkantvennlighet
Politikken i Orkland handler nå om å bevise at kommunereformen ikke fører til sentralisering. Derfor blir sentrumsutvikling forsømt. Vi får verken kulturhus, kino eller moderne bibliotek i vår tid.

Kalstad fra Oppvekst har utbasunert på Facebook at den røde streken på Orkanger må bort - etter alt å dømme uten å skjønne stort av arealplanlegging, heller. Ei sentrumsavgrensing er et politisk verktøy mot byspredning og sentrumsdød. Sp-FrP vil la markedet styre i bymessige strøk. Stine Storengen (Sp, Meldal) vil til gjengjeld bygge kilometervis med hytteveier over sårbare og miljømessig viktige myrområder i strid med faglige råd og vedtatte mål. Hvorfor? «Fordi Sp vil ha utvikling også utenfor Orkanger». Sitat fra siste møte i Hovedutvalg forvaltning. 

Jo, vi har A- og B-skoler
Meldal vil ha kompensasjon for at lokale byråkrater har fått kontor på rådhuset på Orkanger, men de færreste har særlig bruk for et rådhus i nabolaget lenger. Folk har bruk for gode helsetilbud og skoletilbud der de bor, og de skal være likeverdige. Vi skal ikke ha A-skoler og B-skoler etter gamle kommunegrenser når grensene er borte.

Fordommene mot det urbane fører ironisk nok til at bygdene visner fortere. Vi ødelegger sentrum og vi svekker grendene i Orkland som en følge av det. Å i Meldal og Orkanger i Orkdal er ikke konkurrenter. Konkurrentene heter Trondheim og Oslo.

Dit drar barna til bygdefolket for utdanning, og der blir de fleste værende etterpå, i mylderet av spennende jobber, sosiale møtesteder og kulturelle opplevelser. Kunnskapssamfunnet er den sterkeste driveren for megatrenden med rask vekst i storbyene. Attraktive distriktsbyer er det sterkeste vernet.

Det Meldal har og får – og reaksjonen
Meldal, Agdenes og Orklands del av Snillfjord ofret rådhus nesten ingen har bruk for, men de har glimrende fasiliteter innen skole og helse, og de vil tjene på vekstkraften i Orkdal. 

          Ordfører Oddbjørn Bang. .

Meldal bygde en topp moderne skole før reformen. Meldal får nytt helsetun nå. Meldal nyter godt av at Orkla industrimuseum utvides kraftig som følge av reformen, med de ringvirkningene det kan gi. Meldal sine innbyggere slipper å betale eiendomsskatt mer fordi de gikk inn i Orkland.

Med det som bakteppe, kan vi lese Sp-politiker Maj Britt Svorkdal Hess sitt innlegg i ST som en hilsen til Oddbjørn Bang, Are Hilstad og Ingvill Kvernmo:

«Sammenslåinga av fire kommuner til en stor kommune skulle gi mer robuste fagenheter over hele fjøla og en sterkere økonomi. At mange politikere føler seg snytt særlig med tanke på det siste momentet, er det ingen tvil om. Folk i tidligere Meldal kommune, og for så vidt også de andre utkantkommunene der sparekniven har vært brukt nokså hardt det siste året, føler seg både snytt og lurt.»

Og sammen bygger vi Orkland.

* Den opprinnelige formuleringen om Krokstadøra som økonomisk belastning fra dag 1 var unyansert og for farget av de verserende driftsvanskene. Er enig i at inntekter fra den tidligere Snillfjord-geografien nyanserer bildet. Derfor er formuleringen endret.

Lær av Orkland: ABC om hvordan drepe en småby

Hva gjør du i en båt som springer lekk midtfjords? Prøver å plugge hullet?  Nei, du begynner å tegne en ny båt.

Det er metoden til Orkland Arbeiderparti på Orkanger, og enda verre:  Ap utvider lekkasjen samtidig som Are Hilstad & co langsomt henter fram tegnesakene.

Her skal det komme 60 meter flatt tak i 3 etasjer i retning Apotekgården i bakgrunnen. Vedtatte retningslinjer sier saltak. Faglige råd sier tilpasning til Apotekgården. Statsforvalteren har opphevet vedtaket, men det betyr ikke at Ap/Sp må endre på noe.

Partiet gikk til valg på å lage et kompakt Orkanger sentrum. Ved å tegne en ny sentrumsplan skal vi få et regionsenter "hvor dagens handelsgate danner tyngdepunktet og videreutvikles som en levende og attraktiv bykjerne." 

Liv & lære
Dette er sitat fra kontrakten med velgerne. Etter å ha pyntet programmet med fine ord om en banebrytende plan, gjør Orkland Ap følgende:

1. Stemmer nei til alle billige og gratis tiltak som kan stimulere handlegata.
2. Vedtar ei utbygging i ST-kvartalet som bryter grovt med vedtatte retningslinjer og faglige råd om å ta kulturhistoriske hensyn i Orkanger sentrum.
3. Vedtar å endre spillereglene på Laksøra med økt fare for at vanlig handel kan flytte ut dit.

Roald ut av rekka gikk
Senterpartiet har aldri vært interessert i sentrumsutvikling og føyser vekk all kunnskap. Her skal markedet få herje fritt. I praksis er dette også Arbeiderpartiets politikk på Orkanger.

Varaordfører Are Hilstad (Ap).

Roald Furuli følger nå lokalpolitikere som Knut Even Wormdal, Marit Mjøen og Grethe Gravrok Sand ut av Ap. Det kan diskuteres om det er taktisk klokt å dra framfor å bli, men Furulis begrunnelse er treffsikker nok. I nye Orkland kommune fungerer et Meldal-dominert Ap som et haleheng til Sp. 

Mer bil og skuter på fjellet
Det gjelder flere steder enn på Orkanger. På siste møte i Hovedutvalg forvaltning stemte Ap for mer bruk av snøskuter til fritidsboliger. Vedtaket vil øke presset på miljø og friområder, og påføre kommunen kostnader som følge av økt saksmengde det ikke er lov å finansiere med gebyr.

Grunneierne styrer
Ap forklarte standpunktet som et kompromiss med grunneierpartiet Sp, som vil liberalisere enda mer. Det øker jo verdien på nye hyttetomter. I stedet for å ta kampen med Sp på snøskuter, ville Ap stoppe vegbygging til hytteområder i høyfjellet. Etterpå stemte Ap for å legge en plan ut på høring for vegbygging til hytter i 600 meters høyde i Resdalen. Partiet gikk motvillig med på å legge ut planforslaget fordi...gjett. Jo, fordi det var et kompromiss med Sp.

Ap sørger trolig for at vi får både mer snøskuterkjøring og flere bilveger i fjellet. Men i disse sakene finnes i hvert fall et politisk engasjement. Langsiktig stedsutvikling på Orkanger er det få som bryr seg nevneverdig om.

ST-kvartalet - ingen hensyn
Statsforvalteren (fylkesmannen) har opphevet vedtaket på grunn av saksbehandlingsfeil - les hensynsløst hastverk. Naboklager fra Jon Reidar/Marianne Aae og Orkdal Janitsjar påpeker helt korrekt at prosessen er lagt opp for å imøtekomme krav fra utbygger Primahus. Primahus´ formål er maksimal lønnsomhet ved å presse flest mulig leiligheter inn på minst mulig tomt. Hensynet til kulturhistoriske bygningsverdier, estetikk og naboer er suverent satt til side. 

Tar Ap en tenkepause?
Saken startet allerede i 2018. Tidsbruken skyldes at utbygger ikke vil følge vedtatte retningslinjer. Kommunen, på sin side,  har holdt tempoet oppe. Her er et sitat fra siste saksframlegg: "Tidspress ga ikke rom for ytterligere «utbrodering» i andre gangs behandling." 

