Orkdalsmakta - for mer åpenhet og mer demokrati

Når Sør-Trøndelag intervjuer Jorodd Asphjell

2012-03-16T20:04:00.003+01:00

Mye kan skje når avisa Sør-Trøndelag intervjuer Jorodd Asphjell. 16.februar skulle ansvarlig redaktør Anders Aa. Morken omsider forklare økonomien i Nye Knyken. Det gikk galt.

Morken gjorde den bloggen du nå leser til tema i reportasjen sin, og bakgrunnen var altså denne:

I desember presenterte ST det etter hvert kjente hjertesukket fra Venstres Lavrans Skuterud. Kostnaden på en ti-meters hoppbakke hadde økt fra 1 955 000 til 4 930 000 kroner på ett år. ”Horribelt”, sa Skuterud om beløpet der han sto på talerstolen i kommunestyret. Politikernes oppgave denne dagen var å rangere søknader om spillemidler.

ST fortalte om utbruddet, men forklarte ikke folk hvordan en liten hoppbakke plutselig kunne koste fem millioner kroner. I denne bloggen utfordret jeg avisa til å fullføre jobben.

Og nøyaktig to måneder etter oppslaget om Skuterud ringte Anders Aa. Morken. Redaktøren fortalte kort oppsummert:

”Det kommer en reportasje i morgen. Du er nevnt i bakgrunnen for artikkelen. Tallene du har presentert i bloggen din er feil.”

Men det var Morkens tall som var helt feil. Disse feilaktige opplysningene brukte Anders Aa. Morken som bevis for at Orkdal IL ikke hadde melket systemet for spillemidler.

Resonnementet i ST: Økte kostnader for hoppbakkene i Knyken gir bare 72 000 ekstra i spillemidler. Ingen ”melker” et system ved å oppnå så lite.

Jeg har slett ingen bevis for at Orkdal IL har manipulert systemet, men den faktiske gevinsten er så stor at den absolutt kan være motiv godt nok for å utnytte et regelverk.

Orkdal IL får nemlig ikke 72 000 kroner ekstra i spillemidler. Orkdal IL får 1 032 000 kroner ekstra.

Hvordan skjer det? Ikke bare fordi bakkene har blitt dyrere, men fordi utgifter er flyttet fra de store til de små bakkene.

Prisøkning:
De totale kostnadene for fem bakker økte med drøyt fem millioner kroner fra 2010 til 2011 – fra 27,2 til 32,5 millioner.

Pengeflytting:
Selv om kostnadene totalt sett gikk opp, gikk prisen på den største bakken ned med ca 1,4 millioner kroner. De to minste ble derimot 5,5 millioner kroner dyrere. Dermed nådde Orkdal IL det magiske taket for spillemidler for hver bakke.

Flyttingen av penger ga maks uttelling.

I ST sier Jorodd Asphjell at OIL først hadde gjort en feil, og at kostnader SKAL fordeles slik det nå er gjort. Fylkeskommunen opplyser at kostnadene KAN fordeles slik. Greit, det er bare en nyanse.

Asphjell opplyser at utgifter til blant annet lysanlegg og snøproduksjon skal fordeles likt på alle bakkene. Feil. Lysanlegg og snøproduksjon er egne prosjekter som utløser spillemidler i tillegg til bakkene. Men, la gå. Morken kan ha misforstått her også.

Som forsvar for at Orkdal IL ikke har forklart millionmysteriet i Knyken, sier Asphjell til slutt at ”informasjonen har vært tilgjengelig.” Feil igjen.

Et journalsøk i Kulturdepartementet og hos fylkeskommunen gir null resultat. Det finnes ikke noe vedtak eller brev som klarerer flytting av flere millioner kroner – og som utløser tilskudd som ellers ville ha gått til andre formål.

All saksbehandling rundt kostnadsflyttingen har vært muntlig. Kulturdepartementet, fylket og OIL har brukt telefon. Det bekrefter fylkeskommunen.

Fravær av dokumentasjon er ikke noe bevis på at Orkdal IL har fått for mye penger. Men skriftlighet er å foretrekke når en beslutning utløser millionstøtte.

Jorodd Asphjell er stortingsrepresentant, første visepresident i Norges Idrettsforbund og permittert leder i Sør-Trøndelag idrettskrets. Disse rollene krever nøyaktig, etterrettelig og upartisk opptreden.

STs artikkel 16.februar er enda en grunn til at Arbeiderpartiet og Idrettsforbundet bør se nærmere på Asphjells rolleblanding og egen rolleforståelse.

Likevel; hvorfor rippe opp i dette? Fordi Nye Knyken ikke handler bare om en beundringsverdig dugnadsinnsats, men om svære offentlige beløp. Dette er midler mange konkurrerer om, og som Orkdal IL har vunnet.

Nye Knyken og Jorodd Asphjell er en klassisk historie om millioner, makt og personlig påvirkningskraft.

Skal vi tro Jorodd Asphjell og ST, vil fase 1 i Knyken koste 70,8 millioner kroner (hvorav ca 14 millioner i dugnad).

Også 10. desember 2009 var Jorodd Asphjell intervjuet i ST. Da skulle hele Nye Knyken koste 34,3 millioner kroner. OBS! Det var inkludert tredobling av alpinanlegget og utbygging av Knykstuggu.

Stortingsrepresentant Asphjell hadde presentert visjonen sin for lokalpolitikerne i Orkdal, og rapporterte begeistret fra møtet i ST:

”I etterkant ble det ikke stilt et eneste kritisk spørsmål verken til den kommunale støtten på sju millioner eller til planene våre.”

Akkurat det stemmer nok.

Hans

Når ordføreren er forretningsmann

2012-03-09T20:52:00.005+01:00

Amfi skal bygge ut like mye som OTI. Varehuset ønsker å samle all trafikk i en atkomst i rundkjøringa ved Statens Hus. Bårdshaug Herregård AS motsetter seg en slik løsning.

I et protestbrev til Orkdal kommune skriver Bårdshaug Herregård at hotellet ikke ønsker noen hovedatkomst til et kjøpesenter som nabo. Trafikken kommer til å forstyrre gjestene.

Ordføreren i Orkdal eier hotellet sammen med sin tidligere ektefelle. Nå protesterer altså ordføreren mot en atkomst som kan rydde opp i kaotiske trafikkforhold på Bårdshaug. Rådmannen mener det Amfi foreslår er en god løsning.

Men politikerne avgjør. Onsdag skal blant andre hotelleier Gunnar H. Lysholms venner på ordfører Lysholms Orkdalsliste stemme over saken. Situasjonen er en smule pikant. Sånn er det når du både er ordfører og forretningsmann med betydelige, økonomiske interesser knyttet til vedtak i det samfunnet du leder.

Dobbeltrollen er verken ulovlig eller uetisk i seg selv, men det er krevende å håndtere den. I Orkdal løser man problemet ved å feie det under teppet. Selv ikke da ordfører Gunnar H. Lysholms selskap fikk dispensasjon fra byggeforbudet Lysholm hadde vedtatt, reagerte avisa Sør-Trøndelag.

I stedet fortalte avisa at Bårdshaug Herregård hadde spart mye penger på å bygge under finanskrisen. Finanskrisen falt tilfeldigvis sammen med byggestoppen i Orkdal. Det var utbyggers marked. Bare spør de lokale entreprenørene som måtte si opp folk.

Hotelleier Gunnar H. Lysholm bygde ut hotellet under byggestopp og finanskrise. Men ordfører Gunnar H. Lysholm sørget ikke for å bygge ut for eksempel Orklahallen. Det prosjektet ble utsatt og utsatt mens prisene steg til værs igjen.

Lysholms dobbeltrolle krever særlig oppmerksomhet fordi han driver forretning i et område som skal utvikles. Hvor vi bygger og hva vi bygger på Orkanger kan påvirke Lysholms private formue.

Et slående eksempel er debatten om kulturhus. Ordfører Gunnar H. Lysholm har åpenbar egeninteresse av at Orkdal kommune ikke bygger nytt kulturhus, men utvikler kinosalen rett over tunet for hotellet. Det siste alternativet falt Orkdalslista ned på ganske raskt.

Ordføreren meldte seg selvsagt inhabil da valget kom opp; kinosalen på Bårdshaug kontra nærmere utredning av Sæther/Rømme eller ST-kvartalet. Formelt er alt dermed i orden, men hva med realitetene? Hvor uavhengige er ordførerens politiske venner i en slik situasjon? Hvor fri følte man seg på den daværende Orkdalslista høsten 2010? Det vet bare hver enkelt, men uproblematisk er det definitivt ikke.

Etterpå, sommeren 2011, uttalte ordfører Gunnar H. Lysholm bramfritt til Uke-Adressa at det er politisk uaktuelt å flytte kulturhuset noen hundre meter ned i gata. Inhabiliteten hadde visst opphørt, selv om et politisk vedtak om plassering av framtidig kulturhus bare gjelder inntil nytt vedtak er fattet.

Slik kan det gå når ordføreren er forretningsmann med finansielle interesser i et sentrum der det hersker politisk uenighet om hvor man skal bygge hva.

Habilitet er normalt tema bare når det kommer til aktive handlinger – altså om ordføreren kan stemme over plassering av kulturhus, bygging av ny atkomst til hotellets nabo og så videre. Men problemet med dobbeltrollen i Orkdal er mer intrikat enn som så.

Når du har posisjon som ordfører er også passivitet en politisk handling. Det skyldes at ordføreren som eneste heltidspolitiker skal sette dagsorden og ta politiske initiativ. Enkelt sagt; mangel på aktive handlinger kan skyldes egeninteresse når du driver business og politikk på samme sted.

Jeg er ikke tankeleser, og har derfor ingen holdepunkter for å påstå at ordføreren i Orkdal unnlater å ta samfunnsmessig positive initiativ fordi de kan være negative for hotellet hans. Dette er kun teori, og ingen anklage. Men nettopp i Orkdal er problemstillingen åpenbar.

For eksempel: Manglende utbygging på Rømme Øvre har vært et smertensbarn i hele Gunnar H. Lysholms 13 år lange karriere som ordfører. Hotell kombinert med kulturhus ville ha vært en naturlig satsing på dette erklærte sentrumsområdet. Noen hotellkjede har imidlertid aldri kommet til Orkdal, og kanskje finnes det heller ikke et marked – i hvert fall ikke uten samlokalisering med et kraftfullt flerbrukshus.

Men hva ville en ordfører uten eget hotell ha gjort? Ville han eller hun ha lagt mer arbeid i å sikre etablering av et nytt hotell i Orkdal – eventuelt i kombinasjon med kulturhus og konferansesenter?

Da Bårdshaug Herregård søkte fritak fra byggestoppen var argumentet nettopp manglende hotellkapasitet.

Ordfører Gunnar H. Lysholm har konsekvent stemt mot tiltak som kan styrke det eksisterende sentrum på Orkanger. Det kan skyldes en form for politisk overbevisning. Men siden ordføreren driver butikk i den andre enden av Orkanger kan det ikke utelukkes at det er forretningsmann Lysholm som kakker ordfører Lysholm på skuldra.

Det krever sterk integritet å føre en politikk som potensielt er til skade for egen familiebedrift. Å lese dette føles sikkert ubehagelig. Men visking og tisking som etter fritaket fra byggestoppen er verre enn åpenhet.

Ingen kan se nøyaktig når og hvor ordføreren er så mye forretningsmann at politiker Lysholm må abdisere. Kanskje er det i rundkjøringa ved Statens Hus, eller muligens strekker den reelle rollekonflikten seg helt ned til ST-kvartalet.

I alle fall:

Hovedatkomst til et kjøpesenter utenfor hotellet er uakseptabelt fordi trafikken vil sjenere Lysholms gjester.

Hovedatkomst til et kulturhus er derimot greit, selv om den trafikken både er tettere på hotellet og pågår seinere på kvelden.

Hans

Politisk avtale stoppet Orklahallen

2012-03-01T15:02:00.002+01:00

Fem partier bestemmer alt i Orkdal. Rett etter valget – 18.september – signerte de fem en samarbeidsavtale. Derfor er byggestart ved Orklahallen fortsatt i det blå mens det regner inn i gammelhallen.

Samarbeidsavtalen sier hva partiene er enige om å prioritere. Normalt blir slike avtaler lagt fram for borgerne så snart de er undertegnet. I Orkdal skjedde ikke det. Men nå har jeg fått avtalen etter å ha bedt om den.

Og ryktene stemmer: En eller annen har fått gjennomslag for å knesette et prinsipp som legger Orklahallen i tvangstrøye:

”Utbygging av Orklahallen skal skje innenfor vedtatte budsjettrammer”.

Det står det i avtalen mellom Orkdalslista, Senterpartiet, Venstre, KrF og Høyre. Poenget er siste ledd i setningen. ”Innenfor vedtatte budsjettrammer”. Det betyr 38 millioner kroner. Ikke en million mer, ikke en tusenlapp mer, samme hva det måtte føre til av økte kostnader på sikt, eller hva idretten og andre brukere måtte tape.

Dette forklarer altså uviljen mot å ta opp et relativt ubetydelig lån for å løse en fortvilt floke. Hele avtalen finner du hos Orkanger Vel.

Jeg vet ikke hvem som står bak, men mest sannsynlig er det en eller flere av de tre sterke: Gunnar H. Lysholm, Oddbjørn Bang, Arne Grønset. Underskrivere er imidlertid samtlige 21 som sitter i kommunestyret for de fem partiene.

Vedtaket om Orklahallen skiller seg ut fra de aller fleste punktene i samarbeidsavtalen. Målene ellers er stort sett ekspansive, men i tilfellet Orklahallen er programerklæringen begrensende. Det står presisert hva man IKKE skal gjøre – nemlig ikke bruke mer enn en bestemt sum.

Spillet rundt Orklahallen er en særdeles trist historie for Orkdal. For noen få år siden hadde vi ennå sjansen til å bygge en framtidsrettet videregående skole ved Idrettsparken. Her lå mulighetene åpne for sambruk med en stor flerbrukshall, en framtidig svømmehall og et anlegg for sommeridrett med unikt potensial – og i tillegg samspill og synergier med næringslivet.

Slike koblinger leter kommuner etter over alt, men ikke i Orkdal hvor alt lå så godt til rette. De som bestemmer mener nemlig at Follo er bedre enn Orkanger. Dermed basta.

12. februar åpnet en ny hall i Stjørdal: ”Den inneholder tre håndballflater, 28 garderober, styrkerom, tilskuerplass til 4 000 og et gedigent klatreareal.”

Kommunen og fylkeskommunen spleiset ”for at elever i grunn- og videregående skole på dagtid skal ha gode treningsvilkår, og at idrettsungdommer i kommunen får et verdifullt tilbud om kveldene.” (sitater fra Stjørdalens Blad).

Daglig leder Tule Nervik i hallen sier at hallen ”blir en møteplass for alle i Stjørdal. I tillegg til de idrettslige aktivitetene kommer kantinen til å være åpen helt til klokken ti om kvelden.”

Nyhallen skal trekke arrangementer til Stjørdal. Den er allerede fullbooket fram til sommeren.

Slik tenker alle kommuner unntatt Orkdal; sambruk og kraftfulle samlingsplasser.

Her i Orkdal innførte Lysholm, Bang og Grønset tvert imot prinsippet om at vi ikke skal ha en moderne videregående skole sammen med eksisterende anlegg. Ordføreren skyldte riktignok på uvilje i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Men det er i beste fall en halvsannhet, i verste fall en løgn.

Fylkets saksdokumenter peker direkte tilbake på Orkdal kommunes uvilje mot å sette av tomt til en ny skole som alternativ til Follo. Kommunen hadde egen tomt. Ingen har forspilt en feitere mulighet til å utvikle lokalsamfunnet vårt.

Resultatet kjenner de fleste: Tautrekking mellom Follo og Orkanger, strid om plassering av hall, spill i kulissene om penger til hall, splittelse i idretten – og stadige tilbakeslag for ”storstua” Orklahallen.

I februar 2009 ville Arne Grønset gjøre noe med grendestriden i Orkdal. Grønset har vært politiker i Orkdal siden først på 70-tallet (!), men han hadde aldri opplevd så krasse motsetninger før. Det sa han i formannskapet, ifølge STs referat fra møtet.

”Debatten i dag er så snever og navlebeskuende, og man greier ikke å se kommunen under ett. Dette er noe vi vil jobbe med”, erklærte Grønset på vegne av Venstre i formannskapet.

Slik er det Grønsets analyser arter seg. Den gang var folk med feil meninger ”navlebeskuende”. Nå var nylig en meningsmotstander ute av stand til ”å se lenger enn sin egen nestetipp.”

Arne Grønset, derimot, er både vidsynt og langsynt. Noen tiltak mot grendestriden er det imidlertid umulig å øyne fra Grønset side etter erklæringen i formannskapet om diplomatisk innsats for tre år siden.

Det kan snarere virke som Grønsets språkbruk og stadpunkter nører opp under striden han vil bekjempe.

Her kommer et helt gratis tips for å dempe motsetningene: Grønset kan starte med å frigjøre Orklahallen fra den tvangstrøya han selv la den i 18. september. Venstre-lederen har makt til det.

Og en ting til:
Skal du løse et problem, som for eksempel en grendestrid, må du først identifisere årsaker til problemet. En av årsakene finner Arne Grønset ved å se i speilet.

Hans

Grønn stær i Orkdal Venstre

2012-02-24T14:10:00.005+01:00

”Det er bra at det finnes politikere som evner å se lenger enn sin egen nesetipp”. Sitat Arne Grønset fra Orkdal Venstre i leserinnlegg i ST 14. februar.

Hvorfor Grønset beskriver seg selv som vidsynt og andre som kortsynt? Fordi Grønset mener det var smart å bruke 13, 5 millioner på Follo mens Orkdal kommune nekter å bruke ei krone mer enn 38 millioner på Orklahallen.

Grensa er 38 millioner samme hva følgene måtte bli, og uansett hvor mye dette prinsippet til slutt kommer til å koste.

Trolig har kommunen allerede kastet bort mange millioner kroner på å utsette utbygginga av hallen på Orkanger. Og trolig er nettopp Arne Grønset den politikeren som mest konsekvent står på 38 millioner som prinsipp.

”Trolig”, for så åpent er demokratiet i Orkdal ikke at du får vite hva som skjer på møtene mellom Orkdalslista, Senterpartiet, Venstre, KrF og Høyre.

Regjeringen har noe som heter Soria Moria-erklæringen. De samarbeidende partiene i Trondheim bygger politikken sin på Lian-erklæringen. Slike programmer er noe seriøse politikere presenterer uoppfordret for skattebetalerne.

Samarbeidsprogrammet mellom de som bestemmer i Orkdal er derimot aldri publisert. Orkdalslista er muligens unnskyldt, siden den verken har en partiorganisasjon eller et nettsted for å komme velgerne i møte. Men Venstre har ei skikkelig hjemmeside. Der står det at det finnes ”en omfattende samarbeidsavtale.”

Engasjerte politikere kan være store i kjeften, akkurat som engasjerte ikke-politikere (som undertegnede). Pussig nok kan politikere som er størst i kjeften være tilsvarende overfølsomme for kritikk mot egen politikk. Arne Grønset er et klassisk tilfelle.

Grønset har fordelt dine og mine skattepenger i Orkdal i over 30 år. Men du skal helst ikke være uenig med ham.

Lederen i Orkanger Arbeidersamfunn tillot seg nylig å kritisere prioriteringene til Arne Grønset og flertallsgruppa. Argument: Det er et dårlig signal ikke å finne penger til den kommunale Orklahallen når man har brukt 13,5 millioner på det fylkeskommunale anlegget på Follo.

Svar fra Arne Grønset i ST:
Først et greit motargument, og deretter en spydighet om ikke å se lenger enn sin egen nesetipp.

Denne typen retorikk er det mulig å spinne videre på i det uendelige. En vittig sjel kan jo for eksempel mistenke visse aldrende personer i Orkdal Venstre for å lide av grønn stær (skyldes forhøyet blodtrykk i øyet, og kan ubehandlet føre til total blindhet).

Foran valget i 2007 utfordret jeg miljøpartiet Venstre på konkrete miljøsaker etter et leserinnlegg fra Venstres Knut Bonvik. Bonvik mente at Ap i Orkdal ikke ser stort lenger enn Idrettsparken. Jeg var frekk nok til å trekke inn litt historikk – blant annet Arne Grønsets iver etter å fylle Gammelosen med stein.

Svar fra Grønset: ”Hans Kringstad liker ikke folkene i Orkdal Venstre.”

Også dette er et uttrykk for en synshemming; nemlig manglende evne til å se forskjell på sak og person. Innlegget mitt tok opp saker, ikke personlige forhold.

Miljøpartiets Arne Grønset er tilhenger av ny bilbru rett inn i Laksøra, som er et av kommunens mest verdifulle friområder. Hvorfor har Grønset aldri forklart. Begrunnelsen er usynlig.

Erik P. Tronvoll representerer fortsatt Orkdal Venstre, plassert som vara av partiet der Grønset er leder. Forrige uke sa miljøpartiets representant nei til parkeringshus på OTI på vegne av Venstre. Det er et "ja" til bilvennlig og arealslukende bakkeparkering i disfavør Sæther/Rømme.

Tronvoll sa i samme slengen ja til hybelhus på industriområdet.

Tronvoll fra Svorkmo og Venstre er mot kulturhus i ST-kvartalet fordi (sitat fra ST) han ”ikke vil bygge kulturhus for ørbyggen.” Den samme Tronvoll var selv ”ørbygg” en kort periode. Han var naboen min på Strandheim.

En kveld sto Erik P. Tronvoll på døra med underskriftsliste mot (miljøvennlig) fjernvarmeanlegg ved Strandheim. Trass i at jeg er ”ørbygg” bosatt på Strandheim takket jeg nei til Tronvolls protestaksjon mot en skorstein i nabolaget. Jeg så egentlig ikke problemet, men kanskje skyldtes det synshemming.

Fjernvarmeanlegget kom, pipa sjenerer ingen – og Tronvoll har flyttet tilbake til Svorkmo. Derfra ser det helt greit ut å tillate fri bakkeparkering ved OTI og hybelhus på industriområdet. Sett fra Svorkmo er følgene for utvikling av sentrum lite problematiske.

Tronvolls partifelle Jon Haugnes er også mot nytt kulturhus. Argument i ST; Haugnes kan parkere inntil døra på Domus, der han finner det han trenger samlet under ett tak. Og Orkdal har nok kulturhus som det er i form av grendehusene rundt omkring.

Nå er tre navn nevnt i denne bloggen. Det er ikke ment som et angrep på de tre som personer, men som kritikk av konkrete standpunkter og synspunkter.

Kanskje ser ikke jeg som ”ørbygg” langt nok. Men det hadde vært fint å vite hvor mange millioner det koster Orkdal kommune (deg) å stå knallhardt på kravet om at utbygging av Orklahallen ikke skal koste ei krone mer enn 38 millioner.

Hans

Syv politikere avlivet håpet om en bykjerne

2012-02-17T17:00:00.007+01:00

Da er det bare å kondolere. Onsdag svant siste rest av håp om å få til en levende bykjerne på Sæther/Rømme. Ideen bak Orkdal 2040 er definitivt død. Men ordføreren ferdes fortsatt utendørs (se lenger ned).

Ordfører Gunnar H. Lysholm & co har kastet bort 8 millioner kroner på en plan - og kastet blår i øynene på alle som ivret for å skape en framtidsrettet bykjerne i Orkdal.

Lysholm overlot til syv medhjelpere i hovedutvalg forvaltning å sette inn nådestøtet: Per Kirkaune, Sverre Magne Fagerholt, Solveig Nærup Sandvik og Eva Solstad stilte opp fra ordførerens egen Orkdalsliste.

Rasmus Skålholt fra Senterpartiet, Marie Richter fra Høyre og Erik P. Tronvoll fra Venstre fikk også delta.

Onsdag bestemte de syv at OTI likevel skal slippe å bygge et fordyrende parkeringshus. Formålet er å sikre at varehuset utvider med 10 000 til 12 000 kvadratmeter og blir dobbelt så stort. OTI fikk med på kjøpet enda et konkurransefortrinn foran Sæther/Rømme:

På Sæther/Rømme må utbyggere koste på parkering under bakken for å utnytte plassen. På OTI kan de steinrike eierne bare rulle ut litt asfalt.

Orkdal kommune erkjenner at de voldsomme utbyggingsplanene på OTI og Amfi gjør det verre å få til et sentrum på Sæther/Rømme. Men det har visst ingenting å si.

OTI-vedtaket er det siste i en lang rekke beslutninger som undergraver alle mål om å skape et moderne sentrum. De tre sterke menn i Orkdal kommune har stått sammen om la det skure-politikken, skjønt ordføreren selv har gått enda lenger enn Oddbjørn Bang og Arne Grønset.

Her er noen eksempler på hva Orkdalslista har sørget for:

* Ja til Europris på Bårdshaug Vest i strid med den gang nylig vedtatte prinsipper.
* Ja til varehandel ved Shell i strid med samme plan.
* Ja til Comfort-butikk på Grønøra industriområde i strid med vedtatt plan og Orkdal 2040-ideen.
* Ja til å utvide sentrumssonen ved Shell i strid med ideen bak Orkdal 2040.
* Ordføreren ønsket opprinnelig å innlemme også Toyota-bygget i sentrum, noe som ville åpnet for et nytt varehus om Hell Bil flyttet.
* Nei til tomt for skole/høyere utdanning mellom OTI og Sponplaten - ja til industri.
* Nei til forslag om grundig utredning av kulturhus på Sæther/Rømme eller i ST-kvartalet.
* Nei til alle konkrete forslag om å styrke handlegata og Sæther/Rømme i forbindelse med Orkdal 2040, feks;
- Nei til krav om delvis utbygging på Sæther/Rømme før OTI/Amfi får bygge ut (rekkefølgebestemmelse).
- Nei til omregulering fra bolig til forretning øst for torget for å gi sentrum dybde.
* Nei til kjøp av ST-eiendommen for flerbrukshus/skoleformål for å stimulere sentrum og skape dybde.
* Nei til å flytte turistinformasjonen fra Bårdshaug Herregård til biblioteket for å få til lengre åpningstid og mer liv i gata.
* Ja til mer bolig og mindre forretning i på Sæther/Rømme.

Og nå altså; bort med kravet fra i fjor om p-hus ved utbygging av OTI, og dermed enda et grep i favør varehusene og et handikap for Sæther/Rømme.

Hele Orkdal 2040 har endt som en bløff. Folkemøtene noen av oss dro i gang var bare tull og tøys. På et møte i korpshuset i november 2009 sa ordfører Gunnar H. Lysholm følgende til forsamlingen:

”Toget går nå. Orkdal 2040 er en siste sjanse hvis dere vil være med og skape et godt sentrum. Kommunen er nødt til å levere et forpliktende resultat når prosjektet til 8 millioner kroner er over. Hvis vi mislykkes kan vi nesten ikke vise oss ute etterpå.”

Sitatet inviterer til raljering, men jeg skal la det være. Saken er for trist til å vitse med. Uansett: Toget gikk, Orkdalslista gjorde sitt beste for å holde oss igjen på perrongen, og ordføreren er fortsatt ute.

Ikke ett eneste aktivt tiltak er truffet for å skape en bykjerne i sentrum, selv om Orkdal kommune har vedtatt å være en aktiv stedsutvikler. Alle forslag er nedstemt.

Sæther/Rømme ender trolig som et blokkområde med noen kontorer i første etasje. Det finnes riktignok et teoretisk håp; nemlig at Orkdal kommune finner en forretningspartner og bygger hotell og kulturhus på Sæther/Rømme. Det kan trekke til seg annen næringsvirksomhet, stimulere handlegata og skape en kompakt bykjerne. Men Orkdalslista, Senterpartiet og Venstre har vedtatt at de ikke vil.

I det hele tatt vil ikke disse partiene kjøpe noe som helst nord for Follo. Orkdal kommune har ingen politikk som forener private og kommunale interesser i byggeprosjekter for å utvikle sentrum, slik man gjør andre steder. Orkdal kommune sørger heller ikke for å koble private, offentlige og frivillige, slik det kunne ha vært gjort med OTI, Orklahallen og Idrettsparken, og slik mange gjør.

Forskjellen på Orkdal og andre kommuner er at de andre prøver å styre. Orkdal lager bare planer og bruker store ord.

Orkdal kommune står også uten en aktiv boligpolitikk. Investorer lar sentrale tomter ligge brakk. Det borgerlige regimet vil ikke utvikle eiendom selv.

Dette er noe av årsaken til et tøft boligmarked. Boligmangelen gjorde at de syv nevnte politikerne onsdag også vedtok å la Adecco bygge hybelhus på havna – av alle steder.

Orkdal kommune har tomter nok til å sette opp midlertidige brakker selv hvis det kniper, uten at folk skal måtte bo på et industriområde. Kanskje kunne et kommunalt initiativ dessuten åpnet for utleie ved idrettsarrangement eller andre formål i perioder der Adecco har ledig rom? Men langt i fra:

Nei til aktiv politikk. Ja til det som er billigst for Adecco, nemlig Grønøra.

Ett prinsipp har vært overordnet i Orkdalspolitikken under Orkdalslista:

De med aller mest penger skal få gjøre hva de vil - uansett følger for stedsutviklinga.

Nå er det visst innført ett prinsipp til:

Utbygging av Orklahallen skal ikke koste mer enn 38 millioner kroner - uansett følger for idretten og det endelige resultatet.

Hans

Tragisk kritikk av Jorodd Asphjell

2012-02-10T16:37:00.003+01:00

Dugnadsgjengen i Knyken får STs frivillighetspris. Prisen er hundre prosent fortjent. Men daglig leder Magne Fossbakk i OIL klarer ikke bare å nyte hederen. Han benytter anledningen til å klage på vegne av Jorodd Asphjell.

I ST 4. februar sier Fossbakk:

”Vi (Orkdal) må visst være den eneste kommunen som ikke greier å utnytte det potensialet som ligger i en stortingsrepresentant.”

”Kritikken mot Jorodd Asphjell har vært tragisk.”

ST ber ikke Fossbakk utdype eller forklare hva han sikter til. Den tyngste kritikken mot Jorodd Asphjell kommer fra et samlet kommunestyre i Orkdal. Håndteringen av Knyken-prosjektet er fordømt i et knusende saksframlegg som politikerne sluttet seg til.

Jorodd Asphjell solgte Nye Knyken til kommunen og private sponsorer ved å hamre inn budskapet om Orkdal ILs kompetanse på å bygge anlegg. Det var en bløff. Orkdal IL - og de fleste andre idrettslag - mangler den spisskompetansen som kreves for å bygge moderne hoppbakker.

Orkdal kommune (flertallsgruppen) bevilget 7 millioner kroner uten annen sikkerhet enn Asphjells entusiasme og powerpoint-presentasjoner. I Knyken skulle Orkdal IL flytte på 26 000 kbm masse. I stedet flyttet Orkdal IL over 90 000 kbm masse.

Det er 250 prosent mer enn forutsatt. Da har du ikke bare bommet. Du har bygd noe annet enn det du fikk penger til å bygge. Orkdal kommune satt med den økonomiske risikoen. Men Jorodd Asphjell & co ventet i mer enn et halvt år med å varsle kommunen om smellen. Da ba Asphjell om friske penger, og de måtte komme fort.

Alt står detaljert beskrevet i kommunens offentlige protokoll, der du finner karakteristikker som ”kritikkverdig” og ”klanderverdig”. Ordføreren uttalte at han aldri har sett et så kritisk saksframlegg.

Jeg vet ikke om det er denne kritikken daglig leder Magne Fossbakk kaller tragisk. Det kan også være at han sikter til kritiske ting jeg har skrevet. Den kritikken kan jeg konkretisere i kortform her:

Jorodd Asphjell har opptrådt på en slik måte de siste årene at han har splittet bygda, splittet idretten i Orkdal og skapt splid i Orkdal Arbeiderparti.

Jorodd Asphjell blander roller etter eget forgodtbefinnende. Han bruker makt og nettverk til å favorisere deler av lokalsamfunnet og diskriminere andre.

Som stortingsrepresentant har Jorodd Asphjell utnyttet statsminister Jens Stoltenberg for å skaffe eget idrettslag eksklusive inntekter.

Som toppleder i norsk idrettsbevegelse har Jorodd Asphjell utnyttet en bunnskrapt kasse med spillemidler for å skaffe eget idrettslag fordeler på bekostning av andre.

Magne Fossbakk mener muligens denne kritikken er tragisk, men sånn er det nå en gang. Jorodd Asphjell er riktignok tillitsvalgt og æresmedlem i Orkdal IL, men han er også stortingsrepresentant, leder i idrettskretsen (permittert) og styremedlem (før)/første visepresident (nå) i Norges Idrettsforbund.

Disse delvis godt betalte tillitsvervene stiller åpenbare krav: Du skal opptre samlende, ikke splittende. Du skal behandle folk mest mulig likt. Du skal bruke offentlige midler (inkludert spillemidler) med største respekt. Du skal gå foran som et godt eksempel på alle disse feltene.

Her er tre eksempler – blant flere – på hvordan Jorodd Asphjell har splittet bygda og idretten i stedet for å samle den:

Orkdalsbanken stadion:
Prioritering av dette anlegget som toppfotballanlegg mens Idrettsparken råtnet på rot framsto i seg selv som en provokasjon for mange. Men Asphjell kronet verket da han innlemmet et såkalt friidrettselement klemt mellom dødlinja og en støttemur på Fannremsmoen. Dette ”elementet” utløste 462 000 kroner i spillemidler. Ingen behovsanalyse i verden kan forsvare slik bruk av en type penger som skal skape mest mulig aktivitet, og som idrettslagene venter i årevis på å få utbetalt.

Jorodd Asphjell ble spurt om denne prioriteringen på et oppvaskmøte med OIF i klubbhuset på Orkanger sist vinter. Svar fra styremedlemmet i Norges Idrettsforbund:

”Det var finansielt gunstig for oss.”

”Oss” er ikke idretten. ”Oss” er Orkdal Idrettslag. ”Finansielt gunstig” handler om å sno seg.

Knyken:
Det får holde med følgende detalj; I 2010 skulle en 10-meters hoppbakke koste 1,9 millioner kroner. I 2011 kostet bakken 4,9 millioner kroner. Prisgaloppen gir drøyt 700 000 kroner ekstra i spillemidler til Orkdal IL. Kostnaden kan umulig være reell.

Lavrans Skuterud betegnet prisen som ”horribel” i kommunestyret før jul. Det beklaget Skuterud etterpå av hensyn til dugnadsgjengen (!), anført av Thor Arne ”Hær e det æ som bestæmme” Johnsen – kuppet inn som leder i idrettsrådet av Asphjells idrettslag.

Det har nå gått 56 dager siden avisa Sør-Trøndelag skrev om Skuteruds hjertesukk i kommunestyret. Etter 56 dager har verken avisa eller Orkdal IL forklart leserne hvordan det kan ha seg at en liten hoppbakke til 1,9 millioner plutselig koster 4,9 millioner.

Inntil det motsatte er bevist vil jeg tro at Orkdal IL, der Jorodd Asphjell er nestleder og Knyken-arkitekt, har flyttet på kostnader for å melke systemet for spillemidler maksimalt. Mange manipulerer nok dette systemet. Slik kreativitet kan være formelt lovlig, men den er like fullt moralsk forkastelig (jfr. friidrettselementet).

Det spesielle i Orkdal er at en stortingsrepresentant og leder i norsk idrettsbevegelse står bak. Stortingsrepresentanter og medlemmer i idrettstyret har et særskilt ansvar for å sikre optimal bruk av offentlige midler og spillemidler. De skal opptre som forbilder. I Orkdal ser vi det motsatte.

Som første visepresident og ansvarlig for anleggsutbygging i Norges Idrettsforbund var Jorodd Asphell nylig intervjuet i VG. Tema: En skrikende mangel på spillemidler til anlegg. Norsk Tipping skylder idretten enorme beløp.

På hjemmebane utnytter Asphjell det samme systemet. Siden midlene er begrenset går det ut over andre. I Orkdal er Orkanger IF spesielt hardt rammet. Laget har bedt om hjelp og råd til, ingen nytte.

”Vi har gått opp løypa for dere”, parerte Jorodd Asphjell på det samme møtet i klubbhuset. ”Vi” er Orkdal IL. ”Dere” er de andre.

Da OIF i 2008 ville ut av den famøse avtalen om fotballspillende barn på Evjen, kom det indignert brev sendt fra stortingets e-post. Lekkasjer fra det politiske miljøet fortalte samtidig om spillet i kulissene for å få bane 3 på Follo og ikke i Orklahallen.

Da Stoltenberg kom til Orkdal:
Samtidig har Jorodd Asphjell en posisjon som gjør det mulig å bygge bru og gjenreise tillit trass i partisk opptreden. Høsten 2009 bød på en unik mulighet i så måte. Statsministeren skulle komme til Orkdal under valgkampen. Alt lå til rette for et felles løft blant lagene i kommunen. En fantastisk anledning bød seg til å gjenreise allianser gjennom praktisk samarbeid.

Jorodd Asphjell benket seg på begge sider av forhandlingsbordet. På den ene sida satt stortingsrepresentanten, og på den andre satt den tillitsvalgte i Orkdal IL. De to ga Orkdal IL et privilegium og alle inntekter fra det som kunne ha vært et fruktbart samarbeidsprosjekt. Asphjells forretningsidé gikk ut på å la OIL overta DDE på strak arm fra Arbeiderpartiet, og arrangere fest med billettinntekter og øl- og vinsalg så snart Stoltenberg forlot Orklahallen.

Jorodd Asphjell utnyttet statsministeren og Sør-Trøndelag Arbeiderparti for å sikre eget lag penger i kassa. Orkanger IF sto tilbake på utsida av hallen med ei amputert håndballturnering for barn. Øvrige lag fikk aldri muligheten til å delta.

Hva om Arne L. Haugen hadde opptrådt på samme måte i Meldal? Tanken er absurd. Det vil aldri skje, og det skjer neppe med noen av de andre 167 stortingsrepresentantene rundt om i landet, heller.

Magne Fossbakk klager altså over at ”Vi må visst være den eneste kommunen som ikke greier å utnytte det potensialet som ligger i en stortingsrepresentant.”

Mulig. Men det spørs om ikke Jorodd Asphjell selv er en viktig del av forklaringen.

Hans

Orkdalslista skal skaffe gravplasser til alle

2012-02-03T21:00:00.004+01:00

Selv folk fra Orkanger dør. Hvor skal vi graves ned når det er fullt ved kapellet? Det fikser Orkdalslista. Dessuten vil lista gjenskape Orkanger kirke som Thams-produkt.

Men først: Zabit Minas Hanna søkte nylig om skjenkebevilling ved Pappas restaurant & bar på Fannrem. Han fikk lov å skjenke øl og vin – med 7 mot 4 stemmer.

Vedtaket er interessant:
•    Rådmannen som faginstans innstilte på å si ja. Likevel stemte fire nei.
•    De som stemte nei til alminnelig skjenkebevilling markerte offentlig at noe hefter ved søkeren. Men det eksakte problemet er unntatt fra offentlighet.
•    To av de som stemte nei tilhører Orkdalslista. Normalt er lista svært liberal.

I Orkdal skal skjenkebevilling være lett å få og lett å miste. To av Orkdalslistas nye politikere ville ikke gi denne søkeren sjansen til å selge alkohol. Solveig Nærup Sandvik og Eva Solstad sa nei.

De to er henholdsvis i familie med ordføreren og tidligere ansatt hos ham.

Hva er egentlig Orkdalslista? Et politisk parti? Et løst nettverk av kjente? En vennegjeng? Noe midt i mellom?

Orkdalslista har hatt ordføreren i Orkdal siden 1999. Ei stor bygdeliste i et regionsenter med 11 000 innbyggere er høyst uvanlig.

Orkdal har aldri hatt noen seriøs debatt om mulige fordeler og ulemper for lokalsamfunnet. Folk stemmer Orkdalslista som aldri før - muligens fordi Gunnar H. Lysholm er en jovial kar, muligens fordi de misliker politikere.

Det politiske programmet er neppe årsaken (se nedenfor).

Orkdalslista ble i sin tid etablert som et motstykke til de politiske blokkene. Tanken var å bygge bru mellom sosialistiske og borgerlige partier.

Altså: Samarbeid framfor blokkpolitikk. Død over ideologiene i lokalpolitikken.

Slik gikk det ikke. Orkdalslista er i dag garantist for borgerlig flertall. Flertallsblokken styrer like hardt nå som før Gunnar H. Lysholm forlot Frp. I programmet skriver imidlertid lista noe annet: ”Orkdalslista er ikke knyttet til noen politisk fløy.”

På papiret er det kanskje sant. Men i praksis: Orkdalslista fører an i den blokkpolitikken lista skulle bekjempe.

Skjenkesaken fra Fannrem er unntaket fra regelen. Der gjorde to av listas politikere som de ville. Det kommer av at saken er ubetydelig for alle andre enn søkeren. I saker som betyr noe for Orkdal som samfunn sørger Orkdalslista for at Senterpartiet får viljen sin, med Venstre, KrF og Høyre på slep.

Orkdalslistas formål er ikke lenger brubygging. Formålet er heller ikke ideologisk, for programmet mangler et overordnet samfunnssyn. Formålet med Orkdalslista er etter hvert ganske åpenbart:

Å sørge for at Gunnar H. Lysholm er ordfører.

Til gjengjeld får Senterpartiet varaordføreren og de andre tunge vervene. Politisk er Orkdal styrt av Senterpartiet. Sp har en sterk ideologi. Orkdalslista har bare en politisk praksis, nemlig: Minst mulig offentlig styring.

Partipolitiske nettverk er en tung maktfaktor i samfunnet vårt. Ordføreren i Orkdal tilhører ikke noe parti, og dette er trolig den største ulempen Orkdalslista påfører Orkdal. FrPs Torstein Larsen tok opp spørsmålet i et leserinnlegg i ST for noen år siden. ”Andre politikere må trå til når det virkelig gjelder for Orkdal”, skrev Larsen (fritt gjengitt). De andre må be om hjelp hos sine partifeller i Oslo på vegne av ordføreren.

Orkdalslista skriver faktisk noe av det samme i det godt skjulte programmet sitt:

”Noen hevder at bygdelister ikke har livets rett da man ikke har representasjon på Stortinget. Orkdalslista har gode kontakter i politiske miljøer, og vi vil samarbeide med de politiske partiene i kommunestyret mot sentrale myndigheter i slike saker.”

Fungerer et slikt påstått samarbeid med lokalpartiene som budbringere i Oslo? Ikke hvis vi skal tro stortingsrepresentantene Jorodd Asphjell og Arne L. Haugen fra Ap. De anklaget tvert imot vertskommunen Orkdal for passivitet overfor Stortinget da ”føden” falt. Ja, de mener Orkdal generelt er lite aktiv opp mot Stortinget.

Styret i Helse Midt-Norge fattet selve nedleggingsvedtaket. Styreleder der var Kolbjørn Almlid. Han tilhører eliten i Senterpartiet. Lysholms høyre hånd – varaordfører Oddbjørn Bang – tilhører også Senterpartiet. Men til ingen nytte.

