mandag 29. juli 2019

Nei, du får ikke stryke folk fra Orkanger ved valget i år


«Mer åpenhet og mer demokrati!», lød parolen etter terroren 22. juli. I Orkdal har vi fått mindre av begge deler. På minnemarkeringa i år snakket rådmann Ingvill Kvernmo i Orkdal/Orkland om bygdestrid. Men har vi det, da?

Minnesmerket etter 22. juli-terroren ble avduket i Gammelosen i 2012.

Først: Jens Stoltenbergs mantra fra 2011 om mer åpenhet og mer demokrati er beste medisin også mot lokal strid, bare at her i kommunen gjelder kuren ikke. Ukulturen stikker minst like dypt i dag som før valget for fire år siden. 

Straffet for å snakke høyt
Da ga Orkdal kommune tillitsvalgte Anna Krogstad skriftlig advarsel og trussel om sparken ved Orkdal Helsetun som straff for å ha lest opp et brev fra en gruppe ansatte.

Anna Krogstad sto på Småbylista den gang som nå. Makteliten tolket bekymringsmeldinga fra ansatte som politisk kritikk (og det skal vi ikke ha), noe som bidro til raseriet inne på rådhuset. Daværende ordfører Gunnar H. Lysholm stemplet arbeidstakerne som løgnere i avisa, skjønt Lysholm selv har et svært fleksibelt forhold til fakta. I ettertid har fylkeslegens tilsyn ved Helsetunet avdekket mer graverende tilstander ved Orkdal Helsetun enn det som sto omtalt i brevet.

 Berit Westrum Johansen fra Småbylista tok ei vakt som assistemt ved Orkdal Helsetun i 2015. Det dannet opptakten til den skriftlige advarselen mot Anna Krogstad for å ha lest opp et brev på et møte Orkdal kommune inviterte til.

Et stille svik mot de svakeste
Faktum er at vi har sviktet noen av våre svakeste og mest sårbare innbyggere. Demente har levd under uverdige forhold, men slikt skal hysjes ned.

Åpenhet bidrar til at vi retter opp feil, skjønnmaling hindrer forbedring. Likevel er det tradisjon for å legge sminke på virkeligheten i Orkdal.

Kritiske spørsmål fra Småbylista både om eldreomsorg, tekniske tjenester og arealplanlegging er i løpet av de fire siste årene møtt med anklager om mistillit mot rådmannen. Ukulturen gjærer videre i bestrebelsene på å tegne et glansbilde av Orkdal kommune. Tvisyn er uønsket og motmakt er upatriotisk. Med andre ord; nei til «mer åpenhet og mer demokrati».

Lysholms liste
Orkdalslista hadde ordføreren i 16 år og har mye av skylda for det demokratiske forfallet. Lista lanserte seg som et tiltak for å åpne kommunen, for nå skulle beslutninger flyttes ut av bakrommene og inn i kommunestyret. Det stikk motsatte skjedde. Et lite flertall avgjorde praktisk talt alt uten motstand på lukkede gruppemøter. Ekkokamre var et vanlig fenomen i Orkdal lenge før begrepet gikk inn i vokabularet vårt. «Det blir bare støy», som ordføreren skrev i en SMS da et partimedlem luftet ideen om å diskutere åpent en annen plassering av kulturhus enn ved Bårdshaug Herregård.

Orkdalslista endte som en venneklubb med et vagt politisk program og det å sikre Gunnar H. Lysholm rollen som en slags borgermester som det underliggende formålet. Politikken fikk varaordfører Oddbjørn Bang ta seg av.

Som ordfører de fire siste årene har Oddbjørn Bang videreført en kultur som krever lydighet, og som stimulerer til samrøre mellom politikk og forvaltning på rådhuset. Fire enkle eksempler:

1. Laksøra-saken og spredning av handel
Nyansatt rådmann Ingvill Kvernmo opptrådte langt på vei som politiker for å rettferdiggjøre politisk omkamp om en fersk arealplan. Det kalles uheldig rolleblanding. Ordføreren truet med å klubbe ned konkret kritikk mot saksgrunnlaget i kommunestyret – av hensyn til rådmannen.

2. Orkdal Helsetun 
Politiske ledere møtte Småbylista med anklager om «mistillit mot rådmannen» blant annet da partiet ville ha innsyn i hvordan kommunens avvikssystem fungerte. Anna Krogstad fikk advarsel for ikke å ha meldt avvik før hun leste opp brevet. Fylkeslegens tilsyn viste at systemet ikke fungerte. Kommunens ledelse sparket nedover i stedet for å ta selvkritikk.

3. Tekniske tjenester
Småbylista dokumenterte faktafeil i saksframlegg - traseer var målt feil og regelverk framstilt feil. Feilene kan ha påvirket politiske vedtak, og det er alvorlig. Småbylista tok derfor saken opp som interpellasjon med forslag om at kommunestyret skulle understreke betydningen av korrekte saksgrunnlag. Ordføreren svarte med en finte; å be kommunestyret erklære tillit til rådmannen. Spørsmål knyttet til feilene ble selvsagt aldri besvart.