Så får vi se om Ap vil bruke forsinkelsen som en mulighet til å lage den helhetlige sentrumsplanen sin FØR vi bestemmer bruken av et av de viktigste områdene innenfor planen. Det skjer neppe.

Korpshuset til Orkdal Janitsjar ligger klemt inntil den planlagte ST-blokka. Utbygger vil ikke innløse den vesle eiendommen for å få litt mer plass. Korpset føler seg ignorert og overkjørt.

Laksøra - Ap åpner bakdøra
Coop eier eller er medeier i det meste på Bårdshaug: Skysstasjonen, Statens Hus-tomta, Amfi og Laksøra. På Laksøra skal det være to typer handel:

1) Detaljhandel a la Biltema i lokaler på minst 2100 kvm (storhandel).
2) Plasskrevende varer er tillatt i mindre lokaler. Plasskrevende varer er definert i de juridiske bestemmelsene for Laksøra helt konkret som biler, anleggsmaskiner, trelast, hagesenter.

Formålet med bestemmelsene er å hindre byspredning og sentrumsdød. Uten restriksjoner ender Laksøra som et fjerde butikksenter mens sentrum visner.

Coops ørken 
BilXtra er verken storhandel eller plasskrevende varer, men Coop vil likevel leie ut til denne butikken på Laksøra. Det er mulig å fikse ved en dispensasjon så presist begrunnet at vi unngår presedens - et spesifikt unntak for bilrelaterte BilXtra. 

Men Coop ønsker mer liberale regler generelt på Laksøra, og da stemmer Ap for det. Vedtaket er en invitt til byspredning og sentrumsdød via bakdøra. I tillegg øker risikoen for at Coop lar Statens Hus-tomta ligge som et skjemmende høl. Det er billigere å bygge på Laksøra, der du slipper krav om parkering under bakken, estetiske krav og prakk med atkomstvei.

Beste tomta i by´n? I hvert fall en av de viktigste tomtene som ikke er bebygd. Det ser ut til at eier Coop heller vil utvikle Orkanger ute på Laksøra og la innfallsporten ligge som en ørken.

På kort tid har Orkland Arbeiderparti:
1. Overkjørt vedtatte retningslinjer for utbygging inne i sentrum.
2. Åpnet for å flytte handel ut av sentrum. 

Om det siste: Hva vi tillater av handel på Laksøra er trolig viktigere for sentrum enn hva vi tegner på et kart inne i sentrum.

Streken du skal hate
Småbylista har slåss i årevis for den røde streken fordi den er forsvarsverket mot byspredning og sentrumsdød. Politikere utenfor Orkanger gjør narr av dette verktøyet for langsiktig arealplanlegging. Tøffinger på nettet har bedt undertegnede flytte fra kommunen, brukt uttrykk som hjernedød og sammenlignet folk på Småbylista med nazister. 

Seig kamp på Grønøra
I møtet med uvitenhet og mangel på folkeskikk kan vi dvele ved en seier. Sp og andre ville åpne industriområdet på Grønøra for kontordrift - en dolk dypt i ryggen på alle som prøver å bygge sentrum innenfra. Noen av oss har stått på intenst og lenge for å unngå at slusene åpnes i det gigantiske Grønøra 1-bygget. Etter mer enn fire års kamp ser det ut til å lykkes. Ressurssterke eiere brukte alt av juridiske krumspring for å presse kommunen til å bøye av. Det gikk ikke. Så kom søksmålet. Nå er saken trukket og problemet løst nesten åtte år etter at fem politikere slapp inn Orkla Økonomi midlertidig (tillatelse fra 2013 til 2016). Nå får aktører som følger spillereglene litt av den forutsigbarheten de fortjener i Næringskommune nr 1.

Det er OK med BilXtra på Laksøra - vis a vis bilforretningene - via dispensasjon Men i stedet åpner Ap/Sp bakdøra for et fjerde butikksenter der Biltema skulle komme. Småbylista har bedt Statsforvalteren vurdere om vedtaket er lovlig. Ap sto på sitt også i runde to. 

Bil mot rullator
Politikkområdene byutvikling og arealbruk er tilsynelatende abstrakte størrelser. Særlig i en landkommune som Orkland vil skole og eldreomsorg naturlig nok få mye mer oppmerksomhet enn sentrumsutvikling. Men hva vi bruker arealer til, er potente politiske verdivalg. Hvem skal bestemme mest av politikere og investorer? Hvordan balansere langsiktige samfunnsinteresser mot kortsiktige profitthensyn? Hva gir oss et kaldt samfunn med bilkøer, og hvordan kan vi planlegge for et varmt, aldersvennlig ett med møteplasser? 

17 hjerter...
I Orkland Ap finnes politikere med genuin interesse for slike spørsmål, men de er for få.  Ap påstår at i kommunestyret har partiet hele 17 hjerter som brenner for Orkanger. Og Sylvi Listhaug er kommunist, ikke sant?

Båten lekker. Tett hullet først, tegn en ny etterpå.

ST-redaktør håper kvinnelige ildsjeler på Orkanger mislykkes

Omtrent som denne overskrifta ville en konkurrent til avisa Sør-Trøndelag ha ordlagt seg sist uke. Men dette leste du aldri ettersom ST er et mediemonopol. Tilsynelatende gikk livet uforstyrret videre i redaksjonen.

ST-redaktørens kommentar på Facebook om eierne av Prikken.

Historien om redaktør Audhild Øyes blemme på Facebook sprer seg likevel ukontrollert og i stor fart utenfor avisas egne spalter. Flere tok bilde av redaktørens omtale av lokale forretningskvinner før noen rakk å slette innlegget. Dermed lever beviset evig og sprer seg tilnærmet viralt. 

Dolket idealister i ryggen
Skjermbildet forteller følgende: Redaktøren mener det er like bra om sentrumsbutikken Prikken på Orkanger må legge ned. Hun "unner disse damene ingen ting."

Damene som fortjener fiasko heter Marit Skjetne, Marith Størseth og Berit Arntsen. De kjøpte seg inn i Prikken etter en konkurs i håp om å redde klesbutikken i den sårbare sentrumsgata på Orkanger. Dette er tre av de mest markante kvinnene i lokalt næringsliv. 

- Marit Skjetne er en hardtarbeidende og vellykket gründer.
- Marith Størseth leder eget firma og er en drivkraft i Orkanger sentrumsforening.
- Berit Arntsen er daglig leder i Næringshagen i Orkdalsregionen.

De er profesjonelle men også idealister. Hvordan kan en (kvinnelig) redaktør i lokalavisa håpe at de mislykkes? Det har folk spurt seg selv og hverandre om mens skjermdumpen nådde stadig nye lesere. I stedet for svar kom et hyggelig intervju med de tre Prikken-eierne i lørdagens ST signert ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken. Det gjorde medredaktørens nedsabling av de tre enda mer mystisk.

Gründer Marit Skjetne og hennes Skjetne Design er en suksess i gata. Virksomheten har utvidet kraftig og flyttet nylig inn i nye og større lokaler.

Skulle være privat melding
Alle gjør feil. ST-redaktør Øye skulle sende ei privat melding, utløst av ei annen melding og sikkert spissformulert deretter. Meldinga endte ubegripelig nok som innlegg på Facebook-veggen til butikken Prikken. Det som er skrevet i fortrolighet, det er også tenkt - om ikke alltid nøye gjennomtenkt. 

På stadig flere tettsteder får veletablerte medier konkurranse fra nye, redaktørstyrte nettaviser. Konkurranse virker skjerpende. Monopolmakt er usunt. Makt korrumperer. Det siste er mer enn en klisjé. 

Ei monopolavis setter dagsorden alene. Ei monopolavis lever en beskyttet tilværelse fordi folk mangler et annet sted å gå. Ei monopolavis nyter godt av at folk er redde for å falle i unåde - med eller uten grunn. Ei monopolavis kan relativt risikofritt dyrke sine venner og diskriminere sine uvenner. Det følger et særlig ansvar med posisjonen som monopolist. Så mye makt stiller store krav til etisk bevissthet og personlig integritet. 

Faksimile ST lørdag 23. januar, men det folk snakket om var kommentaren om "disse damene" på FB.

Mediekritikk og presseetikk
ST-redaktørens glipp på Facebook er muligens en ulykksalig engangsfadese. Men når en erfaren redaksjonell leder glipper så ettertrykkelig, kan det vitne om et mer grunnleggende problem. Fravær av konkurranse virker etisk sløvende. Det etterlatte inntrykket er alvorlig mangel på profesjonalitet.

Pressens etiske regler ligger nedfelt i Vær Varsom-plakaten, som har et eget kapittel om integritet og troverdighet. Plakaten inneholder også en bestemmelse som sier at "Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle."  

Jeg praktiserte litt ST-kritikk på fritida for noen år siden. Avisas ledelse reagerte ikke med utpreget forståelse. I retur kom blant annet noen rabiate tekstmeldinger og klagebrev til styret i Orkanger Vel. Trolig er det bedre nå.

Politisk dobbeltmoral i sentrumsgata
Tema for denne bloggen er makt, avmakt og åpenhet - oftest med et blikk på lokalpolitiske forhold. Etter at Ap og Sp fant hverandre i en bred koalisjon i Orkland, er det større behov enn på lenge for ei modig, maktkritisk avis med høy integritet. 

Det politiske flertallet styrer bak lukkede dører. Flertallet opptrer tidvis som om 51 prosent av stemmene tilsvarer 100 prosent av vettet, reagerer gjerne surmaget på politisk kritikk og har et avslappet forhold til politiske programerklæringer. 

Orkland Ap gikk til valg på et framtidig Orkanger der "dagens handelsgate danner tyngdepunktet og videreutvikles som levende og attraktiv bykjerne." I denne gata forsøker de tre kvinnene ST-redaktøren angriper å hindre sentrumsdød. Programforfatterne i Ap løfter ikke en finger. Etter valget har Ap sagt:
-  nei til å beholde frivilligsentralen i gata
-  nei til å bruke noen kroner på å gjøre biblioteket mer attraktivt
-  nei til å sette av noen arbeidstimer til et samarbeid med næringsdrivende og gårdeiere i gata

Avisas medarbeidere skal sette søkelyset på denne type problemstillinger, bidra til større åpenhet og sikre et levende lokaldemokrati - ikke beskjeftige seg med personlige sympatier og antipatier.

Ledig. Dette sier politikere fra flere partier at de vil motvirke, men det er ildsjelene i næringslivet som gjør en forskjell i kampen mot sentrumsdød.

Tøffe tider for de små
Siden valget har Hjørnet Tapas gått konkurs, reisebyrået er nedlagt og det står tomme lokaler i torgsentret. Bunnpris har slitt lenge og får det enda tøffere når en svær Coop Extra åpner nord for gata.

Eierne av nisjebutikken Prikken fortalte på Facebook at de nå bare åpner etter avtale på grunn av pandemi og lite besøk. ST-redaktør Audhild Øye lot seg rive med, gjorde en feil og har beklaget overfor de tre hun etter sigende ikke unner noen ting. Monopolavisa håpet alt skulle gå stille over.

ST hadde trolig vært tjent med at en konkurrent fortalte historien eller presset ST til å forklare seg selv overfor leserne. I stedet er redaktøren - og avisa - stilt for folkedomstolen. Den har basert seg på bildet av et innlegg på Facebook som vandrer fra skjerm til skjerm. Uten noen forklaring framstår Øyes Facebook-innlegg temmelig grotesk.

Monopol kan gi falsk trygghet.

Prikken: Eierne slåss for at den siste klesbutikken i sentrumsgata skal overleve.

Demokrati er utdatert: Video styrer Orkanger sentrum i koronaens tid

1. april gjennomførte Orkland kommune en parodisk variant av et politisk møte. Folkevalgte kan umulig ha skjønt hva de stemte på. Rådmannen kom i skade for å villede i stedet for å veilede. Sånn utvikler vi Orkanger sentrum i en unntakstilstand.

Den planlagte boligblokka skal ha flatt tak med samme høyde som mønet på det tidligere apoteket. Bygningen skal også dekke dagens p-plass ved ST-bygget og strekke seg nesten fram til det hvite stakittgjerdet. Hvis du har synspunkter må du sette deg inn i saksdokumentene og avgi uttalelse innen 6. juni.

Den perfekte kommunen
"Veldig demokratisk og godt håndtert", oppsummerte ordfører Oddbjørn Bang i formannskapet etterpå. Moralen fra Orkdal smitter til nye Orkland:

• Innrøm aldri feil. 
• Framstå utad som perfekt.
• Skryt, og du blir belønnet.
• Kommer det kritikk, så skyter vi budbringeren.

Følgelig er det du leser i denne bloggen per definisjon illojal og krenkende atferd. Like fullt: Ved å gjøre svart til hvitt skader kommunen de svakeste i samfunnet. Glem aldri hvordan ukulturen rammet demente ved Orkdal Helsetun på verst tenkelige vis. Skjønnmalinga bleknet ikke før Fylkeslegen dokumenterte at våre mest sårbare eldre levde under nedverdigende forhold.

Meldal vs Orkdal
En av flere årsaker til trøbbel i eldreomsorgen er trolig mangel på kompetanse. Tall fra 2019 viser følgende:
- Meldal Helsetun hadde 7 prosent ufaglærte medarbeidere
- Orkdal Helsetun hadde 37 prosent ufaglærte ansatte
Og hvordan forklarer vi forskjellen? Med tåkeprat.

Skisse som viser ST-blokka med ca 30 leiligheter og apoteket til høyre.

Et virus har ført til forbud mot fysiske møter. Video fungerer fint i alle politiske fora som (ironisk nok) knapt har politiske saker. Fagfolk orienterer, og det er det. Video fungerer også utmerket i kurante politiske saker.

Men samme hvor tungt ordføreren sminker Orkland, så er møteformen en trussel mot forsvarlig saksbehandling i Hovedutvalg forvaltning. Der er jeg ett av 11 medlemmer.

Hvem leser 897 sider?
Informasjonsmengden er kolossal og innholdet tildels svært komplisert i dette utvalget. Veiledning fra rådmannens fagfolk er ofte helt nødvendig for at vi skal forstå hva vi gjør. Veiledning handler om alt fra å tolke juss til å skjønne virkningen av ulike valg. På fysiske møter har denne bistanden fra Ingrid Voll & co vært forbilledlig.

Saksdokumentene 1. april talte 897 sider. Du leste rett: 897 sider fagstoff sendt ut fem dager før et møte, og da var enkelte relevante dokumenter uteglemt eller utelatt. Volumet er i seg selv en trussel mot demokratisk forsvarlighet.

Saklista besto av 36 punkter. 27 av disse var politiske saker som vi skal ta stilling til basert på kunnskap - altså ikke på grunnlag av magefølelse eller bekjentskaper, men på grunnlag av innsikt. Områdeplanen for ST-kvartalet var en sak av 27.

Småbylista foreslo å utsette denne ene av 27 saker inntil vi kan gjennomføre fysiske møter igjen. Begrunnelsen i to ledd er strengt prinsipiell:

A) PÅ MØTET: Sikre forsvarlig saksbehandling 
Saken er komplisert og et vedtak kan få virkning (danne presedens) for resten av Orkanger sentrum i all framtid. Vi må være trygge på at vi gjør gode valg uten uønskede konsekvenser. Et fysisk møte gir klart best kommunikasjon mellom aktørene og best veiledning fra rådmannen.

B) ETTER MØTET: Sikre publikum normal medvirkning i høringsperioden
Loven stiller krav om folkelig involvering i viktige planprosesser. Videomøter kan ikke erstatte åpne møter der lekfolk møter fagfolk, og der berørte kan stille spørsmål og utveksle synspunkter sammen. Det er  uforsvarlig å legge ut på høring en plan av stor samfunnsmessig betydning under et forbud mot folkemøter.

Borte fra TV-opptak
Ap, Sp, Høyre og FrP stemte samlet mot å utsette. Utvalgsleder Rasmus Skålholt (Sp) slo an tonen ved å føyse vekk utsettelsesforslaget med en arrogant sarkasme om at Småbylista vil sende lokalavisa ut på Grønøra industriområde. Hele denne sekvensen mangler dessverre på opptakene til Kommune-TV på orkland.kommune.no.

Som ordstyrer skal Rasmus Skålholt sette standarden for hvordan vi opptrer på møtene. Han mener feks at politikerne kan kalle hverandre sjalu midt under krevende saksbehandling. Sjalusi var ifølge ordstyreren motivet mitt for å støtte rådmannen i en delingssak på Ustjåren. Skålholt forsvarer hardnakket at møtene kan ledes på denne måten. Da går det galt med mindre alle andre tar til vettet. 

Kristian Martin Fremstad (Sp) hadde "undersøkt" saken på Facebook/google 

fant ut at Småbylista foreslo et stygt bygg i 2010 - året før Småbylista ble 

stiftet. Skjermdump fra Orkland kommune-TV.

Områdeplanen for ST-kvartalet ligger nå ute på høring med frist 6. juni, med en alvorlig feil. Med 7 mot 4 stemmer sier forslaget at det er lov å fylle første etasje ut mot Orkdalsveien med boliger. Selv ikke Rasmus Skålholt kan mene det i fullt alvor. Men Skålholt stemte likevel for boligformål sammen med de tre andre fra Sp, Tina Øyås (nestleder fra Ap), Eva Solstad (H) og Helge Ringli (FrP). Bare Berit Solem, Inge Helgeton og Hans Petter Brøndbo (alle Ap) støttet Småbylistas forslag om å fatte et korrekt vedtak.

Nei til å rette opp feil
Rådmannen feilinformerte riktignok utvalget på et direkte spørsmål fra undertegnede. Ingrid Voll mente - basert på en flyktig epost fra en saksbehandler midt under møtet - at en annen juridisk bestemmelse i planforslaget sikrer at det skal være kontor ut mot gata, ikke bolig. Voll/saksbehandler bommet. Men selv om de hadde hatt rett på det punktet, må jo utvalget endre en åpenbar feil på et annet punkt. Ellers vedtar vi innbyrdes motstridende bestemmelser.

Rådmannen beklager og forklarer feilen med at fagfolkene satt hver for seg og kommuniserte på SMS. De rakk ikke å sjekke grundig nok. 

Fra Høyer Finseth-rapporten fra 2016 om Orkanger sentrum. Fremstad (Sp) og andre bør lese denne framfor å bygge på informasjon fra sosiale medier. Rapporten er på 22 lettleste sider, men i stedet for å bruke kunnskapsgrunnlaget utbrøt utvalgsleder Rasmus Skålholt (også Sp) "kjør på!" da utbygger i første omgang lanserte et veritabelt monsterbygg.

Upresis kommunikasjon
Ingrid Voll har alltid oppklart uklarheter og svart befriende tydelig på fysiske møter. 1. april var det møteformen som skapte problemet. Den er en trussel mot forsvarlig gjennomføring. Kommunikasjonen blir for lite effektiv og for lite presis. 

Møteformen påvirker etter alt å dømme også standpunktene ved votering. Dette er en påstand mer enn et bevis, men det er vanskelig å se noen annen forklaring på at fornuftige forslag fremmet under møtet ikke får oppslutning. Hvis du er enig skal du si navnet ditt inn i dataskjermen, hvis du er uenig skal du holde kjeft. Og hva gjør de usikre som har slitt med 897 sider dokumenter? Sitter og venter på hva andre eventuelt sier - og så blir det taust. 

Rådmannen har understreket flere ganger at en god løsning i ST-kvartalet er viktig fordi det vi tillater der kan  danne mønster for all utvikling av gata i Orkanger sentrum. Forslaget som foreligger sier flate tak i 12 meters høyde den dagen feks et av de tradisjonelle trehusene brenner ned. Rådmannen foreslo derfor lavt ut mot gata og høyt i bakkant, men utbygger Primahus/Polaris vil ikke kjøpe de bakenforliggende tomtene.

Mangler opplæring
Teknologien er for dårlig til at vi kan behandle innfløkte plansaker med store samfunnsmessige konsekvenser hver for oss. Arrogant møteledelse og mangel på opplæring i plan- og bygningsloven gjør vondt verre. Utvalget er drillet i mange timer på spissfindigheter innenfor landbruket, mens nye medlemmer må lære om innfløkte planprosesser på egen hånd. Småbylista foreslo opplæring, men skolering ble utsatt på grunn av unntakstilstanden.

Sin vane tro velger de som sitter med makta å bortforklare feil og å skyte på budbringeren. Konkret politisk kritikk mot navngitte politikere i denne saken er hersketeknikk, ifølge Trude Tevik Gulbrandsen (Ap). Hun føyer til på FB at vi er inne i en krise og at det er viktig å holde hjulene igang, som om Småbylistas forslag om å utsette områdeplanen for ST-kvartalet er et uansvarlig angrep på lokal verdiskaping i ei krisetid.

Mye prakk med demokrati
Enkelte i flertallsgruppa forstår ikke betydningen av folks rett til medvirkning i viktige planprosesser. De ser ut til å tro at passiv informasjon via video er det samme som aktiv medvirkning i tråd med lovens intensjon. Les om medvirkning på regjeringen.no

Høringsperioden for ST-kvartalet går ut 6. juni. Ingen aner om forbudet mot folkemøter er opphevet før denne fristen. Ap og Sp tar sjansen på at ting ordner seg i tide, hvis ikke mener de styrende partiene at Orkland får godta et amputert demokrati.

21. april er det innkalt til nytt møte i Forvaltning. Politikere med liten eller ingen opplæring i plan- og bygningsloven skal igjen avgjøre saker etter denne loven fra kjøkkenbenken, og rådmannens folk skal hastetaste seg imellom på SMS i håp om å finne svar på relevante spørsmål.

Videomøter er fancy. Ekte folkestyre er egentlig veldig tungvint - ja, faktisk gammeldags og litt utdatert.

8.mai fyller det 75 år.

Skisse av boligblokk i J. O. Rømmesmos vei - ned mot Idrettsparken. Her er det foreslått fire etasjer uten næring i første etasje. Store næringslokaler har stått tomme i sentrum i flere år. Utvalgsleder Rasmus Skålholt produserer likevel spydigheter under saksbehandling om at Småbylista kan tvinge avisa ST inn i lokaler på Grønøra industriområde ved en utsettelse på anslagsvis to-tre måneder. Blant annet begge de gamle bankene mangler leietakere.

PS: Sentralt er Ap og Sp opptatt av demokrati i en pandemi. Jonas Gahr Støre ber Erna Solberg utsette viktige saker der det hersker uenighet til etter unntakstilstanden. Sp-ledelsen advarer mot at regjeringen bruker koronaloven til å samle for mye makt. 

Kyllingen slo barna 39-10 i Orkland kommunestyre

• Folk med bil står over folk med rullator i Orkland.
• Transport av kylling er viktigere enn skolebarn på sykkel.

Det første ser vi stadig vekk.
Det andre demonstrerte kommunestyret på nytt 29. januar.

Dagens gang- og sykkelvei over industriområdet. Anslagsvis 360 kjøretøy fra Norsk Kylling skal krysse traseen hver dag. I tillegg kommer trafikk fra nye virksomheter som det er satt av plass til.

Kyllingen kan hakke
Anført av Ap og Sp nekter flertallet som vanlig å prioritere myke trafikanter – nok en gang med støtte fra det såkalte miljøpartiet Venstre. Disse partiene tar sjansen på å gjøre en farlig skolevei enda verre, for Norsk Kylling kan lage trøbbel hvis vi krever sikring FØR fabrikken får sette trafikk på ei ekstra avkjørsel tvers over gang- og sykkelveien. Derfor må eierne få viljen sin.

Annerledes er det vanskelig å tolke ordfører Oddbjørn Bangs innstendige advarsel fra talerstolen mot å støtte det Småbylista, Pensjonistpartiet og enkelte andre mener er et selvsagt rekkefølgekrav i reguleringsplanen:

1.  Ny, tryggere og raskere skolevei i bru over Skjenaldelva. Deretter…
2.  Ny avkjørsel med tett trafikk over dagens skolevei - midt i ei uoversiktlig rundkjøring.

Grønørbrua gjør hele skoleveien mindre attraktiv. Orkanger Vel og Råbygda Vel ba om bredere og sikrere fortau i 2012 fordi foreldre ikke ville la ungene sykle her. Orkdal kommune startet med å fraskrive seg ansvar på feil grunnlag. Etter flere års politisk kamp og motstand kom positivt vedtak, men ingenting er gjort så langt.

Partiprogram som kakepynt
Det kommer ny gang- og sykkelvei på strekningen Råbygda-Orkanger, men på grunn av protester fra Washington Mills vet vi ikke når. Unger og andre syklister skal ta støyten ved en forsinkelse, ifølge Ap, Sp, Venstre og et par andre som følger tradisjonen med å nedprioritere de svakeste i trafikken.

Kyllingen går foran syklistene. Planer og politiske programerklæringer er mest pyntefjær i Orkland, akkurat som de var i Orkdal. I den politiske plattformen til storkoalisasjonen Ap/Sp/KrF heter det:

«Gang-og sykkelveier skal prioriteres, særlig knyttet til skoleveier (...) Det skal arbeides for at kommunen sertifiseres som trafikksikker kommune».

Jaja...

Lavrans Skuterud (V) er for grønne
symbolsaker, men er mot når vi kan
gjøre noe konkret for lokalt miljø.

Skolevei via tungindustri
Traséen Råbygda-Orkanger er trolig den viktigste og mest krevende for myke trafikanter i hele regionen. Den er skole- og arbeidsvei og krysser et tungt trafikkert industriområde. I den ene enden ligger Råbygda med stadig flere innbyggere, og i den andre finner vi Orkanger med ungdomsskolen, Idrettsparken, OTI-sentret, Gammelosen, Orklahallen, Klatrehallen og snart Folkehelsesentret.

I kommunestyret utbasunerte en etter en at vedtaket om å bygge ny trasé Råbygda-Orkanger er en gladsak. Faktum er at motstanden mot denne gladsaken har vært sterk og likegyldigheten forstemmende. Skam over den som ville spolere kyllingfesten med å sutre over unger og tungtrafikk. Norsk Kyllings egen konsulent - Multiconsult - prøvde å gjøre skoleveien til ikke-sak fra starten av.

7 humper på en tung vei mot mulig løsning:

1. Konsulentbløff
På vegne av Norsk Kylling lager Multiconsult en såkalt planbeskrivelse - et kunnskapsgrunnlag for politisk behandling. Den som orker å lese alle sidene vil se ett sted at Multiconsult anslår 360 kjøretøy inn og ut av fabrikkområdet daglig, hvorav 60 tunge.

Et annet sted konkluderer Multiconsult med at utbygginga (trafikken over gang- og sykkelveien) er uten betydning for skoleveien, sitat:

«Planen vurderes ikke å påvirke tilgjengeligheten til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer eller skoleveier og muligheten for fysisk aktivitet».

Dette er en bløff, og der kunne saken ha stoppet uten protester fra et kjipt politisk mindretall.

2. Hastverk for kylling
Småbylista tar opp muligheten for å flytte gang- og sykkelveien til motsatt side av Havneveien, for flishoggeriet skal uansett bort snart. Nei, glem det! Den slakteklare kyllingen har det for travelt, ifølge rådmannen.

3. Politisk likegyldighet
Norsk Kylling vil ha omkamp for en ekstra avkjørsel over gang- og sykkelveien i tillegg til det som er vedtatt. Småbylista protesterer igjen, og blir møtt slik i Hovedutvalg forvaltning:
* Rasmus Skålholt (Sp, utvalgsleder): - Det er flere avkjørsler mellom Evjen og Orkanger enn her. Ingen grunn til å gjøre noe.
* Gunnar H. Lysholm (Orkdalslista, nå Høyre): - Jeg ser ikke problemet.

4. Lang omvei som løsning
Foreldre protesterer. Som svar foreslår ledelsen i kommunen å bygge ny gang- og sykkelvei rundt hele anlegget for å gi Norsk Kylling en ekstra avkjørsel. Dette blir en lang omvei. Syklister velger vekk omveier. Bare Småbylista stemmer mot løsningen fordi den vil være nærmest verdiløs i praksis.

5. Motstand fra Venstre
Småbylista lager høringsuttalelse med krav om ny trasé over Skjenaldelva (mye kortere, litt tryggere) FØR Norsk Kylling får ekstra avkjørsel over dagens skolevei. Venstres listekandidat Christian Bonvik kritiserer forslaget på Facebook fordi traséen angivelig ikke er trygg nok. Han har rett i at heller ikke den nye traséen er ideell, men strategien til Småbylista er å få vedtak om bygging først og så sikre traséen bedre når vedtaket foreligger. Bonvik har for øvrig tegnet omveien for kommunen.

Det må ryddes kraftig i kaotiske avkjørsler ved Con-Form og andre bedrifter på Grønøra Vest før ny gang- og sykkelvei kommer her. Småbylista ville ha vedtak om traseen først, og tar opp krav om tiltak langs traseen 12. februar. Neste politiske slag om tungtransport kontra skolebarn vil stå på denne strekningen.

6. Gladsak med forbehold
Trass i kritikken (punkt 5) bøyer ledelsen i kommunen til slutt av og går for ny trasé over elva. Norsk Kylling har for lenge siden avtalt å bidra med inntil 5 mill. kr. til avbøtende tiltak. Det eneste nye nå er at en del av beløpet brukes til å bygge ny gang- og sykkelvei fra Glimt stadion med bru over til Grønøra Vest. Og dermed er gladsaken et faktum, mot alle odds - bortsett fra at...

7. Dilemma - barn eller kylling først
Washington Mills protesterer og vil ha brua flyttet inn i verneområdet for Råbygdfjæra. Det kan forsinke utbygging til etter at Norsk Kylling starter opp. Derfor kom forslaget om et rekkefølgekrav som sier at brua skal være på plass FØR ekstra avkjørsel tas i bruk. Da vil Norsk Kylling få litt mer tungvint interntransport i en periode, men skoleveien blir raskere og tryggere.

Og så stemmer Orkland kommunestyre over Småbylistas forslag om å sette skolebarn foran kylling.

Barn: 10 stemmer.
Småbylista (3), Pensjonistpartiet (3), SV (2), FrP (1), Rødt (1).

