Folkemøte - fullt hus på Fannrem

Folk på Fannrem er bekymret. De frykter butikkdød og et sløvt sted der folk bare bor, sover og tar sol. Og nå venter du en spydig kommentar fra en fanatisk ørbygg?

Feil. Fannrem og Orkanger har felles interesser.

Folkemøtet på Fannrem tirsdag samlet fullt hus slik folkemøtene gjorde det på Orkanger før og under Orkdal 2040. Saken gjelder ikke Orkanger eller Fannrem. Temaet er politisk styring av stedsutviklinga på Orkanger og Fannrem - eller likegyldig frislipp begge steder.

Dette formulerte Kåre Gjønnes (bildet) tydeligere enn noen, ifølge referatene i ST og på Orkdal Arbeiderpartis hjemmeside.

Gjønnes i ST:

”Kommunen har sin største mulighet i det å styre, og da kan man ikke bare la etterspørselen rå (…) Man må tørre å si nei når dispensasjonssøknadene kommer. Skal kommunen styre, må politikerne følge sine egne planer.”
 

Gjønnes, ifølge Orkdal Ap sitt nettsted:

”Politikerne må tørre å styre utviklinga. Det betyr at man må si nei til noe.”
 

Nøyaktig det samme har Orkanger Vel sagt i år etter år. Det har skjedd for døve ører og til stigende irritasjon hos det politiske flertallet – anført av Orkdalslista og Senterpartiet med Høyre som haleheng. På folkemøtet etterlyste Høyres Joar Syrstadeng ei mer aktiv velforening på Fannrem.

For drøyt fem år siden ringte telefonen. En ansatt i Orkdal kommune spurte om Orkanger Vel kunne hjelpe til med å skjerpe folks interesse for arbeidet med ny kommuneplan. Vi takket ja, brukte fritida vår til å lage konkrete forslag for et mer attraktivt sentrum, og argumenterte sterkt for synspunktene våre basert på generell kunnskap.

Som ei aktiv velforening laget vi i tillegg egen nettside for å stimulere til debatt om og økt interesse for stedsutvikling. Dommen kom i ST 24.mars 2010: Boikott fra Venstre og fordømmelse fra alle partier unntatt Ap.

 FrPs Torstein Larsen mente Orkanger Vels nettside hadde ”politisk slagside”, noe som førte til at Larsen meldte seg ut av velforeninga over ei helside i ST, trass i at ingen trenger å melde seg ut. 

Ordfører Gunnar H. Lysholm skrøt av at ”jeg er verken på Facebook eller andre nettmedier” og mente å registrere ”noe ubalanse” hos velforeninga.

Kåre Gjønnes´ partifelle Ivar K. Gangås var ”litt provosert over holdningene som forfektes på orkangervel.no til politikerne.”

Når Høyre etterlyser ei mer aktiv velforening på Fannrem betyr det trolig ei velforening som er aktiv uten å være kritisk. Men hele poenget med ei aktiv velforening må være at den skal representere en motvekt til sterke, politiske særinteresser.

Kåre Gjønnes fra Fannrem (Gjønnesen) er tidligere ordfører, stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann. Som fylkesmann sørget Gjønnes for at Orkdal kommune fikk fire millioner kroner fra staten for å lage en plan for et attraktivt regionsenter (Orkdal 2040).

Hele poenget var å bruke politiske virkemidler for å gjøre Orkdal til et levende og attraktivt sted i utkanten av Trondheim. Å ta politiske virkemidler i bruk er langsiktig smart, men kortsiktig smertefullt. Den smerten tåler ikke Orkdalslista, Senterpartiet, Høyre og FrP. Derfor sier de ja til de dispensasjonene Gjønnes advarer mot, og nei til de langsiktige strategiene Kåre Gjønnes anbefaler.

Konkret betyr det at de slipper inn butikker på Grønøra eller gjør tomme forretningslokaler på Fannrem om til hybler.

Med en smart politikk vil lokalene på Fannrem en dag bli attraktive for næringsdrivende. Dispensasjonspolitikken gjør dem derimot om til leiligheter for all framtid.

”Mer styring må til”, sa ordfører Gunnar H. Lysholm på folkemøtet på Fannrem, ifølge et referat på nettet.

Orkdalslista gikk faktisk til valg på følgende kampsak:

”Begrense kommunens planarbeid til det som er absolutt nødvendig.”
 

Politikere i Orkdal har en tendens til å forveksle mål og midler. Alle sier de vil ha flere kafeer. Men det kan ikke vedtas. Flere møtesteder er et mål, ikke et middel.

Derimot er det mulig å vedta arealplaner som gir kompakte, trivelige tettsteder med gangavstand mellom tilbudene. Og kompakte sentra gjør det mer attraktivt å gå ut der du bor framfor å se TV eller å ta bussen til Trondheim.

Hans

Makt over Orkanger: Ti på topp med Bang øverst

Hva skjer med Orkanger? Blir regionsentret gold bilby eller pulserende sentrum? Får vi en attraktiv bykjerne, eller en pregløs soveby til Trondheim?

Resultatet trer fram som resultat av en serie politiske valg. Valgene handler om arealbruk, om regler for utbygging og om kommunen skal styre eller la seg styre. Disse valgene tar politikere på vegne av deg og meg – eller på vegne av særinteresser som kun tenker på egen fortjeneste.

Så; hvem har mest makt over stedsutviklinga? Her er svaret

1. Oddbjørn Bang.

Varaordfører fra Senterpartiet, den sterkeste politikeren i flertallsgruppen. Mestrer det politiske spillet og er løsningsorientert, men representerer interesser som ønsker å nedprioritere sentrum. Orkdal SPs politikk bygger på et utdatert syn på samfunnsutvikling; at et sterkt sentrum er en trussel mot resten av kommunen. Bang tror neppe på det selv, men fører en politikk for egne velgere. De bor utenfor Orkanger.  Varaordføreren deltar ikke i offentlig debatt. Styrer helst bak lukket dør.

2. Rasmus Skålholt.

En god nummer to i Orkdal Senterparti. Slåss for grendene og landbruket, og er paradoksalt nok belønnet med det tyngste politiske vervet knyttet til sentrumsutvikling; Skålholt er inne i sin andre periode som leder av hovedutvalg forvaltning. Løser oppgaven med suveren forakt for vedtatte planer og prinsipper.  Burde ha vært et forbilde og forklart andre betydningen av en fast og langsiktig arealpolitikk. Bøyer i stedet av for særinteresser. Ikke så nøye i sentrum.

3. Per Kirkaune.
Orkdalslistas grå eminense. Medlem i hovedutvalg for forvaltning (under Skålholt). Har lang politisk erfaring og et bredt nettverk i lokalt næringsliv. Ansatt i Salvesen & Thams, som er investor og grunneier. Kirkaune står for en markedsliberalistisk arealpolitikk etter mønster fra FrP; la investorer gjøre som de vil der de vil. Sitter med et betydelig ansvar for at Orkdalslista uthuler viktige prinsipper for sentrumsutvikling. 

4. Eivind Sæther.
Største private grunneier i den ubebygde delen av sentrum. Kan styre eller stoppe utbygging hvis dialogen med kommunen eller investorer strander. Det politiske flertallet har opptrådt passivt overfor både Sæther og andre grunneiere. Et privat initiativ bidro til å koble partene sammen under 2040-prosessen. 

5. Gunnar Hoff Lysholm.
Mer borgermester enn ordfører. Opptrer som et redskap for andre. Tar sjelden seriøse initiativ. Kjent for innspill som kirkegård på Thamshavntunet, rart hus på Sæther/Rømme, sentrumsmonument til ti millioner kroner og nei til videregående skole på Orkanger fordi ungdommen da vil kjøpe mer snop. Har imidlertid greid å styre egen gruppe stramt sammen med Per Kirkaune. Resten av Orkdalslista opptrådte som nikkedokker under 2040-arbeidet. Har økonomisk egeninteresse knyttet til arealpolitikk.

6. Kjell Holden.
Daglig leder på OTI-sentret og privat investor. Driver jevnlig påvirkning for å gi OTI optimale betingelser. Representerer en betydelig maktfaktor gjennom eieren (Storebrand), som har ubegrensede ressurser finansielt og juridisk. Holden/OTI/Storebrand framstår som lite interessert i samfunnet utenfor OTI-sentret.

