Hvordan drepe en god ide på Orkanger?

Oppskriften finner du ved Orkdal rådhus. Der blir en snarvei på magisk vis til en omvei. Magien oppstår ved å blande politikk og forvaltning, fakta og juss. Tilfellet turstien Joplassen-Nerviksbakkan er et godt bilde på ukultur i Orkdal.

Ja, vi snakker fortsatt om samrøre mellom politikk og forvaltning. Det betyr kommunal ukultur med ubehagelig anstrøk av økende maktarroganse. 

Resepten i kortform:
1)      Bryt fristen for å følge opp et uønsket, politisk vedtak.
2)      Ikke svar på oppgaven.
3)      Bruk feil fakta i saksframlegg.
4)      Bruk lovverket til å lage problemer.
5)      Ikke svar på konkrete spørsmål om avklaring av lovverket (se punkt 4).

Bakgrunn
Orkdal kommune deltok aktivt i utbygging av boligfeltet på Joplassen. Mellom Joplassen og Nerviksbakkan går det en tursti som i praksis er en snarvei. Turstien er sleip og nærmest ubrukelig i lange perioder.

Enkel opprusting av turstien er et kinderegg, fordi:
A) Den kan motivere barn på Joplassen til å gå blant annet til skolen i stedet for å bli kjørt.
B) Den gir folk på Nerøra en bilfri atkomst til turterrenget i Ulvåsmarka.

Visjon og virkelighet
Å utbedre turstien er derfor et tiltak 100 prosent i tråd med Orkdal kommunes mål om bedre folkehelse og mindre bilbruk. Under Orkdal 2040-arbeidet laget kommunen en plan for grønnstruktur. Den framhever betydningen av gode forbindelser mellom dalbunnen og de vestvendte boligfeltene, som Joplassen. I en veileder bruker Miljødirektoratet Orkdal kommunes plan som et eksempel til etterfølgelse. Men det er altså planen, noe annet er praksis.

I desember 2016 var boligfeltet i Joplassen under utbygging. Da fikk Småbylista kommunestyret med på at rådmannen skal kostnadsberegne utbedring av turstien - et stjerneeksempel på en god forbindelse i den såkalte grønnstrukturen. Kostnadsberegningen skulle omfatte enkel belysning, grusing/drenering og rekkverk/tau i det bratteste partiet. Fristen ble satt til 1. mai 2017. Det ble presisert at det ikke skulle legges opp til kommunal vinterdrift med strøing og brøyting. Det var heller aldri forutsatt at kommunen skal ha ansvaret for en utbedring. Poenget i første omgang var å finne ut hav utbedring koster, og så finne finansiering. Hva skjedde?

Fem fine knep
Her kommer systematisk de fem punktene i oppskriften på hvordan politisk ledelse og byråkratiet ved rådhuset effektivt dreper en god sak:

      1.Bryt fristen.
1. mai 2017 foreligger ingen kostnadsberegning, slik kravet var. Frister er ikke absolutte og det kan være gode grunner til at de oversittes, men tekniske tjenester i Orkdal kommune gir ingen forklaring eller varsel om forsinkelse. Det må purres i politiske organer. Det som skjer videre er interessant.

2. Ikke svar på oppgaven.

13. desember 2017, et halvt år etter vedtatt frist, kommer saken opp i formannskapet som en kartlegging av aktuelle snarveier rundt skolene. Men fortsatt foreligger ingen kostnadsberegning av Joplassen-Nerviksbakkan (som prøveprosjekt) og som vedtatt innen 1 mai.

3. Bruk feil fakta i saksframlegg.

 I omtalen av Joplassen-Nerviksbakkan skriver rådmannen (saksbehandler) at turstien ikke er en snarvei. Tvert imot står det at den opparbeidete veien Nylandet er kortere. Behovet for snarvei gjennom skogen for skolebarn er derfor ikke tilstede, heter det ordrett. Det høres rart ut. Derfor har jeg gått begge traseer og målt med GPS. Resultat: Nylandet er ikke kortere, men 400 meter lengre.

I et senere saksframlegg skriver rådmannen at traseen gjennom skogen er ca 700 meter. Gått og målt er den 580 meter – ikke 700 - noe som har betydning for anslåtte kostnader.