Kylling: 39 stemmer.
Arbeiderpartiet (17), Senterpartiet (16), Høyre (3), Venstre (1), KrF (1), Frp (1).

Venstres Lavrans Skuterud var en av få som argumenterte aktivt i kommunestyret mot å sette barna først - i beste fall basert på en misforståelse av hva utbyggingsavtalen med Norsk Kylling innebærer. Venstre ser ut til å være mer opptatt av å drepe initiativ fra Småbylista enn å finne konkrete løsninger som er bra for miljø og trivsel lokalt. I en tidlig fase stemte partiet også mot å sikre myke trafikanter på Grønørbrua. Merittlista lokalt er lang, vond og slett ikke grønn.

Venstre bidrar til at de sterkeste får viljen sin. «De får det som de vil til slutt», bemerket plan- og forvaltningssjefen i Orkdal da Coop og Olav Thon ville endre spillereglene etter å ha investert på Laksøra, for pengemakta rår.

Det er jobbet lenge for å få bygd trasé for myke trafikanter omtrent der den grønne streken går. Washington Mills vil ha brua lenger vekk fra fabrikken av sikkerhetshensyn. Da ender den opp i verneområdet for Råbygdfjæra. Det kan forsinke kraftig.

Den usynlige Rema-dammen
For snart 20 år siden ville Reitan-gruppen flytte Rema-butikken fra Orkanger sentrum til drømmetomta ved E39 på Bårdshaug. Problem: Tomta var ikke regulert til forretning.

«La oss få bruke tomta, så skal vi bygge park med dam der», fristet Reitan & co, og det lyktes. Men det er  vanskelig å øyne noen park og komplett umulig å finne en dam. I stedet ba selskapet om å få bygge ned også den siste, grønne flekken, noe som ble nedstemt med knapp margin fordi konkurrenter i handelsnæringa reagerte.

Nå har samme eiere fått viljen sin på Grønøra med enda ei kryssing av traséen til de myke trafikantene. Ifølge ordfører Oddbjørn Bang kan det bli prakk hvis vi krever at Norsk Kylling må klare seg uten ei ekstra avkjørsel over skoleveien inntil ny bru er på plass.

34 i kommunestyret er alltid enige om alt. Toppstyring og politisk flokkmentalitet truer med å vingestekke et lokaldemokrati som sårt trenger vitalisering. Maktbalansen er som før og kulturen den samme. Gamle Orkdal fødte Nye Orkland. Derfor dette resultatet:

Barn-Kylling 10-39.

Norsk Kylling blir nabo til Orklaparken. Her kommer også bedriften Nutrimar. Trass i politiske program og slagord er det vanskelig å fremme interessene til myke trafikanter og nærmiljø når økonomiske tungvektere vil ha viljen sin. I Ap og Sp var det også sterk motstand mot å kreve en jordvoll som skjerming mellom turstien og fabrikkanlegget.
 

Valg: Orkanger utradert fra makta i nye Orkland

Orkanger er kastet ut av det politiske maktapparatet i nye Orkland kommune. Den allmektige flertallsgruppa til Ap og Sp er praktisk talt renset for folkevalgte bosatt i Orkanger valgkrets.

Historien gjentar seg fra kommunesammenslåinga i 1963 da folk oppe i bygda systematisk strøk vekk politikere fra Orkanger.

Daværende varaordfører Oddbjørn Bang da Orkanger fikk bystatus i 2014. Nå leder Sp-ordfører Bang ei gruppe med 17 borgerlige politikere, hvorav ingen er fra Orkanger valgkrets.

Fakta:

• Orkanger er den største valgkretsen i Orkland med 21 % av de stemmeberettigede.
• Flertallsgruppa består av 34 politikere. En – 1 – bor på Orkanger.
• Kretsen med 21 % av velgerne får 3 % av politikerne som avgjør skjebnen til sentrum.

Matematisk sett skulle Orkanger hatt 7, selv om det er å forlange litt mye. Men 1?

Sentrumsutvikling eller bydød
Orkanger byr på unike muligheter for Orkland, og som sentrum sliter stedet samtidig med helt særegne problemer. Det gjør skjevheten i politisk maktfordeling enda mer alvorlig enn den ellers ville vært.

Saker om sentrumsutvikling kontra bydød blir heretter avgjort bak lukkede dører, i et forum der stemmer fra Orkanger knapt vil høres. Unntaket i kommunestyregruppa er nykommeren Marita Hammervik-Owen som endte som nummer 15 av 17 kandidater fra Arbeiderpartiet. De 33 øvrige bor i andre valgkretser.

Ironien er påtrengende
Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk til valg med fanene høyt hevet for god geografisk spredning i Orkland kommune. Merk deg at disse partiene mener bosted er viktig i lokalpolitikken.

Sp skryter av å ha fått mange stemmer på Orkanger, men partiet lanserte ikke en eneste reell kandidat til kommunestyret fra den største valgkretsen. Sp plasserte riktignok Mohammed Abdirizak Mohammed fra Orkanger på 34. plass. Etter opptelling av tilleggstemmer og slengere falt Mohammed ned til nummer 49 av 50. Senterpartiets overraskende alibi fra sentrum var selvsagt sjanseløs. Valgresultat: 17 folkevalgte (inkludert en støttespiller fra KrF), 0 fra Orkanger.

Are Hilstad leder ei gruppe på 17 med en fra Orkanger. (Foto: Ap)

Ap skryter av å være eneste parti med kandidater fra alle kretser i storkommunen. Det hjalp lite. Taktisk stemmegiving blant velgere utenfor Orkanger har resultert i en regulær utrensking av politikere fra bykjernen i Orkland. I Meldal er det tradisjoner for utstrakt bruk av tilleggstemmer og slengere, og det slo ut nå på samme måte som da folk fra øverbygda i Orkdal strøk folk fra Orkanger ut av kommunestyret ved forrige kommunefusjon. Det tidligere Orkdal Ap er dessuten preget av en by-/bygdkonflikt fra før av med en anti Orkanger-fraksjon. Valgresultat: 17 folkevalgte, 1 fra Orkanger.

Slik forsvant folk fra Orkanger
Orkland Ap startet nominasjonsprosessen med ei liste uten en eneste politiker fra Orkanger på såkalt sikker plass (kumulert med stemmetillegg). Partiet tok seg deretter inn og tildelte Tina Øyås en 6.plass som Orkanger-alibi. Etterpå flyttet Øyås ut av Orkanger, men like interessant:

Tina Øyås ville ikke ha kommet inn i kommunestyret uten den sikre plassen.  Hun hadde endt langt nede på varalista som nummer 25 etter opptelling av tilleggstemmer og slengere.

Roald Furuli fra Orkanger, nå leder i kontrollutvalget, ble plassert så høyt oppe som nummer 9, rett under de forhåndskumulerte. Furuli raste ned til en 24.plass, ikke i nærheten av kommunestyret.

Berit Ingeborg By som har flyttet til Orkanger sto på 14.plass. Også hun ville ha vært inne uten endringer på stemmesedlene. By falt som en stein til nummer 34.

Karin L. Røttereng fra Orkanger sto på 16.plass og falt til 18.plass. Det utgjør forskjellen mellom fast plass og varaplass.

Berit Solem dumpet fra en normalt nokså trygg 12.plass og helt ned til nummer 23. Solem bor riktignok i Evjen krets rett utenfor kretsgrensa mot Orkanger, men er trolig det tilfellet som gjør mest skade. Hun har lang erfaring fra arbeid for sentrumsutvikling i Ap, kan temaet godt fra tida som gruppeleder i partiet, har autoritet og ville vært en sterk stemme i kommunestyret. Den får vi ikke høre.

