Lest i Adressa: Folk fra Orkanger er ansett som tredjerangs orkdalinger

Folk fra Orkanger går for å være kravstore og late, i motsetning til dem som bor på Fannrem og i Hoston, for de jobber dugnad. Det kunne vi lese i selveste Adresseavisen lørdag. 

Dugnad i Gammelosen i regi av folk som angivelig bare spør hva kommunen kan gjøre for dem. Frivillige fungerer som parkvesen i den kommunale byparken på Orkanger.

Budskapet er signert pensjonert sportskommentator Kjetil Kroksæter, selv bosatt mellom Fannrem og Hoston. Han er nå fast spaltist i avisa og venn av Jorodd Asphjell som i årevis har brukt makta si til å forsterke det geografisk baserte skismaet i Orkdal.

Sprer vrangforestilling
Kjetil Kroksæter hevder at folk fra Orkanger blir omtalt nedsettende, altså ikke at vi nødvendigvis er dårligere mennesker enn fannremsbyggen. Det er en snedig vri for å spre en vrangforestilling.  Ordrett sitat Kroksæter:

«På folkemunne låter det slik: Folk på Orkanger spør hva kommunen kan gjøre for dem, på Fannrem spør man om man kan få tilskudd hvis man setter i gang en dugnad og i Hoston gjør man jobben uten kommunal støtte.»

Sier de virkelig det på folkemunne?
Framstillingen er latterlig misvisende og blodig urettferdig – det kan du lese om lenger ned. Et annet spørsmål først: Er dette noe som faktisk blir sagt «på folkemunne», hvem sine folkelige munner kommer det ut av - og hvorfor?

Kroksæters artikkel sto på trykk samtidig som det var byfest under de dugnadsbaserte Orkangerdagene. Der ble den samtaleemne. Gjennomgangstonen var at ingen hadde hørt denne sammenlignende analysen av folk på og utenfor Orkanger før, heller ikke dem som har drevet frivillig arbeid i OIF lengst og med størst engasjement, og dermed burde være mest årvåkne for slik retorikk.

Det kan bety to ting:
1) Kroksæter har kokt i hop jungelordet selv.
2) Vrangforestillingen lever, men når ikke ned til Orkanger. Visse miljøer på Fannrem og i grendene dyrker muligens myten ut fra egeninteresse, som ledd i en konkurranse mot interesser på Orkanger. Eksempel på mulig motiv er å opprettholde sugerøret fra Knyken ned til kommunekassen i Orkdal.

Det siste er ikke usannsynlig. Anført av Jorodd Asphjell ble Orkdal IL tidlig mestre i å utnytte økonomiske støtteordninger. Asphjell drev antidoping som idrettspamp og tilskuddsdoping i Orkdal. Han satt høyt oppe i hierarkiet innen idrett og politikk, med et unikt kontaktnett og en spisskompetanse på tilskudd som ga Orkdal IL ledertrøya i ethvert ritt gjennom skjemaveldet. 

Bygdedyret titter fram igjen
Frykten/forakten (stryk det som ikke passer) for Orkanger siver av og til ut som giftig gass fra ekkokamrene lenger oppe i bygda. Orkdal ILs kupp mot nå avdøde Rudolf Larsen og OIF i Idrettsrådet i 2011 er et av de mest groteske eksemplene. Kjetil Kroksæter kan nå ha røpet holdninger som har eksistert i mange tiår i bestemte miljøer utenfor Orkanger. Det er bygdedyret du får en gløtt av igjen. Bygdedyret ber om samling og samarbeid utad, men sverter og splitter i det skjulte for å oppnå egne fordeler. 

Mer penger etter bløff

Orkdal er trolig den eneste kommunen i Norge med en stortingspolitiker som representerer bare halve bygda. OIF fikk aldri hjelp av Jorodd Asphjell. Laget inviterte til slutt stortingsrepresentanten og idrettspampen til Klubbhuset i Idrettsparken for dialog.

