Lest i Adressa: Folk fra Orkanger er ansett som tredjerangs orkdalinger

Folk fra Orkanger går for å være kravstore og late, i motsetning til dem som bor på Fannrem og i Hoston, for de jobber dugnad. Det kunne vi lese i selveste Adresseavisen lørdag. 

Dugnad i Gammelosen i regi av folk som angivelig bare spør hva kommunen kan gjøre for dem. Frivillige fungerer som parkvesen i den kommunale byparken på Orkanger.

Budskapet er signert pensjonert sportskommentator Kjetil Kroksæter, selv bosatt mellom Fannrem og Hoston. Han er nå fast spaltist i avisa og venn av Jorodd Asphjell som i årevis har brukt makta si til å forsterke det geografisk baserte skismaet i Orkdal.

Sprer vrangforestilling
Kjetil Kroksæter hevder at folk fra Orkanger blir omtalt nedsettende, altså ikke at vi nødvendigvis er dårligere mennesker enn fannremsbyggen. Det er en snedig vri for å spre en vrangforestilling.  Ordrett sitat Kroksæter:

«På folkemunne låter det slik: Folk på Orkanger spør hva kommunen kan gjøre for dem, på Fannrem spør man om man kan få tilskudd hvis man setter i gang en dugnad og i Hoston gjør man jobben uten kommunal støtte.»

Sier de virkelig det på folkemunne?
Framstillingen er latterlig misvisende og blodig urettferdig – det kan du lese om lenger ned. Et annet spørsmål først: Er dette noe som faktisk blir sagt «på folkemunne», hvem sine folkelige munner kommer det ut av - og hvorfor?

Kroksæters artikkel sto på trykk samtidig som det var byfest under de dugnadsbaserte Orkangerdagene. Der ble den samtaleemne. Gjennomgangstonen var at ingen hadde hørt denne sammenlignende analysen av folk på og utenfor Orkanger før, heller ikke dem som har drevet frivillig arbeid i OIF lengst og med størst engasjement, og dermed burde være mest årvåkne for slik retorikk.

Det kan bety to ting:
1) Kroksæter har kokt i hop jungelordet selv.
2) Vrangforestillingen lever, men når ikke ned til Orkanger. Visse miljøer på Fannrem og i grendene dyrker muligens myten ut fra egeninteresse, som ledd i en konkurranse mot interesser på Orkanger. Eksempel på mulig motiv er å opprettholde sugerøret fra Knyken ned til kommunekassen i Orkdal.

Det siste er ikke usannsynlig. Anført av Jorodd Asphjell ble Orkdal IL tidlig mestre i å utnytte økonomiske støtteordninger. Asphjell drev antidoping som idrettspamp og tilskuddsdoping i Orkdal. Han satt høyt oppe i hierarkiet innen idrett og politikk, med et unikt kontaktnett og en spisskompetanse på tilskudd som ga Orkdal IL ledertrøya i ethvert ritt gjennom skjemaveldet. 

Bygdedyret titter fram igjen
Frykten/forakten (stryk det som ikke passer) for Orkanger siver av og til ut som giftig gass fra ekkokamrene lenger oppe i bygda. Orkdal ILs kupp mot nå avdøde Rudolf Larsen og OIF i Idrettsrådet i 2011 er et av de mest groteske eksemplene. Kjetil Kroksæter kan nå ha røpet holdninger som har eksistert i mange tiår i bestemte miljøer utenfor Orkanger. Det er bygdedyret du får en gløtt av igjen. Bygdedyret ber om samling og samarbeid utad, men sverter og splitter i det skjulte for å oppnå egne fordeler. 

Mer penger etter bløff

Orkdal er trolig den eneste kommunen i Norge med en stortingspolitiker som representerer bare halve bygda. OIF fikk aldri hjelp av Jorodd Asphjell. Laget inviterte til slutt stortingsrepresentanten og idrettspampen til Klubbhuset i Idrettsparken for dialog.

«Vi har gått opp løypa for dere», sa Asphjell til de frammøtte fra OIF på dette møtet, tre-fire måneder før jukset hans i Knyken kom for en dag. Orkdal IL gikk opp løypa ved å føre Orkdal kommune bak lyset økonomisk, og ble senere belønnet i stedet for straffet – delvis ved å bygge en genial merkevare rundt «Knykengjengen». Dermed var alt glemt og tilgitt. Pengene fortsatte å strømme inn.

Men altså, ifølge Adresseavisens spaltist: «På folkemunne» er folk fra Orkanger kravstore og giddalause i motsetning til folk ellers i Orkdal, der det jobbes dugnad.  Her kommer noen historiske glimt og fakta:

Idrettsparken
Det du i dag kjenner som Idrettsparken, lå i 1945 som et krater etter tyskernes grusuttak. I løpet av to år omskapte ørbyggen en krigsskade til et av datidens flotteste Idrettsanlegg nord for Dovre, stort sett ved hjelp av spader og trillebårer. 

Friidrettsanlegget sto ferdig i 2012. Siden er det bygd to kunstgressbaner. Nå står snart et flerbrukshus klart etter omfattende dugnad.

Kommunesammenslåing
Orkanger kommune gikk inn i storkommunen Orkdal i 1963. Drifta av Idrettsparken ble øyeblikkelig et politisk stridstema i likhet med mange andre spørsmål. Folk lenger oppe i bygda brukte det første kommunevalget til systematisk stryking som gjorde Orkanger kraftig underrepresentert i kommunestyret (Kilde: Orkdalshistoria bind IV, side 186). Mye tyder på at i alle år siden har noen sett nytten av å konstruere Orkanger som en ytre fiende for å bygge fellesskap lenger sør.

Orkladagene
Fra 1962 og ut 1980-tallet var dette arrangementet et kolossalt løft for frivilligheten på Orkanger. Inntektene de første årene gikk blant annet til finansiering av svømmehall ved skolen. Ved åpninga av svømmehallen i 1969 hadde frivillige på et industristed med lite penger blant folk, skaffet et beløp som tilsvarer ca. 5 mill. kr. i dag. Etterpå bygde Orkdal kommune svømmehall på Grøtte.

Terna
Båtfolket på Orkanger hadde ingen havn. De siste naustene forsvant da kommunen stengte utløpet fra dagens Gammelosen. I god tid før denne utbygginga startet arbeidet ved Båtklubben Terna. Medlemmene rev Arbeiderforeningen ved kirka på dugnad og brukte materialene til å reise det ruvende anlegget nede ved fjorden. Terna er dugnad på Orkanger, og ikke noe annet enn det.

Idrettsparken og OIF igjen
Uten økonomiske triks som i Knyken har OIF gjennomført en kolossal utbygging av Idrettsparken siden 2011. Idrettsparken er dessuuten driftet på dugnad i årevis med et temmelig beskjedent tilskudd fra kommunen. Hver eneste dag jobber folk gratis i et digert idretts- og parkanlegg som er et smykke for hele kommunen. Ulvåshytta er også bygd på dugnad, og på marka holder «kravstore» folk fra Orkanger styr på 26 km skiløyper om vinteren og et stort nettverk av turstier om sommeren. Et minimumsanslag for noen år siden viste 45 000 dugnadstimer per år i OIF, og aktiviteten bare øker for hvert år.

 

Orkanger Vel og Gammelosen
For å være litt personlig (dette er jo en blogg): Gjennom nesten ti år brukte jeg store deler av fritida mi på å bygge ut Gammelosen og organisere drift og tilsyn. Fritida var det som sto igjen på kveld, natt og helg etter mer enn 100 % jobb med pendling til og fra Trondheim. Vi laget badeplasser, samlingsstedet Hermetikken, grillplasser, kjøpte kanoer og kajakker til gratis bruk, laget historisk tursti, gjenreiste vannkilden Troa, gjenskapte møteplassen Kortbølgen over Gammelosen og plantet flere tusen stiklinger, busker og trær, hvorav flotte eiketrær kom i gave fra Øystein Wormdal på Fannrem. Vi bygde BMX-bane, sandvolleyballbane, et komplett handikapanlegg og en skatepark som alene kostet ca. 1 million kroner. Mange måneders byråkratisk prakk lå bak arbeidet med de to sistnevnte anleggene. 

Handikaplaget prioriterte Knyken
For å få Extra-midler til handikapanlegget måtte vi ha en godkjent interesseorganisasjon som formell samarbeidspartner, dvs underskrift fra for eksempel Handikaplaget som viste at de støttet tiltaket (kun en signatur, ikke penger eller arbeid). Jeg kontaktet Handikaplaget siden de tidligere hadde bedt oss få til et slikt tilbud i Gammelosen, men nå sa laget nei til å signere fordi man prioriterte Knyken. Ja, det er sant. Først da fattet jeg fullt ut hva slags mentalitet som eksisterer i visse miljøer utenfor Orkanger.

Vårrydding ved anlegget i nordenden, som er tilrettelagt for de stadig flere som lever lenge, men med nedsatt funksjonsevne.

Vi fant selvsagt en annen partner (LHL) som signerte med glede, men Handikaplaget kan jo spørre seg hvor det er skapt mest folkehelse for hver krone av Knyken og Gammelosen, og hvor det er lagt best til rette for eldre og andre med nedsatt funksjonsevne. Det hjelper lite at Jorodd Asphjell framstilte Knyken som et mønsteranlegg for funksjonshemmede i brev som skulle presse mer penger ut av fylkeskommunen.

Bygde uten kommunal støtte

Orkanger Vel bygde anlegget i nordenden med asfaltert HC-parkering, sitteplasser tilrettelagt for rullestol og rullestolrampe i tråd med krav til universell utforming - uten ei krone i støtte fra Orkdal kommune. Orkanger Vel var trolig blant de velforeningene i Norge som skapte størst verdier på denne tida. Det vi var svakest på, var søknader om tilskudd. Både Fannrem Vel og frivillige i Hoston slo oss trolig med glans akkurat på det punktet, men det gjorde ingenting, for vi hadde solid økonomi takket være systematisk arbeid.

Gammelosveien og de kravstore
NRK laget riksdekkende TV-reportasje om handikapanlegget og arbeidet bak Gammelosen.  Det var god reklame for Orkdal. Intervjuet måtte imidlertid flyttes fra anlegget ved nordenden på grunn av bråket fra trailertrafikken på Gammelosveien. På strendene i nord har jeg fram til og med i fjor personlig fjernet tonnevis med tang og utrast stein. Det er slutt på den dugnaden for min del etter kommunens nonsjalante behandling av gjenåpninga av Gammelosveien i fjor høst. Dette handler ikke om beslutningen i kommunestyret i seg selv, men mangelen på respekt for et vedtak om at vi skulle bygge på en seriøs evaluering før tungtrafikk evt ble satt på igjen døgnet rundt og i helger. Vedtaket om å gjenåpne bygde i stedet på useriøs synsing.

Skateparken og de kravstore
Skateparken er et viktig tilbud som supplement til den organiserte idretten. Etter mange måneders arbeid med finansiering, planlegging, anbud, innkjøp og alskens skjemaer utført på dugnad, fikk daværende ordfører æren av å klippe snora. Nå har Orkdal kommune fjernet skaterampene pga utbygginga av Folkehelsesentret. Anlegget skal settes opp igjen om to år. Kommunen legger altså ned et aktivitetstilbud i to år i stedet for å finne en annen, evt midlertidig, plassering. Kunne en annen utbygger ha opptrådt så arrogant? Neppe.

Orkanger Vel tok ansvar for å planlegge og reise skateparken.

Vi skryter ikke nok av oss selv
Vi som jobber gratis på Orkanger har muligens reklamert for lite for oss selv. Dette er skrevet av en som, ifølge folkemunne, bare spør «hva kommunen kan gjøre for meg». Jeg er fra Orkanger, men har i likhet med mange, mange andre på Orkanger brukt fritida mi på å løse oppgaver for Orkdal kommune uten å kreve ei krone i lønn - eller ei krone i kompensasjon for utlegg og tapte inntekter.  

Pensjonist Kjetil Kroksæter fra området mellom Fannrem og Hoston er nå ansatt med lønn ved dugnadsprosjektet Thamspaviljongen.

Ap i Orkdal er sin egen verste fiende

* Arbeiderpartiet i Orkdal skader seg selv.
* Arbeiderpartiet i Orkdal styrker Oddbjørn Bang (Sp) og partiets borgerlige motstandere foran valget i 2019.
* Arbeiderpartiet i Orkdal kan allerede ha ødelagt Meldal-ordfører Are Hilstads mulighet til å vinne Orkland kommune for Ap.

Grilling av Ap-valgflesk. Knut Even Wormdal i svart er nå ute av det røde selskap.

Det største partiet i Orkdal har stått uten politisk makt i 15 år. Men OBS: Trass i valgnederlaget i 2015, fikk Ap en gyllen mulighet til å bety noe politisk i perioden vi nå er inne i. I stedet for å gripe sjansen, slapp Ap taket og skjøt seg selv i foten – tilsynelatende uten å skjønne hva i svarte som gjorde så vondt.

Maktesløst Arbeiderparti

Hvordan kunne det skje? Fordi Ap i Orkdal mangler indre disiplin. Fordi den enkeltes frihet står over kravet til tydelig, forutsigbar politikk. Fordi personlige interesser går foran politisk strategi. 

Da ender du opp virrende omkring som maktesløs tilskuer under en dreven spiller som ordfører Oddbjørn Bang.

Bang samlet en flertallsgruppe på 20 mot 15 ved valget. Bangs koalisjon er langt svakere enn antallet tilsier, og der lå Arbeiderpartiets store mulighet:

• Pensjonistpartiet (2) opptrer selvstendig og har flere ganger stemt etter egen samvittighet trass i press fra ordføreren. 
• FrP (1) har fulgt Pensjonistpartiet ut av koalisjonen i minst en kontroversiell sak og er personlig sterkt knyttet til PP. 
• Orkdalslista har i hvert fall én politiker som er kritisk til viktige deler av Bangs politikk, og da særlig sentrumsutvikling. 
• Venstre (2) sliter åpenbart med Bangs overstyring i enkeltsaker. 
• Høyre (2) har allerede brutt eget valgprogram for å tilfredsstille Bang på Laksøra, og har lite å gå på for å berge siste rest av troverdighet i Orkanger sentrum.

Tre fritenkere er nok
Tre utbrytere blant disse er alt som skal til for å snu mindretall til flertall. Det forutsetter at Ap driver en bevisst opposisjonspolitikk og samler de 15 i mindretallsgruppa i viktige saker. Det har partiet – utrolig nok – valgt ikke å gjøre. Oddbjørn Bang kan puste lettet ut og bygge seg opp foran valget i 2019. Ap i Orkdal er politisk irrelevant.

Tradisjonelt var strategi Arbeiderpartiets styrke like mye som mangel på strategi er Arbeiderpartiets svakhet i Orkdal i dag.

Et skjørt flertall
I motsetning til Ap har ordfører Oddbjørn Bang vært smertelig klar over at flertallsgruppa hans er en skjør konstruksjon. Der ligger trolig mye av årsaken til at Bang lukker demokratiet i Orkdal. Alle viktige beslutninger tas bak stengte dører og med streng disiplin.

Ordføreren avskyr nederlag. Han vil for alt i livet unngå reprise på ydmykelsen fra forrige periode da flertallsgruppa sprakk i Laksøra-saken. Bang misliker sterkt når Torstein Larsen fra PP snakker med folk i mindretallsgruppa før vedtak, for her ligger en risiko. Og her lå en mulighet for Ap.

Men hva gjorde Arbeiderpartiet? Fire eksempler:

      1.  Anna Krogstad-saken
Pensjonistpartiet ville samle et flertall i kommunestyret om en beklagelse til Anna Krogstad, som fikk advarsel og ble truet med sparken etter å ha fortalt om kritikkverdige forhold ved Orkdal Helsetun. PP (2) fikk med Frp fra flertallsgruppa, og tre utbrytere er altså nok. Småbylista og SV mente en slik beklagelse var rett, men så sviktet Ap. Flertallet fordampet. Partiet så verken symbolkraften ved å danne et flertall i kommunestyret eller den politiske verdien av å stå opp så kraftfullt for ansattes ytringsfrihet og pleietrengende, eldre sine kår.

      2.  Laksøra og handelsspredning
Prinsipielt viktig sak knyttet til stedsutvikling, respekt for planlegging og det å vektlegge samfunnshensyn framfor kortsiktige investorinteresser. Ny mulighet til å vinne fram fordi en i Orkdalslista var mot og fordi Høyre hadde programfestet nei til detaljhandel på Laksøra. Ap valgte å stille sine representanter fritt. Alt arbeid opp mot potensielle meningsfeller i flertallsgruppa var dermed fånyttes. I forrige periode hadde Ap programfestet nei til handel på Laksøra. Da brøt to med programmet (begge ansatt hos investoren Coop), riktignok uten at det påvirket resultatet. Normalt betyr slike tillitsbrudd karriereslutt i Ap, men i Orkdal valgte partiet å belønne de ulydige med sikker plass i inneværende periode. Den gang sprakk altså flertallsgruppa. Ordfører Oddbjørn vant omkampen i fjor med hjelp fra Arbeiderpartiet.

      3.  Kino og bibliotek i sentrum

Henger til en viss grad sammen med saken over, som mottrekk mot Laksøra-sakens spredning av handelen. Kortversjon: Det var mulig allerede i år å avklare utbygging i «indrefileten» i regi av Salvesen & Thams. Flere i flertallsgruppa var åpne for en rask løsning. Men Ap sprakk igjen, og nå så ettertrykkelig at tre sentrale politikere fra Orkanger meldte seg ut fordi de anså dette som brudd på partiprogrammet. Ordfører Oddbjørn Bang kunne på ny puste lettet ut mens Ap mishandlet seg selv i full offentlighet. 

4.  Park i «indrefileten»
Skal Orkdal kommune eller private ha ansvar for ny park i den angivelige bykjernen i Orkdal? Et offentlig ansvar, mente Småbylista (2), de utmeldte fra Ap (2) og PP (1) i formannskapet. Men Ap (2) stemte med ordføreren, Høyre og Orkdalslista for privat løsning. Dermed var saken avgjort 6-5 i Bangs favør.

Kritisk korrektiv mangler
Formålet med opposisjonspolitikk er ikke å påføre ordføreren nederlag. Det meste vi bestemmer er det faktisk bred enighet om. Men så kommer de viktige unntakene, og de fire sakene over er eksempler på det. For det første slo de en kile inn i flertallsgruppa, og for det andre har de innhold som burde appellere såpass til Ap at partiet greier å samle seg. Dessuten: Oddbjørn Bangs frykt for åpne nederlag øker muligheten for gode kompromisser.

Opposisjonen har en tilleggsfunksjon som kritisk korrektiv til flertallets maktbruk, noe som er særlig viktig når flertallet flytter politikken ut av kommunestyresalen og inn i lukkede rom slik som i Orkdal. Men også for å fylle samfunnsrollen som et slikt korrektiv må opposisjonen stå mest mulig samlet.

Indre rivninger
Undertegnede representerer Småbylista Orkdal og har opplevd Arbeiderpartiet på nært hold politisk i snart tre år. Både Orkdal og Orkland klarer seg ganske sikkert helt utmerket også i framtida uten et Ap med makt. For en som har vokst opp i industrimiljøet på Orkanger er det likevel trist å se en fordums storhet forfalle til en ubetydelighet som er sin egen verste fiende.

Arbeiderpartiet i Orkdal opptrer uforutsigbart, uten tydelig politikk og med indre rivninger som delvis skyldes geografi. Ordet grendestrid skal helst ikke nevnes, men det er nå en gang slik at mens noen i Ap ser på sentrumsutvkling på Orkanger som en kampsak av hensyn til hele kommunen, er andre mest opptatt av at tiltak på Orkanger må kompenseres med investeringer andre steder.

Fordel Bang vs Hilstad
Perioden 2015-2019 bød på en unik sjanse for Ap til å gjenvinne litt politisk innflytelse og rigge seg for kampen om makt i Orkland kommune. I stedet har partiet:

1. Avvist invitter fra fritenkere i flertallsgruppa.
2. Forsømt muligheten til å markere seg gjennom politiske seire.
3. Støtt fra seg noen av sine beste folk.

Partiet rydder vei for Oddbjørn Bang og skaffer Are Hilstad en lang, lang oppoverbakke.

Kick-off for Orkland Arbeiderparti med den nå avskiltede Rune Olsø på en stol i bakgrunnen til venstre og ikke ukjente Trond Giske i midten. Til høyre partileder Trude Tevik Gulbrandsen (Orkdal) og ordførerkandidat Are Hilstad (Meldal).  

Når rådmannen er hjemmedommer

Det vesle bygget som kommer opp foran Thamspaviljongen er det ikke behov for, ifølge rådmannen i Orkdal. Vel, det var i 2016. Da gjaldt det å hindre en gjenreising av paviljongen ved Damphuset på Strandheim, der Thams-ansatte i sin tid laget den. Det gjaldt å sikre plassering på Bårdshaug.

Advarsel:
Ikke les mer hvis påstander om ukultur ved rådhuset gir deg høyt blodtrykk.

Påstand:
Det har hersket en ukultur ved Orkdal rådhus i mange år, og det er alltid det politiske flertallet som drar nytte av samrøre mellom politikk og administrasjon. For andre er rådhusmakta en ulempe.

Nytt servicebygg kommer opp på dugnad ved Thamspaviljongen. Ved stedsvalget i 2016 framhevet rådmannen de gode servicefunksjonene på Bårdshaug kontra Strandheim.

Dersom administrasjonen opptrer partisk, forsterker det en demokratisk ubalanse. Sammenblanding av politikk og forvaltning konsentrerer enda mer makt innenfor rådhusets teglsteinsvegger.

Hjemmedømming
Ledelsen i administrasjonen – ofte sammenfattet som «rådmannen» - skal levere fakta som grunnlag for politiske vedtak. Rådmannens stab skal opptre upartisk, nøytralt og objektivt, lik fru Justitias  dommere i sorte kapper. Men hva om «rådmannen» er hjemmedommer?

Ukulturen handler om feil bruk av makt - enten det skjer med fullt overlegg, etter lettere politisk påtrykk eller ubevisst i den forstand at underbevisstheten spiller byråkratene et puss. De er jo bare mennesker.

Men de er mennesker med makt til å sabotere politiske vedtak som er uønsket, og med makt til å hjelpe fram de løsningene andre makthavere ønsker seg.

Grønørbrua
2015: Kommunestyret ber rådmannen avklare med Statens vegvesen om fortauet på Grønørbrua (skolevei) kan utvides, evt ved å innsnevre til ett kjørefelt og signalregulere biltrafikken. Rådmannen svarer i et formelt saksframlegg til politikerne at vegvesenet avviser en slik løsning fordi det kan bli bilkø i rundkjøringer på Grønøra.

"Merkelig at en etat på parti med myke trafikanter er så negativ", tenkte undertegnede, og etter flere måneder med e-poster kommer sannheten for en dag. Det eksisterer ingen skriftlig dokumentasjon overhodet om kontakt mellom Orkdal kommune og vegvesenet. Rådmannens mann hadde bare ringt. Til hvem? Svar: "Husker ikke". Statens vegvesen klarer etter hvert å finne ut at Orkdal kommune faktisk har ringt – men til feil avdeling.

Det du leste nå er et eksempel på saksbehandling ved Orkdal rådhus,, historien om et politisk saksframlegg basert på en prat med en uidentifisert person. Etter to og et halvt år er saken fortsatt uløst.

Kantstein ved gangfelt og kryss
En fillesak, vil mange mene, men det er smart å fjerne en del fortauskanter hvis vi skal legge til rette for syklister og eldre med rullator. Og det er uhyre enkelt. Etter flere års mas og sykkeluhell lover teknisk sjef for et par år siden å flikke litt asfalt på problempunkter når det likevel skal asfalteres, men det skjer ikke. Nå foreligger i stedet et anslag som sier at det vil koste 338 000 kr å slipe ned eller senke kantstein på Orkanger og Fannrem, samt et hint om at det er helt unødvendig. Må ting være så komplisert? Har det blitt en kampsak for noen å hindre utbedring? Ser sånn ut, og det blir verre:

Kantstein ved kryss er et problem for eldre og syklister.

Snarvei Joplassen-Nerviksbakkan
2016: Kommunestyret vedtar at rådmannen skal kostnadsberegne enkel utbedring av turdraget Joplassen-Nerviksbakkan som følge av boligbygginga på Joplassen. Fin trasé uten biler, særlig for skoleunger, og bra for folkehelsa. Men så:
Et halvt år på overtid legger rådmannen fram saken – uten kostnadsoverlag - men med et notat fra juristen ved Orkdal rådhus. Kommunens jurist fraråder utbedring fordi noen kan falle og slå seg, og da kan kommunen bli nødt til å betale erstatning. Ja, du leste rett. Å gjøre en snarvei/turvei bedre er også et problem pga krav til universell utforming (som bla sier noe om maks stigning). Du leste fortsatt rett. Å tørke opp en sleip sti er farlig og kan utløse erstatningskrav, hevder Orkdal kommune -  som legger innbydende rasteplasser helt utpå mælen over Orkla, der elva er på sitt strieste.

Laksøra
Politisk ledelse øver i lang tid et voldsomt press for omregulering til «storhandel» på Laksøra, og den faglig objektive administrasjonen støtter opp hundre prosent. Arealpolitikken som prioriterer sentrum skal legges om. Det fører altfor langt å gå inn på hele rekka av momenter med slagside i rådmannens saksframlegg, men helt kort: Rådmannen hevder med tyngde at butikker med areal ned i 1500 kvm må tillates utenfor sentrum fordi det ikke er plass til dem innenfor. Påstanden var og er feil. Butikkjeden Rusta flytter feks inn på OTI med 2300 kvm. Rådmannen personlig, Ingvill Kvernmo, hevder at omsetninga i handlegata har holdt stand etter at Amfi utvidet. Feil igjen. Omsetningstall dokumenterer til dels dramatisk svikt, og hvordan kan leverandører av fakta levere feil? Fordi det er bra for den politiske ledelsen borti gangen? Det er grunn til bekymring når den faglige ledelsen ved rådhuset begynner å se ut som ordførerens politiske hjelpekorps.

Ja til kulturhus ved rådhuset
Nå skal innholdet i et framtidig kulturhus utredes i detalj. Det gjorde rådmannen allerede i 2010. Da som nå var også tomtevalg et tema. Politisk ledelse ville bygge ut ved rådhuset. Rådmannens utredning konkluderte med at rådhuset er klart bedre enn ST-kvartalet og Rømme - og at undervisningslokaler er fint å ha i et kulturhus. At rådhuset ligger lenger unna skolene enn de andre alternativene var uproblematisk. Rådmannen innførte begrepet «komfortabel gangavstand» om strekningen mellom skolene og Bårdshaug. Det tar 11-13 minutter å gå hver vei. En halv skoletime forsvinner på veien, men det sto det ingenting om i utredninga fra 2010, heller ikke om synergieffekter i sentrum kontra på Bårdshaug-platået. Det politiske flertallet fikk den konklusjonen man ønsket seg, og Venstres Erik Tronvoll opplyste i ST at det ikke er aktuelt å bygge kulturhus for ørbyggen

Nei til kulturhus for ørbyggen
Derfor blir det neppe noen satsing ved gata nå heller. Alle faglige råd fra Orkdal 2040-møteserien om å utvikle en bykjerne i navet ved Rømme ser ut til å være glemt. Rådene fra fagfolk utenfor rådhuset er heller ikke dokumentert i referater. Ingen bør ha noen illusjoner om at et alternativ i Orkanger sentrum får en likeverdig behandling dersom Orkdal kommune skal utrede fordeler og ulemper selv. Vi fikk en forsmak i siste kommunestyremøtet 2. mai:

Kino og bibliotek på Rømme
På det møtet legger kommunens jurist (husk Joplassen-Nerviksbakkan) fram et notat med et perfekt innhold for Rømme-motstanderne, inkludert ordføreren. Rask avklaring går ikke an fordi Lov om offentlige anskaffelser står i veien, ifølge rådmannens jurist. Notatet mangler imidlertid et helt sentralt moment. Det finnes en bestemmelse i loven som vil gjøre en rask avklaring kurant. Den bestemmelsen finnes ikke i kommunens notat. Ordføreren bidrar til å mistenkeliggjøre dem som legger fram det alternative notatet og beskytter rådmannen. Kommunens jurist slipper å forklare seg for kommunestyret om mangelen i saksgrunnlaget. Notatet gjør nytten sin, saken sporer av.

Thamspaviljongen
Paviljongen står godt der den står, men i 2016 var tomtevalg tema. Det eksisterte meget gode grunner for å gi Strandheim en like grundig vurdering som Bårdshaug. I stedet inneholder utredningen fra rådmannen noen besynderlige innvendinger mot Strandheim:
1. Tomta blir for dyr.
Men – rådmannen hadde ikke en gang spurt grunneier, for alt vi vet kunne kommunen fått tomta.
2. Det eksisterer ingen infrastruktur på Strandheim, det gjør det på Bårdshaug.
Men – det finnes da vitterlig både parkering og toalett (Damphuset) på Strandheim, og kontor i villaen.

Les det siste punktet en gang til. Rådmannen framhever manglene ved Strandheim og de gode servicefunksjonene på Bårdshaug.

Nå reiser det seg et servicebygg med toalett og kontor ved paviljongen på Bårdshaug. Det skyldes at den gode «infrastrukturen» rådmannen viste til ved rådhuset ikke eksisterer likevel.

Demokratisk problem
Ukultur og samrøre er ikke det samme som korrupsjon. I tilfellet Orkdal rådhus betyr ukultur at:
* båndene er for tette mellom ledende ansatte og politisk ledelse
* enkelte ansatte er for lite bevisst på sin egen rolle som politisk nøytrale leverandører av fakta
Slikt samrøre:
* åpner for gjensidige vennetjenester
* tilslører de politiske prosessene
* forsterker en skjev maktbalanse
* svekker og lukker demokratiet

Et politisk kontorbygg
Rådhuset er en kontorarbeidsplass stadig færre trenger å besøke, men veldig mye politisk makt er samlet innenfor disse veggene. Striden om mange kommunefusjoner viser også at rådhusene beholder sin symbolkraft som tegn på identitet og selvbestemmelse.

Derfor faller det sikkert naturlig for rådhusmakta å legge både kulturhus og kino til kontorbygget, for når det kommer til tomtevalg er det sånn i Orkdal:
Enhver utredning ved rådhuset ser ut til å velge seg nettopp rådhuset.

Jorodd Asphjell tar gull i dobbeltmoral

• Arbeiderpartiet gikk til valg på mer skatt for å sikre skole og eldreomsorg. Jorodd Asphjell betalte ikke skatten sin.
• Arbeiderpartiet og fagbevegelsen slåss for et trygt og seriøst arbeidsliv. Jorodd Asphjell lar folk uten tariffavtale bygge villa for seg på Fannrem.

Adjø, solidaritet?

Jorodd Asphjell, Ap og Norges Idrettsforbund.

Asphjell har mer politisk makt og ansvar enn noen annen orkdaling:
* Han er med og lager lovene i dette landet.
* Han er med og bestemmer hvem som skal få penger fra staten.
* Han sitter i tillegg på toppen av en kraftfull idrettsbevegelse med nesten to millioner medlemmer.

Nå har Adressa fortalt om skattesnusket og byggesaken, men – sikkert ved siden av mange gode egenskaper – bløff og innersvinger inngikk i Jorodd Asphjells repertoar lenge før disse avsløringene. Et lojalt nettverk har sikret ham fornyet makt uansett krumspring.

Nettverk er alt
Du må bygge nettverk for å klatre høyt i Det norske Arbeiderparti og Norges Idrettsforbund. Nettverk gir dessuten beskyttelse når du først er oppe hos makteliten. Nettverk er både stige og sikkerhetsnett.

Helst bør du være venner med mediene også. Adresseavisens kommentator Kjetil Kroksæter skrev nådeløst og treffsikkert om ukultur i norsk idrett i en årrekke, men aldri et kritisk ord om sambygding Jorodd Asphjell. Tvert imot; Kroksæter framstilte Asphjell som offer da han førte sin egen kommune økonomisk bak lyset i Knyken i 2011. Skurkene i Kroksæters fortelling befant seg på Orkanger, der onde mennesker prøvde å jage den hvite ridder ut av bygda.

Kroksæter sluttet i avisa og dro på rakfisklag på hytta til Jorodd Asphjell. Rindalingen Birger Løfaldli tok over for Kroksæter som kommentator i Adresseavisen. Løfaldli satte øyeblikkelig  et kritisk søkelys på Jorodd Asphjells liv og lære.

Oppskrift på grendestrid
Jorodd Aphjell tar ikke gull bare i dobbeltmoral, han vinner også konkurransen om å splitte Orkdal. Asphjell-leiren vil selvsagt mene at jeg som skriver disse linjene er verst, men en blogg som denne er bare et symptom. Årsaken finner du i Jorodd Asphjells opptreden etter at han kom til makta.

Fra det øyeblikk han ble valgt som leder i idrettskretsen, burde Asphjell ha opptrådt som en samlende person i Orkdal. Han valgte i stedet rollen som splittende kraft ved å bruke hele sitt nettverk og all sin kompetanse på å fremme interessene til ett idrettslag på bekostning av andre - som følte seg motarbeidet og maktesløse.

Jorodd Asphjell utnyttet sin detaljkunnskap om muligheter og smutthull i det intrikate systemet for spillemidler til å bygge fotballstadion med ”friidrettselement” på Fannremsmoen i rekordfart. OIF sto overrumplet tilbake. Greit nok, vil sikkert mange mene, men det førte i hvert fall til at samarbeidsklubben Orkla FK i praksis forlot Orkanger som hovedarena, noe som igjen ledet til gryende fiendskap og snart full splittelse.

