Advarsel:
Ikke les mer hvis påstander om ukultur ved rådhuset gir deg høyt blodtrykk.
Påstand:
Det har hersket en ukultur ved Orkdal rådhus i mange år, og det er alltid det politiske flertallet som drar nytte av samrøre mellom politikk og administrasjon. For andre er rådhusmakta en ulempe.
 |
| Nytt servicebygg kommer opp på dugnad ved Thamspaviljongen. Ved stedsvalget i 2016 framhevet rådmannen de gode servicefunksjonene på Bårdshaug kontra Strandheim. |
Hjemmedømming
Ledelsen i administrasjonen – ofte sammenfattet som «rådmannen» - skal levere fakta som grunnlag for politiske vedtak. Rådmannens stab skal opptre upartisk, nøytralt og objektivt, lik fru Justitias dommere i sorte kapper. Men hva om «rådmannen» er hjemmedommer?
Ukulturen handler om feil bruk av makt - enten det skjer med fullt overlegg, etter lettere politisk påtrykk eller ubevisst i den forstand at underbevisstheten spiller byråkratene et puss. De er jo bare mennesker.
Men de er mennesker med makt til å sabotere politiske vedtak som er uønsket, og med makt til å hjelpe fram de løsningene andre makthavere ønsker seg.
Grønørbrua
2015: Kommunestyret ber rådmannen avklare med Statens vegvesen om fortauet på Grønørbrua (skolevei) kan utvides, evt ved å innsnevre til ett kjørefelt og signalregulere biltrafikken. Rådmannen svarer i et formelt saksframlegg til politikerne at vegvesenet avviser en slik løsning fordi det kan bli bilkø i rundkjøringer på Grønøra.
"Merkelig at en etat på parti med myke trafikanter er så negativ", tenkte undertegnede, og etter flere måneder med e-poster kommer sannheten for en dag. Det eksisterer ingen skriftlig dokumentasjon overhodet om kontakt mellom Orkdal kommune og vegvesenet. Rådmannens mann hadde bare ringt. Til hvem? Svar: "Husker ikke". Statens vegvesen klarer etter hvert å finne ut at Orkdal kommune faktisk har ringt – men til feil avdeling.
Det du leste nå er et eksempel på saksbehandling ved Orkdal rådhus,, historien om et politisk saksframlegg basert på en prat med en uidentifisert person. Etter to og et halvt år er saken fortsatt uløst.
Kantstein ved gangfelt og kryss
En fillesak, vil mange mene, men det er smart å fjerne en del fortauskanter hvis vi skal legge til rette for syklister og eldre med rullator. Og det er uhyre enkelt. Etter flere års mas og sykkeluhell lover teknisk sjef for et par år siden å flikke litt asfalt på problempunkter når det likevel skal asfalteres, men det skjer ikke. Nå foreligger i stedet et anslag som sier at det vil koste 338 000 kr å slipe ned eller senke kantstein på Orkanger og Fannrem, samt et hint om at det er helt unødvendig. Må ting være så komplisert? Har det blitt en kampsak for noen å hindre utbedring? Ser sånn ut, og det blir verre:
 |
| Kantstein ved kryss er et problem for eldre og syklister. |
Snarvei Joplassen-Nerviksbakkan
2016: Kommunestyret vedtar at rådmannen skal kostnadsberegne enkel utbedring av turdraget Joplassen-Nerviksbakkan som følge av boligbygginga på Joplassen. Fin trasé uten biler, særlig for skoleunger, og bra for folkehelsa. Men så:
Et halvt år på overtid legger rådmannen fram saken – uten kostnadsoverlag - men med et notat fra juristen ved Orkdal rådhus. Kommunens jurist fraråder utbedring fordi noen kan falle og slå seg, og da kan kommunen bli nødt til å betale erstatning. Ja, du leste rett. Å gjøre en snarvei/turvei bedre er også et problem pga krav til universell utforming (som bla sier noe om maks stigning). Du leste fortsatt rett. Å tørke opp en sleip sti er farlig og kan utløse erstatningskrav, hevder Orkdal kommune - som legger innbydende rasteplasser helt utpå mælen over Orkla, der elva er på sitt strieste.
Laksøra
Politisk ledelse øver i lang tid et voldsomt press for omregulering til «storhandel» på Laksøra, og den faglig objektive administrasjonen støtter opp hundre prosent. Arealpolitikken som prioriterer sentrum skal legges om. Det fører altfor langt å gå inn på hele rekka av momenter med slagside i rådmannens saksframlegg, men helt kort: Rådmannen hevder med tyngde at butikker med areal ned i 1500 kvm må tillates utenfor sentrum fordi det ikke er plass til dem innenfor. Påstanden var og er feil. Butikkjeden Rusta flytter feks inn på OTI med 2300 kvm. Rådmannen personlig, Ingvill Kvernmo, hevder at omsetninga i handlegata har holdt stand etter at Amfi utvidet. Feil igjen. Omsetningstall dokumenterer til dels dramatisk svikt, og hvordan kan leverandører av fakta levere feil? Fordi det er bra for den politiske ledelsen borti gangen? Det er grunn til bekymring når den faglige ledelsen ved rådhuset begynner å se ut som ordførerens politiske hjelpekorps.