Marita Hammervik-Owen (Foto: Ap)

En enslig svale
Og dermed hadde Orkanger krets med 21 % av velgerne stått helt uten representasjon i kommunestyrets store flertallsgruppe om det ikke var for den politiske nykommeren Marita Hammervik-Owen. Hammervik-Owen er fra Frøya og var bosatt i Meldal inntil hun ble sokneprest på Orkanger i fjor. Hun alene representerer Orkanger krets blant de 34 som skal styre Orkland.

Så kan du innvende at partimedlemmer kan ta ordet på lukkede gruppemøter selv om de tapte kampen om plass i kommunestyret. I praksis gjelder ikke det Senterpartiet, som er rent og Orkanger-fritt. Hos Arbeiderpartiet stiller det seg litt annerledes, men:

• Hva slags engasjement kan man vente fra folk som så ettertrykkelig er valgt vekk?
• Og hvilken autoritet har kandidater innad som aldri vil få representere partiet utad?

Snakke - med hvem?
Du kan også innvende at det går an å be om hjelp fra politikere utenfor egen krets. Selvsagt, men nærhet til dem med makt betyr utvilsomt noe hvis du for eksempel skal forklare at eldre der du bor, midt i den økende sentrumstrafikken, trenger et fortau. Det skjønner en som bor der selv bedre enn andre. Politikere utenfra Orkanger har en tendens til å avfeie slike tiltak i bykjernen som ren ekstravaganse, for det er farligere andre steder. Og hvis vi klager på støy kan vi bare flytte, for såpass må vi tåle når vi bor i det som kommunen kaller en by. Nettopp der ligger mye av resonnementet når Sp og Ap vektlegger bred, geografisk representasjon ved valg. Nærhet til makt.

Perny Stenshaug og andre som bor uheldig til ved Tverradkomsten må gå i grøftekant og brøytekant også til vinteren. Blant politikere utenfor Orkanger er det liten forståelse for å sikre myke trafikanter i sentrum. Nei til fortau.

Sentrumsgata er veldig sårbar
De neste fire årene avgjør trolig om Orkland får et levende, attraktivt sentrum eller om småbyen dør. Sentrumsgata er en skjør blomst, det så vi seinest da Prikken gikk konkurs og ble gjenopplivet av idealister. Forsvinner én, ramler fort hele korthuset sammen. Orkanger ender som ei støyende bilgate der folk bor og sover, og vi bruker Trondheim til alt bortsett fra daglig handel. Trist, unødvendig og et smertelig tap for Orkland. Men vi ser allerede av Facebook-reaksjoner på denne artikkelen at folk utenfra ikke skjønner problemet: Sentrum=kjøpesenter med stor p-plass. Alt annet er jåleri. Punktum.

Vi har tidenes mulighet til å berge gata og utvikle et vitalt sentrum ved å la Salvesen & Thams bygge kino og bibliotek på Rømme som et raskt og kraftfullt tiltak. Den muligheten vil ikke Oddbjørn Bang og Senterpartiet gripe. De har mer tro på bygdekino. Det oppsto en irrasjonell uvilje mot Salvesen & Thams for flere år siden da Orkdal kommune gjorde en (gunstig) avtale med selskapet ved utbygging på Joplassen. Etterpå stoppet Bang egenhendig rådmannens anbefaling om samarbeid med Salvesen & Thams og TOBB for en helhetlig utbygging på Rømme.

Hjelp - enda en plan fra Ap
I motsetning til Sp har Ap et program med noen løfterike formuleringer om planer for sentrum og gata,  men planer for sentrum har vi faktisk mer enn nok av. Det er på gjennomføring det svikter. For Are Hilstad og Arbeiderpartiet er det naturligvis fristende å dilte etter Sp i trygg forvissning om at mange av kandidatene som slo ut Orkanger i valgkampen synes nye møteplasser i en bykjerne er luksus og urettferdig overfor grendene.

Orkanger har et såkalt sentrum like langstrakt som Midtbyen i Trondheim. Regionsentret fylles av en strøm av biler på dagtid og er stille som kirkegården på kveldstid. De fleste vet hva som må til, men flertallet vil ikke gjøre noe.

Sentrumsdøden rykker nærmere

Grendene taper mest den dagen Orkangers skjebne er endelig beseglet som ei bilmaskin mellom to kjøpesentre. Suget fra storbyene vil dra livskraften langsomt ut av de små stedene. Et regionsenter som Orkanger kommer til å vokse videre selv om det skjer på en frastøtende og ikke tiltrekkende måte.

Oddbjørn Bang og Are Hilstad har nå all makt i Orkland - eventuelt så ligger all makt hos Bang alene hvis flertallsgruppa vedtar å binde de 34 politikerne ved konflikt. Da blir det 17-17 med ordførers dobbeltstemme, og Ap er største parti men maktesløst ettersom Sp fikk ta med seg KrFs eneste mandat inn i samarbeidet som marionett.

Bang og Hilstad kan bygge et sentrum andre vil misunne kommunen og regionen. Men dessverre kan de også gå over i historien som de to som ødela muligheten til å gi Orkland et godt regionsenter.

Valgresultatet øker risikoen for sentrumsdød.

Nei, du får ikke stryke folk fra Orkanger ved valget i år

«Mer åpenhet og mer demokrati!», lød parolen etter terroren 22. juli. I Orkdal har vi fått mindre av begge deler. På minnemarkeringa i år snakket rådmann Ingvill Kvernmo i Orkdal/Orkland om bygdestrid. Men har vi det, da?

Minnesmerket etter 22. juli-terroren ble avduket i Gammelosen i 2012.

Først: Jens Stoltenbergs mantra fra 2011 om mer åpenhet og mer demokrati er beste medisin også mot lokal strid, bare at her i kommunen gjelder kuren ikke. Ukulturen stikker minst like dypt i dag som før valget for fire år siden. 

Straffet for å snakke høyt
Da ga Orkdal kommune tillitsvalgte Anna Krogstad skriftlig advarsel og trussel om sparken ved Orkdal Helsetun som straff for å ha lest opp et brev fra en gruppe ansatte.

Anna Krogstad sto på Småbylista den gang som nå. Makteliten tolket bekymringsmeldinga fra ansatte som politisk kritikk (og det skal vi ikke ha), noe som bidro til raseriet inne på rådhuset. Daværende ordfører Gunnar H. Lysholm stemplet arbeidstakerne som løgnere i avisa, skjønt Lysholm selv har et svært fleksibelt forhold til fakta. I ettertid har fylkeslegens tilsyn ved Helsetunet avdekket mer graverende tilstander ved Orkdal Helsetun enn det som sto omtalt i brevet.

 Berit Westrum Johansen fra Småbylista tok ei vakt som assistemt ved Orkdal Helsetun i 2015. Det dannet opptakten til den skriftlige advarselen mot Anna Krogstad for å ha lest opp et brev på et møte Orkdal kommune inviterte til.

Et stille svik mot de svakeste

Faktum er at vi har sviktet noen av våre svakeste og mest sårbare innbyggere. Demente har levd under uverdige forhold, men slikt skal hysjes ned.

Åpenhet bidrar til at vi retter opp feil, skjønnmaling hindrer forbedring. Likevel er det tradisjon for å legge sminke på virkeligheten i Orkdal.

Kritiske spørsmål fra Småbylista både om eldreomsorg, tekniske tjenester og arealplanlegging er i løpet av de fire siste årene møtt med anklager om mistillit mot rådmannen. Ukulturen gjærer videre i bestrebelsene på å tegne et glansbilde av Orkdal kommune. Tvisyn er uønsket og motmakt er upatriotisk. Med andre ord; nei til «mer åpenhet og mer demokrati».