4. Bruk lovverket til å lage problemer.

      Basert på et notat fra kommunens jurist problematiserer rådmannen forslaget om utbedring av turstien i detalj. Jussen slår angivelig inn som en barriere. Med påstått støtte i Plan- og bygningsloven heter det fra rådmannen/juristen at:
     * Faste installasjoner vil utløse krav om regulering. Krav om regulering vil i neste omgang utløse krav om universell utforming, og traseen er dessverre for bratt for rullestolbrukere og folk med barnevogn.
     * Kommunen kan få erstatningsansvar hvis noen faller og slår seg.

Dette virker pussig siden Trondheim og flere andre kommuner utbedrer snarveier i stor stil for å fremme gåing og folkehelse. Orkdal kommune bygger for øvrig ut Orklaparken med usikrede rasteplasser på elvamælen der det åpenbart er risiko for drukningsulykker. Derfor: Er loven virkelig så rigid at kommunen ikke kan gjøre turstien bedre å gå i for flere fordi rullestolbrukere ikke kan bruke den? Kan Orkdal kommune få rstatningsansvar ved å gjøre turstien sikrere enn den er i dag?

5. Ikke svar på spørsmål.
11.mai skrev jeg følgelig et brev til Orkdal kommune med fire konkrete spørsmål knyttet til rådmannens tolking av loven:
Universell utforming:
- Hva regnes som en «fast installasjon» (se notatet)? Er lys og tau/rekkverk faste installasjoner som utløser krav om universell utforming?

- Hva innebærer «universell utforming» i dette tilfellet? Gjelder det standard på rekkverk og lys, eller kan feks stigning ikke være over 1:20?  

Erstatningsansvar:
Kommuner over hele landet legger til rette for bruk av turstier i ulendt terreng og for eksempel ved vassdrag uten å advare mot risiko.

- Er rådmannens problematisering noe mer enn juridisk teori, eller finnes det rettspraksis for erstatningsansvar etter fall i utmark?

-  Vil en plakat med for eksempel «Glatt sti om vinteren» være nok til å hindre erstatningsansvar?

Møtt med taushet
Det kom aldri noe svar fra administrasjonen. 6. juli purret jeg med kopi til ordføreren. Ordfører Oddbjørn Bang svarte at krav om utredninger fra administrasjonen skal gå til ham eller tas opp i politiske organer (jeg visste ikke at dette var krav om utredning), og at han hadde svart på spørsmålene i kommunestyret 30. mai.

Men det har ordføreren ikke gjort. Det Oddbjørn Bang svarte på i kommunestyret var et grunngitt spørsmål om manglende oppfølging av flere politiske vedtak. Ordførerens svar var et uforbeholdent forsvar av administrasjonens praksis med å bryte tidsfrister.

Status i dag, snart to år etter et vedtak i kommunestyret:

* Vi vet ikke hvorfor rådmannen sier en snarvei på 400 meter er en omvei.

* Vi vet ikke om det er sant at kommunen kan få erstatningskrav ved å gjøre en tursti tryggere.
* Vi vet ikke om det er sant at krav om universell utforming (feks maks stigning 1:20) slår inn om kommunen gruser opp en snarvei og evt investerer i lys der.

Ikke partipolitikk
Formålet med forslaget var ikke partipolitisk gevinst, men å finne ut hva et enkelt tiltak for bedre folkehelse og mindre bilbruk vil koste. Det utløste en lavine av motvilje fra miljøet ved Orkdal rådhus.
* Saksframlegg med faktafeil.
* Saksframlegg med en samling påståtte lovkrav som er til hinder for at Orkdal kommune gjør noe som helst.
* En politisk ledelse som forsvarer denne typen saksbehandling.

Samrøret mellom politikk og administrasjon representerer en maktfaktor folk flest ikke får innblikk i, for ukultur skal vi ikke snakke om.

Et malapropos:
I mars sendte Kjell Rønningsbakk fra SV brev til Orkdal kommune med spørsmål om kommunens behandling av Norsk Kylling og vern av Furumokjela. I formannskapet sa assisterende rådmann Steinar Gaustad følgende, gjengitt i ST: «Når man baserer seg på faktafeil og kommer med insinuasjoner, får man ikke svar fra meg.»

Men når rådmannen baserer seg på faktafeil, er visst alt i orden. Den som definerer fakta, har også makta.

PS: Ett år etter fristen (16 måneder og flere purringer etter vedtaket) kom et helt skjematisk kostnadsoverslag med det som ser ut til å feilberegning av lengden. I mellomtida var saken allerede drept av annen saksbehadling. På rådhuset mener man at private, og ikke kommunen, må ta ansvaret om turstien skal utbedres. Men det forsvarer ikke at byråkratiet unnlater å følge opp vedtak, og det forklarer ikke hvordan 900 meter er mer enn 1300 meter.

Lest i Adressa: Folk fra Orkanger er ansett som tredjerangs orkdalinger

Folk fra Orkanger går for å være kravstore og late, i motsetning til dem som bor på Fannrem og i Hoston, for de jobber dugnad. Det kunne vi lese i selveste Adresseavisen lørdag. 

Dugnad i Gammelosen i regi av folk som angivelig bare spør hva kommunen kan gjøre for dem. Frivillige fungerer som parkvesen i den kommunale byparken på Orkanger.

Budskapet er signert pensjonert sportskommentator Kjetil Kroksæter, selv bosatt mellom Fannrem og Hoston. Han er nå fast spaltist i avisa og venn av Jorodd Asphjell som i årevis har brukt makta si til å forsterke det geografisk baserte skismaet i Orkdal.

Sprer vrangforestilling
Kjetil Kroksæter hevder at folk fra Orkanger blir omtalt nedsettende, altså ikke at vi nødvendigvis er dårligere mennesker enn fannremsbyggen. Det er en snedig vri for å spre en vrangforestilling.  Ordrett sitat Kroksæter:

«På folkemunne låter det slik: Folk på Orkanger spør hva kommunen kan gjøre for dem, på Fannrem spør man om man kan få tilskudd hvis man setter i gang en dugnad og i Hoston gjør man jobben uten kommunal støtte.»

Sier de virkelig det på folkemunne?
Framstillingen er latterlig misvisende og blodig urettferdig – det kan du lese om lenger ned. Et annet spørsmål først: Er dette noe som faktisk blir sagt «på folkemunne», hvem sine folkelige munner kommer det ut av - og hvorfor?

Kroksæters artikkel sto på trykk samtidig som det var byfest under de dugnadsbaserte Orkangerdagene. Der ble den samtaleemne. Gjennomgangstonen var at ingen hadde hørt denne sammenlignende analysen av folk på og utenfor Orkanger før, heller ikke dem som har drevet frivillig arbeid i OIF lengst og med størst engasjement, og dermed burde være mest årvåkne for slik retorikk.

Det kan bety to ting:
1) Kroksæter har kokt i hop jungelordet selv.
2) Vrangforestillingen lever, men når ikke ned til Orkanger. Visse miljøer på Fannrem og i grendene dyrker muligens myten ut fra egeninteresse, som ledd i en konkurranse mot interesser på Orkanger. Eksempel på mulig motiv er å opprettholde sugerøret fra Knyken ned til kommunekassen i Orkdal.

Det siste er ikke usannsynlig. Anført av Jorodd Asphjell ble Orkdal IL tidlig mestre i å utnytte økonomiske støtteordninger. Asphjell drev antidoping som idrettspamp og tilskuddsdoping i Orkdal. Han satt høyt oppe i hierarkiet innen idrett og politikk, med et unikt kontaktnett og en spisskompetanse på tilskudd som ga Orkdal IL ledertrøya i ethvert ritt gjennom skjemaveldet. 

Bygdedyret titter fram igjen
Frykten/forakten (stryk det som ikke passer) for Orkanger siver av og til ut som giftig gass fra ekkokamrene lenger oppe i bygda. Orkdal ILs kupp mot nå avdøde Rudolf Larsen og OIF i Idrettsrådet i 2011 er et av de mest groteske eksemplene. Kjetil Kroksæter kan nå ha røpet holdninger som har eksistert i mange tiår i bestemte miljøer utenfor Orkanger. Det er bygdedyret du får en gløtt av igjen. Bygdedyret ber om samling og samarbeid utad, men sverter og splitter i det skjulte for å oppnå egne fordeler. 

Mer penger etter bløff

Orkdal er trolig den eneste kommunen i Norge med en stortingspolitiker som representerer bare halve bygda. OIF fikk aldri hjelp av Jorodd Asphjell. Laget inviterte til slutt stortingsrepresentanten og idrettspampen til Klubbhuset i Idrettsparken for dialog.