Siden har det eskalert i en guffen smørje av idretts- og Ap-politikk. Noen smakebiter:

2009, Stoltenberg og DDE:
Sør-Trøndelag Ap (med Asphjell som sekretær og stortingskandidat) arrangerer valgkampshow med statsministerkandidat Jens Stoltenberg og DDE i Orklahallen. OIF godtar å amputere ei håndballturnering for barn av hensyn til Ap-arrangementet. Det OIF ikke vet, er at når Stoltenberg drar, skal Asphjell konvertere valgkampen til offentlig rølpefest med samme DDE på scenen, og med ett formål for øyet: Inntekter eksklusivt for OIL.  Slik lager en leder grendestrid, og det fortsetter.

2010-2011, Knyken-skandalen:
Orkdal kommune går inn med rekordbeløpet 7,5 mill. kr. i støtte til planer for nye hoppbakker og større alpinanlegg, og garanterer for lån. Uten å varsle garantist, långiver eller andre blåser Jorodd Asphjell opp planene. Lederen av OIL Anlegg skyter ut 90 000 kbm i stedet for 20 000 kbm fjell. Kassa er tom for penger lenge før anlegget står ferdig. Entreprenøren drar hjem. Orkdal kommune sitter i saksa, og er tvunget til å gå inn med 2,5 mill. kr. ekstra i all hast samt øke garantier og risiko på vegne av kommunens innbyggere.

Den som behandler kreditor og garantist sånn blir normalt straffet, men ingen er tjent med straffesak mot stortingsrepresentanten. Alt handler om å begrense tapet og redde ansikt. Omtrent samtidig blir Asphjell valgt til medlem i det mektige styret i Norges Idrettsforbund. Der sitter han godt mens ordfører og varaordfører fortsetter å rydde opp etter ham i Knyken. De kjører fra gård til gård og ber om at kommunen får kjøpe grunn, fordi Orkdal IL viser seg å mangle avtaler med grunneierne. Avtaler er en forutsetning for å få spillemidler.

Resten av historien er slik:
1.  Den på alle måter beundringsverdige dugnadsgjengen i Knyken fungerer som levende skjold for Jorodd Asphjell.
2. Orkdal kommune fortsetter å pøse inn penger som kunne vært brukt til for eksempel eldreomsorg.

2015, sjukehus og skirenn:
I en av de største massemønstringene noensinne i Orkdal, slår folk fra hele regionen ring rundt Orkdal sjukehus for å redde akuttmottaket fra nedleggelse. Ordføreren i Surnadal er blant talerne. Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell fra Fannrem er hjemme, men prioriterer mororenn på ski som vert for andre, middelaldrende politikertopper i Knyken.

2016-2017, storm rundt pampeveldet:
VG, kulturministeren og andre presser på for at Norges Idrettsforbund skal åpne arkivet og vise om det er riktig at Jorodd Asphjell og andre på toppen av idrettspyramiden har fråtset mens folk nederst i hierarkiet stekte vafler og solgte lodd. Asphjell har deltatt på festen siden 2011, hvorav fire år som ”første visepresident”, for fint skal det være.

Jorodd Asphjell til Adresseavisen 2016: Er motstander av å vise fram reiseregninger fordi det kan gå ut over distriktene. Kan bli mindre reising ut av Oslo hvis mediene snoker.

Jorodd Asphjell i ST 2017 – stikk i strid med intervjuet i Adressa året før: Jeg har ønsket åpenhet hele tiden. (Stemningen har snudd).

VG fanger opp Asphjells selvmotsigelser og konkluderer med at «komikkens skjær er ikke langt unna.»

Innsynskravene handlet aldri om reiser Oslo-Trondheim, men om nå bekreftede rykter om blant annet absurd dyre viner i strie strømmer på idrettens regning. Kravene om åpenhet sprang ut av en verdidebatt og en diskusjon om sammenhengen mellom liv og lære øverst i Idrettsforbundet.

Men livet rusler trøstig videre
Etter mye turbulens ser posisjonen i idrettsstyret ut til å være sikret til 2019. Stortingsplassen er garantert fram til 2021, noe som innebærer ei årslønn på 926 000, gratis bolig i Oslo, gratis hjemreiser, feit pensjon og litt til.

De tariffløse gjør ferdig villaen i Kleivan, og Jorodd Aphjell har betalt straffeskatt på 94 000 for sine svarte husleieinntekter.

Og apropos grendestrid: Orkland Arbeiderparti valgte Jorodd Apshjell til leder for nominasjonskomiteen foran kommunevalget neste år.

Bygdedyret spiser Orkanger sentrum

Bygdedyret styrer i Orkdal. Janteloven ruler. Det lokale Arbeiderpartiet skader både seg selv og andre, som om ikke Ap sto i djup nok møkk fra før.

1. mai gikk bygdas fremste sosialdemokrater i tog. 2. mai spolerte fem av dem tidenes mulighet til å skape det levende Orkanger sentrum "alle" sier de vil ha - men selvsagt ikke mener vi skal ha.

Slik kunne det ha blitt i bykjernen.

En nå pensjonert Adressa-kommentator fra lenger sør i kommunen anklaget i sin tid undertegnede for å fôre Bygdedyret - underforstått at feks en maktkritisk blogg som Orkdalsmakta mobiliserer motkrefter og forsterker fordommer, altså gjør vondt verre.

Det kan ha noe for seg, men neppe i Orkdal. Bygdedyret har opptrådt nøyaktig like glupsk mens bloggen lå i dvale. Her er intet å vinne på lojal taushet, og her er lite igjen å tape på åpenhet om hvordan makta ter seg, så nå gjenoppstår den plagsomme bloggen.

Indrefileten råtner
Vi sto ved et vegskille onsdag. Drømmen om kino og bibliotek i "navet" på Rømme - selve indrefileten - brast som ei morken grein sammen med Ap sin gruppe i kommunestyret. En enestående mulighet forsvant over Orkland-horisonten og ut i det store intet.