«Vi har gått opp løypa for dere», sa Asphjell til de frammøtte fra OIF på dette møtet, tre-fire måneder før jukset hans i Knyken kom for en dag. Orkdal IL gikk opp løypa ved å føre Orkdal kommune bak lyset økonomisk, og ble senere belønnet i stedet for straffet – delvis ved å bygge en genial merkevare rundt «Knykengjengen». Dermed var alt glemt og tilgitt. Pengene fortsatte å strømme inn.

Men altså, ifølge Adresseavisens spaltist: «På folkemunne» er folk fra Orkanger kravstore og giddalause i motsetning til folk ellers i Orkdal, der det jobbes dugnad.  Her kommer noen historiske glimt og fakta:

Idrettsparken
Det du i dag kjenner som Idrettsparken, lå i 1945 som et krater etter tyskernes grusuttak. I løpet av to år omskapte ørbyggen en krigsskade til et av datidens flotteste Idrettsanlegg nord for Dovre, stort sett ved hjelp av spader og trillebårer. 

Friidrettsanlegget sto ferdig i 2012. Siden er det bygd to kunstgressbaner. Nå står snart et flerbrukshus klart etter omfattende dugnad.

Kommunesammenslåing
Orkanger kommune gikk inn i storkommunen Orkdal i 1963. Drifta av Idrettsparken ble øyeblikkelig et politisk stridstema i likhet med mange andre spørsmål. Folk lenger oppe i bygda brukte det første kommunevalget til systematisk stryking som gjorde Orkanger kraftig underrepresentert i kommunestyret (Kilde: Orkdalshistoria bind IV, side 186). Mye tyder på at i alle år siden har noen sett nytten av å konstruere Orkanger som en ytre fiende for å bygge fellesskap lenger sør.

Orkladagene
Fra 1962 og ut 1980-tallet var dette arrangementet et kolossalt løft for frivilligheten på Orkanger. Inntektene de første årene gikk blant annet til finansiering av svømmehall ved skolen. Ved åpninga av svømmehallen i 1969 hadde frivillige på et industristed med lite penger blant folk, skaffet et beløp som tilsvarer ca. 5 mill. kr. i dag. Etterpå bygde Orkdal kommune svømmehall på Grøtte.

Terna
Båtfolket på Orkanger hadde ingen havn. De siste naustene forsvant da kommunen stengte utløpet fra dagens Gammelosen. I god tid før denne utbygginga startet arbeidet ved Båtklubben Terna. Medlemmene rev Arbeiderforeningen ved kirka på dugnad og brukte materialene til å reise det ruvende anlegget nede ved fjorden. Terna er dugnad på Orkanger, og ikke noe annet enn det.

Idrettsparken og OIF igjen
Uten økonomiske triks som i Knyken har OIF gjennomført en kolossal utbygging av Idrettsparken siden 2011. Idrettsparken er dessuuten driftet på dugnad i årevis med et temmelig beskjedent tilskudd fra kommunen. Hver eneste dag jobber folk gratis i et digert idretts- og parkanlegg som er et smykke for hele kommunen. Ulvåshytta er også bygd på dugnad, og på marka holder «kravstore» folk fra Orkanger styr på 26 km skiløyper om vinteren og et stort nettverk av turstier om sommeren. Et minimumsanslag for noen år siden viste 45 000 dugnadstimer per år i OIF, og aktiviteten bare øker for hvert år.

 

Orkanger Vel og Gammelosen
For å være litt personlig (dette er jo en blogg): Gjennom nesten ti år brukte jeg store deler av fritida mi på å bygge ut Gammelosen og organisere drift og tilsyn. Fritida var det som sto igjen på kveld, natt og helg etter mer enn 100 % jobb med pendling til og fra Trondheim. Vi laget badeplasser, samlingsstedet Hermetikken, grillplasser, kjøpte kanoer og kajakker til gratis bruk, laget historisk tursti, gjenreiste vannkilden Troa, gjenskapte møteplassen Kortbølgen over Gammelosen og plantet flere tusen stiklinger, busker og trær, hvorav flotte eiketrær kom i gave fra Øystein Wormdal på Fannrem. Vi bygde BMX-bane, sandvolleyballbane, et komplett handikapanlegg og en skatepark som alene kostet ca. 1 million kroner. Mange måneders byråkratisk prakk lå bak arbeidet med de to sistnevnte anleggene. 