«Vi har gått opp løypa for dere», sa Asphjell til de frammøtte fra OIF på dette møtet, tre-fire måneder før jukset hans i Knyken kom for en dag. Orkdal IL gikk opp løypa ved å føre Orkdal kommune bak lyset økonomisk, og ble senere belønnet i stedet for straffet – delvis ved å bygge en genial merkevare rundt «Knykengjengen». Dermed var alt glemt og tilgitt. Pengene fortsatte å strømme inn.

Men altså, ifølge Adresseavisens spaltist: «På folkemunne» er folk fra Orkanger kravstore og giddalause i motsetning til folk ellers i Orkdal, der det jobbes dugnad.  Her kommer noen historiske glimt og fakta:

Idrettsparken
Det du i dag kjenner som Idrettsparken, lå i 1945 som et krater etter tyskernes grusuttak. I løpet av to år omskapte ørbyggen en krigsskade til et av datidens flotteste Idrettsanlegg nord for Dovre, stort sett ved hjelp av spader og trillebårer. 

Friidrettsanlegget sto ferdig i 2012. Siden er det bygd to kunstgressbaner. Nå står snart et flerbrukshus klart etter omfattende dugnad.

Kommunesammenslåing
Orkanger kommune gikk inn i storkommunen Orkdal i 1963. Drifta av Idrettsparken ble øyeblikkelig et politisk stridstema i likhet med mange andre spørsmål. Folk lenger oppe i bygda brukte det første kommunevalget til systematisk stryking som gjorde Orkanger kraftig underrepresentert i kommunestyret (Kilde: Orkdalshistoria bind IV, side 186). Mye tyder på at i alle år siden har noen sett nytten av å konstruere Orkanger som en ytre fiende for å bygge fellesskap lenger sør.

Orkladagene
Fra 1962 og ut 1980-tallet var dette arrangementet et kolossalt løft for frivilligheten på Orkanger. Inntektene de første årene gikk blant annet til finansiering av svømmehall ved skolen. Ved åpninga av svømmehallen i 1969 hadde frivillige på et industristed med lite penger blant folk, skaffet et beløp som tilsvarer ca. 5 mill. kr. i dag. Etterpå bygde Orkdal kommune svømmehall på Grøtte.

Terna
Båtfolket på Orkanger hadde ingen havn. De siste naustene forsvant da kommunen stengte utløpet fra dagens Gammelosen. I god tid før denne utbygginga startet arbeidet ved Båtklubben Terna. Medlemmene rev Arbeiderforeningen ved kirka på dugnad og brukte materialene til å reise det ruvende anlegget nede ved fjorden. Terna er dugnad på Orkanger, og ikke noe annet enn det.

Idrettsparken og OIF igjen
Uten økonomiske triks som i Knyken har OIF gjennomført en kolossal utbygging av Idrettsparken siden 2011. Idrettsparken er dessuuten driftet på dugnad i årevis med et temmelig beskjedent tilskudd fra kommunen. Hver eneste dag jobber folk gratis i et digert idretts- og parkanlegg som er et smykke for hele kommunen. Ulvåshytta er også bygd på dugnad, og på marka holder «kravstore» folk fra Orkanger styr på 26 km skiløyper om vinteren og et stort nettverk av turstier om sommeren. Et minimumsanslag for noen år siden viste 45 000 dugnadstimer per år i OIF, og aktiviteten bare øker for hvert år.

 

Orkanger Vel og Gammelosen
For å være litt personlig (dette er jo en blogg): Gjennom nesten ti år brukte jeg store deler av fritida mi på å bygge ut Gammelosen og organisere drift og tilsyn. Fritida var det som sto igjen på kveld, natt og helg etter mer enn 100 % jobb med pendling til og fra Trondheim. Vi laget badeplasser, samlingsstedet Hermetikken, grillplasser, kjøpte kanoer og kajakker til gratis bruk, laget historisk tursti, gjenreiste vannkilden Troa, gjenskapte møteplassen Kortbølgen over Gammelosen og plantet flere tusen stiklinger, busker og trær, hvorav flotte eiketrær kom i gave fra Øystein Wormdal på Fannrem. Vi bygde BMX-bane, sandvolleyballbane, et komplett handikapanlegg og en skatepark som alene kostet ca. 1 million kroner. Mange måneders byråkratisk prakk lå bak arbeidet med de to sistnevnte anleggene. 

Handikaplaget prioriterte Knyken
For å få Extra-midler til handikapanlegget måtte vi ha en godkjent interesseorganisasjon som formell samarbeidspartner, dvs underskrift fra for eksempel Handikaplaget som viste at de støttet tiltaket (kun en signatur, ikke penger eller arbeid). Jeg kontaktet Handikaplaget siden de tidligere hadde bedt oss få til et slikt tilbud i Gammelosen, men nå sa laget nei til å signere fordi man prioriterte Knyken. Ja, det er sant. Først da fattet jeg fullt ut hva slags mentalitet som eksisterer i visse miljøer utenfor Orkanger.

Vårrydding ved anlegget i nordenden, som er tilrettelagt for de stadig flere som lever lenge, men med nedsatt funksjonsevne.

Vi fant selvsagt en annen partner (LHL) som signerte med glede, men Handikaplaget kan jo spørre seg hvor det er skapt mest folkehelse for hver krone av Knyken og Gammelosen, og hvor det er lagt best til rette for eldre og andre med nedsatt funksjonsevne. Det hjelper lite at Jorodd Asphjell framstilte Knyken som et mønsteranlegg for funksjonshemmede i brev som skulle presse mer penger ut av fylkeskommunen.

Bygde uten kommunal støtte

Orkanger Vel bygde anlegget i nordenden med asfaltert HC-parkering, sitteplasser tilrettelagt for rullestol og rullestolrampe i tråd med krav til universell utforming - uten ei krone i støtte fra Orkdal kommune. Orkanger Vel var trolig blant de velforeningene i Norge som skapte størst verdier på denne tida. Det vi var svakest på, var søknader om tilskudd. Både Fannrem Vel og frivillige i Hoston slo oss trolig med glans akkurat på det punktet, men det gjorde ingenting, for vi hadde solid økonomi takket være systematisk arbeid.

Gammelosveien og de kravstore
NRK laget riksdekkende TV-reportasje om handikapanlegget og arbeidet bak Gammelosen.  Det var god reklame for Orkdal. Intervjuet måtte imidlertid flyttes fra anlegget ved nordenden på grunn av bråket fra trailertrafikken på Gammelosveien. På strendene i nord har jeg fram til og med i fjor personlig fjernet tonnevis med tang og utrast stein. Det er slutt på den dugnaden for min del etter kommunens nonsjalante behandling av gjenåpninga av Gammelosveien i fjor høst. Dette handler ikke om beslutningen i kommunestyret i seg selv, men mangelen på respekt for et vedtak om at vi skulle bygge på en seriøs evaluering før tungtrafikk evt ble satt på igjen døgnet rundt og i helger. Vedtaket om å gjenåpne bygde i stedet på useriøs synsing.

Skateparken og de kravstore
Skateparken er et viktig tilbud som supplement til den organiserte idretten. Etter mange måneders arbeid med finansiering, planlegging, anbud, innkjøp og alskens skjemaer utført på dugnad, fikk daværende ordfører æren av å klippe snora. Nå har Orkdal kommune fjernet skaterampene pga utbygginga av Folkehelsesentret. Anlegget skal settes opp igjen om to år. Kommunen legger altså ned et aktivitetstilbud i to år i stedet for å finne en annen, evt midlertidig, plassering. Kunne en annen utbygger ha opptrådt så arrogant? Neppe.

Orkanger Vel tok ansvar for å planlegge og reise skateparken.

Vi skryter ikke nok av oss selv
Vi som jobber gratis på Orkanger har muligens reklamert for lite for oss selv. Dette er skrevet av en som, ifølge folkemunne, bare spør «hva kommunen kan gjøre for meg». Jeg er fra Orkanger, men har i likhet med mange, mange andre på Orkanger brukt fritida mi på å løse oppgaver for Orkdal kommune uten å kreve ei krone i lønn - eller ei krone i kompensasjon for utlegg og tapte inntekter.  

Pensjonist Kjetil Kroksæter fra området mellom Fannrem og Hoston er nå ansatt med lønn ved dugnadsprosjektet Thamspaviljongen.