7. Martin Tangen Gudmundsen.
Ble rik da konkurrenten Norsk Kjøtt (kjøttsamvirket) kjøpte av ham bedriften Fisklim og Fôrstoff for å legge fabrikken ned. ”Sildoljen” forurenset både luft og sjø uten at myndighetene greide å tvinge gjennom rensetiltak. Investerte i fast eiendom i Orkanger sentrum. Blokkerer nå utvikling ved å la tidligere Hell Bil (Blåsmo-tomta) og Brannstasjonen ligge urørt. Har forlatt Orkanger til fordel for Østfold og business i Baltikum.

8. Arne Grønset.
40 år i lokalpolitikken. Venstre-politiker med sterkt engasjement, men primært for alt annet enn Orkanger. I langsiktige planer er potensialet i Idrettsparken og områdene rundt utpekt som et aktivum for videre stedsutvikling. Grønset har arbeidet for å flytte både bane 3 og klatrehall fra Idrettsparken til Follo. Har vært med så lenge at han trolig føler eierskap til fortidas løsninger. Har vedtatt dem selv - eksempelvis å bruke kinosalen i et malplassert rådhus som kulturhus.

9. Ivar Nilssen og Per Opøyen.
Nilssen og Opøyen AS, Vormstad Utbyggingsselskap AS. Involvert både i egne utbyggingsprosjekter og som rådgivere for andre i reguleringssaker. Har kompetanse og nettverk som kan påvirke politiske betingelser i sentrum. Per Opøyen advarte offentlig mot videre utbygging av OTI-sentret dersom sentrum skal kunne utvikles i tråd med vedtatte mål – men da uten å bli hørt. Har interesser på Rømme Øvre.

10. Bjørn Rønning.
Aktiv eiendomsutvikler via BoSystem, det selskapet som mest effektivt har klart å gjennomføre prosjekter i sentrum. Forsøker som de fleste andre å få politikerne med på å tøye reglene, og det er lov å prøve seg. Konflikter rundt blant annet Hov-prosjektet – byggehøyder, fasader med mer - førte til et litt anstrengt forhold til administrasjonen.

Sterke kandidater utenfor lista:

Arild Sørlien.
Adm.dir. i Coop Orkla Møre, tungvekteren i lokal varehandel og stor eiendomsbesitter på Bårdshaug – både på Amfi- og Statens Hus-sida av Orkdalsveien. Ute av lista under tvil. Coop later nå til å bruke samfunnsmakt med forstand. Planen for utbygging av Amfi bærer preg av forståelse for andre samfunnsinteresser i like stor grad som OTI (Storebrand) sin plan for OTI-utbygging bærer preg av tunnelsyn på egeninteresse.

Jorodd Asphjell.
Driver grendepolitikk fra Stortinget, og favoriserer eget idrettslag fra toppen av norsk idrettsbevegelse. Arbeider målrettet for å utvikle idrettsanlegg fra Follo og sørover på bekostning av sentrum. Edderkopp i Ap, men har mer til felles med Orkdal Senterparti enn med Orkdal Arbeiderparti. Er mektigere enn noen annen med adresse Orkdal. Faller likevel utenfor lista fordi det er vanskelig å se hvor mye mer skade han kan forårsake.

Steinar Gaustad.
Leder plan og forvaltning i Orkdal kommune. Representerer kommunens fremste kompetanse på stedsutvikling og samfunnsplanlegging. Burde ha vært inne på lista. Er ute fordi de ledende politikernes mangel på respekt for planverk har plukket av ham faglig autoritet.

Anders Aa. Morken.
ST-redaktør, uteglemt i første omgang. Er nesten alene om å ha mediemakt, og kunne lett ha plassert seg i topp tre. Men da må ST etablere en standhaftig, maktkritisk og gjennomtenkt journalistikk om  saker og personer som virkelig avgjør stedsutviklinga i regionsentret. Tilfeldig og tannløst i dag. Hjelper lite med utropstegn til slutt i lederartiklene. Ikke lokale tema, men rundskriv fra Stortinget preger debattsida.