4. Ny brannstasjon
Et vedtak om å bruke 57 millioner kroner kan også være fattet på feil grunnlag. Svar på to enkle spørsmål vil avklare det, men ordføreren nekter svare. Selv ikke et skriftlig grunngitt spørsmål i kommunestyret kom det konkret svar på. Derimot møtte ordfører Oddbjørn Bang i kontrollutvalget og frarådet utvalget å forfølge saken.

Fra Orkdal, snart Orkland. Hvorfor tegne et glansbilde, hvorfor framstille kritiske spørsmål som sverting av ledelsen og hvorfor viske ut grensene mellom sunn, politisk uenighet og forkastelig bygdestrid?
Ordningene med interpellasjoner, grunngitte spørsmål og kontrollutvalg er tiltak for mer «åpenhet og mer demokrati». De skal fungere som demokratiske nødventiler. I Orkdal er også disse kanalene i ferd med å bli tettet. Det bør bekymre alle som bryr seg om lokaldemokratiet vårt, men det gjør nok altfor få. Derfor kan ukulturen leve videre og rådmannen kan bruke 22. juli til å snakke om bygdestrid på en dato som markerer det verste angrepet på demokratiet vårt siden 9. april 1940.

Bygdestrid vs politisk uenighet
For hva er bygdestrid og hva er sunn, politisk uenighet i et åpent demokrati? Min påstand er at vi ikke har hatt reell bygdestrid i Orkdal på i hvert fall 30-40 år. 

Grendestriden toppet seg etter kommunesammenslåinga i 1963 da folk i øvre del av bygda strøk folk fra Orkanger systematisk ut av kommunestyret. Etter det gikk det seg langsomt til, og kampen om plassering av rådhuset endte med et kompromiss på den gamle kommunegrensa på Bårdshaug.

Hvis noe kan kalles bygdestrid i nyere tid, har det utelukkende dreid seg om idretten. Også her er mangel på åpenhet og demokrati det grunnleggende problemet. Bråket startet da Jorodd Asphjell brukte rollene sine og det politiske nettverket sitt til å favorisere ett idrettslag foran andre.

Når du er leder i idrettskretsen, medlem i det nasjonale idrettsstyret og stortingsrepresentant, representerer du alle. Men hjemme i Orkdal viste det seg at Jorodd Asphjell representerte bare Orkdal IL. 

Rudolf Larsen gikk bort i 2013. Terrassen med utsikt over Idrettsparken heter nå Rudolf Larsens plass.

Det tarvelige kuppet i idrettsrådet
Selv en Jens Stoltenberg på valgkampturne bidro intetanende til at OIL fikk økonomiske fordeler framfor andre da Ap sømløst overlot DDE til OIL, og snart sprang millionbomba i Knyken. Men Asphjell sto like upåvirket på et møte med OIF og snakket om «vi » og «dere».

Idrettstriden kulminerte i 2011 med en av de tarveligste episodene i foreningslivet i Orkdal noensinne. Krefter i Orkdal IL organiserte et hemmelig kupp på idrettsrådets årsmøte for å straffe Rudolf Larsen fra OIF. Larsens forbrytelse var at han sto fast på prinsippet om at Orkdal kommune skulle prioritere utbygging av Orklahallen og ikke gå inn med penger i en idrettshall på Orkdal vgs, som er fylkeskommunens ansvar.

Larsen hadde på ingen måte makt til å avgjøre en slik sak, men like fullt: Han skulle overrumples og kastes som leder i det kommunale idrettsrådet for åpen scene. Alle lagene unntatt OIF og Glimt ble i stillhet bedt om å stille med full kvote på årsmøtet, ikke bare med en representant som vanlig.

Valgkomiteen hadde innstilt på gjenvalg av Rudolf Larsen. Thor Arne Johnsen fra OIL og Knyken stilte velvillig som motkandidat etter et godt planlagt benkeforslag, og ble valgt. Kuppmakerne hadde angivelig, og i så fall feilaktig, begrunnet opplegget overfor andre lag med behovet for å sikre like mye penger til alle.
 
Bestilte gapestokk
Men det stoppet ikke der. De med innsikt i planen ga lokalavisa et pirrende kryptisk tips: Møt opp, noe kommer til å skje på årsmøtet! Hensikten var å ydmyke Rudolf Larsen offentlig idet idrettsrådet kastet ham og valgte en av de ansvarlige for den nært forestående millionskandalen i Knyken.

Spillet var skittent, ynkelig, helt unødvendig og det representerte selve oppskrifta på eskalerende bygdestrid. Nå avdøde Rudolf Larsen sto imidlertid med like rak rygg etter møtet som før og bidro til å roe gemyttene. De ansvarlige hadde aldri ryggrad til offentlig å beklage oppførselen sin

Ingenting tilsier at kommunesammenslåinga nå vil skape like mye bråk som i 1963, da det hersket sterk motstand og mistillit i forkant av reformen.

Og denne gangen slipper kandidater fra Orkanger å bli strøket systematisk ut av politikken.  Det er ikke lov å stryke lenger.

Behandlingen av de svakeste er selve lakmustesten på hvor godt samfunnet vårt fungerer. Demente ved Orkdal Helsetun og andre med store hjelpebehov taper alltid mest når vi stenger for åpen debatt. De sterkeste tjener på  lobbyisme og bakromspolitikk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar