Knyken for alle penga: Pengestrøm rett forbi eldre på Orkanger og Fannrem

Flertallet i Orkdal kommunestyre mener det er viktigere med asfalt i Knyken enn fortau som gjør at eldre slipper å gå midt i trafikken. Og det er sant, samme hvor opprørt enkelte av politikerne måtte bli av denne bloggen.

Orkdal kommunestyre har vedtatt å prioritere asfalt her som et tiltak for folk med rullator og rullestol. 700 000 kroner skal være nok til å dekke 3,6 mål, men er det dette eldre og bevegelseshemmede trenger mest? Svaret er garantert nei hvis den politiske eliten i Orkdal spurte feks Eldrerådet eller Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne.

I kommunestyret 29. mai bestemte Senterpartiet, Orkdalslista, Høyre, Venstre, Pensjonistpartiet, FrP og KrF definitivt hvordan vi skal fordele nesten 14 millioner kroner av fellesskapets penger midt i budsjettåret, mesteparten etter overskudd fra i fjor. Der forsvarte de en prioritering avgjort i forkant bak stengt dør.

Ergo: Skisentrets besøkende med rullator og rullestol kan snart glede seg over asfaltert parkeringsplass.  Aldrende mennesker bosatt blant annet i Tverradkomsten på Orkanger skal fortsatt tvinges rett ut i ei bilmaskin. Altså ingen grunn til å prioritere fortau der eldre faktisk bor.

Trimsykler på Helsetunet
I Orkdal har vi vedtatt tiltaksplaner som skal sikre at pengene blir brukt først der nytten er størst. Det gjelder blant annet innenfor trafikksikker og trygg ferdsel i eget nærmiljø. Men når det politiske flertallet lukker døra bak seg for å fordele noen millioner, har trafikksikkerhetsutvalgets tiltaksliste ingen verdi. Da spres pengene utover, tildels styrt av særinteresser og tildels styrt av geografi. Vedtatte prioriteringer viker plassen til fordel for ad hoc-innfall og politiske vennetjenester. Saken er avgjort når de som bestemmer entrer kommunestyresalen.

Enkelte tilgodesette tiltak er så detaljert utformet at faglig kompetanse settes ut av spill. Flertallet kunne ikke lenger si nei til å bevilge penger til møbler ved Orkdal Helsetun, men hva gjør de i tillegg? Beordrer innkjøp av trimsykler med skjerm slik at beboere kan se lokale filmer når de trimmer. Hvor mange pasienter vil ha nytte av den investeringen? Kan det tenkes at ledelsen vet best?

Ny asfalt i Kåresgata
Kåresgata på Orkanger er ei av flere gater i Orkdal som skal få ny asfalt. Hva er nytteverdien? Er dette hva Nerøra trenger nå, og er Kåresgata spesielt ille? Hva med gatelys på mørklagte strekninger i stedet, forskjønnelse av Strandveien eller asfalt i gater der det i dag er grus? Kort sagt; hva ligger til grunn for å prioritere reasfaltering av nettopp Kåresgata? Det får du aldri vite, men det kan jo ha sammenheng med at to av flertallsgruppas seks formannskapsmedlemmer bor i gata og kjenner den godt.

Av ukjente grunner prioriterer flertallet asfalt her og på en rekke andre gatestubber. Ny asfalt i Kåresgata er ikke nødvendigvis dumt, men hvordan vet vi om behov og samfunnsnytte avgjør - eller politisk vennskap og kjennskap?

Eldre i sentrum bør ha bil
Vinnerne i spillet om noen ekstramillioner har gjerne gode politiske kontakter, og taperne har det ikke. Det mest talende eksemplet er 700 000 kroner til asfalt på parkeringsplassen i Knyken (begrunnet blant annet med rullatortrøbbel) og samtidig nei til å bevilge penger til fortau der barn og gamle har blitt boende i ei trafikkmaskin. Flertallet stemte nei til fortau i desember også. Fortauet er både innregulert av kommunestyret og prioritert av trafikksikkerhetsutvalget.

De sju partiene som bestemmer avviste dessuten enda en gang å bruke et par hundre tusen på å fjerne kantstein som faktisk er til hinder for eldres bevegelsesfrihet i Orkanger og Fannrem sentrum. Kommunalt råd for personer med nedsatt funksjonsevne ba i fjor om at nettopp et så enkelt tiltak blir prioritert, men det skjer ikke. Å fjerne slike barrierer er ingen av de styrende sin hjertsak, men høye kanter er et problem for de stadig flere med nedsatt førlighet som bor i sentrum, og dermed for trivsel og folkehelse. Flertallet forutsetter visst at de gamle klarer å kjøre bil helt inn til fast plass på Helsetunet.

Patologisk redsel for kritikk
Tydelig kritikk mot politisk prioritering av denne typen er uakseptabelt i Orkdal. Det fikk vi demonstrert på nytt i kommunestyret 29. mai. Noe var i gjære ettersom ordføreren åpnet debatten med å advare mot å tillegge folk meninger de ikke har. Den nervøse atmosfæren skyldtes at Småbylistas nettside allerede hadde kritisert asfalt i Knyken framfor fortau for eldre. Torstein Larsen (PP) forløste spenningen da han med patos - og feilaktig - erklærte fra talerstolen at han nå var framstilt som både hjerteløs og uten empati.  Larsens indignasjon og kritikk mot kritikken beveget Lavrans Skuterud (V) sterkt uten at vi ble noe klokere av den grunn.

Eldre i Tverradkomsten må gå i gata i dette bilkaoset. Kommunen har bestemt at trafikken skal øke enda mer pga Folkehelsesentret og nye fabrikker mer flere hundre arbeidsplasser. Verst stilt er åtte husstander uten annen vei ut fra hjemmene enn den du ser på bildet.

Drømmen: Demokrati uten motstand
Når du først bestemmer, er det opplyste enevelde en behagelig styringsform, men et levende demokrati krever politisk motstand.

Motstand vil si saklig, tydelig kritikk som virker skjerpende på dem som har mest makt. I Orkdal er det kultur for stilltiende å godta at en erfaren politiker møter uforberedt og dekker over med lettvint, sjarmerende synsing, eller at en saksbehandler leverer beslutningsgrunnlag med faktafeil. Begge deler kan gi vedtak som rammer folk urimelig.

Og i Orkdal er ting på stell...(?)
Noen må derfor utfordre vedtatte sannheter. Meninger skal brytes. Folk skal tørre å kritisere beslutninger de faktisk mener er dårlige. Uten politisk kritikk synker vi ned i en søvndyssende sjøltilferdshet som skjuler feil og mangler. Sjøltilfredsheten rammer systematisk de svakeste, som for eksempel:

• Demente ved Orkdal Helsetun.
• Eldre med hjelpebehov som bor hjemme uten nære pårørende.
• Elever med lærevansker og/eller atferdsproblemer.
• Barn utsatt for omsorgssvikt.
• Psykisk syke og/eller rusmisbrukere uten egen bolig. 
• Flyktninger med traumer og/eller dårlig nettverk.

En av politikerne i flertallsgruppa skrev nylig i ST at du skal lete lenge etter en kommune der mer er på stell enn i Orkdal. Det kan nok diskuteres, og det er i hvert fall en betenkelig holdning. For få år siden kollapset barnevernet vårt under svak ledelse og interne konflikter. I årevis har Fylkeslegen fulgt Orkdal Helsetun tett på grunn av sterkt kritikkverdige forhold. Som pårørende har jeg selv sett hvordan rutiner kan svikte i hjelpeapparatet, et tilfelle som relativt sett er en bagatell, men som gir grunn til bekymring fordi ikke alle har noen som vet hvordan de skal mase på "kommunen" eller tør å si fra.