Lysholms liste
Orkdalslista hadde ordføreren i 16 år og har mye av skylda for det demokratiske forfallet. Lista lanserte seg som et tiltak for å åpne kommunen, for nå skulle beslutninger flyttes ut av bakrommene og inn i kommunestyret. Det stikk motsatte skjedde. Et lite flertall avgjorde praktisk talt alt uten motstand på lukkede gruppemøter. Ekkokamre var et vanlig fenomen i Orkdal lenge før begrepet gikk inn i vokabularet vårt. «Det blir bare støy», som ordføreren skrev i en SMS da et partimedlem luftet ideen om å diskutere åpent en annen plassering av kulturhus enn ved Bårdshaug Herregård.

Orkdalslista endte som en venneklubb med et vagt politisk program og det å sikre Gunnar H. Lysholm rollen som en slags borgermester som det underliggende formålet. Politikken fikk varaordfører Oddbjørn Bang ta seg av.

Som ordfører de fire siste årene har Oddbjørn Bang videreført en kultur som krever lydighet, og som stimulerer til samrøre mellom politikk og forvaltning på rådhuset. Fire enkle eksempler:

1. Laksøra-saken og spredning av handel
Nyansatt rådmann Ingvill Kvernmo opptrådte langt på vei som politiker for å rettferdiggjøre politisk omkamp om en fersk arealplan. Det kalles uheldig rolleblanding. Ordføreren truet med å klubbe ned konkret kritikk mot saksgrunnlaget i kommunestyret – av hensyn til rådmannen.

2. Orkdal Helsetun 
Politiske ledere møtte Småbylista med anklager om «mistillit mot rådmannen» blant annet da partiet ville ha innsyn i hvordan kommunens avvikssystem fungerte. Anna Krogstad fikk advarsel for ikke å ha meldt avvik før hun leste opp brevet. Fylkeslegens tilsyn viste at systemet ikke fungerte. Kommunens ledelse sparket nedover i stedet for å ta selvkritikk.

3. Tekniske tjenester
Småbylista dokumenterte faktafeil i saksframlegg - traseer var målt feil og regelverk framstilt feil. Feilene kan ha påvirket politiske vedtak, og det er alvorlig. Småbylista tok derfor saken opp som interpellasjon med forslag om at kommunestyret skulle understreke betydningen av korrekte saksgrunnlag. Ordføreren svarte med en finte; å be kommunestyret erklære tillit til rådmannen. Spørsmål knyttet til feilene ble selvsagt aldri besvart.

4. Ny brannstasjon
Et vedtak om å bruke 57 millioner kroner kan også være fattet på feil grunnlag. Svar på to enkle spørsmål vil avklare det, men ordføreren nekter svare. Selv ikke et skriftlig grunngitt spørsmål i kommunestyret kom det konkret svar på. Derimot møtte ordfører Oddbjørn Bang i kontrollutvalget og frarådet utvalget å forfølge saken.

Fra Orkdal, snart Orkland. Hvorfor tegne et glansbilde, hvorfor framstille kritiske spørsmål som sverting av ledelsen og hvorfor viske ut grensene mellom sunn, politisk uenighet og forkastelig bygdestrid?

Ordningene med interpellasjoner, grunngitte spørsmål og kontrollutvalg er tiltak for mer «åpenhet og mer demokrati». De skal fungere som demokratiske nødventiler. I Orkdal er også disse kanalene i ferd med å bli tettet. Det bør bekymre alle som bryr seg om lokaldemokratiet vårt, men det gjør nok altfor få. Derfor kan ukulturen leve videre og rådmannen kan bruke 22. juli til å snakke om bygdestrid på en dato som markerer det verste angrepet på demokratiet vårt siden 9. april 1940.

Bygdestrid vs politisk uenighet
For hva er bygdestrid og hva er sunn, politisk uenighet i et åpent demokrati? Min påstand er at vi ikke har hatt reell bygdestrid i Orkdal på i hvert fall 30-40 år. 

Grendestriden toppet seg etter kommunesammenslåinga i 1963 da folk i øvre del av bygda strøk folk fra Orkanger systematisk ut av kommunestyret. Etter det gikk det seg langsomt til, og kampen om plassering av rådhuset endte med et kompromiss på den gamle kommunegrensa på Bårdshaug.

Hvis noe kan kalles bygdestrid i nyere tid, har det utelukkende dreid seg om idretten. Også her er mangel på åpenhet og demokrati det grunnleggende problemet. Bråket startet da Jorodd Asphjell brukte rollene sine og det politiske nettverket sitt til å favorisere ett idrettslag foran andre.

Når du er leder i idrettskretsen, medlem i det nasjonale idrettsstyret og stortingsrepresentant, representerer du alle. Men hjemme i Orkdal viste det seg at Jorodd Asphjell representerte bare Orkdal IL. 

Rudolf Larsen gikk bort i 2013. Terrassen med utsikt over Idrettsparken heter nå Rudolf Larsens plass.

Det tarvelige kuppet i idrettsrådet

Selv en Jens Stoltenberg på valgkampturne bidro intetanende til at OIL fikk økonomiske fordeler framfor andre da Ap sømløst overlot DDE til OIL, og snart sprang millionbomba i Knyken. Men Asphjell sto like upåvirket på et møte med OIF og snakket om «vi » og «dere».

Idrettstriden kulminerte i 2011 med en av de tarveligste episodene i foreningslivet i Orkdal noensinne. Krefter i Orkdal IL organiserte et hemmelig kupp på idrettsrådets årsmøte for å straffe Rudolf Larsen fra OIF. Larsens forbrytelse var at han sto fast på prinsippet om at Orkdal kommune skulle prioritere utbygging av Orklahallen og ikke gå inn med penger i en idrettshall på Orkdal vgs, som er fylkeskommunens ansvar.

Larsen hadde på ingen måte makt til å avgjøre en slik sak, men like fullt: Han skulle overrumples og kastes som leder i det kommunale idrettsrådet for åpen scene. Alle lagene unntatt OIF og Glimt ble i stillhet bedt om å stille med full kvote på årsmøtet, ikke bare med en representant som vanlig.

Valgkomiteen hadde innstilt på gjenvalg av Rudolf Larsen. Thor Arne Johnsen fra OIL og Knyken stilte velvillig som motkandidat etter et godt planlagt benkeforslag, og ble valgt. Kuppmakerne hadde angivelig, og i så fall feilaktig, begrunnet opplegget overfor andre lag med behovet for å sikre like mye penger til alle.

 

Bestilte gapestokk
Men det stoppet ikke der. De med innsikt i planen ga lokalavisa et pirrende kryptisk tips: Møt opp, noe kommer til å skje på årsmøtet! Hensikten var å ydmyke Rudolf Larsen offentlig idet idrettsrådet kastet ham og valgte en av de ansvarlige for den nært forestående millionskandalen i Knyken.

Spillet var skittent, ynkelig, helt unødvendig og det representerte selve oppskrifta på eskalerende bygdestrid. Nå avdøde Rudolf Larsen sto imidlertid med like rak rygg etter møtet som før og bidro til å roe gemyttene. De ansvarlige hadde aldri ryggrad til offentlig å beklage oppførselen sin

Ingenting tilsier at kommunesammenslåinga nå vil skape like mye bråk som i 1963, da det hersket sterk motstand og mistillit i forkant av reformen.

Og denne gangen slipper kandidater fra Orkanger å bli strøket systematisk ut av politikken.  Det er ikke lov å stryke lenger.

Behandlingen av de svakeste er selve lakmustesten på hvor godt samfunnet vårt fungerer. Demente ved Orkdal Helsetun og andre med store hjelpebehov taper alltid mest når vi stenger for åpen debatt. De sterkeste tjener på  lobbyisme og bakromspolitikk.