«Deep Energy» - lyden av penger og kortere liv

Under ser du bildet av en inntektskilde og et sannsynlig helseproblem. Siden «Deep Energy» bidrar til penger og arbeidsplasser, blir helseproblemet neppe løst. Det hjelper lite at Orkdal kommune faktisk har vedtatt følgende: «Vi vil sikre bo- og levemiljø uten helseskadelig støy».

Rørleggingsfartøyet "Deep Energy" er en plagsom støykilde. Spoling pågår i flere uker hver vår og sommer.

Vedtaket står som eget punkt i kommuneplanens samfunnsdel, intet mindre. Men ingen tør å stille krav som vil bli framstilt som en trussel mot arbeidsplasser på Grønøra. De tunge økonomiske interessene vinner og bermen på nettet feirer med å be deg flytte fra Orkanger eller kjøpe hørselvern.

Avstanden er hårfin mellom nedsatt trivsel og nedsatt helse. Det er lett å fortrenge at lyden av penger også kan være lyden av færre gode leveår.

Ny vår og sommer med bassdur
«Deep Energy» skal ligge til kai praktisk talt midt i tettbebyggelsen i minst 34 døgn i vår og sommer. Den fineste tida på året blir forsuret for mange og ødelagt for noen. Lavfrekvent bassdur på øret hele døgnet er en sann plage og etter all sannsynlighet helsefarlig. Brummingen kommer visstnok ikke fra motorene, men fra vifter om bord. Derfor vil heller ikke landstrøm hjelpe.

Vesle Nerøra Vel gjør nå en seriøs innsats overfor Trondheim Havn og TechnipFMC, som eier skipet. Takket være velforeninga har TechnipFMC i år kuttet de alarmene om bord på «Deep Energy» som stadig vekket folk midt på natta i fjor. Det viser velvilje, selv om selskapet muligens burde ha skjønt på egen hånd at hylende, nattlige alarmer ikke hører hjemme rett inntil et bomiljø. Alarmene var tema allerede i 2014.

Trondheim Havn vil bygge ut enda nærmere Nerøra, blant annet for å kunne legge "Deep Energy" sidelengs i retning Terna ved behov.

Duren døgnet rundt er der like fullt. Den forplanter seg i bygningskonstruksjoner og oppleves minst like plagsom inne som ute. Det er verst å sitte inntil en vegg og best å stå midt i et rom, men du får praktisk talt aldri fred i ditt eget hjem. 

Fredelig sameksistens?
Dette er resultatet av at vi har lagt ei havn i det mest folketette området i regionen. De fleste steder

flyttes havnene ut av sentrumsområdene, her bygger vi videre inn mot bomiljøene. Det bør alle reflektere over, ikke minst i Råbygda, nå når et flertall i Orkdal kommune ivrer etter havneaktiviteter også på Grønøra Vest.

Trondheim Havn har erklært at Grønøra Vest i så fall skal bli Norges mest miljøvennlige havn, men så ser vi at i praksis er slike slagord lite verdt. Trolig er det umulig å forene ei travel storhavn med gode bomiljø. Konflikter i Moss, Langesund, på Bekkelaget i Oslo og andre steder vitner om at fredelig sameksistens havn/bolig er uhyre vanskelig å få til. Viftene om bord på «Deep Energy» kan jo ikke bare slås av.   

I en Miljørapport om Grønøra Vest-utbygging heter det at Gammelosen som friområde ikke vil bli berørt, men det er feil. Mer tungtrafikk på Gammelosveien som følge av utbygging vil absolutt kunne påvirke bruken av Gammelosen.

"De er vant med støy"
I tillegg til å tenke på folkehelsa, bør Orkdal (snart Orkland) tenke langsiktig på kommunens omdømme. For få år siden het det på kommentarplass i Adresseavisen at bare Orkanger kan bli forskjønnet av en godsterminal. Da sa Malvik og Stjørdal nei til å ta imot et slikt anlegg av hensyn til egne lokalmiljø, mens Orkdals daværende ordfører uttalte at det er enklere her hvor vi har ei befolkning som er vant med støv og støy. 

Uttalelsen vitner selvsagt om ei fullstendig utdatert holdning, men strengt tatt hadde Gunnar H. Lysholm rett. Som økonomisk avhengige av industri helt siden Christian Thams herset med arbeiderne på Strandheim Brug, har folk på Orkanger opp gjennom tida akseptert nesten hva som helst av bo- og arbeidsmiljø - trolig intetanende om hva det førte til av dårlig helse og for tidlig død.

Nei til Thamshavnrøyk
Et unntak inntraff på slutten av 1960-tallet da et stort flertall i Orkdal kommunestyre protesterte mot en ekstra ovn på Thamshavn på grunn av all røyken. Den gang hadde vi reell arbeidsledighet i motsetning til i dag, men røykutslippene rammet nesten alle i dalen og ei smertegrense var nådd. Derfor: Nei til sårt tiltrengte arbeidsplasser. 

Røyk var lenge synonymt med synet av penger, men til slutt måtte lufta renses også på Orkanger.

For 30-40 år siden var det vanlig å vitse med advarslene mot tobakk. Du kunne risikofritt gjøre narr av fisefine ikkerøykere som klaget over såre øyne. Aktive antirøykere som legen Carl Ditlef Jacobsen og helseminister Dagfinn Høybråten inntok rollene som hatobjekter nummer en og to. I dag blir støyplager og støyklager møtt med samme holdning, selv om det er godt dokumentert at støy koster mange gode leveår.

Støy går utover helsa
Helseeffekten av støy er riktignok mer indirekte enn ved røyking, der stoffene i tobakken gir kreft og hjertesykdom. Støy utløser i større grad stress, som fører til konsentrasjonsvansker, søvnplager, depresjon og i neste omgang fysisk sykdom som for eksempel hjertelidelser. Folkehelseinstituttet om støy.

Norsk Forening mot Støy skriver følgende om lavfrekvent støy, som bassduren fra «Deep Energy»: «Slik støy kan utvilsomt være helseskadelig, og skadevirkningene er mye av de samme som for annen støy (…) Siden disse lydbølgene er vanskeligere å stoppe enn mer høyfrekvent lyd, vil de utvilsomt lettere trenge dypt inn i kroppen. De viktigste dokumenterte virkningene av lavfrekvent lyd og infralyd er opplevelse av lyden som plagsom, unormal tretthet, tung i hodet, hodepine, problemer med konsentrasjon o.l.»

Les mer fra Norsk Forening mot Støy.

Støy er for øvrig ikke et isolert orkangerproblem i Orkdal. Nylig ble for eksempel en støykilde fjernet fra Forvebrua etter naboklager.

Vi svikter Thamshavntunet
Orkdal kommune «vil sikre bo- og levemiljø uten helseskadelig støy», men fikk nylig kritikk av Fylkesmannen i Trøndelag i en annen støysak. Kommunen lot folk flytte inn på Thamshavntunet selv om utbygger (selskapene Kramkar/Byggamitthem) ikke hadde laget et støyskjermet uteområde, slik den politisk vedtatte reguleringsplanen krever. Administrasjonen ga utbygger utsettelse. Siden har Kramkar/Byggamitthem trenert saken med stadig nye påskudd og krumspring. Fylkesmannen skriver at kommunen ikke skulle ha gitt tillatelse til bruk før alt var i orden.

Kramkar/Byggeamitthem tar sjansen på å bryte pålegg mot støy fordi det lønner seg økonomisk. Tomta ved den fredede Orkanger stasjon ser ut som en slum, og nå har folk bodd på Thamshavntunet i mer enn ett år uten et uteområde med støyskjerming mot E39. 

Thamshavntunet ved gamle Orkanger stasjon og Strandheim. Her skulle det vært laget uteområde med støyskjerming før folk flyttet inn i fjor vinter. Mer enn ett år senere ser området ut som en slum - uten skjerming mot E39.