Minst 15 millioner kroner i tillegg til årlig driftstilskudd har Orkdal kommune bevilget til Knyken siden utbygginga startet i 2010. En praksis med å fordele penger bak lukket dør uten reell debatt favoriserer dem som har politiske forbindelser.

Sugerør Knyken-Rådhuset
Vi bor i et lobbysamfunn. Eldre som tvinges ut i et sant bilkaos har ingen daglig leder som skriver brev. Det har Orkdal IL og Knyken, der man vet hvilke knapper det lønner seg å trykke på. Søknaden om asfalt på 3600 kvm begrunnes blant annet med besøk fra Orkdal Helsetun, og det heter:

”Vi har i lengre tid sett at gårdsplassen i Knyken er en utfordring på mange områder.  Spesielt for mennesker med rullestol og rullator.”

Værsågod, 700 000, og slik kan Knyken fortsatt ha sugerør rett inn i kommunekassa. En ikke kvalitetssikret gjennomgang tyder på at Knyken Skisenter har passert 15 millioner kroner i kommunale tilskudd og investeringer siden utbygginga startet med en budsjettsmell i 2010. Ca 15 millioner kommer i tillegg til det årlige driftstilskuddet på ca 600 000. For ordens skyld og som vanlig: Dugnadsinnsatsen er beundringsverdig, det er lov å søke om støtte og ansvaret for bruk av kommunens penger ligger hos politikerne alene, men ingen tør vel påstå at asfalt på parkeringsplassen i Knyken er det tiltaket eldre i Orkdal trenger for å kunne bevege seg trygt omkring? Det er snarere noe av det de som er dårlige til beins trenger aller minst. Jorodd Asphjell fikk i sin tid ut millionbeløp fra andre hold ved å framstille Knyken som et slags pioneranlegg for rullestolbrukere.

I flere år er det gjort forsøk på å skaffe 2-300 000 kroner til å slipe ned kantstein i kryss i Orkanger og Fannrem sentrum. Disse pengene sitter ekstremt langt inne trass i at et så enkelt tiltak vil lette hverdagen for mange. Vi fyller sentrum med boliger for godt voksne og eldre, men lager aldersfiendtlige, bilbaserte miljø.

Risiko for politisk straff
Kritikken mot kritikken følger spesielt to spor:
1. Dette er personsjikane.
Nei, det er det ikke. Ingen blir kritisert for personlige forhold, utelukkende for politiske valg og uttalelser knyttet til politiske tema. Du må kunne stå for det du gjør som folkevalgt.
2. Det er galt å sette forhold opp mot hverandre.
Nei, det er ikke galt, det heter å prioritere. Nettopp det har Senterpartiet, Orkdalslista, Høyre, Venstre, Pensjonistpartiet. KrF og FrP gjort når de asfalterer en parkeringsplass og - enda en gang - sier nei til enkle tiltak som vil gjøre hverdagslivet lettere for de stadig flere eldre i Orkanger og Fannrem sentrum.

"Skriv du!", sier folk, og forklarer at de selv ikke vil kritisere noe i Orkdal offentlig. Det er en belastning, de kan få uvenner, de vil ikke stikke seg fram - og noen frykter at åpen kritikk kan slå tilbake på forretningen de driver eller straffe seg på annen måte, og husk hva som skjedde med Anna Krogstad på Helsetunet.

Politiske represalier får vi håpe å unngå, skjønt tvilen murrer i magen. Torstein Larsen antydet fra talersolen 29. mai at for sterk kritikk kan få de som har mest makt til å gå i vranglås sånn at det ikke kommer fortau i Tverradkomsten. Med andre ord: Politisk straff for kritikk av dårlige prioriteringer.

Flertallet prioriterer asfalt på bilveier og parkeringsplasser. Disse hellene i Orkanger sentrum beveger seg og kanten gjør at mange eldre er redde for å bruke sykkel. Hellene er spesielt skumle når det er vått, men ingenting skjer. Vi bygger for bil mens myke trafikanter forblir nederst på rangstigen.