Hvor var Orkdal Senterparti da føden døde?

Folkelighet og åpenhet skal kjennetegne Orkdalslista. Orkdal har sterkere engasjement om politiske prosesser som et viktig mål. Folk skal bli mer interessert. Orkdalslista følger opp i programmet sitt:

”Vi vil lytte til innbyggernes meninger og våre møter er åpne for alle.”

Orkdalslista kan ikke i fullt alvor mene at folkelig engasjement oppstår på listas gruppemøter på rådhuset – eller hvor de nå måtte finne sted (jeg vet ikke hvor). Mellom valgkampene møter du i dag folket først og fremst på internett. Der er imidlertid ikke Orkdalslista. ”Partiet” som har hatt ordføreren i snart 13 år tilbyr informasjon verken på egen nettside eller på Facebook.

Så hva er egentlig Orkdalslista? Hvordan havner folk på lista? Hvorfor akkurat dem som står der? Hva vil de? Hva har de felles - om noe? Jeg er usikker.

Dårlig nettverk inn til makta er et problem for bygdelista. Mangel på et apparat for moderne, lokal velgerkontakt er et annet problem. Men trass disse åpenbare svakhetene kan Orkdalslista være en dynamisk organisasjon – eller?

Tja, ett aktuelt eksempel:

I 2006 slo Orkanger menighetsråd alarm. Kirkegården på Orkanger kan være full allerede i 2016. ”Det skal vi ordne”, sa ordføreren på et folkemøte. Så kom et meningsløst forslag om å gravlegge oss på Thamshavntunet. Deretter døde saken hen inntil Småbylista forrige uke kom med et forslag om eiendomskjøp - som ikke ble gjennomført. Og folk fortsetter å dø mens den ledige plassen på gravlunden ved kapellet fortsetter å krympe.

Partiprogrammet til Orkdalslista er uforpliktende, men noen få konkrete mål finnes. Slike mål kan velgerne sjekke – i hvert fall de som klarer å finne programmet til ei liste som ikke er på nett. Her er noe av hva lista lovte før siste valg:

”Arbeide for å bygge nytt innendørs svømmeanlegg i idrettsparken.”

Hva skjer, da? Ble det satt av noen kroner?

”Tilbakeføre Orkanger kirke til opprinnelig stil.”

Jaha? Er det bevilget penger?

”Sette strengere krav til estetikk i sentrumsområdene.”

Hvor – på Bårdshaug øst kanskje?

”Arbeide for etablering av regionalt travanlegg i kommunen.”

Hvordan går det med den kampsaken?

”Samarbeide med lag, foreninger og organisasjoner slik at disse og kommunen
sammen kan gjøre et godt arbeid for kommunens innbyggere.”

Der er det nok vilje. Men:

7. mars 2007 møtte lag, foreninger og organisasjoner Orkdalslistas ordfører i kommunestyresalen. Massemønstringen fant sted etter en krangel med Orkdal kommune. Bakgrunnen var uro i frivillige organisasjoner etter et forslag fra kommunen om å redusere åpningstidene i Orklahallen. Møtet virket forsonende. Ordføreren varslet tett og regelmessig kontakt med lagene fra da av.

Sitat fra teknisk sjef Tore Sandbæks referat som gikk til lagene:

”Ordfører takket for gode innlegg og antydet nytt møte når tillitsvalgte var på plass i lag og organisasjoner i slutten av april, og at dette måtte bli arrangert årlig, etter at årsmøter var avviklet.”

Nytt møte? Nå har det gått fem år. Intet møte med lagene så langt - og i tillegg krymper kirkegården.

Hans

Orkdalinger jakter på millioner som forsvant

2012-01-27T18:37:00.008+01:00

I 2007 kom en ambisiøs forretningsmann seilende inn i kommunestyret. Han skulle gjenreise Orkdal Høyre. Etter kort tid var politikeren borte fra politikken. Borte var også noen millioner kroner som folk i Orkdal hadde overlatt til Geir Inge Singstad.

Siden har investorene i praksis drevet etterforskning. De har spurt seg hvordan millioner plassert i eiendom kunne forsvinne så fort. Hvor pengene ble av. Og om de ble lurt.

Noe av det bemerkelsesverdige med denne historien, er at du aldri har lest om den i avisa.

Nettverk er viktig. Nettverk er lovlig. Nettverk er makt. Nettverk bygger på tillit, felles interesser og gjenytelser. Men nettverk er alltid problematiske hvis de er lukket, noe potente nettverk ofte er.

Skikkelig kraftfulle nettverk forener politikk og næringsliv. Geir Inge Singstad gjorde nettopp det. Han plasserte ett bein i begge leire.

Denne bloggen tar selvsagt ikke stilling til om det har skjedd lovbrudd eller brudd på god forretningsmoral - eller om fadesen utelukkende skyldes grenseløs uflaks og udugelighet. Faktum er imidlertid at svære beløp gikk tapt for en rekke orkdalinger i et marked som skulle være trygt og godt.

Geir Inge Singstad etablerte sitt forretningsmessige hovedkvarter i andre etasje i Hjørnet-gården. Firmanavnet Syncron frontet virksomheten. Samtidig stilte Singstad til valg for Høyre. Partiet gjorde et svakt valg, men Høyre fikk i hvert fall sin særs næringslivsvennlige toppkandidat inn i kommunestyret.

Flertallsgruppen plasserte Geir Inge Singstad i det mektigste underutvalget; hovedutvalg for forvaltning. Dette utvalget behandler stadig plan- og byggesaker som angår investorer, eiendomsutviklere og andre næringslivsfolk.

Her sto Singstad blant annet bak forslaget om å slippe baderomsbutikken Comfort inn på Grønøra industriområde, til stor glede for eierne av bygget. I begrunnelsen het det at man skulle unngå forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling i forhold til hvem, forklarte Geir Inge Singstad eller utvalgsleder Rasmus Skålholt aldri.

Vedtaket vakte en viss frustrasjon i den administrative ledelsen i Orkdal kommune. Det skyldtes at daværende rådmann i Orkdal (Nils Kvernmo) på samme tid startet arbeidet med Orkdal 2040. Orkdal 2040 skulle blant annet samle forretninger i sentrum og styre dem vekk fra Grønøra. Comfort-saken framsto som en provokasjon mot selve ideen. Men det politiske flertallet sa ja til butikk på industriområdet, trass i risikoen for smitte.

Geir Inge Singstad investerte selv i næringseiendom av samme type som det aktuelle bygget. Hva slags virksomhet politikerne tillater i et slikt lokale, har stor betydning for leieinntekter og salgsverdi.

Singstad etablerte fond der investorene skulle tjene penger på verdistigning ved den slags eiendommer. Ett av fondene het Brekke Eiendomsinvest AS, stiftet i valgåret 2007.

Folk investerte 13 245 000 kroner i aksjekapital i selskapet. Mange av de 13 millionene kom fra sentrale personer i næringslivet i Orkdal. Ikke rart, siden initiativtakeren satt i Hjørnet-gården på Orkanger og i kommunestyret for Orkdal Høyre. Nettverk er bra.

Årsoppgjøret for 2010 viser at knapt 3 millioner var igjen av aksjekapitalen på drøyt 13 millioner. Over 10 millioner hadde gått tapt på tre år.

Ifølge de samme regnskapene satt Brekke Eiendomsinvest AS med verdier i form av tomter og bygg tilsvarende hele 37 millioner kroner i 2007. De har krympet år for år i takt med aksjekapitalen. I 2010 var verdiene 7,7 millioner. Eiendomsverdiene er redusert med nesten 30 millioner kroner siden starten.

Investorene ville ikke gjort det stort verre om de hadde fyrt opp i ovnen med pengene sine.

I STs arkiv på nett finnes bare en eneste artikkel med søkeordene ”Singstad” og ”Brekke”. Nyheten røpet at selskapet Brekke Eiendomsinvest kjøpte det gamle samvirkelagsbygget i Eggkleiva for knapt 2,6 millioner kroner. Selgerne hadde betalt 850 000 kroner fem år tidligere, og solgte altså videre for det tredobbelte.

Geir Inge Singstad etablerte og ledet både Syncron Totaløkonomi og Brekke Eiendomsinvest, kunne ST fortelle.

Singstad var valgt som politiker for deg og meg for hele perioden 2007 til 2011. Men etter 2008 møtte han aldri mer i kommunestyret eller i hovedutvalg for forvaltning. Avskjeden med politikken gikk stille for seg. Nesten like lydløst falt det finansielle korthuset sammen.

Bak lukkede dører var nok lydnivået høyere. I 2009 tok investorene affære. Generalforsamlingen kastet Høyre-toppen som daglig leder i Brekke Eiendomsinvest AS. Singstads kunder og partnere startet opprydding og gransking. De senere årsberetningene er interessant lesestoff.

2009: ”Nytt styre og ny ledelse har brukt vesentlig tid og ressurser på å rydde opp i og skaffe oversikt over selskapets tidligere drift. Man vil ettergå og granske transaksjoner.”

2010: ”Flere disposisjoner og transaksjoner er under gransking, og man vil fortsette denne prosessen.”

Ny daglig leder er Kjell Holden, privat investor og til daglig leder ved OTI-sentret. Holdens hovedoppgave har vært å redde stumpene og å komme til bunns i hva som skjedde med egne og andres investeringer.

Det hører med til historien at Geir Inge Singstad ansatte en respektert politikerkollega. KrFs toppkandidat Ivar K. Gangås kom inn som selger i Syncron-systemet – med påfølgende positiv omtale i ST. (NB! Ingen hevder at Gangås har gjort noe som helst kritikkverdig.)

Berøringspunktene mellom politikk og næringsliv er flere. Det finnes minst en ledende politiker blant investorene som har tapt store penger. En del av dem som ble med på Høyre-topp Singstads eventyr har råd til å tape noen hundre tusen. For andre er tapene smertefulle.

Uansett; med disse ordene er litt av historien om Geir Inge Singstads brå avskjed med Orkdalspolitikken fortalt offentlig. Men helt ute av styre og stell er han ikke.

Geir Inge Singstad representerer fortsatt deg og meg i et selskap som omsetter for over 100 millioner kroner i året. Singstad er styremedlem i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn – med bakgrunn i Orkdal kommunestyre, ifølge havnas hjemmeside.

Og der går det godt.

Mvh
Hans

Eliten spiller hasard med sentrum i Orkdal

2012-01-24T17:57:00.002+01:00

Daværende ordfører Kåre Gjønnes startet arbeidet med å ødelegge Orkanger sentrum for 30 år siden. Gunnar H. Lysholm og Oddbjørn Bang ser nå ut til å fullføre prosjektet.

De spiller hasard med Orkangers kvaliteter, stedets framtid og kommunens attraktivitet. Det skjer uten nevneverdig oppstyr. Innen arealplanlegging kan politikere trygt gi blanke av to grunner:

1. Virkningen av skjebnesvangre vedtak vises først etter mange år.
2. Det er vanskelig å se hva vedtakene betyr for den enkelte. Vi er oss selv nærmest.

Nettopp derfor må et åpent demokrati ha nøytrale fagfolk som forklarer mulige samfunnsmessige følger av vedtak om arealbruk. I Orkdal kommune er Steinar Gaustad den øverste ansvarlige på området. Han skal fortelle politikere og folk flest hva som kan bli resultatet hvis du for eksempel opphever kravet om forretning i første etasje på store deler av Rømme Øvre (Sæther/Rømme).

Vil det være forenlig med den vedtatte visjonen om å skape en kompakt og levende bykjerne med gangavstand mellom tilbudene?

Hvor mye dybde må egentlig til før vi har en bykjerne i stedet for en lang tarm med forretningslokaler?

Hva er den sannsynlige effekten for handlegata på Orkanger – styrking eller svekkelse?

Steinar Gaustad drøfter ingen slike spørsmål i saksframlegget om Rømme Øvre. Det kan skyldes at Gaustad har mistet interessen. Det kan også være at han har fått politiske instrukser på bakrommet.

For å ta spørsmålet om effekter for handlegata:

Optimistene vil si at boligblokker på Sæther/Rømme er bra for gata. Mer folk betyr flere kunder.

Dessverre finnes det også en risiko for det motsatte; at gata dør ved at dagens virksomheter siger videre sørover langs Orkdalsveien – nå til Rømme Øvre. Tarmen flytter seg litt uten å vokse. Veksten skjer ved kjøpesentrene, som trekker til seg kjedebutikker.

Mekanismen ligger i fordelingen mellom boligareal og forretningsareal i hvert enkelt bygg. Selv ut mot hovedgata åpner nå Lysholm & co for at bare en liten del av bygningsarealet skal være forbeholdt forretning.

La oss si at en utbygger får bygge fem etasjer. Politikerne mener det er nok med forretning i halve første etasje (ut mot gata). Da er boligarealet 90 prosent og forretningsarealet nede i ti prosent. Utbyggeren får råd til å la forretningslokalet stå tomt, eller sette husleia så lavt at det lønner seg å flytte fra dagens handlegate og inn på Rømme Øvre.

Jeg kan ikke påstå at det blir slik, men risikoen er der. Og dette dramatiske grepet gjennomfører det politiske flertallet som om det var en fillesak, uten at plansjef Steinar Gaustad eller ordføreren inviterer til en åpen drøfting av mulige konsekvenser.

Senterpartiets Rasmus Skålholt opptrer nå som byplanlegger siden Steinar Gaustad ser ut til å ha trådt tilbake. Sp-politikeren har alltid stemt mot tiltak som kan styrke sentrum. Å la Skålholt forme sentrum er som å ansette en brannmann med pyromane trekk.

Skålholt vil ha gågate og park på Sæther-eiendommen. ST sluker agnet. Fokus er dreid bort fra de avgjørende vedtakene og over på detaljer. Prat om park og gågate nå er like meningsfylt som å velge kjøkkengardiner før du bygger hus.

Skålholt sier i ST at det er lite realistisk å bygge ut Rømme med absolutt krav om næring på gateplan:

”Vi må huske på at vi står overfor massive utbygginger av kjøpesentrene, og vi må erkjenne at Orkanger ikke er noen by, men en middels stor kommune som ligger en halvtime fra Trondheim(…) Det er jo i handlegatas umiddelbare nærhet. Jeg ser for meg at den (Rømme Øvre) vil bli et slags supplement.”

Skålholt og vennene hans har selv skapt en tvangssituasjon: De stemte mot midlertidig byggestopp ved kjøpesentrene. Nå høres sentrenes planer om vekst plutselig ut som et problem.

Skålholt har rett i at Orkanger ikke er noen by. Nettopp derfor er det trolig smart først å styrke dagens sentrum framfor å gi frislipp på Rømme Øvre. Men Skålholt & co er også mot at Orkdal kommune skal investere så mye som ei krone for eksempel i ST-kvartalet. Disse politikerne er i praksis mot all aktiv sentrumsutvikling.

Andre kommuner slår til når sentrumstomter ligger ute for salg. De vil styre. Ørland er et ferskt eksempel. Orkdal er et unntak. Kommunen pøser ut millioner på planlegging for deretter å gjøre ingenting.

Bonde og nyslått byplanlegger Rasmus Skålholt ”ser for seg at Rømme Øvre vil bli et slags supplement til handlegata.” Mest trolig blir Skålholts Rømme Øvre et alternativ, ikke et supplement.

Orkdal 2040 framstår som en bisarr øvelse. Eliten av folkevalgte har undergravd respekten for prosjektet fra første stund.

På et folkemøte i korpshuset kastet ordfører Gunnar H. Lysholm fram ideen om å bruke ti millioner kroner på et monument i sentrum. Folk holdt kjeft av høflighet. Senere søkte ordføreren dispensasjon fra byggeforbudet han selv vedtok.

Lysholm, som har økonomiske interesser på Bårdshaug, sørget til slutt for å utvide sentrumsområdet i stedet for å avgrense det. Bang og Grønset foreslo ny bilbru fra Moan/Grønøra til Bårdshaug. Da hadde kommunens godt betalte eksperter frarådet dette som den verst tenkelige løsningen for sentrum og miljø.

Initiativet til Orkdal 2040 kom fra daværende fylkesmann Kåre Gjønnes. Gjønnes innså at noe måtte gjøres med regionsentret. Fint, for han er selv skyld i at det gikk i oppløsning. Uten Gjønnes fra Gangåsen som ordfører tidlig på 1980-tallet ville vi hatt et veletablert kjøpesenter på Sæther-jordet i dag. Kåre Gjønnes tvang i stedet gjennom en omregulering fra industri til butikk ved OTI.

Gjønnes var en mann med politiske ambisjoner. Han ramset opp nye arbeidsplasser på OTI som om vi hadde gått glipp av dem ellers. KrFs Kåre Gjønnes markedsførte seg som handlekraftig i ei tid med økende ledighet. Han bygde sin egen karriere på å spre Orkanger sentrum. Gjønnes kom inn på Stortinget. Landbruksminister ble han også.

Gunnar H. Lysholm og Oddbjørn Bang/Rasmus Skålholt fullfører det Gjønnes startet på. For tanken om å skape et attraktivt sentrum utgjør de tre en dypt tragisk koalisjon.

Lysholms politikk går ut på å la kompisene i næringslivet gjøre som de vil. Orkdal Senterparti representerer et miljø som forveksler sentrumsutvikling med sentralisering.

Senterpartiet er et bondeparti for økt lønnsomhet i landbruket: Flere hyttetomter. Større tilskudd til private veger. Mer til grendene.

Helt OK, om det ikke var for at denne interesseorganisasjonen behandler sentrum som en konkurrent til resten av bygda.

Det er fryktelig synd. Orkdal kommer til å tape både arbeidsplasser og arbeidskraft på at vi er kjent som et av de styggeste og kjedeligste stedene i Trøndelag. Hyttefolk på gjennomkjøring fra Trondheim er rystet over hva de ser på Bårdshaug.

Men – rene boligblokker på Rømme Øvre kan ha enda en virkning som Steinar Gaustad unnlot å drøfte i saksframlegget sitt. Blir utbygginga en suksess, er skolene på Orkanger sprengt i løpet av få år. Da får vi en ny og spennende sak:

Skal vi bygge skole i Idrettsparken? Eller være smarte og samlokalisere med flerbrukshus og bibliotek i ST-kvartalet for å skape en bykjerne?

Eller vil de som styrer sende også Orkanger ungdomsskole ut av sentrum og opp til Follo? Følg med!

Mvh
Hans

PS: Fredag skriver Orkdalsmakta om Høyre-politikeren som rotet vekk pengene til folk i Orkdal.

Tøff kamp om fotballspillende barn på Evjen

2012-01-19T21:55:00.002+01:00

Nyttårsaften satte noen feststemte, unge herrer fyr på ei gul OIF-skjorte. De har hjertet i Orkla FK. Festen fant sted i hjemmet til en stortingsrepresentant på Fannremsmoen (Obs! Politikeren var ikke med). Deretter dokumenterte et par av deltakerne hendelsen på Facebook.

Lederen i Orkla FK tar avstand fra provokasjonen. Men i kraft av egen posisjon har Orkla-leder Fredrik Evjen selv opptrådt langt mer provoserende mot Orkanger på nettet. Det skjedde riktignok ikke utenfor huset til Jorodd Asphjell, men på den virtuelle veggen hans på Facebook. Jeg skal ikke gjenta det som sto der.

Viktigere ting enn skjortebrenning skjer i spenningsfeltet mellom OIF og Orkla FK/Orkdal IL. Sistnevnte har involvert både idrettsrådet, idrettskretsen og idrettsforbundet (!) i en tvist om barna ved Evjen skole.

Enkelt sagt:
Orkdal IL vil opprettholde en avtale med OIF som i praksis betyr at elevene ved Evjen skole spiller fotball gjennom Orkdal IL. OIF vil ikke ha noen slik avtale lenger. OIFs syn er at ungene spiller fotball der de og foreldrene vil at det skal skje – og selvsagt helst i OIF.

Jorodd Asphjell framforhandlet i sin tid avtalen om Evjen-barna med OIF. Det er vel noe sannhet i at hensikten var barnas beste. Men selvsagt dreide det seg også om ressurser; spillere, treningsavgift og dugnadshender. Alle idrettslag ser verdien av å knytte til seg flest mulig aktive så tidlig som mulig.

Nå hevder OILs våpendragere på Evjen at skoleungene står under kontrakt som fotballspillere.

Orkdal IL allierte seg med daværende rektor og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Evjen skole for å hindre opphør av ordningen. Skolen møtte OIF med påstander om at det vil oppstå mobbing og splid blant elevene hvis barna skal spille fotball i to forskjellige klubber.

Argumentet virker mildt sagt søkt. På Orkanger hadde vi lenge grendelag i fotball. De konkurrerende grendelagene skapte entusiasme, ikke terror og blodsutgytelser i skolegården.

Det må være et nederlag for en skole og en rektor hvis det er umulig å få barn med ulike fotballdrakter til å være venner. Da bør vel rektor finne seg noe annet å gjøre, noe hun også har gjort. Guri Hovdenak er nå personalsjef i Orkdal kommune.

Jeg har selv vært både menig medlem og leder i FAU. Valg av idrettslag for elevene er noe av det siste jeg ville ha satt på saklista. Slike beslutninger må foreldre og barn ta selv, ikke overlate til et arbeidsutvalg med foreldrerepresentanter fra hver klasse.

Foreldrenes Arbeidsutvalg er ikke foreldrenes stedfortredere.

Men på Evjen har visst noen har misforstått, eller valgt å misforstå. I sommer skrev FAU-leder Hege Kvam brev til mannen Orkdal IL og Orkla FK sørget for å kuppe inn som leder i idrettsrådet – Knyken-general Thor Arne Johnsen. Her er et utdrag:

Orkdal idrettsråd
v/ Thor Arne Johnsen
Kjønligjerdet
7320 FANNREM

KONTRAKTSBRUDD
Jeg vil med dette informere Orkdal idrettsråd om et kontraktsbrudd ved Evjen skole, ”klasselaget Evjen skole G11”. De har inngått en avtale med OIF der laget spiller med hvite trøyer og bruker navnet Orkanger/Evjen. Dette er i strid med avtalen som er gjort mellom FAU – Evjen skole og OIL.
Jeg ønsker med dette å få oppklart hvem som står ansvarlig for denne nye avtalen i OIF, og hvem i OIF som sendte varsling til kretsen for påmelding av lag. Jeg regner med at OIF er kjent med avtalen FAU – Evjen skole har med OIL.
Jeg vil at Orkdal idrettsråd skal vurdere om sanksjoner må tas i bruk for å hindre avtalebrudd i fremtiden.

Barna på Evjen er altså under kontrakt. Og ”sanksjoner” betyr ”straff”. Det hadde vært interessant å vite hva slags straffereaksjoner FAU-lederen og eventuelt lederen av Orkdal idrettsråd synes er passende i et tilfelle som dette.

Både før og etter har korrespondanse gått på kryss og tvers til idrettsrådet, fotballkretsen, idrettskretsen og Norges Idrettsforbund. Spørsmålet er i bunn og grunn om det kan være forsvarlig å la unger på en og samme skole spille fotball i to forskjellige klubber.

Følgende er åpenbart uten betydning:
* Barnas rett til å velge.
* Foreldrenes rett til å bestemme.
* Hvilken klubb som har det beste tilbudet, i form av trenere, miljø, anlegg osv.
* Hvor det er kortest å dra hjemmefra til trening og kamp.

Dessuten bør man tenke på at unger som er ”kontraktfestet” til ikke å spille fotball på Orkanger faktisk må gå på skole på Orkanger når de forlater barnetrinnet på Evjen. Får de juling ved ankomst? Nei.

I gjesteboka til Orkanger Vel ble det for noen dager siden hevdet at Orkla FK er dalførets mest lukkede klubb. Fra Orkla-hold kom følgende reaksjon tvert: ”Nok en gang skittkasting mot OFK offentlig(…)hva har OFK gjort dere denne gangen da?”

Å påstå at Orkla er en lukket klubb er ikke skittkasting. Det er heller ikke skittkasting når OIF følger regelverket for å høre om juniorspillere eller damespillere i Orkla FK vil skifte klubb, selv om henvendelsene sikkert oppleves provoserende i Orkla FK.

Derimot er det reelle provokasjoner når Orkla FK fisker en av OIFs beste spillere i strid med regelverket midt i sesongen, eller når personer iført Orkla-antrekk drar til Buvika for å håne OIF idet klubben taper kampen om opprykk på målstreken.

Hvorfor skjer slikt?

Fordi dette er virkeligheten:
* OIF forsøker å bygge opp egne junior- og damelag etter å ha gått ut av Orkla. Orkla FK ønsker ikke at det skal lykkes.
* OIF ønsker å bygge et godt herrelag. Orkla FK ønsker heller ikke at det skal skje.

Å påstå noe annet er løgn. De to klubbene konkurrerer om et marked med for få fotballspillere og for lite sponsorpenger. Et sterkt OIF betyr et svakere OFK, og omvendt. Sånn er det.

Klubbene er rivaler. I tillegg deler de på plassen i Idrettsparken. Situasjonen innbyr til konflikt. Den krever smidighet og diplomatiske evner.

2012 blir garantert et utfordrende år, og det startet altså dårlig med symbolsk brenning av ei OIF-skjorte. Men episoden er ubetydelig. Den fant sted i et miljø som er avgrenset, lite representativt, og som tidligere har markert seg med sjikane mot familier på Orkanger, avisoppslag og politietterforskning.

Evjen-avtalen er langt mer alvorlig enn en brennende drakt. Kanskje er det på tide å innse at avtalen virker mot sin hensikt.

”Kontrakten” om ungene på Evjen hindrer ikke bråk. Den er tvert imot en kilde til konflikt.

mvh
Hans
PS: Ny blogg allerede tirsdag.

Om dem som ikke liker denne bloggen

2012-01-13T22:09:00.006+01:00

To gode nyheter fra Orkanger:

1. OIF fotball starter damelag.

2. Hud- og Velværeklinikken på OTI flytter snart inn i Hjørnet-gården. Et tomt lokale i sentrumsgata får innhold.

Og deretter en nyhet som ikke alle liker: Denne bloggen hadde litt over 3 000 sidevisninger den første uka.

Slett ikke alle leserne er enige i innholdet, og det er faktisk litt av hensikten. Uenighet kan gi grunnlag for refleksjon og nye tanker.

Mer betenkelig er det at noen synes bloggen er for lett tilgjengelig, dvs. at Orkanger Vels hjemmeside har en lenke til ”Orkdalsmakta”. Meninger man misliker skal visst helst ikke synes.

Fremskrittspartiets Torstein Larsen er en av klagerne. Larsen fortjener ros for at han er en av få politikere i Orkdal som av og til bruker avisa Sør-Trøndelags debattside til å fortelle hva han selv mener. Men i møte med andre meninger pleier mannen som ble kjent for å spise skinnhuva si å opptre usaklig, overbærende eller forurettet.

På Facebook skrev Torstein Larsen følgende da ”Orkdalsmakta” kom på nett:

Trodde den (bloggen) skulle være helt uavhengig av Orkanger Vel, men nei: Startsiden til OV er utstyrt med hurtiglenke til denne side.(…) Vår lokalavis Sør-Trøndelag får passet påskrevet. (…)Slik skriver en som ser seg overlegen disse landsens journalistene i ST. Hvor lenge skal Kringstad sole seg i tidligere ”bragder”?

Svar: Jeg er fra landet. Jeg soler meg ikke i en eneste bragd.

Torstein Larsen legger til at han ”er på Facebook, men ikke venn med Kringstad”.

Denne bloggen har "mer åpenhet og mer demokrati" som motto. Kommunepolitiker Torstein Larsen er stort sett ute av stand til å møte saklige argumenter med saklige motargumenter. Også nå er Larsen usaklig (”tidigere bragder”). Og han er feig og opptrer umodent (skryter på Facebook av å ikke åpne for dialog nettopp på Facebook).

Torstein Larsen minner om guttungen som står trygt bak gjerdet til mamma og pappa og rekker tunge.

Torstein Larsen, bosatt på Orkanger, er også leder i Sør-Trøndelag FrP. Som fylkesleder har han vært med på å sparke en rekke personer ut av partiet i årenes løp. Som journalist hadde jeg et par av dem på tråden. Sakene deres kom aldri i VG.

FrP kaller seg partiet ”for folk flest”. Ingen partier kaster ut så mye folk som FrP på grunn av feil meninger. I Larsens miljø heter det riktignok ”aktiv utmelding” når et medlem eller en politiker er ekskludert for upassende bruk av ytringsfriheten.

”Aktiv utmelding” lyder bedre enn ”eksklusjon”.

Torstein Larsen er kry av at han har avskåret meg fra å kommentere det han skriver om meg på veggen hans på Facebook (”ikke venn”). Helt greit for meg, og jeg skjønner at det er tryggere med supportere. En av supporterne heter Morten Alfonso Torres Aamot. Aamot skrev følgende på Facebook som en reaksjon på Torstein Larsens klagemål:

”Dette er uholdbart. Nå må man kaste Kringstad.”

Kaste? Hvor?? Jeg trodde innlegget var humoristisk ment inntil følgende e-post kom fra Morten Alfonso Torres Aamot:

”Du bør med det samme slette bloggen, slutt å kritisere Avisa ST, dersom du er missfonøyd for du heller starte en konkurerende avis. Dersom du har ryggrad nok til å gjøre annet enn å kritisere alle andre til en hver til.”

Nei, ”Orkdalsmakta” blir ikke slettet. Holdningene til personer som Larsen og Aamot er tvert imot noe av grunnen til at denne bloggen eksisterer.

Ja, jeg har kritisert ST offentlig fra tid til annen, og kommer til å fortsette med det. Men kritikken er alltid knyttet til prinsipper eller håndteringen av konkrete saker. Den karakteriserer eller latterliggjør aldri medarbeidere i avisa på en usaklig måte. I første utgave av ”Orkdalsmakta” skrev jeg at ST altfor ofte bare pirker i overflata på viktige saker, og at avisa er død som organ for en fri og levende meningsutveksling.

Dette ser jeg på som et udramatisk synspunkt, men det var åpenbart tøft å lese for Larsen og Aamot, og også for daglig leder Johan Olav Wiggen i avisa Sør-Trøndelag. I egenskap av daglig leder sendte Wiggen klagebrev på e-post til alle styremedlemmer i Orkanger Vel.

Klagen inneholdt to hovedmomenter: At det finnes en lenke til bloggen fra sida til Orkanger Vel. Og en påstand om at det eneste målet med ”Orkdalsmakta” er å svartmale ST.

Målet med kritisk omtale av ST er ikke å svartmale ST, men å påvirke ST. Håpet er at ST i større grad skal skrive om det som er samfunnsmessig viktig, og at ST skal bruke en større andel av ressursene på det som er pressens samfunnsoppgave nummer en: Å sette et kritisk søkelys på makt.

Reaksjonene fra ST har forbauset meg også tidligere. Det er forbløffende at nettopp ei avis skal reagere så lite reflektert på kritikk. Her er et utdrag av svaret mitt til daglig leder i avisa Sør-Trøndelag:

”Jeg hadde forstått reaksjonen om dere levde av å selge bøker, blomster eller servere mat. Men ST står i en særstilling fordi dere lever av å produsere informasjon om samfunnsspørsmål, meninger og samfunnskritikk. Ei avis er en markedsplass for informasjon og en arena for samfunnsdebatt. Dere har voldsom påvirkningskraft i lokalsamfunnet. Derfor er avisa selv et selvsagt tema for debatt og kritisk omtale.

ST (med tilnærmet monopol) er en av regionens mektigste institusjoner fordi:
* Avisa setter dagsorden. Dere avgjør hvilke samfunnsspørsmål som blir kjent, og dermed hva som framstår som viktig og uviktig for folk.
* Dere avgjør hvordan samfunnsspørsmål framstår for folk. Det skjer via kildevalg, valg av sitater, formuleringer osv. Absolutt objektivitet finnes ikke.

Dere er altså klart viktigste premissleverandør for lokal samfunnsdebatt. Derfor skulle det bare mangle om ikke nettopp avisa får kritisk oppmerksomhet i en blogg som skal være samfunnskritisk.”

Det kan tilføyes at ”Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.” Dette er ikke mitt påfunn. Det er et direkte sitat fra Vær Varsom-plakaten – det etiske regelverket mediene (inkludert ST) selv har vedtatt å styre etter.

Hvilke medier setter et kritisk søkelys på hvordan avisa Sør-Trøndelag fyller sin samfunnsrolle? Ingen medier gjør det, med mindre orkangervel.no eller denne bloggen oppfattes som medier.

Heller ikke lokalpolitikere, næringsdrivende eller andre med omsorg for eget omdømme ønsker konflikt med en maktfaktor som Orkdals eneste avis. Alle er tjent med et godt forhold til lokalavisa. Torstein Larsen smisker åpenlyst.

Der tror jeg forklaringa ligger på overreaksjonene i ST når det en sjelden gang forekommer kritisk omtale av journalistisk håndverk, vurderinger og prioriteringer i full offentlighet: Lokalavisa har levd et liv skjermet mot offentlig kritikk. ST mangler trening i å møte kritikk. Selv konstruktiv kritikk ser ut til å oppfattes som ondsinnet.

Nettopp derfor er det viktig at noen setter et kritisk søkelys på den lokale mediemakta.

I journalistikken er de fleste syndene unnlatelsessynder. Jeg skal gjenta et talende og konkret eksempel fra ST - på saklig vis:

16.desember fortalte ST om kostnaden Orkdal IL har oppgitt på 10-metersbakken i Knyken: 4 930 000 kroner. ”Horribelt”, sa Lavrans Skuterud i kommunestyret.

28 dager senere har ST fortsatt ikke fortalt hva det skyldes at en bitteliten hoppbakke kan koste nesten fem millioner kroner, og dermed utløse 1,4 millioner i spillemidler. Dette er et svik mot avisas samfunnsrolle, og det åpner for mistanker om at ST bevisst skjermer folk med makt.

Forklaringa på prisen er mest sannsynlig kreativ regnskapsføring i den hensikt å melke ordningen med spillemidler. Spillemidlene er per definisjon offentlige midler. Ordningen kan utnyttes, og ett eller annet sted går det en grense mellom kreativitet og misbruk.

Alle idrettslag ønsker å få maksimalt ut av spillemidlene, selv om det forsinker prosjektene i andre lag. I Knyken er situasjonen imidlertid ytterst delikat av to årsaker:

1. De enorme dimensjonene.

2. Det at arkitekten bak prosjektet både vedtar landets lover og har som oppgave å sikre god bruk av offentlige midler, inkludert spillemidlene. Jorodd Asphjell er stortingsrepresentant og første visepresident i Norges Idrettsforbund. I tillegg er han altså tillitsvalgt og æresmedlem i Orkdal IL.

Derfor: Hva er det ved den 10-meters hoppbakken som gjør at den plutselig koster 4 930 000 kroner? Hvorfor vil ikke ST spørre om det, trass i at avisa har fortalt om den oppsiktsvekkende prisen - riktignok med Lavrans Skuterud som budbringer?

Problemstillingen er så enkel og opplagt at det umulig kan være tilfeldig at ST vender ryggen til den.

Hans

Jorodd Asphjell vant PR-kampen om døden for føden

2012-01-06T21:38:00.003+01:00

Føden falt, men Jorodd Asphjell vant den lokale PR-kampen i ST. Godt gjort siden bare toppen i hans eget Arbeiderparti kunne ha reddet fødeavdelinga ved Orkdal sjukehus.

Hvor ekte var egentlig det politiske engasjementet for føden? Har vi bare vært vitner til et spill for galleriet de siste dagene?

Men først: Velkommen til bloggen "Orkdalsmakta".
Den skal sette søkelyset på makt og maktutøvelse som angår Orkanger og Orkdal. Makta ligger hos politikerne. De er satt til å bestemme over deg og meg, opptre på vegne av oss, og bruke pengene vi betaler i skatt.

I tillegg ligger mye lokal makt hos de som eier tomter, bygninger og driver business. Det er viktig å følge med når den som har innflytelse via penger eller nettverk øver press på politikerne våre ut fra egeninteresse.

”Ukeslutt” på orkangervel.no fikk mange lesere; både venner og fiender. Reaksjoner er bra når du skriver om makt.

”Mer åpenhet og mer demokrati” endte som politisk mantra for Norge i 2011. Målet med ”Orkdalsmakta” er ikke sensasjonelle avsløringer. Målet er å stimulere til debatt og skjerpe folks kritiske sans og samfunnsinteresse. Det vil bidra til at politikere og andre med makt er ørlite mer på tå hev enn de ellers ville ha vært. Slik frimodig åpenhet er utelukkende av det gode for demokratiet.

24.mars 2010 spurte ST en rekke politikere i Orkdal hva de syntes om orkangervel.no, som har produsert flere tusen små og litt større nyheter og debattinnlegg siden 2008. Bakgrunnen var en boikotterklæring fra Lavrans Skuterud. Bare en eneste folkevalgt svarte klart positivt. Alle de andre pekte på problemer eller ubehageligheter med de dugnadsbaserte nettsidene som omtalte til dels viktige samfunnsspørsmål.

Trist for lokaldemokratiet, men ikke overraskende.

Litt enkelt kan vi dele politikere inn i tre hovedgrupper:
1. De som er for åpenhet og debatt fordi de mener det er riktig.
2. De som er for åpenhet og debatt når de selv tjener på det.
3. De som synes åpenhet og debatt er plunder og heft.

Sør-Trøndelag er ei monopolavis nesten uten debatt. Vi så noen tilløp i innspurten av kampen om fødeavdelinga, men knapt mer. ST er dødt som organ for en fri og levende meningsutveksling. Det har trolig en del å gjøre med ST selv. Avisa skraper bare ukritisk i overflata på altfor mange viktige saker. Mye av den gamle samfunnsdebatten i Orkdal foregår i stedet på Facebook.

I ST 24.mars 2010 koketterte ordfører Gunnar H. Lysholm med at han ikke var på Facebook. Der bør nok alle politikere være (se nedenfor).

Tilbake til inngangsspørsmålet om politikerne våre og fødeavdelinga. Hva var brennende engasjement og hva var eventuelt spillfekteri i innspurten? Visste Asphjell, Lysholm & co at føden for lengst var en tapt sak? Kan det tenkes at de som har politisk makt faktisk mener at det er rett å legge ned føden? Var de i bunn og grunn enige med direktør Nils Kvernmo i at sjukehuset vil være tjent med en omlegging på sikt - bare at de måtte protestere av hensyn til den sterke opinionen?

Muligens.

De siste ukene har Jorodd Asphjell og Gunnar H. Lysholm/Arne Grønset lekt en raffinert pekelek. Tema: Hvem gjorde mest for å redde føden, og hvem sviktet? Her er en oppsummering av PR-kampen da det gikk mot slutten for fødeavdelinga.

1. Arne Grønset utfordrer Aps stortingsrepresentanter Jorodd Asphjell og Arne L. Haugen i avisa.

2. Asphjell og Haugen svarer i ST med å peke rett tilbake på lokalpolitikerne i Orkdal: De gjør angivelig langt mindre opp mot Storting og Regjering enn mange andre kommuner når lokale tilbud står i fare (kraftig kost i en så følsom sak).

3. Første nyttårsdag tar ordføreren i Rindal kontakt med ordføreren i Orkdal, ifølge ST. De to starter en ringekampanje mot styremedlemmer i Helse-Midt-Norge og skriver brev med bønn om utsettelse. Ordførerne orienterer Jorodd Asphjell om dette samme dag (fortsatt ifølge ST).

4. Jorodd Asphjell vinner en PR-seier: I ST 3.januar er det Asphjell som foreslår utsettelse. Lysholms initiativ er ikke nevnt med et ord i avisa.

5. Jorodd Asphjell innkasserer enda en PR-seier på bekostning av lokalpolitikerne: ST henviser til anonyme (!) kilder som sier at fødeavdelinga ville ha vært nedlagt for lengst om det ikke var for Jorodd Asphjell. Anonym ros er sjelden vare, men i ST går det an. Journalist Catharina Morken oppgir - særdeles upresist - at Asphjells supportere er ”sentrale personer”.

6. I ST 4.januar kan ST plutselig fortelle at utsettelsesforslaget kom fra Gunnar H. Lysholm og ordføreren i Rindal, og at de orienterte Asphjell om det. De to ordførerne har ringt alle styremedlemmene i Helse Midt-Norge 2. og 3.januar. Men, som de fleste nå vet: 4. januar vedtok de samme styremedlemmene i Helse-Midt-Norge å legge ned føden.

Det var kanskje litt seint å ringe dagen før styremøtet.

I motsetning til Gunnar H. Lysholm, Oddbjørn Bang og Arne Grønset er Jorodd Asphjell aktiv på Facebook. Timer før nedleggingsvedtaket legger stortingsrepresentanten ut en lenke fra ST på veggen sin med følgende oppmuntrende kommentar:

”Lokalt engasjement for et viktig tilbud ved Orkdal Sjukehus!”

En time senere får Jorodd Asphjell et spørsmål tilbake på Facebook: ”Hva mener DU om saken da?”

Hvem i all verden er frekk nok til å spørre lokalpatriot Asphjell om noe slikt? Er ikke svaret opplagt?

Vel, spørsmålet kommer fra Milian Myraunet. Han er ingen hvem som helst. Myraunet er styreleder ved St. Olavs hospital. Styrelederen ved St. Olavs vet altså ikke om stortingsrepresentanten fra Orkdal er for eller mot nedlegging av føden, hvis vi skal ta Facebook-debatten på alvor.

Noen timer senere skriver Asphjell i et svar til styreleder Milian Myraunet, blant annet:

”Min absolutte mening i denne saken er at fødetilbudet ved Orkdal Sjukehus bør opprettholdes og utvikles. Stadig nye argumenter for nedleggelse er ikke troverdig. Jeg har også merket meg at alle forslag om avvikling eller reduksjon av tilbud er tidfestet, men når det gjelder nye aktiviteter er dette fraværende.”

Litt etter nedleggingsvedtaket skriver Jorodd Asphjell et svar til en annen innsender, og nå er indignasjon vendt til optimisme:

”Om en ikke lykkes helt fram i denne saken, så føler jeg meg rimelig sikker på at det samla tilbudet ved Orkdal Sjukehus vil utvikles videre til det beste for pasienter, pårørende og ansatte.”

Hurra!

Jeg skal ikke overtolke Asphjell eller det underfundige spørsmålet fra Milian Myraunet, bare konkludere med tre ting:
* Det er politisk viktig å være sterkt tilhenger av føden.
* Den som skal følge med i lokalpolitisk debatt må være på Facebook.
* Ordføreren i Orkdal bør publisere en redegjørelse for hva Orkdal kommune helt konkret har gjort av jobb opp mot Storting og Regjering for å beholde fødeavdelinga ved Orkdal sjukehus.

I motsatt fall er det en sannhet, slik Asphjell og Haugen hevder, at Orkdal har gjort relativt lite for føden. Og Arne L. Haugen fra Meldal er kjent som en særdeles troverdig politiker med høy integritet.

Hans K