Ja til kulturhus ved rådhuset
Nå skal innholdet i et framtidig kulturhus utredes i detalj. Det gjorde rådmannen allerede i 2010. Da som nå var også tomtevalg et tema. Politisk ledelse ville bygge ut ved rådhuset. Rådmannens utredning konkluderte med at rådhuset er klart bedre enn ST-kvartalet og Rømme - og at undervisningslokaler er fint å ha i et kulturhus. At rådhuset ligger lenger unna skolene enn de andre alternativene var uproblematisk. Rådmannen innførte begrepet «komfortabel gangavstand» om strekningen mellom skolene og Bårdshaug. Det tar 11-13 minutter å gå hver vei. En halv skoletime forsvinner på veien, men det sto det ingenting om i utredninga fra 2010, heller ikke om synergieffekter i sentrum kontra på Bårdshaug-platået. Det politiske flertallet fikk den konklusjonen man ønsket seg, og Venstres Erik Tronvoll opplyste i ST at det ikke er aktuelt å bygge kulturhus for ørbyggen
Nei til kulturhus for ørbyggen
Derfor blir det neppe noen satsing ved gata nå heller. Alle faglige råd fra Orkdal 2040-møteserien om å utvikle en bykjerne i navet ved Rømme ser ut til å være glemt. Rådene fra fagfolk utenfor rådhuset er heller ikke dokumentert i referater. Ingen bør ha noen illusjoner om at et alternativ i Orkanger sentrum får en likeverdig behandling dersom Orkdal kommune skal utrede fordeler og ulemper selv. Vi fikk en forsmak i siste kommunestyremøtet 2. mai:
Kino og bibliotek på Rømme
På det møtet legger kommunens jurist (husk Joplassen-Nerviksbakkan) fram et notat med et perfekt innhold for Rømme-motstanderne, inkludert ordføreren. Rask avklaring går ikke an fordi Lov om offentlige anskaffelser står i veien, ifølge rådmannens jurist. Notatet mangler imidlertid et helt sentralt moment. Det finnes en bestemmelse i loven som vil gjøre en rask avklaring kurant. Den bestemmelsen finnes ikke i kommunens notat. Ordføreren bidrar til å mistenkeliggjøre dem som legger fram det alternative notatet og beskytter rådmannen. Kommunens jurist slipper å forklare seg for kommunestyret om mangelen i saksgrunnlaget. Notatet gjør nytten sin, saken sporer av.
Thamspaviljongen
Paviljongen står godt der den står, men i 2016 var tomtevalg tema. Det eksisterte meget gode grunner for å gi Strandheim en like grundig vurdering som Bårdshaug. I stedet inneholder utredningen fra rådmannen noen besynderlige innvendinger mot Strandheim:
1. Tomta blir for dyr.
Men – rådmannen hadde ikke en gang spurt grunneier, for alt vi vet kunne kommunen fått tomta.
2. Det eksisterer ingen infrastruktur på Strandheim, det gjør det på Bårdshaug.
Men – det finnes da vitterlig både parkering og toalett (Damphuset) på Strandheim, og kontor i villaen.
Les det siste punktet en gang til. Rådmannen framhever manglene ved Strandheim og de gode servicefunksjonene på Bårdshaug.
Nå reiser det seg et servicebygg med toalett og kontor ved paviljongen på Bårdshaug. Det skyldes at den gode «infrastrukturen» rådmannen viste til ved rådhuset ikke eksisterer likevel.
Demokratisk problem
Ukultur og samrøre er ikke det samme som korrupsjon. I tilfellet Orkdal rådhus betyr ukultur at:
* båndene er for tette mellom ledende ansatte og politisk ledelse
* enkelte ansatte er for lite bevisst på sin egen rolle som politisk nøytrale leverandører av fakta
Slikt samrøre:
* åpner for gjensidige vennetjenester
* tilslører de politiske prosessene
* forsterker en skjev maktbalanse
* svekker og lukker demokratiet
Et politisk kontorbygg
Rådhuset er en kontorarbeidsplass stadig færre trenger å besøke, men veldig mye politisk makt er samlet innenfor disse veggene. Striden om mange kommunefusjoner viser også at rådhusene beholder sin symbolkraft som tegn på identitet og selvbestemmelse.
Derfor faller det sikkert naturlig for rådhusmakta å legge både kulturhus og kino til kontorbygget, for når det kommer til tomtevalg er det sånn i Orkdal:
Enhver utredning ved rådhuset ser ut til å velge seg nettopp rådhuset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar