Advarsel fra Sp: Orkanger får det tøffere med Orkland

Onsdag stemte Rasmus Skålholt (Senterpartiet) for å spre kontor til Grønøra industriområde – i strid med vedtatte planer, og vel vitende om at Orkanger sentrum er fullt av tomme lokaler. Begrunnelse: For å markere hvordan det skal bli med Orkland.

Stemmetallet ble 9-1 mot Skålholt i hovedutvalg forvaltning, men enmanns-demonstrasjonen varsler hva vi har i vente. 

Den gamle sparebanken har stått tom lenge. Får Rasmus Skålholt fra det Frp-lignende Sp gjennomslag, fylles det i stedet opp med kontorbedrifter på Grønøra.

Rasmus Skålholt er en av politikerne i Orkdal og snart Orkland med mest makt. Helt siden 2007 har han ledet utvalget som har ansvar for langsiktig stedsplanlegging. Skålholt er plassert der av ordfører Oddbjørn Bang, tilsynelatende for å fremme særinteresser i landbruket - men samtidig ivrig opptatt med å undergrave alle forsøk på kunnskapsbasert arealbruk på Orkanger.

Det fungerer som med reven i hønsegården. 

Og hovedutvalget fungerer langt på vei som et landbruksutvalg under Senterpartiets ledelse. Skjebnen til en åkerlapp, skogteig eller driftsbygning behandles med grenseløs omsorg og grundighet, noe som er alldeles utmerket. Men spørsmål med vidtrekkende samfunnsmessige følger på Orkanger føyses samtidig vekk med synsing og lettvintheter. 

Ikke så nøye i sentrum
Skålholt mener «det passer» med kontorbedrifter på Grønøra samtidig som utbyggere i sentrum er pålagt å bygge dyre lokaler med kjellerparkering. Kunnskap er uinteressant så snart du beveger deg utenfor primærnæringene:

• Sentrumsdød (tull og ikke-tema) 
• Universell utforming (dørvakter kan hjelpe folk med rullestol) 
• Trafikksikkerhet (det er verre andre steder) 
• Byggeskikk i sentrum (uinteressant, «kjør på!») 
• Skjerming mellom Orklaparken og Norsk Kylling (det er fint å gå tur og på se på fabrikker)

I årevis har både kommunen og frivillige arrangert folkemøter om sentrumsutvikling, areal, transport og byggeskikk for å hente inn erfaring utenfra og spre kunnskap internt. Hvem unnlater å møte? Lederen i det politiske utvalget med ansvar for disse politikkområdene. Også det framstår som en demonstrasjon, lik markeringa på onsdag.

Hvor er dette? Svar: Remegårdens fasade ut mot Orkdalsveien, midt i den angiveige bykjernen. Har stått tomt siden gården ble bygd. I dette området er det krav om næring i første etasje og dyr parkering under bakken. Da er det smart å tilby, og leie, kontorlokaler på industriområdet i stedet.

Å bite av ei utstrakt hand

Markeringa ble utløst av spørsmålet om selskapet Orkla Økonomi skal få holde til i Grønøra 1-bygget på industriområdet, noe som umiddelbart kan se ut som det «passer». Men da må vi lukke øynene for historikken, som er slik i kortform:

1. I 2013 søkte eierne av Grønøra 1-bygget om dispensasjon fra reguleringsplanen for å få leie ut til kontorbedriften Orkla Økonomi. Rishaug-gruppen i Trondheim er klart største eier av bygget.
2. Orkla Økonomi hevdet at selskapet hadde vokst ut av leide lokaler på Rømme og ikke fant noe annet passende i sentrum.
3. Rådmannen advarte i uvanlig sterke ordelag: Hvis vi skal lykkes med å få utvikling i sentrum kan vi ikke flytte kontor ut av sentrum. Redd for smitteeffekten.
4. Etter en klagerunde vedtok Hovedutvalg forvaltning likevel å gi dispensasjon i 3 år slik at Orkla Økonomi fikk tid til å finne andre lokaler. Dispensasjonen ble gitt med 5 mot 5 stemmer. Rasmus Skålholts dobbeltstemme avgjorde.

5. Etter at dispensasjonen gikk ut i 2016 har eierne av Grønøra 1-bygget trenert systematisk ved hjelp av dyre advokater og juridiske krumspring som indirekte rammer deg som skattebetaler. 

Oppsummert: Orkla Økonomi fikk ei hjelpende hand. Den handa biter daglig leder Odd Erik Sørløkk og de andre eierne nå tvert av.