Handikaplaget prioriterte Knyken
For å få Extra-midler til handikapanlegget måtte vi ha en godkjent interesseorganisasjon som formell samarbeidspartner, dvs underskrift fra for eksempel Handikaplaget som viste at de støttet tiltaket (kun en signatur, ikke penger eller arbeid). Jeg kontaktet Handikaplaget siden de tidligere hadde bedt oss få til et slikt tilbud i Gammelosen, men nå sa laget nei til å signere fordi man prioriterte Knyken. Ja, det er sant. Først da fattet jeg fullt ut hva slags mentalitet som eksisterer i visse miljøer utenfor Orkanger.

Vårrydding ved anlegget i nordenden, som er tilrettelagt for de stadig flere som lever lenge, men med nedsatt funksjonsevne.

Vi fant selvsagt en annen partner (LHL) som signerte med glede, men Handikaplaget kan jo spørre seg hvor det er skapt mest folkehelse for hver krone av Knyken og Gammelosen, og hvor det er lagt best til rette for eldre og andre med nedsatt funksjonsevne. Det hjelper lite at Jorodd Asphjell framstilte Knyken som et mønsteranlegg for funksjonshemmede i brev som skulle presse mer penger ut av fylkeskommunen.

Bygde uten kommunal støtte

Orkanger Vel bygde anlegget i nordenden med asfaltert HC-parkering, sitteplasser tilrettelagt for rullestol og rullestolrampe i tråd med krav til universell utforming - uten ei krone i støtte fra Orkdal kommune. Orkanger Vel var trolig blant de velforeningene i Norge som skapte størst verdier på denne tida. Det vi var svakest på, var søknader om tilskudd. Både Fannrem Vel og frivillige i Hoston slo oss trolig med glans akkurat på det punktet, men det gjorde ingenting, for vi hadde solid økonomi takket være systematisk arbeid.

Gammelosveien og de kravstore
NRK laget riksdekkende TV-reportasje om handikapanlegget og arbeidet bak Gammelosen.  Det var god reklame for Orkdal. Intervjuet måtte imidlertid flyttes fra anlegget ved nordenden på grunn av bråket fra trailertrafikken på Gammelosveien. På strendene i nord har jeg fram til og med i fjor personlig fjernet tonnevis med tang og utrast stein. Det er slutt på den dugnaden for min del etter kommunens nonsjalante behandling av gjenåpninga av Gammelosveien i fjor høst. Dette handler ikke om beslutningen i kommunestyret i seg selv, men mangelen på respekt for et vedtak om at vi skulle bygge på en seriøs evaluering før tungtrafikk evt ble satt på igjen døgnet rundt og i helger. Vedtaket om å gjenåpne bygde i stedet på useriøs synsing.

Skateparken og de kravstore
Skateparken er et viktig tilbud som supplement til den organiserte idretten. Etter mange måneders arbeid med finansiering, planlegging, anbud, innkjøp og alskens skjemaer utført på dugnad, fikk daværende ordfører æren av å klippe snora. Nå har Orkdal kommune fjernet skaterampene pga utbygginga av Folkehelsesentret. Anlegget skal settes opp igjen om to år. Kommunen legger altså ned et aktivitetstilbud i to år i stedet for å finne en annen, evt midlertidig, plassering. Kunne en annen utbygger ha opptrådt så arrogant? Neppe.

Orkanger Vel tok ansvar for å planlegge og reise skateparken.

Vi skryter ikke nok av oss selv
Vi som jobber gratis på Orkanger har muligens reklamert for lite for oss selv. Dette er skrevet av en som, ifølge folkemunne, bare spør «hva kommunen kan gjøre for meg». Jeg er fra Orkanger, men har i likhet med mange, mange andre på Orkanger brukt fritida mi på å løse oppgaver for Orkdal kommune uten å kreve ei krone i lønn - eller ei krone i kompensasjon for utlegg og tapte inntekter.  

Pensjonist Kjetil Kroksæter fra området mellom Fannrem og Hoston er nå ansatt med lønn ved dugnadsprosjektet Thamspaviljongen.