Litt innfløkt å forklare, men "kinosaken" denne gang skulle bare handle om valg av metode for en konkurranse - rene teknikaliteter. I stedet inviterte ordfører Oddbjørn Bang i praksis til en debatt mot ideen fra Salvesen & Thams. Knepet var:
1) Skrem folk med at det kan bli eiendomsskatt.
2) Kast mistanke på dem som i all hast søkte juridisk hjelp annet sted for å finne ut om kommunens egen jurist har laget en mangelfull juridisk utredning. Det har kommunens jurist for øvrig gjort.

Bang prøver i tillegg å framstille det strålende Folkehelsesentret som sentrumsutvikling, men det er som å hevde at Lerkendal styrker Midtbyen i Trondheim. Utvikling av sentrum handler om å lage en kompakt, levende bykjerne med Rømme som knutepunkt. Det vet ordføreren. 

Dette blir neppe virkelighet. I verste fall får vi kontor i stedet for kino.

Ingen var interessert i Orkdal
Orkdal og Orkanger led i mange år under mangel på kapital og vilje til å utvikle eiendom. Det planlagte sentrum på Rømme lå som åkerland etter generasjoners forsøk på å få en avtale med grunneier. Investoren Martin Tangen Gudmundsen satt med sentral eiendom som forfalt, og forlot bygda med en dom for å ha stjålet sin egen luksushytte (forsikringssvindel). De tunge eiendomsutviklerne, som Koteng, ga blaffen i Orkdal. Markedet er bedre og profitten større i og nær Trondheim.

Så la Salvesen & Thams om strategien. Selskapet, som hører til her, bestemte seg for å satse på eiendom lokalt - i tillegg til mye annet.

Nesten mirakuløst:
* Salvesen & Thams fikk hull på byllen på Rømme.
* Salvesen & Thams kjøpte brannstasjonen og Blåsmo slik at vi omsider ble kvitt arven etter Tangen Gudmundsen på Sildoljen.
* Salvesen & Thams gjenopplivet boligmarkedet og skapte store ringvirkninger i næringslivet vårt.

Forklaringen ligger i en miks av kapital, kompetanse og lokalpatriotisme som vi ikke har sett før.

Tenk plutselig å ha en lokal utvikler med penger, kunnskap, gjennomføringsevne og interesse av å investere akkurat hos oss - og som samtidig opptrer seriøst, åpent og profesjonelt.

Eller gjør ikke selskapet det? Nei, ikke hvis du lytter til Bygdedyret. Det lar giften sin sive ned gjennom dalen, langs Orklaparken, ut over elva, langs veger og fortau og inn i hus og heim, og ikke å forglemme at alle kriker og kroker på rådhuset må forpestes, for der er mest makt samlet.

Joplassen vs Ustjåren
Det startet da Salvesen & Thams gjorde en avtale med Orkdal kommune for å komme igang med boligbygging på Joplassen. Hviskekampanjene fortalte om uheldig samrøre, lyssky betingelser og lovbrudd. Men framfor alt spurte man; hvorfor på Joplassen og ikke på Ustjåren?

Bygdedyret tok med seg Janteloven og la på sprang i skumringen.

I alle år har det vært en uttalt politisk enighet om at Orkdals sentrum må ligge på Rømme. Alle faglige råd har pekt på betydningen av å skape liv nettopp i dette navet mellom handlegata, OTI og Amfi.

Helt i  tråd med det lanserte Salvesen & Thams ideen om kino og bibliotek kombinert med boliger her. Arkitekt Per Knudsen foreslo noe lignende under 2040-arbeidet. Kommunen kunne kjøpe, sa Salvesen & Thams, men også leie hvis man ikke ville investere.  Det var selvsagt opp til kommunen å godta eller avvise betingelsene.


"Julenissetilbud"
Utad ble ideen mottatt med politisk begeistring: "Flott, spennende!", for man er jo høflig.

Innad på rådhuset var misnøyen sterk, for ledende politikere vil ikke ha kino og bibliotek  i sentrum. "Julenissetilbud" lød dommen da Salvesen & Thams hadde gått. Begrepet kommer fra et møte mellom politiske ledere. Det er ordrett gjengitt og ble supplert med feilinformasjon om kinobesøk andre steder.

Siden har Salvesen & Thams jobbet videre med ideen i full åpenhet, mens andre har arbeidet i kulissene for å knekke den.

Onsdag inntok Arbeiderpartiet rollen som bøddel med selvskading som bieffekt. Partiet programfestet utvikling av Orkanger sentrum, for deretter å sikre flertall for å spre detaljhandelen til Laksøra og nå torpedere den eneste muligheten vi har de nærmeste årene til å skape en levende bykjerne. Ap-leder Trude Tevik Gulbrandsen har stemt både for detaljhandel på Laksøra og mot en konkurranseform som åpnet for MULIGHETEN til å sikre sentrum. Nå har gruppa hennes gått i oppløsning. Som fortjent, men det hjelper ikke Orkanger, for hva skjer?

Mest sannsynlige scenario
Mai-oktober 2018: Utredning om kino/bibliotek, kulturhus - innhold og plassering (alle stemte for utredning).
November 2018: Mye er uavklart. Oddbjørn Bang får vedtatt å sette av en symbolsk sum til videre arbeid, og mener dermed han har sine ord i behold.
2019, 2020, 2021 osv: Orkland kommunestyre ser ingen grunn til å prioritere kino og bibliotek på Orkanger. Vi får kontor med leiligheter over i hele indrefileten. Orkanger stenger klokka 15.30.

Av og til hviler et tungt personlig ansvar på oss politikere, og nå gjelder det blant andre Trude Tevik Gulbrandsen, Atle Olav Sognli, Heidi Vatn, Tormod Solem Slupphaug og Thomas Eggan.

Ap sviktet Orkanger sentrum, og det er ingen unnskyldning at Høyre brøt programmet sitt med enda større bravur på Laksøra.