Ledig også i andre etasje i Remegården. Lederen for utvalget som steller med arealpolitikk mener det er naturlig med konkurranse fra bygg på Grønøra industriområde.

Orkla Økonomi har et ansvar
Både en uavhengig juridisk konsulent betalt av kommunen (altså deg) og Fylkesmannen (to ganger) slår fast at Orkdal kommune har rett og at de vekslende advokatene hyret inn av Grønøra 1-eierne tar feil.

Jeg er tidligere kritisert for å sverte et uskyldsrent Orkla Økonomi fordi selskapet bare er leietaker, men den er for enkel. Orkla Økonomi er aktiv part i utmattelseskrigen mot fellesskapets interesser, nå oppmuntret av Rasmus Skålholt. Ingen tvinger selskapet til å bli i lokalene på Grønøra. Eierne vet hva som er vedtatt. De kjente premissene fra første stund. Orkla Økonomi kan flytte til ledige lokaler i Orkanger sentrum når som helst, eller til Fannrem, Løkken Verk eller Lensvika. 

I stedet følger de den kjente oppskrifta om å etablere seg rett utenfor ei sentrumsavgrensing, og det er på ingen måte enestående for Orkanger. Like utenfor et område med dyrere restriksjoner oppnår du økonomiske og konkurransemessige fordeler, og du unngår alle ulemper. Smart.

Orkla Økonomi hadde nok aldri tenkt å respektere kravet i det politiske vedtaket; altså å leie på industriområdet i maksimum tre år (nå har det snart gått seks). Selskapet hevder at man har investert så mye i de midlertidige lokalene at det er urimelig å måtte flytte. 

Byen er en god Sp-fiende
Får Rasmus Skålholt gjennomslag, er det overhengende fare for at vi åpner alle sluser og reduserer ytterligere muligheten til å skape en attraktiv bykjerne på Orkanger. Vi ender med et sentrum med mange boliger og mye biltrafikk, men null folkeliv.

Senterpartiet trenger «byen» som fiende, jfr Trygve Slagsvold Vedums populisme i VG nylig med harselas over byfolk som ikke spiser rødt kjøtt av hensyn til helsa og er så dumme at de går eller sykler til jobben. For en generasjon siden raljerte mange med advarslene mot røyking også.

Jeg skal ikke påstå at Skålholt & co faktisk ønsker at vi skal mislykkes på Orkanger, men det er vanskelig å slå tanken helt fra seg etter å ha opplevd den samme nonsjalante holdningen til sentrumsdød, trafikksikkerhet, universell utforming, byggeskikk og skjerming mot industri i år etter år. 

En Sp-million fordelt på 268
Hadde Småbylista eller andre med tanke for Orkanger stemt mot penger og gode tiltak til grendene, kunne uviljen vært lettere å forstå, men sånn er det ikke. Ett eneste unntak i løpet av mange år: Småbylista var enig med rådmannen og foreslo å fjerne 1 million i året i tilskudd til private veier (og heller bruke millionen på Helsetunet og trafikksikkerhet). 

Millionen i tilskudd er en klassisk Sp-sak der man strør penger tynt ut til 268 husstander i Orkdal fordi de har en privat vei, inkludert blant andre Senterpartiets Oddbjørn Almli, som deltok i kommunestyrets behandling og får en drøy tusenlapp i støtte fra kommunen.

Senterpartiet lokalt er i sannhet en splittet personlighet:

På bygda: Sterkt ønske om politisk styring og regulering. Dypt uenig med FrP.
På Orkanger: Ingen styring, la markedskreftene avgjøre samfunnsutviklinga. Helt enig med FrP.

Bilde tatt før fargehandelen (t.v.) ble lagt ned. Visjonen er at Orkanger skal bli kandidat til Statens bymiljøpris - men det ble altså vedtatt før vi blir til Orkland.

FrP-Sp straffer de seriøse

Rasmus Skålholts enmanns-demonstrasjon som markedsliberalist var ifølge ham selv et varsel om at «rød strek» skal bort når vi blir Orkland. Muligheten for det øker selvsagt med mange flere politikere uten noe forhold til kunnskapsbasert sentrumsutvikling. Muligheten for at Skålholt & co lykkes, øker også siden populistene i Sp har greid å gi streken samme rykte som ulven. Fryktretorikken virker. Men streken er i virkeligheten et helt vanlig verktøy for å bygge sentrum innenfra og hindre sentrumsdød.

Rasmus Skålholts demonstrasjon er også noe mer enn en advarsel fra den politiske maktbastionen i Orkdal:
Den er et håndslag til bedrifter som utfordrer spillereglene.
Den er en beinkrok på bedrifter som respekterer dem.