Det var svaret, som selvsagt ikke er noen fasit. Kritiser gjerne både valg av kandidater, rangering og begrunnelser. Kom med forslag på andre med avgjørende innflytelse. Kanskje du vet om en kvinne med makt i Orkdal? Hmmm.

Og husk; det er ikke klanderverdig å ha makt verken for politikere eller investorer. Spørsmålet er hvordan du bruker den. 

Hans

Vanskelige ting du er for dum til å skjønne

For tre år siden fikk du brosjyren på bildet i posten fra Orkdal kommune. En delikat trykksak bar følgende bud til alle husstander: Prosjektet Orkdal 2040 fører oss inn i en ny tid.

Fra nå av skulle samfunnsinteresser gå foran særinteresser. Tilfeldigheter skulle ikke lenger styre arealbruken. Det var slutt på å gi etter for de sterkestes rett. Med nyervervet politisk mot lovte ordføreren å vise ryggrad.  

Gunnar H. Lysholm varslet samtidig et mer levende demokrati. Orkdal 2040 ville gi en stemme til folk flest.

Ta en titt på materiellet fra 2009, og se på vedtak og forslag som fulgte i kjølvatnet. Orkdal 2040 brakte ikke noe nytt med seg. Prosjektet ender som en lokaldemokratisk bløff av historisk format.

A. Politikken er akkurat som før: De sterkeste særinteressene vinner hvert eneste avgjørende slag.

B. Lokaldemokratiet er minst like dødt som tidligere: Nå gjelder det som best å skjule sporene etter hvert tilfelle av vold mot grunnidéen ved Orkdal 2040.

Tildekkingen skjer ved fortielser og tåkeprat. Vanlig folk er visst for dumme til å fortjene noen forklaring på politiske valg. Du og jeg har åpenbart ikke noe med hva det politiske flertallet mener og gjør etter Orkdal 2040.

Her er tre saklige eksempler (av mange mulige) for å gjøre kritikken til mer enn ord:

1. Utvidelse av sentrumssonen på Bårdshaug:
På tampen av Orkdal 2040 foreslo ordføreren å tillate varehandel på hele Shell-området, inkludert det nye bygget til Hell Bil. Dette åpnet for et nytt framtidig kjøpesenter, og betydelig verdiøkning for grunneier. Forslaget stred mot målet om å skape en kompakt sentrumskjerne. Derfor fortjente folk i det minste en seriøs begrunnelse.

Men Gunnar H. Lysholm nøyde seg med følgende budskap til allmuen: ”Tillat varehandel, så slipper vi søknader om dispensasjon.”

Dette er ingen begrunnelse, men en logisk kortslutning à la: Innfør fartsgrense på 200 km/t, så slipper vi fartsoverskridelser.

2. Bilbru inn i Laksøra.
Arne Grønset, Oddbjørn Bang og Gunnar H. Lysholm ville høsten 2010 åpne for ny bilbru fra Sponplaten og inn i Laksøra på Bårdshaug-sida av elva. Forslaget var sensasjonelt i et Orkdal 2040-perspektiv. For det første hadde kommunens innleide konsulenter advart mot en slik løsning fordi den vil svekke sentrum og øke biltrafikken (begge deler motsatt av mål i Orkdal 2040). I tillegg satt Orkdal kommune nå med en glimrende kartlegging av sentrale grøntområder. Laksøra var utpekt som det mest verneverdige miljøet langs nedre del av Orkla.

Hvordan begrunnet så de tre ledende politikerne i Orkdal denne overraskende idéen for innbyggerne? De holdt kjeft, og har gjort det i halvannet år. Du og jeg fortjener ingen forklaring, selv om Orkdal 2040 skulle styrke lokaldemokratiet. Vi er vel for dumme til å forstå så dype tanker, eller har kanskje ikke noe med å blande oss inn.

3. Mer bolig på Rømme Øvre.
Et ferskt eksempel siden jeg har brukt de to andre før: Det politiske flertallet vedtok frislipp ved kjøpesentrene uten å gi ”indrefileten” Rømme Øvre annet enn handikap i konkurransen om etableringer. Dermed forblir Rømme Øvre trolig ubebygd med mindre man tillater områder med rene boligblokker. Nå pågår en tautrekking om hvor mye/lite areal som skal ha krav om næring i første etasje. Blir næringsarealet lite nok, får vi selvsagt ikke noe sentrum - bare et nytt boligområde som Rømme Amfi.

Flertallet så ut til å enes om et krav om næring innenfor områder ut mot gatene - markert med skravering på et kart. Så dukker ordføreren opp med nytt forslag: ”En vesentlig del” av de skraverte områdene skal ha næring i første etasje. Altså ikke noe absolutt krav.

I praksis betyr det å åpne for enda mer bolig. Og hvordan begrunnet Lysholm en slik glideflukt mot boligfelt i sentrum? Jo slik, hvis jeg forstår reportasjen i ST 22.mars rett: Utbyggerne ”får vite mer hva de har å forholde seg til.”

Men det får de jo ikke. Tvert imot, de får større alburom for å forhandle seg fram til mer bolig og mindre næring.

”Fleksibiltet”, sa ordføreren om forslaget sitt. Ja, riktig; en fleksibel ryggrad. For forslaget skyldes garantert påvirkning fra sterke utbyggingsinteresser. Påtrykk mot den elastiske ryggraden var nok også årsaken i eksempel 1 – ordførerens utspill for å tillate varehandel sør for den røde streken på Bårdshaug. Nummer 2 - bilbrua - er sterkt ønsket av OTI.

Nå ble disse tre forslagene til slutt helt eller delvis nedstemt, men det kommer omkamper. Bare vent.

Akkurat som før du fikk den delikate brosjyren i posten: De sterke særinteressene vinner fram. De fine planene går i oppløsning. Prinsippene faller ett for ett når elitens ryggrad utsettes for prøvelser. Påvirkningen skjer ikke via noen åpen prosess, men ved telefonsamtaler, over kaffekopper og i lukkede rom. Det er lovlig, men i strid med festtalene rundt Orkdal 2040. Og som du ser; noen forklaring fortjener ikke interesserte medborgere.

Coop Orkla Møre, OTI (Storebrand), Jomar Lie Eindom, Rishaug Eiendom og andre i samme kategori får stort sett viljen sin til sjuende og sist.

Jeg vedder på at Gunnar H. Lysholm, Per Kirkaune, Oddbjørn Bang, Rasmus Skålholt og kompani snart gjør Grønøra 1-bygget på industriområdet om til et kontorbygg.

De vil helst ikke forklare hvorfor, og hvis de absolutt må tre ned til det dumme folket med en begrunnelse, kommer det trolig et svevende påskudd om at så mange vil leie lokaler i bygget. Hva som står ledig av tomter og lokaler innenfor sentrumsområdet har du selvsagt ikke noe med å påpeke. Da er du kverulant. Nevn heller ikke det faktum at bygget er stort nok til å tømme sentrum for regnskapskontor og revisorer, og at smitte kan føre til videre sentrumsflukt fordi Grønøra industriområde er spekket med ledige lokaler og eiere som ønsker ”fleksibilitet” fra Orkdalslista, Senterpartiet og Høyre. 

Til slutt tilbake til brosjyren, der ordføreren henvendte seg til deg og meg med følgende programerklæring:

”Prosjektet har også en tilleggsdimensjon i demokratiutvikling. Lokaldemokratiet er mange steder i ferd med å forvitre, men Orkdal 2040 gir en spennende mulighet for offentlig samtale. ”

Videre sto det:

”Lysholm legger til at politikerne må ha sterk ryggrad i et prosjekt som dette.”

20.november 2009 var Lysholm fortsatt djerv i sine uttalelser (ST):

”Vi bruker åtte millioner kroner på dette. Da er det viktig at det vi kommer fram til er forpliktende. Vi trenger ikke noen ny skrivebordsplan.”

Så sant, så sant. Men så kom hverdagen, lobbyistene og de ekle interessekonfliktene. Og hva fikk vi?

Jo; vi fikk videre spredning av sentrum, fri vekst ved kjøpesentrene, en kommune som opptrer like inaktivt som før, ledende politikere som kommuniserer enda mindre enn før med folk flest, en plan for tursti langs Orkla og en plan som pålegger folk på Nerøra å ta vare på uthusene sine.

Men brosjyren var fin. Det var du og jeg som betalte den.

Hans